onsdag 28. desember 2011

Liste meg her og liste meg der!

Så året holder på nærme seg slutten og aviser, blader, nettsider og blogger flyter over av topp 10 lister eller kåringer av beste filmer, dataspill, bøker osv osv. Jeg synes slike lister er noe forbannet tøv og jeg skal si hvorfor.Media er full av lister over kulturprodukter. Epidemien blir særlig pressende rundt årsskifte. Man skal kåre de beste og hierarkisk plassere det, gjerne med tall foran. Som om det fantes en fasit. Slikt listehysteri og kanon jokking skjer også året rundt. Rushprint kom med en slik liste nå rett før jul over de beste norske filmene gjennom 100 år. Du kan sjekke den ut her.

Bare for å ha sagt det, jeg forstår at folk har behov for slike lister eller synes slike er interessant. Mange mennesker har ikke tid til å orientere seg innenfor alt som har blitt sluppet og utgitt, derfor kan slike liste gi tips om hva man vil se, høre og spille. Man har begrenset med fritid og ingen liker følelsen av å se dritt på sin fritid. Jeg kan også synes noen ganger slike lister er interessante lesning om de er godt begrunnet (som blant annet Rushprints norsk film liste). Men for meg er slike lister i det store og hele ubrukelig, framstår som smakselitisme, hipster holdinger, bortkastet tid, subjektiv vas og små-borgerlighet. Hver gang jeg ser en slik list så tenker jeg: Who gives a shit.

Slik lister blir ofte laget fordi de som lager de vil framvise sine smakspreferanser eller kulturelle kapital og innsikt. Det er jo også derfor folk ofte liker slike lister, fordi de blir laget av personer som skal ha innsikt og kunnskap om det de snakker om. Men slike lister handler ofte ikke om å informere om kvalitet men derimot om rangere etter subjektive og dårlig begrunnede årsaker. Det handler om å si hva som er dårlig og hva som er bra, ofte kamuflert som en slags objektiv sannhet eller dom. Om å framheve en subjektiv og kunstig kanon for året som gikk (eller 10 år, 100 osv osv).

Jeg får selv ofte slike spørsmål om året beste film, dataspil, kan jeg lage en liste osv osv. Pågrunn av min jobb, nerdehobbyer og kompetanse er slike spørsmål vanlig og forståelig. Men jeg hater få slike spørsmål og jeg synes det er både klamt og ubehagelig. For det første så nekter jeg alltid å svare på slike spørsmål. For meg som fagperson og nerd er det umulig for meg å rangere kulturprodukter. Hva jeg liker og synes er bra forandrer seg etter humøret, alder, sjanger osv. Og selv om jeg ikke liker noe, betyr ikke det at det ikke er bra. Alt har også en verdi, uansett kvalitet og bruksområdet. Og så er det også min høyst subjektive smakspreferanser som hadde farget en slike liste eller rangering. Selv om jeg er fagmann (jeg er utdannet filmviter og jobber som forsker) og kan påberope meg en form for objektiv holding kan ikke jeg, altså den personen jeg er med de smaker og preferanser forsvinne. Min personlige forståelse og smakshorisont smelter sammen med kulturproduktet når jeg konsumere det. Jeg synes det derfor enklere å heller svare på om jeg likte en bestemt film, dataspill, bok osv og komme med mine subjektive forklaring enn å rangere og skape lister over hva som er bedre, bra og best.

Dette betyr ikke at jeg ikke liker å diskutere hva jeg synes var bra eller dårlig med en film eller dataspill men å rangere i lister blir for meg ubrukelig og smaker alt for mye av kulturelitisme. Jeg skulle ønske folk heller slappet litt av, innse at alt har en verdi og gi faen i å rangere og skape lister over bra og dårlig. Å se en dårlig film, lese en ræva bok, gå på et kleint teaterstykke eller kaste bort 500 kr på et talentløst dataspill har en verdi det også. En personlig smak kan ikke bli utviklet uten bunnslammet eller det dårlige. Spiser du kun hjemmelaget gourmet pizza så greier du ikke å sett pris på det fordi du ikke har lidd deg gjennom 100vis at Grandiosaer.

onsdag 21. desember 2011

Førsteinntrykk av "The Hobbit"

Idag blei den først traileren til The Hobbit sluppet på nettet. Hva slags følelser skapte den i en nerd? Før det første er Tolkiens bøker det nærmeste du kommer nerdenes hellige bibler. Så mye nerdekultur er basert på disse verkene. Alt fra rollespill, dataspill, litteratur sjangere, filmer, språk osv osv osv. Tolkien sammen med Star Trek og Star Wars er vel kanskje den nerde franchise som har formet nerder imaget mest. Bilde av en kvisete nerd med alveører, i grønn kappe og vadmelsbukser mens han fekter med et plastsverd mens han sier noen gloser på alvisk er så nerdestereotyp som det går ann å få. Så nerder over hele verden skreik av glede når nyhetene om at boken Hobbiten skulle bli laget om til film. Hobbiten var den første boken Tolkien skreiv innenfor Midgard universet.

Jeg har et sterkt og lidenskapelig forhold til Tolkiens bøker. Jeg var rundt 15 år når jeg leste Ringens Herre for første gang. Jeg falt hardt for universet boka presenterte. Jeg leste så alt Tolkien hadde skrevet før jeg gikk videre i fantasy sjangeren (og jeg kom aldri helt tilbake). Jeg begynte å spille rollespill (pen and paper) og hadde venner som snakket alvisk. Tolkien har mye av skylden for mine nerdetilbøyligheter som rollespill, Magic, dataspill og fantasy bøker. Takk og lov dreve jeg aldri med Larp eller Laiv. Jeg husker at jeg var dypt skeptisk til filmene som skulle bli laget. Jeg nektet å tro at de kunne bli noe bra eller gjøre universet jeg hadde levd meg inn i noe rettferdighet. Gjett om jeg tok feil! Jeg elsket Ringens herre filmene, både som nerd og som filmviter. Jeg ser de med jevne mellomrom og de er fantastiske.

Eneste jeg syntes var dumt med filmene var at Tolkiens verk blei for lett tilgjengelig. Normale mennesker (ikke nerder) blei fan av det universet jeg digget med mine venner. Eksklusiviteten forsvant og du var ikke lengre supernerd om du digget Ringens Herre fordi alle hadde sett filmene.

Så jeg hadde store forventinger til The Hobbit teaser traileren som blei sluppet idag. Men jeg var også ganske sikker på at traileren skulle tilfredsstille mine forventinger pågrunn av at det er mange av de samme folka som lagde Ringens Herre filmene. Blant annet mange av de samme skuespillerne og regissør. Alt ser ut til å være der. Estetikk, stemningen, musikken, handlingen. Alt ser ut som Midgard men ikke minst føles det som Midgard. Jeg elsket å se Gandalf igjen. Også hvordan dvergene blir mer vist fram i denne filmen. For å ikke snakke om Hobsyssel! Jeg fikk en gåsehud over hele meg på slutten av traileren, når Gollum kom og du hørte fiolinen spille temaet fra A storm is coming. Pluss jeg fikk en enorm jule og nostalgi følelse av traileren. Ringens Herre filmene er jul for meg.

Jeg kommer nok ikke til å ligge i kø for å få billetter (det har jeg aldri orket til noe verden ting) eller kle meg ut (som sagt, driver ikke med Larp) men du verden som jeg gleder meg til å gå og se filmen neste desember! Du kan se traileren her eller under.

fredag 16. desember 2011

Har hipstere stjålet nerdeimaget?

