tirsdag 16. juni 2009

Tenk på alle mulighetene norsk musikk og filmbransje vil gå glipp av!

Fildeling er et omstridt tema. Vel, ikke fildeling nødvendigvis men fildelingen av rettighetsbelagte produkter som film, musikk, dataspill, programvare og bøker. Innholdsbransjen mener de taper enorme mengder på grunn av at folk laster ned produkter gratis og ulovelig. P2P (peer to peer) programmer og nettsider er blitt et populært mål for saksøking og generell klappjakt av mediebransjen. I dag melder VG, Dagbladet og Itavisen at plate og filmbransjen har gått til søksmål mot Telenor for å få blokkert nettsider som The Piratebay for sine brukere (noe IFPI har hintet om før). Resonementet er at ISPere som Telenor må sensurer hva brukerne av sitt nettverk får tilgang til, slik at plate og filmbransjen ikke taper penger. Dette åpner jo opp så klart for mange viktige problemstillinger selv om underholdingsbransjen ikke mener det.


Men det er en ting den norske film og platebransjen ikke tenker på når de gjør dette, nemlig hvor utrolig motsigelse det er for bransjen hvis det stenger tilgangen til P2P nettsider som The Piratebay. Slike nettsider har lært og forsetter å lære viktige leksjoner til innholdsbransjen. Underholdingsbransjen fokuserer mer og mer på sammenslåingen med den sosiale-medie verden som finnes på nettet. Her utgjør fokuset på å selge produktet en liten del av inntekten men forkuset ligger heller hvem som liker hva og hvem som gir hva oppmerksomhet.

Sosiale nettsteder som Facebook, MySpace, YouTube som alle deler av underholdingsbransjen har funnet ut kommer til å bli en viktig del av sin framtidige inntjeningsprofitt henter nettopp mange av sine aspekter fra tidlige P2P sider og nettverk. Vennelister, filer brukere laster opp, unike brukere, viral markedskampanjer og reklamebasert innhold for å nevne noe. Disse sosiale nettstedene er bygd på P2P nettsiders grunnvoller og de erfaringer man her derfra og forsatt får.

Siden starten av fildeling har særlig plateselskapene vært interessert i den enorme mengden data som var tilgjengelig fra brukere verden over fra P2P nettsider som Napster og Kazza. Selskap som BigChampagne måler og henter informasjon fra fildelingsnettverk om hva som er populært og hva som blir lastet ned. Dataen underholdingsbransjen finner på slik steder som The Piratebay hjelper bransjen med å finne ut hvem lekket sang som kan bli brukt som en singel, hvor bandet kan turnere basert på IP adressen til de som laster ned og hva slags artister som kan varme opp utifra hva folk liker. Dette er underholdingsbransjens lille skitne hemmelighet. De saksøker med den ene handen fildeler og henter informasjon som de bruker for å øke sin profitt med den andre.

Sosiale-medie nettsteder bare vokser og får hele tiden nye muligheter for innhold. Streaming av musikk og videoer, mer og mer blir lovelig, bare vokser og vokser. Underholdingsbransjen krangler med disse nettstedene om hvor mye penger de skal få av hver avspilte sang eller film men det er INGEN som er inne på tanken engang å saksøke disse nettstedene for å få de stengt eller sensurert vekk, rett og slett fordi det er en framtidig gullgruve, både angående salg men også informasjon om oss brukere. Etter hvert som underholdingsbransjen prøver å ta over og monopolisere slike sosiale nettsteder, fungerer fortsatt P2P nettsteder som det eneste fornuftige stedet se på hvordan innhold blir brukt og delt, nettopp fordi det deler så mange likhetstrekk med sosiale nettsteder som Youtube og Facebook.

P2P steder som The Piratebay har lært underholdingsbransjen hvordan man kan tjene penger på nedlasting, nå som de endelig har lært at de ikke bare må ikke prøve å forhindre fildeling men tilby alternative, bra og lovelige tjenester isteden. Nettbutikker som Platekompaniet.no, Napster, Itunes har alle bygd sine modeller på ulovelige P2P nettverk og de erfaringer man har derfra.

Fildeling har tvunget en hel industri til å tenke andreledes, de har fått nye muligheter til å hente informasjon om oss brukere og hva vi liker og fått en mulighet til å tjene mer penger, uansett hva underholdingbransjen selv påstår.

Slike søksmål som den norske underholdingsbransjen prøver på med Telenor høres logisk ut på overflaten men tenker man etter all hjelpen og feedbacken slike fildelingsteder gir så virker det mindre logisk. Stenger de tilgangen til slike nettsteder mister man verdifull informasjon om bruktertrender og muligheten til å oppdage nye mulige kanaler for inntjening. Da kan man lurer på hvor gjennomtenkt den norske underholdingsbransjen er. Særlig når det er vanskelig å bevise en direkte årsak/virking mellom nedlasting og tapte inntekter.

4 kommentarer:

  1. Jeg har den raskeste internetthastigheten til Telenor. Hvis dette blir gjennomført, behøver ikke mer enn den minste hastigheten.

    For da gidder jeg ikke å betale mer enn høyst nødvendig for sensurerte tjenester.

    Gidder ikke stort mer da, hvis fildeling skal sensureres. Da blir det surfing for kunnskap og bare det.

    Så jeg håper mange Telenorkunder setter ned hastigheten. Bare for å få det til å svi

    SvarSlett
  2. Hva med å bytte leverandør?

    SvarSlett
  3. Da tror jeg at jeg bytter leverandør ja. Og det ganske kjapt å..Platebransjen må se potensialet som ligger p2p, ikke bare hva de taper. Har alltid vært musikk elsker, og kjøper ikke mindre plater nå. men jeg kjøper annerledes. Har blitt kjent med nye band igjennom ulike fildeler sider. Så platebransjen taper ikke på meg iallefal.

    SvarSlett
  4. Liker det du skriver her. Syns platebransjen må bli flinkere til å se muligheter istedenfor å slåss mot dette. De lever i en steinalder når det kommer til innovasjon og nye måter å møte kunden på. Hadde bøker blitt skrevet på papyrus og saueskinn, så hadde det ikke vært noen som kjøpe det heller. (Sånn for å sette det litt på spissen:)

    SvarSlett