Det er vist inn å hate hipstere og jeg antar jeg misliker de selv der jeg ser de i bybildet (løkka eller youngstorget) eller møter de på fest. Men det er en meget bestemt grunn til dette. Det er fordi jeg føler de har stjålet nerdeimaget men mangler innholdet.Så hva er en hipster? Det er vel ikke noen bra definisjon der ute men Urban Dictonary har blant annet denne: "Hipsters are a subculture of men and women typically in their 20's and 30's that value independent thinking, counter-culture, progressive politics, an appreciation of art and indie-rock, creativity, intelligence, and witty banter."
Denne definisjonen er ganske snill og peker endel på tankegangen. Wikipedia har en definisjon som peker mer på selve stilen: "Hipster er en person som følger det som er moderne og på moten. Fra 1990-tallet betegner det særlig en ungdom som følger en stil og en subkultur preget av en forsiktig protest på det materialiserte forbrukersamfunnet, ujålete «ekthet», hverdagslige klær, retromote samt uavhengig og alternativ populærkultur." Synes humorsiden Hipster Hitler får fram mange av trekkene med en hipster. Du kan sjekke siden ut her. Du kan også sjekke ut denne tullevideoen her eller under.

Så en hispter skal være alternativ og individuell. Ingen kaller seg selv for hipstere fordi som sagt en viktig del av å være en hipster å opprettholde en unik individual stil. Men det er rimelig lett å se en hipster på gata og på fest. De har en noe uniform stil. Mennene har bart, trange bukser, store briller osv. Kvinnene ser noe rufsete og alternative. Men her kommer mitt store problem med hipstere. I sitt forsøk på trekke vekk fra mainstream og finn sin unike indivuelle stil så har de invadert og tatt over utrykk knyttet til bestemte subkulturer. Wikipedia forklare det slik:
"(...) er at hipsteren søker å konsumere en bestemt subkultur. Dette kan f.eks vere en 'nerdete' look, en goth/punk stil eller retro subkulturer. Hipsteren kan velge å gjøre dette med en ironisk distanse eller motsatt ønske å oppnå status som 'autentisk' og gjennomført medlem av subkulturen. Å bli anklaget for å vere en hipster vil i sistnevnte tilfelle true med å rive ned en livsløgn. Noe av den negative bruken av ordet sirkler rundt denne situasjonen, så som anklager om 'falskhet' og forringelse av den 'ekte' subkulturen."





Hipsterene har tatt over blant annet nerdelooken! Det er derfor jeg irritere meg over disse folka. Nye treden blir kalt for meta-nerd trend De har begynte å gå med nerde tskjorter med Star Trek, Nintendo eller annet nerdeting som du finner på blant annet Jinx og ThinkGeek. Såklart er t-skjorten kombinert med en hettegenser eller dressjakke. De går med store nerdebriller (uten glass så klart). De bruker andre nerdeting som belter og bager med nerdeassosiasjoner. Traff en som hadde en NES bag og jeg spurte hva slags NES spill han likte. Fyren bare så dumt på meg. I tillegg så har hele retro spillbølgen blitt infisert av hipstere. Man hører på musikk som nerdcore eller annet musikk som bruker 80 talls gamesound. De har looken men ikke innholdet. For meg framstår de som noe falske. Du kan ikke kle deg som en nerd og så ikke være det!!! Går du med The cake is a lie t-skjorte så forventer jeg har du har spilt Portal, ikke bare sier at du liker utsagnet fordi det sier noe dypt om livsløgnene vi mennesker lever på. Går du med ei t-skjorte med skriften KHAAANN på så forventer jeg at du du har en bestemt mening om hvem som er best av Kirk eller Picard! Kler du deg som en koder så forventer jeg at du kan C++ og veit hva ASCII er for noe. Digger du dj musikk med retro datamaskinlyd så forventer jeg at du kan nynne Commando main theme eller veit hva Fasttracker 2 er for noe! Vi nerder ser nerder ut fordi vi er nerder innvendig!

Så skal du være hipster og omfavne en subkultur så ikke gjør det halvhjertet. Spill dataspillene, se filmene, lær deg matte osv. Hvis ikke gir du alle oss andre nerder dårlig rykte!

onsdag 14. desember 2011

Dummeste remake ever? The Three Stooges

Hollywood elsker å remake klassikere og det kan både være vondt, tragisk og totalt unødvendig. Få filmer må virker mer uforståelig å relansere og remake enn The Three Stooges.

For å være helt ærlig så har denne remaken gått meg helt forbi. Så når jeg surfet innom IMDB så blei jeg satt ut når jeg så The Three Stooges traileren på forsiden. Seriøst tenkte jeg? Hvorfor? Om du ikke veit hva det The Three Stooges er så er det kanskje ikke så rart. The Three Stooges var en trio som laget komdiefilmer fra 1930 tallet til ut 1960 tallet. The Three Stooges var 3 karakterer ofte kalt Moe, Larry, og Curly. De var ikke alltid samme skuespillerne fordi noen døde og sluttet. The Three Stooges filmene var kjent for sin fysiske slapstick humor og anarkistisk humor. Dette var kaos og mayhem. Særlig to fingre i øyene var et av deres trademark i tillegg til å putte ting i buksene til folk (og hverandre). Du kan se en trailer over en samle VHS her eller under.

Idag så virker kanskje disse filmene noe rare med sin fysiske humor og merkelig dialog. Men The Three Stooges var store i sin tid og de har inspirert mange. The Three Stooges var kanskje ikke så veldig store utenfor USA. Her i Norge har jeg aldri møtt noen som har sett en The Three Stooges utenom hardcore filmnerder. Men The Three Stooges er filmikoner selv om de idag ikke blir husket av den normale mannen i gata.

Så derfor virker en remake av The Three Stooges merkelig. For det første er det er det over 50 år siden disse gutta og deres humor var populære. Altså deres ikoniske utseende og humor resonere ikke blant dagens kinopublikum. Humoren som The Three Stooges sto for funker ikke heller idag. Slapstick er ikke like populært og jeg har problemer å se for meg at noen vil se en film hvor voksne menn som oppfører seg som voldelige barn som stikker fingre i øynene på hverandre kan tiltrekke et publikum. Det er vist Farrelly brødrene som har laget remaken og de har vist brent for prosjetket lenge. Farrelly brødrene er de som har laget filmer som
Shallow Hal, Jeg, meg selv og Irene, Alle elsker Mary, Kingpin og Dum & Dummere. De har vist prøvd i mange år å lage denne remaken. Vist nok prøvde de å få store skuespillernavn til å spille i rollenen som Sean Penn og Russell Crowe. Jeg må innrømme at jeg hadde likt å se Sean Penn sparke Russell Crowe i rumpa og stikke fingeren i øyene hans. Men det er tydeligvis at disse skuespillerne har heldigvis noen gode managere fordi de har sagt nei. Isteden har man fått relativt ukjente Chris Diamantopoulos, Sean Hayes og Will Sasso til å spill Moe, Larry og Curley. Sean Heays er vel mest kjent fra Will and Grace. Chris Diamantopoulos veit jeg ærlig ikke hvem er. Will Sassos derimot digger jeg. Han er kjent fra MadTv.

Så virker remaken noe bra? Vel du kan bedømme selv. Personlig syntes jeg den ser fryktelig dårlig ut. Bare voldelig slapstick og merkelig situasjoner. Det hele virker bare rart. Som noen har puttet 1950 tallet inn i en moderne film. Jeg nekter å tro at dette kan bli en suksess uten om kanskje i USA. Ser ikke for meg at filmen kommer på kino i Norge. Du kan se trailere her eller under.

torsdag 8. desember 2011

Julegaver du gir til en nerd: Bøker!

Jeg leser kanskje ikke så mye nerdelitteratur mer som jeg gjorde før men inspirert av ek, ah geek sin blogg så tenkte jeg uansett jeg skulle anbefale noen litteratur jeg har lest i år med et vist nerdefokus og kred.The Passage
The Passage er skrevet av Justin Cronin som er et relativt ukjent forfatter. Ikke at det er mulig å si lengre fordi The Passage har blitt veldig populært innenfor sin sjanger. Boka debuterte på The New York Times hardcover fiction best seller list når den kom ut. Så hva handler boka om? Vel, vampyrer. NEI VENT, slapp av, jeg vet at du er lei vampyrer nå men denne boka er ikke en slik bok. Å si boka handler om vampyrer er å ta hardt i selv om jeg antar monstrene i bok kan kalles det. Det er en slags skrekk/apokalypse/hva skjer etter verden går til helvete bok. Litt The Road møter Stephen King. Stephen King har forresten skrytet boka opp i skyene. Boka er noe todelt. En før og en etter jorda går til helvete. Boka handler om at USA prøver å skape et biologisk våpen som ikke får helt bra og monstrene de lager kommer seg ut og spiser opp den moderne verden. Men så klart, det er en liten pike som kan redde verden. Joa, boken er full av klisjer og den er noen 200 sider for lang. Men den har en bra historie og den er vanskelig å legge fra seg. Men du er advart, boken avslutter med en cliffhanger. Boken er ment som den første boka i en trilogi. Boka kom i 2010 og er slik ikke superny men verdt å skaffe til en nerd som liker skrekk, vampyrer, vold og "end på verden scenarioer". Du kan se en liten smakebit her fra bok i form av et filmklipp.PS: ryktet skal ha det til at Ridley Scotts Scott Free Productions har kjøpt rettighetene til bok og så les den før filmen kommer.Zero History
Nok en 2010 bok. Denne skrevet av cypberpunk guden William Gibson. Bok er den siste av Blue Ant Trilogy trilogien. Du må ikke ha lest Pattern Recognition og Spook Country for å henge med i denne boka men det gir deg kanskje en større glede siden han bruker mange karakterene gjennom alle 3 bøkene. Slik får du kanskje mer ut av boken. Boken foregår i en nær framtid. To karakter ved navne Hollis and Milgrim får i oppdrag av et firma kalt Blue ant av å finne ut mest mulig om et hemmelig merkevare kalt Gabriel Hounds. Jeg veit ikke helt hvordan jeg skal forklare historien uten å avsløre for mye eller bare høres dum ut. William Gibson er vel den største Sci fi forfatteren som lever. Boken er skrevet slik bare han kan skrive sci fi bøker. Altså kjenner du en nerd som liker sci fi så kjøp boka. Eller om nerden ikke har noen av bøkene i trilogien, så kjøpt alle 3. Flott gave som gir kred.

Filmkonkurranser og festivaler

Jeg får noen forespørsmål noen ganger fra unge wannabe filmskapere om hvor det er mulighet for å vise sine amatørfilmer.

En veldig fin festival for unge filmskapere er Amandus festivalen. Her kan du sende inn dine filmer for å delta i en konkurranse. Selve prisutdelingen er en stor tv sending som vanligvis blir vist på NRK. Festivalen har mange kategorier du kan delta i og ofte tilbyr også festivalen kurs, workshops og mentorhjelp. De har også fått veldig bra hjemmesider hvor man kan se filmer laget av andre glade amatører men også finne masse resurser for å lage filmer. Sjekk ut hjemmesidene her.

Amandus pleier også å lansere bestemte konkurranser. I år heter den vist "ditt2062". Konkurransen er fra aldersgruppen 15 og 23 år. Her skal du picthe en ide om hvordan jorden vil se ut miljømessig i 2062. De 3 beste idéene blir film og får et budsjett på minimum 250 000,- hver. Film-idéen kan ha maks 3 karakterer, handlingen må skje på 1 location og filmen varer maks 3 minutter. Slike bestemte rammer er ofte en god trening om du vil bli filmskaper siden begrensinger er noe du må alltid forholde deg til. Pluss du får mulighet til å teste hvordan det er å lage en film i en mer proff settning. Sjekk ut siden her. Fristen for å sende inn en ide er 15 januar.Jeg har god erfaring med Amandus både som student på HIL og fra jeg jobbet på HIL. Festivalen har blitt veldig proff og gir gode mulighet for filmskapere. Men festivalen kan kanskje bli oppfattet som litt vel rettet mot ungdom. Så om du er litt eldre og gjerne vil vise fram filmen din så finnes det andre muligheter.Det er andre festivaler i Norge som tar imot amatørfilmer. En annen festival jeg liker god er Minimalen. Den er ikke supervanskelig å sin film vist der og særlig innen kategorien Ettminuttsfilm blir det meste vist. Festivalen har vokst endel men er primært fokusert mot unge filmskapere selv om den har mistet noe av sitt amatørfokus.

Du har også Kortfilmfestivalen i Grimstad men det har blitt veldig proff og det er vanskelig å få vist filmen sin der om du bare er en glad amatør. Festivalen bærer nok litt preg av at det er mange bransjehorer der og litt vel kunstnerisk fokus. Men festivalen er internajsonalt kjent og har hjulpet mange filmskapere i sin karriere.

Det finnes flere filmfestivaler i Norge som tar imot filmer fra vanlige folk men her må du nesten google litt selv fordi noen kommer og noen forsvinner fra år til år.

mandag 5. desember 2011

Er droner framtidens Terminatorere?

Droner eller UAV (Unmanned aerial vehicle) har blitt mer og mer vanlig. Det er fjernstyrte og føreløse fly man bruker i primært militære operasjoner. Særlig USA bruker slike mye i Afghanistan og ofte blir de brukt for å ta liv. Beveger vi oss inn i Terminator land?Terminator filmene er sikkert kjent for alle som liker å se film. Det er en filmserie med 4 filmer og en egen spinoffserie (og mange dataspill). Den handler om at i en nær framtid har mennesker skapt roboter og de finner ut en dag at vi mennesker ut gjør en trussel og prøver å ta livet av oss gjennom atombomber og god gammel dags etnisk rensking osv osv. Filmene er kjent for sin ikonografi og Arnold. Det er en moderne Frankenstein historie. Fascinasjonen om at roboter som vi mennesker skaper kan vende seg mot oss går aldri av moten.

I dag kunne Wired melde om at Iran skryter av de har skutt ned og fanget en av USA droner. Ikke noe spektakulært i seg selv siden Iran har skryt av dette før men det har for det meste vært løgn. Men nå er det snakk om et av USAs superhemmelig stealth UAV kalt "Beast of Kandahar". UAVen ser veldig sci fi ut. Men det var ikke det som fikk tankene mine til å drive men en liten bit informasjon som sto i artikkelen. Iran skrøt nemlig av at de hadde greid å jamme UAV slik at USA mistet kontrollen over flyet. Men om dette skjer når en UAV mister kontakt med sin fører, så er de programmert til å fly tilbake til basen. Som en hund. Så disse fjernstyrte drapsrobotene blir antonome om de som styrer de mister kontakt og kontrollen over dem. En egenskap som er nyttig men litt nifs med tanken på at dette har skjedd noen ganger og USA har måtte sendt opp jagefly for å skyte de ned. Altså har man ikke hatt peil på hva disse føreløse, uten noen mennesker styring UAV har hold på med. Sist gang var i Afghanistan hvor man mistet kontakten med en UAV og den bare forsatte mot Pakistan. Man måtte sende opp jagerfly for å skyte den ned. Lurer på hva som hadde skjedd om dette ikke hadde blitt gjort. UAVen var ladet med missiler og var på oppdrag for å ta ut eventuelle fiender. Blei det noe kluss i AI til flyet som kicket inn når eieren mistet kontakt? Forsatt den bare mot sitt mål? Som en kald terminator med kun et mål? Så USA måtte raskt sende opp et fly for å skyte den ned?

Det gir meg litt frysinger å tenke på at på himmelen er det bevæpnede UAVer som er programmert til å operer på egenhånd om man mister kontakt med dem. For selv om disse dronene blir styrt av mennesker har de en form for AI. Som Peter Singer, en analytiker for Brookings Institution og forfatteren av Wired for War sier "Unmanned systems are machines that operate under a 'sense,' 'think,' 'act' paradigm,". Hvordan kan jeg vite at ikke programmering til disse UAVene ikke er ødelagt eller korrumpert slik at de gjør ting de ikke skulle ha gjort. Vil du at en slik skal få virus og oppføre seg rart?

USA utvikler stadige bedre og mer avanserte droner og ideen om at de skal kunne operer selvstendig, altså uten at et menneske styrer de har blitt en populær tanke. Har ingen av disse folka lest Frankenstein eller sett Terminator? Selv om jeg synes tanken med roboter som tar avgjørelser er spennende veit jeg ikke om jeg vil ha en tenkende robot med missiler flygende over mitt hode. Får meg til å tenke på hunter/killer helikopterne fra Terminator filmene. Gud veit når AI blir så avansert i disse UAV at den finner det best å utrydde oss mennesker og sender en robot tilbake til fortiden for å drepe Sara Conner. Nei vent, det var film eller?Er det bare jeg som er litt paranoid her eller?

søndag 27. november 2011

En nerd i London: London Film Museum

Er du en filmnerd og besøker London kan kanskje en tur innom London Film Museum være noe for deg. Jeg sier kanskje, fordi museumet var ikke så veldig imponerende eller innholdsrikt. Prisen er ikke akkurat skrekkelige mye med sine 13.50 pund. Filmmueseumet innheholder for det meste kostymer og props fra filmer. Desverre er det veldig mye fra amerikanske filmer. Filmer som greit nok er tatt opp i London men jeg savnet mer engelsk film. Det var også mye informasjon her om engelsk filmindustri men har du tatt noen studiepoeng i filmvitenskap så det lite ny informasjon her å hente.

Lokalene er også slite dog de har sjarm. Når jeg var der i høsten 2011 så hadde det en egen stor Charlie Chaplin og Ray Harryhausen utstilling. Disse delen var meget bra. Her var det mye informasjon, bilder, kostymer og props. Resten var ikke så imponerende men jeg fikk oppleve noen ikoniske Hollywood props på nærthold, noe som var gøy. Blant annet Alien filmene.
Det var såklart et stort fokus på Harry Porter men også Dr. Who.Batman hadde også fått stort fokus. Her var alle filmen representer selv om ikke alt var like kult.Museumet ligger ved London Eye på southbank. Ikke langt unna ligger BFI sine lokaler som jeg også anbefaler en tur innom. Her finner du en god kafe og butikk pluss muligehten til å se film både gratis og for betaling.

Long live Play! Nok en PS3 trailer som kicker ass!

Ting går meg hus forbi noen ganger. Jeg har skrevet om Playstation sine kule og rare reklame filmer før og de har sluppet en fantastisk kul reklamefilm for noen uker siden.

Long live play er Sonys nye reklamekampanje de lanserte i august. Akkurat hva den går ut på er uklar i beste Playstation stil. Men de har lansert en reklamefilm i oktober som fikk nerder til å sikle og nikke anerkjennende. Den het Michael og viser mange av Playstations helter samlet i en pub for å minnes en spiller ved navnet Michael. Personlig minner den meg om tegneserien skrevet av Neil Gailman Batman: Whatever Happened to the Caped Crusader? I reklamefilmen sitter figurer fra Killzone, Uncharted, Metal Gear osv og drikker sammen. Alle er der for å minnes Michael. Jeg antar han er en vanlig spiller som oss. De sier at uten han, så hadde de aldri greid å løse sine mål. Du kan se reklamefilmen her eller under.

Filmen har høy kvalitet og jeg digger den. Såklart så har nerdene gått bananas på nettet om hva denne filmen hinter om. Noen mener dette hinter om at et spill som er Sonys svar på «Super Smash Bros.» serien. Du kan lese mer om spekulasjonene her på Pressfire. Personlige tror jeg det bare er for å skape buzz og bygge merkevaren. Sony har også sluppet en Kevin Butler reklamefilm som en del av Long live Play kampanjen. Du kan se den her eller under.

Så akkurat hva LLP kampanjen betyr er det ingen som veit enda men den har hvertfall fått oppmerksomhet og reklamefilmene er kule så jeg bare venter på mer. Pluss jeg liker hvordan reklamefilmene skriker kulhet og spillkultur.

tirsdag 22. november 2011

Dramalama: Minecraft vs Yogscast

Minecraft blei offisielt sluppet sist uke og Minecon var nå i helga. Det viser seg at alt dette blir noe overskygget av god gammeldags nerdedrama og nerdrage.Jeg har skrevet om Minecraft før og du kan lese om det her om du ikke veit hva det er. Skaperen av spillet Markus "Notch" Persson twittret i går noe som har vist nok skapt en liten storm i community'en rundt Minecraft. Vist nok var det noen fra en ganske kjent youtube kanal kalt Yogscast som hadde skapt kvalme i følge Notch. Yogscast er to briter som har laget masse videoer rundt da særlig Minecraft og blitt veldig populære. De var invitert til Minecon og noe har vist skjedd mellom Minecraft skaperne og Yogscast gutta som har skapt drama. Notch anklaget gutta for flere ting men i essens er det at gutta var uhøflige og respektløse. Du kan lese det her på hans twitter profil. Eller så kan du lese hva en av de frivillige på Minecon syntes om gutta her. I tillegg kan du lese mer om saken på Edge eller på Pcgamer. Yogscast gutta har vist ikke uttalt seg enda men jeg antar vi får høre meg i dagene som kommer.

Hvorfor bry seg? Vel, det er ikke noe vits å bry seg. Men såklart så elsker nerder drama og begge sider har vist sine fanboys og anklagene hagler. Jeg har aldri forstått fan kultur eller hvordan folk kan investerer så mye følelser i et produkt. Minecraft er et spill som har blitt stor ved hjelp av word of mouth. Minecraft og Yogscast har tydeligvis en symbiose. Minecraft har fått mye gratis publisitet gjennom deres videoer og Yogscast har blitt store pågrunn av Minecraft. Jeg har personlig aldri hørt om disse Yogscast så jeg kan ikke helt forstå all oppstyret. Men det kommer nok mer drama rundt saken så det er bare følge med.

fredag 11. november 2011

Steam er hacked. Hva skal man gjøre?

Alle våknet opp til nyhetene i media idag at spilltjenesten Steam har blitt hacka. Siden tjeneste har over 35 millioner bruker og mange norske lurer nok mange på hva de skal gjøre for å beskytte sine spill og privat informasjon. Hva skal man gjøre?Før det første så var det forumet som blei hacked og det er nå stengt. Men hackerene fikk kanskje også tilgang til en database med brukernavn, krypterte passord, spillkjøp, epostadresser, postadresser og kryptert kredittkortinformasjon. Panikken kan kanskje kom i kroppen når man leser slike ting. Særlig kredittkortinformasjon i hendene på skurker er bad. Men det er forsatt uvisst om hackerene fikk med seg denne informasjonen. Uansett så var viktig informasjon kryptert. Som det står i pressemeldingen var passordene "hashed and salted" og kortinformasjonen var "encrypted". Ergo er viktig informasjon rimelig sikker tilfelle hackerne fikk den med seg. Det kommer jo ann på krypteringen men unasett vil det ta for langt til å få knekke krypteringen før Valve får sjekket ut om virkelig noe viktig informasjon blei stjålet.

Så mitt tips til deg som bruker Steam er å ikke få panikk. Har du samme brukernavn og passord til steamforum som din steamklient, så forandr det siden det mest sannsynlig har blitt tatt. Men dette er ikke så veldig farlig heller siden Steamguard skal forhindre at noen kan stjele din konto gjennom at du må skrive inn en kode fra din mailkonto hver gang du logger deg inn på en ny pc via Steam. Men har du samme passord på denne mailen som din steam konto eller forum, så for gudsskyld skift siden da er det mulig at noen kan logge seg på steamkontoen din, så logge seg på din mail og skrive inn koden og wops, så har du mistet kontoen din. Når det kommer til kortet ditt, så er som sagt koden kryptert og det tar tid å knekke en slik algoritme uten nøkkel og før det skjer så har Valve funnet ut om det brenner på dass. Men du dauer ikke om du skjer nettbanken din litt mer ofte om det er noen rart der på utskriften.

Steam kommer sikkert med mer informasjon om hva du må gjøre når de finner ut om hvor alvorlig hackingen var så følg med på Steam.

Ace Attorney blir film!

At dataspill blir filmatisert er ikke noe nytt og normalt så er disse filmene veldig dårlig. Mange filmatiseringer av spill framstår også som veldig merkelig siden spillene mangler helt en historie som er viktig i en film. Nok en ny slik merkelig spilladapsjon er på trappene nemlig Ace Attorney spillserien. At Ace Attorney skulle bli film har gått meg hus forbi. Idag kunne Pressfire melde at filmen av Ace Attorney spillene ikke er langt unna ferdig. Jeg tenkte når jeg leste saken: Hva i helvete? Om du aldri har spilt noen av disse spillene så er det en slags adventure, gåte spill med fokus på dialoger. Spillet er japansk og laget av Capcom. Du spiller som oftes Phoenix Wright, en forsvarsadvokat som må forsvare klienter anklaget for mord. Ofte er sakene og personene mildt sagt bisarre i beste japansk stil. Du må sanke beviser, avhører personer og delta i retten. Her kommer vel Ace Attorney seriens kjennemerke fram, nemlig muligheten til å skrike OBJECTION når noen juger. Ofte må du ta vitner i å juge gjennom bevis du har funnet eller bare ved hjelp av dialog Spillene er faktisk overraskende morsomme og jeg hadde aldri trodd at rettsdrama skulle funke i en spillform. Jeg har bare spilt et av spillene som jeg har lånt av min søster men jeg digget det. Spillene har såklart blitt populære og fått en aldri så liten kult status. Noe som ikke er så rart med tanken på hvor sære spillene er når det kommer til innhold og gameplay. Det er lite her som skriker filmatisering men jeg antar spillene tross alt har endel historie elementer som kan funke i filmform. Du kan se en trailer av et av spillene her. Som sagt er jeg alltid skeptisk når dataspill blir film. Men Ace Attorney blir faktisk laget av Takashi Miike. Nok en gang tenkte jeg: Du kødder med meg? Har du ikke hørt om Takashi Miike så er du nok ikke filmnerd. Miike er kanskje en av de største japanske filmregissører som lever og er kjent for sine kultfilmer som Ichi the Killer(som blei forbudt i Norge) og Audition. Han er kjent for å lage mye rare greier, full av vold og sex. Forstyrrende filmer. I tillegg så lager han mange filmer. Ofte 2-3 i året. Så kvalitet er ikke alltid hans greier men han treffer noen ganger. Uansett så er alltid filmene hans verdt å se bare fordi de er så syke og forstyrra. Fyren har kult status i vesten og Quentin Tarantino har han som favoritt. Fatiski er Quentin Tarantino så stor fan at han spilte i hans western film Sukiyaki Western Django som kom for noen år siden. Miike har roet ned litt på all sexen og det bisarre de siste årene men filmene hans er forsatt syke. At han nå har laget Ace Attorny kom derfor som et sjokk på meg men dette betyr at filmen hvertfall kommer til å bli severdig. Verste er at traileren på filmen ser faktisk bra ut. Den har fått med både stilen, figurene og tematikken fra spillene. Altså den er med andre ord rimelig rar og sær. Typisk Miike og japansk. Med andre ord kan dette kanskje faktisk bli en "bra" spillfilmatisering. Om du ikke har spilt spilla så tror jeg filmen har kommer til å framstå som rar men for oss fansa kan dette faktisk bli bra. Du kan se traileren her eller under.

Hva tror dere?

torsdag 10. november 2011

En nerd i London: Arkadehaller

Om du er i London og føler trangen for litt dataspill men har ikke med pc eller noen håndholdt spillmaskin så kan gode gamle arkadehaller være lurt å besøk. Eller bare for å oppleve litt god gammel nostalgi. Arkadehaller har desverre død ut i Norge. Det var på 80- og 9 -tallet det fantes arkadehaller full av spill. Du veit, slikke maskiner du måtte putte på penger for å spille. Store svære kabinetter som alltid kunne tilby bedre grafikk og lyd enn det du fant hjemme. Av naturlige årsaker så daua disse maskinene og hallene ut etterhvert som konsoller og teknologien blei bedre. Hvorfor betalte 10 kr for et spill med Street fighter 4 når du kan bare kjøpe det og spille det gratis hjemme? Men arkadehaller og arkadespill har sin egen sjarm og særlig for oss litt eldre nerder. Og London har såklart flere spillhaller. Det er vel særlig Namco Funscape arkadehall som er størst og lettest å finne. Den ligger rett ved London Eye. Arkadehallen tilbyr mange ting utenom bare arkadespill. Bowlinbane, radiobiller og mange analoge spill. Den har også en bar. De fleste arkadespilene som var der er enten skytespill (lightgun), kjørespill eller slossspill. Jeg koste meg særlig med Rambo skytespillet. Herlig harry.I tillegg så finnes det flere spillhaller rundt omkring u byen men de er ikke like lett å finne. Ofte så finner du slike haller på slike gambling steder. Slike hvor du kan spille poker, rullett, satse på hest osv. Ofte har det et eget rom eller etasje som barn kan kaste bort sine penger. Eller som far kan sette ungen mens han går og spiller bort lønna på hest og poker. Det er for det meste de samme sjangerene i alle slike haller. Slossspill, kjørespill og skytespill. Unngå for guds skyld å spille mot de ungene som står ved Tekken eller Street fighter spillene. De er sykt gode og vil ydmyke deg. Det er selvopplevd. Her ser du bildet fra en slik arkadehall jeg fant nær Oxford st. Legg merke til ungene ved Street fighter spilla. Holde deg unna slike om du vil ha penger igjen :)

fredag 4. november 2011

En nerd i London: Nerde innkjøp

London er full av gode muligheter for en nerd til å kjøpe seg tøffe ting man ikke finner i Norge. Her kommer et tips som ikke bare gjelder for nerder.

Dette tipset er noe alle som besøker London får beskjed om at de må gjøre, nemlig besøke markedet i Camden. Det er en slags Dyrskun og Momarkedet blandet med hippi og punk. Her finner du boder og haller full av masse rart. Alt fra klær, kunst, mat og rare ting. Her er de noe for alle pluss stemningen er god. Stedet er ikke nødvendigvis en turistfelle siden Londonfolk også går hit for å handle. Men hvorfor skal en nerd stikker hit? Vel, fordi i mange av bodene kan du gjøre kupp. Før det første så kan du kjøpe klær med mange nerdemotiver her. Særlig t-skjorter og gensere. Hvis du leiter litt så kan du finne mange perler. Jeg tror jeg har fort kjøpt 8-10 t-skjorter og gensere. Du finner også mange kule plakter eller annet kunst fra filmer, spill eller fjernsyn. Sære filmer kan du også finne pluss det er noen bruktboder som selger spill og gamle spillkonsoller. Her kan du se noen av tingene jeg kjøpte på en liten tur til Camden i London.Husk bare å ta med kontanter siden kort ikke funker som betaling mange steder. Bare ta undergrunden til Camden town og begynn å gå derfra.

søndag 30. oktober 2011

En nerd i London: Nerdebutikker

Mine jobbplikter har ført meg til London noen månender i høst og London har mye å tilby en nerd. Sætlig i form av butikker. Her er noen få tips på kule butikker du kan bruke dine penger på nerdeting.Det er særlig en nerdebutikk alle nerder må dra til når de er i London. Guy Hawks maska jeg har på meg på bildet er kjøpt i denne butikken. Butikken er så stor og kjent at til og med reisebøker pleier å omtale den som verdt å stikke innom. Jeg snakker så klart om Forbidden Planet Megastore.Butikken minner om Outland man finner i Norge. Men siden den heter også Megastore så er den mye større. Her kan du finne alt en nerd kunne ønske seg og jeg har selv brukt mange pund i denne butikken. Første etasje er full av masker, figurer, t-skjorter, leker og masse annet nerdetull. Såklart har den mye britisk nerdeting, særlig Dr Who. I annen etasje er full av tegneserier, bøker og DVDer. Denne etasjen er enorm og jeg har gått meg vill her. Du kan finne mange ting her man bare kan få tak gjennom nett hjemme i Norge. I tillegg så er de gode på engelske tegneserier. Og de selger også mange signerte eksemplarer. Men husk å tenk på at tegneserier veier mye og det kan lønne seg å sende en stor eske i posten enn å ta med formye på flyet.
Butikken tilbyr også mange happings som signeringer og møter med forfatter og tegneserierskapere. Sjekk nettet for datoer. Det kan også være lurt om du finner noe du vil ha der, så kjøp det. Ikke tenkt at jeg kan stikke innom om 2 dager senere før jeg drar fordi butikken selger ting fort. Jeg har selv gått i den felle at jeg ikke kjøpte noen jeg ville ha og kom tilbake en uke senere men da hadde de solgt ut tingen (det var et forkle med Pac-man på). For å finne butikken er det lettest å ta undergrunden til Covent Garden. Den ligger bare noen minutter derfra.

Men om du først er på Forbidden Planet Megastore så er det to andre nerdebutikker rett i nærheten. Soho er full av butikker og spennende kjøpsmuligheter. Går du bare litt vekk fra Forbidden Planet så finner du The Cinema Store. Dette er en butikk som er full av plakter, bøker og filmer. Her finner du mange nerdeperler. Men den er ikke så kul eller stor som Forbidden Planet.Nok en nerdebutikk ikke langt fra The Cinema Store er Orbital Comics rett ved Leicester Square. Denne butikken tilbyr MANGE tegneserier. Her er det mer sært enn Forbidden Planet men det som er det kule med denne butikken er at det har et galleri. Her kan du kjøpe tegneserier kunst du kan ha på veggen hjemme. Atmosfæren i butikken er også kult. Litt hipster blandet med nerd. Verdt å sjekke ut.

fredag 21. oktober 2011

The Creeper - fælest fiende i et dataspill på lenge?

Dataspill er full av mange minneverdige, ikoniske og fantastiske karaktere som blir endel av populærkulturen. Alt fra Pac-Man, Mario, Master Chief, Dante, Donky Kong osv har blitt endel av vår kulturelle sfære uansett om du er nerd eller ikke. Men få spillfigurer har irretere, skremt og bombet seg inn i hodet og kulturen på samme måte som The Creeper fra Minecraft.Jeg antar at The Creeper karakteren er noe som bare vi som spiller Minecraft veit hva er. Jeg har skrevet mer om kultspill Minecraft som du kan lese mer om her. Minecraft er et kreativitetsspill som du har muligheten til å lage hva du vil. Du smaler ressurser og bygg ting. Det finnes forskjellige fiender i denne verden du løper rundt i som vil drepe deg og ingen fiender er mer fryktet og irriterende enn The Creeper. Det er en grønn dildoformet skapning med et forferdelig surt ansikt.Mitt hat og frykt mot The Creeper er ganske intenst. Det er lenge siden jeg personlig har følt på så sterke følelser mot en dataspill karakter. Så hvorfor er The Creeper så jævlig og hvorfor skaper en så mange følelser? Vel for det første er The Creeper en selvmordsbomber. Eneste funksjonen den har i spillet er å sprenge seg selv og deg. Men ikke nok med det, når den sprenger så tar den med seg alle bygginger rundt. Så har du brukt timer på lage et flott slott og du står og nyter det så kommer plutselig en Creeper gående og sprenger både deg og deler av slottet ditt. Creepere kommer kun om natten, noe som gjør de enda mer skumlere. De er også veldig lydløse. Så du står og bygger og aner fred og ingen fra for å så plutselig høre en lav hisselyd før du plutselig er død. Hisselyden, som en lunte blir tent er eneste lyden de lager før de sprenger. Da har du sekunder på deg for å deg komme vekk.Ikke nok med at Creeperne dreper deg og sprenger dine bygginger, når du dør også så blir alt du har på deg spred utover. Om du ikke henter tinga dine fort så forsvinner de. Ting som kan ha tatt deg timevis å finne og samle på. Aldri har jeg bannet, grått og ragequita i et spill så mye som Minecraft takk være The Creeper.Og jeg er ikke den eneste. The Creeper er et elsket objekt å hate. Nerder verden over har omfavnet denne infernalske grønne dildoen (skal vist være en busk). Du får kjøpt t-skjorter, kosedyr og plakater av dyret. Det er skrevet bloggposter (som denne) om den forhatte Creeperen. Søker du på youtube finner mange bra filmer om Creeper. Jeg tenkte jeg kunne linke noen av de bedre her.

Lonely Island er kjent for sine paraodier formet som musikkvidoer. En av sine mer kjente er sangen The Creep. Sangen har ikke noe med Minecraft eller The Creeper men noe har såklart tatt sangen og laget en parodi som handler om det grønne selvmordsmonstret. Den er faktisk rimelig kul. Du kan se den her eller under.

Annen annen musikkvideo er Revenge. Den handler om hvor faens frustrerende det er å bli terrorisert og drept av Creepers og hvor gjerne alle nerder ønsker hevn. Se den her eller under.

En annen artig sang er I Hate Creepers. Har får du se litt hvordan Creeperen funker og all de normale frustrasjons situasjonene den forpulte moben skaper. Du kan se den her eller under.

torsdag 29. september 2011

Xcom og Syndicate reboot: Håp og frykt fra en gammel gamer

To gamle spillserier skal komme ut i 2012, nemlig Xcom og Syndicate. Dette er to gamle spillserier som var populære på starten av 1990 tallet. Begge serier var enormt populære og begge seriene skal slippe et nytt spill i 2012. Men hvorfor spillsamfunnet ganske reservert til to nye spill til to gamle og gode titler?Jeg er en relativt gammel nerd. Jeg spilte både UFO: Enemy Unknown (som var det første spillet) og Syndicate veldig mye når jeg var ungdom. Jeg eide begge 2 på floppydisk. Spillene er en del av min barndom. Musikken, gameplay, grafikk, alt med spilla gir meg godfølelsen og fyller meg med nostalgi. Begge spill tilbøy en unik verden som jeg kunne drømme meg bort i. Begge spill tilbød en ovenfra og ned perspektiv der du enten styrte en gjeng med ufo jegere i UFo spillet eller en gjeng med morderiske cyborger i Syndicate. Begge spilla fokuserte på et strategisk element i både hvordan du styrte dine folk men også hva du forsker på av utstyr og våpen. Syndicate hadde en rimelig hard tone og stemning. Spillet skjedde i en framtidsverden styrt av firmaer og voldelige konflikter. Ufo var ikke noe bedre, der var verden under angreip fra romvesen og det var opp til deg å utkjempe en hemmelig krig mot vesenene. Du kan se en gameplay video av Ufo her eller under.

Du kan se en gameplay video av Syndicate her eller under.

Jeg digga også musikken i Syndicate som du kan også høre på videoen. Jeg spiller forsatt spillene nå og da og koser meg. Så hvorfor er jeg ikke gira at vi får nye versjoner av spillene? Hvorfor er jeg sammen med mange andre på nettet noe skeptisk?Før det første så skal det nye Xcom og Syndicate spillene tilby en helt annet gameplay. Begge to har blitt gjort om til FPS spill. Altså vanlige skytespill. Siden begge seriene er så sterkt knyttet til en bestemt form for gameplay, kamerabruk og handlinger du kan utføre så reagerte mange fans negativt på avgjørelsen. FPS spill er det blitt veldig mange av og sjangeren kan føles lite oppfinnsom til tider. Men det ligger mye penger i FPS så jeg kan forstå hvorfor begge blir laget som FPS spill. Å lage en ny versjon av Syndicate og Ufo som et mer strategi/action ovenfra og ned spil i dagens marked er risikabelt. Men som sagt, mange av oss gamle fans føler derfor at spillene hadde blitt utrolig kule om man hadde hatt baller og sats på de gamle formlene. Så både 2K Games og Electronic Arts som lager de nye utgavene har fått mye pepper av spillsamfunnet. Jeg er også negativt innstilt til denne avgjørelsen. Det fjerner alt av koblinger til de gamle spillene siden man forandrer gameplayet helt. Men begge spillene prøver å beholde noe av den samme settingen, tonen og handlingene som original spillene. Kanskje er det Syndicate som virker som er mest trofast. Den nye traileren som blei sluppet til spillet idag avslører at de har behold den samme setting, tema, kalde og voldelige tone som original spillene. Det er bra. Spillet har også den samme musikken. Her er det cyborger, vold, minigunner og framtidsbygninger. Det ser hvertfall Syndicate ut. Art direction ser ut som har fulgt de gammel spilla tett. Selv om jeg betviler at følelsen er den samme siden gameplayet er totalt forandret. Du kan se den nye trailer her eller under.

Xcom derimot har slik det virker forandret mye på historien, setting og fiender. Nå skjer alt på 1950 tallet. Romvesene ser ut som de kommer fra Tron filmene og heltene du styrer ser ut som de jobber på et kontor på 1950-tallet (noe som er meningen antar jeg). For å være helti ærlig er det vanskelig å se akkurat hva Xcom spillet har til felles med de andre Ufo Xcom spilla. De har forandret alt. Gameplay, setting, stil, fiender etc. Eneste som er igjen er navnet. Derfor har særlig Xcom fått mye kritikk. Hva er vitsen å gi et spill ut med Xcom navnet om det har ingen ting som forbinder det med de gamle spilla?
Du kan se trailer til Xcom her eller under.

I tillegg kan du se en 22 minutter gjennomgang av spillet her eller under.


Så spørsmålet er om gamle nerder som meg bare er nostalgiske og klager for mye. Jeg tror nok at både Syndiacte og Xcom har godt av nye ideer og kunstneriske valg. Det er ikke noe vits å reboot gamle spillserier om man bare skal lage de igjen med bedre grafikk. Man må lage nytt gameplay og nye ideer. Spørsmålet er om Xcom og Syndicate er litt for mye av det gode og motivasjonen for forandringene er økonomiske og ikke kunstneriske. Jeg håper at jeg tar feil men jeg er skeptisk. Hva tror du?

mandag 5. september 2011

Minecraft - svensk indie som blei allemannseie

Jeg har prøvd å unngå Minecraft siden jeg hørte om det. Fordi det har fått rykte på seg for å være et tidsluk uten like. Noe som er litt skremmende med tanke på at spillet forsatt er i beta og skal bli sluppet nå i november 2011.Selv om Minecraft egentlig ikke er ferdig enda så har det solgt over 3 millioner enheter. Du kan kjøpe spillet og spille det mens det blir utviklet. Det ser noe om spillets kvaliteter når folk både kjøper et uferdig spill og bruker timevis på det. Men Minecraft er vel strengt tatt ikke noe spill. Det minner mer om Sim enn et tradisjonelt spill mer regler og mål. Det blir omtalt som "sandbox building indie video game". Hele spillet går ut på at du springer rundt i en blokkverden og lager ting. Det er hardt arbeid og farlig fordi både edderkopper, zombier, skjeletter og selvmordsbusker jakter på deg om natten. Du kan se Ben "Yahtzee" Croshaw morsomme anmeldelse her om du vil vite mer eller se den under.

Minecraft er egentlig et lite enmannsprodusert spill av den svenske Markus "Notch" Persson. Fyren er 32 år og har nok skyt gullfuglen. Du kan se en liten dokumentar om fyren og Minecraft her eller under. Filmen er faktisk ganske gøy om du er interessert i hvordan man lager dataspill og bransjen.

Minecraft har blitt et fenomen. At et produkt laget av en mann, i Sverige har fått en så stor plass i den internasjonale nerdekulturen (og popkulturen) er rimelig tøft. Internett er fulle av bilder, filmer og sanger om Minecraft. Her kan du blant annet se en musikkvideo om spillet eller under.

Eller hva om Minecraft universet kom på det store lerret, hvordan hadde det sett ut. Du kan se en trailer til noen som har gjort nettopp dette. Traileren heter MINECRAFT: The Last Minecart og er rimelig kul. Du kan se den her eller under.

Eller hva med en musikkvideo i RL med avatarer fra Minecraft. Musikken og videoen minner meg litt om Daft Punk video. Du kan se den her eller under.

Til slutt må jeg si at jeg har blitt en stor fan av musikken i Minecraft. Den er laget av en fyr som kaller seg C418. Jeg blei hoppende glad i går når jeg fant ut at han har slippet et soundtrack fra spillet. Du finner det på Spotify. Her er koden. Albumet heter Mincraft - Volume Alpha. Musikken er rolig, nesten sår og passer flott i høstregnet. Du kan høre en av mine favoritt sanger her eller under.

mandag 1. august 2011

Behovet for å skylde på media

Alle har fått med seg faenskapet som skjedde 22 juli. En terrorist, en idiot, en forskrudd jævel bombet og drepte. Vi er alle i sjokk. Hvordan kunne dette skje? Hvorfor og hvordan er på alles hjerner. Vi vil forstå, forhindre og stoppe slike handlinger i framtiden. Vi trenger analyse, diskusjoner og fokus på hva som skjedde og hvordan det var mulig. Dessverre har noen av analysen rundt vært preget av god gammeldags mediepanikk. Både fra debattanter og næringslivet. Ketil Bjørnstad gjorde i en kronikk i Aftenposten den 27.07 en gammel øvelse etter en grusom voldshandling har blitt gjort, han skyldte nemlig på media. Han angriper da primært dataspill og voldelig innhold man finner i dagens underholdingsindustri og indirekte gir dette skylda for terroraksjonen som blei gjort i Norge den 22.07. Jeg blir alltid personlig og faglig oppgitt når denne øvelsen blir utøvd i offentligheten (av en eller annen grunn er det alltid eldre menn og kvinner som liker å gjøre dette).

For det første så tar en slik diskusjon plass og virker forstyrrende for de viktige temaene og traumene man må diskutere og bearbeide etter en slik terrorhandling. For det andre så har temaet blitt tatt opp og forsket på så mange ganger uten at man har greide å finne beviser på noen klare sammenhenger at man har sluttet å rope ulv. Og for det tredje så irriterer, forarger og mistenkeliggjør dette underholdingsvaner til normale folk. Er det noe galt med meg siden jeg liker å lese om seriemordere, spiller Call of Duty: Moderen warefare 2 eller koser meg når jeg ser på Kalde spor på NRK?

Nova gav ut i fjor en ganske solid rapport hvor de gikk igjennom internasjonal forskning på medievold fra de siste 15 åra. Den heter ”Medievold avler vold» – reell frykt eller moralsk panikk?”. Her påpeker de at forsking som har blitt gjort på medier (og dataspill) og vold er ofte selvmotsigende, hemmet av dårlig metodikk, ideologiske og vitenskapelige dogmer. Rapporten peker på at det er det store spriket mellom studier knyttet til medievold, aggresjon og påvirking at det er vanskelig å komme med et godt svar om voldelige dataspill eller medieinnhold gjør brukere voldelig. Det er også et faktum at forskning som hevder at medievold gjør mennesker voldelig burde dermed sannsynliggjøre at store deler av norsk ungdom skulle vise aggressive tendenser, men aggressiv adferd er fremdeles et svært marginalt fenomen. Det betyr ikke at voldspill eller medievold er ufarlige for alle. Men som det står i rapporten: ”En nyansert konklusjon ville være at medievold kan være skadelig for noen, men at usikkerheten knyttet til dette er så stor at det vanskelig forsvarer omfattende og kostbare tiltak som skal redusere konsumet og effekten av medievold”. Forskerne av rapporten mener at det store fokuset på medias negative innflytelse kan trekke oppmerksomheten bort fra andre og kanskje viktigere årsaker til aggresjon og vold. Noe Ketil Bjørnstad dessverre gjør med sin kronikk.

Men spill har evnen til å lære bort egenskaper, fakta og erfaringer. Det er derfor blant annet dataspill blir brukt i skolen og i militæret. Min arbeidsplass, Høgskolen i Hedmark er opptatt av å forske på blant annet bruken av dataspill for å skape læring i skolen. Norske forvar bruker blant annet Virtual Battlespace 2 for å lære opp sine soldater. Spillet er laget av Bohemia Interactive Studio som lager kommersielle krigspill bygd på samme mal for det sivile samfunn, som blant annet ARMA serien. Så om dataspill har muligheten til å lære opp blant annet soldater, hvorfor kan de da ikke lære opp barn eller voksne til uønskede handlingsmønster og holdinger? Fordi dataspill blir spilt i en sosial kontekst. En soldat veit at han skal spille dataspillet Virtual Battlespace 2 for å lære noe. Han veit at spillsesjonen skal gi han viktig erfaring og trening man kan få bruk for senere i utførelsen av sitt yrke. Viten og læringen som skjer blir satt i kontekst av en lærer og omgivelsene. Et barn eller voksen som spiller et dataspill sitter i en helt annen kontekst hjemme, enn i skolen eller på krigskolen. De spiller av mange andre grunner enn for å lære. De spiller fordi man vil bli underhold, bli utfordret, konkurrere, bli skremt, virkelighetsflukt osv. Personer med forvridd virkelighets oppfatning, mangelfull utviklet moralske holdinger eller psykisk syke kan derfor argumenter for kan få en læringseffekt ut av å spille et voldelig dataspill siden de mangler evnen til å skille ut konteksten de bruker spillet i. Men sannsynligheten for at en slik person ville blitt inspirert, opplært eller preget av forskjellige andre kilder er uansett stor. Anders Behring Breivik er slikt et godt men tragisk eksempel på en person med forvridd virkelighetsoppfatning som har tatt enkelte dataspill til sitt hjerte og mener det er god læring å spille de når det kommer til lære seg opp til å ta liv. Hvor sjeldent og spesielt hans tilfelle er, ser vi bare gjennom et av dataspillene han omtaler. Call og Duty: Moderen Warfare 2 er et av de mest populære og mestselgende medieproduktet noen sinne. Bokstavelig talt millioner har spilt og spiller spillet forsatt uten at det har fått de katastrofale følger som skjedde i Oslo.

Grunne til dette kan man finne i en av dataspillets viktige ontologiske kvalitet, nemlig at det å spille (og leke) er preget av metakommunikasjon. Siden dataspill er et spill, er det umulig å spille uten å være klar over at det er et spill. En spiller må være over klar og signalisere til andre spillere at spillet er avskilt fra den normale hverdagen, med egne regler, normer og virkemidler. Hvis ikke kollapser spillet og det er umulig å spill og få noe glede ut av det. Man får slik en automatisk distanse til det å spille selv om man lever seg inn eller blir underholdt. Selv om spillet bruker audiovisuelle virkemidler som skildrer naturtro mennesker, verdener og voldshandlinger så vedkjenner spilleren at det er representasjoner av spillets regler og gameplay. Å skyte et menneske i et krigsspill er ikke det samme som å skyte på et menneske i virkeligheten. Uansett hvor mange ganger man gjør dette. Faltin Karlsen understrekker dette elementet i rapporten ”Dataspill og vold” fra 2001. Her har han gjort blant annet resepsjonsanalyser med barn og ungdom som har fått spille voldelige dataspill. Spillerne hadde vanskeligheter for å identifisere seg med det som skjedde i spillet fordi andre momenter som lek, mestring, målsetninger og konkurranse svekket dataspillets realisme og skjøvet dataspillets vold i bakgrunnen. Alle som har spilt et dataspill noen timer eller to veit at denne abstraksjonen skjer. Selvsagt reflekterer ikke barn over at de ”faktisk dreper noen” slik Ketil Bjørnstad skriver fordi de veit det er et spill, hvis ikke så hadde de ikke greid å spille spillet. Hadde Bjørnstad faktisk giddet å spille et dataspill som Call of Duty: Moderen warefare 2 noen timer med venner så hadde han selv opplevd at handlingene og figurene man møter og bekjemper mister sin grafiske betydning og slagkraft etter noen intense kamper online.

Ketil Bjørnstad kronikk bærer preg av moralsk panikk koblet til dataspill, voldelige underholdingstemaer og barnelek. Bjørnstad prøver på spekulativt vis å gi skylda for en umenneskelig handling på medier og kulturuttrykk han finner moralsk problematiske. Ikke bare forenkler han hvorfor terroren blei utført, han peker på en årsak virking som er i følge forskingen i beste fall uklar og liten. I tillegg greier han å forulempe og sykeliggjøre medievanene til tusenvis av unge og voksne i Norge. Butikkkjeden Coop og Platekompaniet er med å snøre under denne frykten ved å fjerne noen utvalget dataspill som terroristen har nevnt i sitt manifest. Faktisk har de fjernet World of Warcraft, et spill som har vold som i beste fall kan karakteriseres som Tom og Jerry vold. Selv om det ikke finnes en helhetlig konsensus blant medieforskere om at det er en kobling mellom dataspill og voldshandlinger. Skulle man følge Coops logikk så burde man fjerne alle bibler, internet tilgang, kunstgjødsel fra butikker osv. Men da hadde man jo fulgt en slags logikk i tankegangen man viser. Nå går det bare i følelser, panikk og behovet for å finne enkle forklaringer på vanskelige problem. Og det fornærmer meg som spillforsker og privat person. Av alle ting Norge trenger etter den forferdelige terroraksjonen som skjedde 22.07 er ikke panikk men edruelighet og saklighet.

mandag 18. juli 2011

8 bit retro musikk for hippe nerder

Musikk folk er alltid nerder. Vel, hvertfall mange av de. Alle DJ'er er etter min erfaring super musikk nerder som kan hoste opp en mengde informasjon om artister, utgivelser og teknologiske dippe dupper som lager lyd. De er alltid hippe og kule og ofte så havner de litt på siden i nerdeverden. Men mange musikfolk har et svakt punkt for dataspill. Her kommer 8bitpeoples inn.8bitspeoples er en gruppe artister som lager musikk som skaper vibber og assosiasjoner til gamle dataspill. Altså de lager musikk på selve sounden. Du veit, slik den gamle Atarien, 8 bits Nes'en, Sega eller Commandore 64 hørtes ut. 8bitspeople beskriver seg selv som: "The 8bitpeoples first came together in 1999 as a collective of artists sharing a common love for classic videogames and an approach to music which reflected this obsession. Our primary interests were to provide quality music for free and most importantly to have fun. In the years since, we have grown in rank and expanded our goals." Folk er såklart fra hippe New York, en by som har utallige scener, musikkmiljøer og DJ'er.

På hjemmesida til 8bitpeople kan du finne masse kul musikk og det er helt gratis. Her finner du musikk som gir assosiasjoner til mange forskjellige spillsystemer og spill. Jeg får en enorm nostalgi av å høre på mye av musikken der. Noe er ganske dårlig, mye er bra og noe er utrolig bra.Jeg falt særlig hard for Trash80. De hadde flere sanger som var utrolig flotte. Minner meg om sommer, klamme fester, dans og lange kvelder med åpne dører og svette fingre rundt en joystick. Dataparty om sommeren. Særlig sangen Missing you er fin. Skulle likt å godt inn på et utsted i Oslo og hørt noe musikk fra 8bitpeople bli spilt. Du kan høre Missing you her eller under.

Her har du mer kul 8bitpeople musikk.