søndag 20. september 2015

Dataspill som en vits

Dataspill er så mangt. Det er underholdning, det er gøy, det er alvor, det er politisk og det er rart. Men i det siste så føler jeg at dataspill også har fungert som en vits!
Dataspill er et flott medium du kan gjøre masse kreativt med. Humor har alltid vært en del av dataspill og de historiene som blir fortalt i spillene. Men i det siste har jeg sett trenden av dataspill som har vært laget fra bunnen av som en punchline i en vits. Hele spillet er en vits, som man har laget spillet rundt får å enten bevise sitt humoristiske poeng eller få fram (en slags) satire.

Har du hørt om Shower with your dad Simulator 2015? Eller Goat Simulator? Eller Surgeon Simluator? I am Bread? Octodad? Max Gentleman? Det som kjennetegner disse spillene er at gameplay, konseptet og utførelsen føles som en vits. Spill som er så klar over at konseptet deres er latterlig. Du veit ikke om du skal le eller føle deg fornærmet når du spiller disse spillene. Er du med på spøken eller har du driti deg ut siden du har kjøpt det?
Ta for deg Shower with your dad simulator 2015. Spillet koster 7 kr på Steam og er så latterlig som du tror. Hele spillet går ut på at du skal dusje med pappa (du er en liten gutt) og må finne rett pappa. Spillet har forskjellige moduser som egentlig er det samme. Spillet er en artig vits, jeg mener hvem lager et spill om dette? Du spiller det kanskje 10 minutter og så rister du litt på hodet, ler av det og forteller alle vennene dine om hvor teit spillet er. Er det en god vits? Nja. Er det en ripp-off? Nei, spillet er jo akkurat det som det reklamere det er. Og det koster nesten ingen penger. Men spillet selger endel kopier uansett, i følge SteamSpy så har over 60 tusen kjøpt det. Jeg mener, bare se på traileren til spillet. Dette er vel så selvbevisst som det går ann å bli? Eller?

Mange anklager disse spillene for å være kyniske "money grabs" men jeg føler det blir feil. Disse spillene er latterlige og konseptet er tullete. Den postmoderne ironien er smørt tykt på hele spillet. Både i form av gameplay, det audiovisuelle og "historien". Du må være dum i hodet om du tror disse spillene er mer enn de er. De skriker det i trynet ditt lenge før du kommer til noen kjøpsknapp. Bare høre på musikken til Goat Simulator? Hør hvordan spillet gjør narr av deg!!! Hvordan kan noen tro at dette spillet er noe mer en spøk?

Men funker det? Er det gøy? Fungere disse spillene som en form for vits? Er dette satire og humor på høyt nivå? Både ja og nei. De er mer morsome å snakke om enn så spille i lengden. Jeg har vanskelige for å se for meg at folka som lagde disse spillene tenkte på penger. Flere av spillene stammer fra Game Jams, hvor folk bare er kreative og har det gøy. Spillene har artige konsepter, du ler litt men særlig dype er de ikke. Gameplay er "gimicky" og ganske overfladisk. Det er bare så lenge jeg greier å løpe rundt som en geit og slikke folk eller dusje med pappa. Jeg tipper vi får se mer av slike spill, som er bygd rundt et humoristisk punchline. De selger rett og slett for bra for at de ikke kommer flere. Det betyr vel at noen liker og ler av disse spillene. Og jeg? Vel, jeg kommer vel til å kjøpe noen av disse, fordi jeg liker å le og ha noe å snakke om.


søndag 6. september 2015

Jeg forstår ikke meg på Lets play og Twitch

Denne uka gjorde Jimmy Kimmel narr av folk som ser på andre folk som spiller dataspill. Han fikk så klart masse drapstrusler og hat og han gjorde enda mer narr av både fenomenet og folk som spiller dataspill. Men han gjorde narr av noe som jeg også har lurt på og synes er latterlig, nemlig trenden av å se på folk spille dataspill.
Jeg har aldri likt å se på noen spille dataspill. Dataspill er laget for å bli spilt, ikke nødvendigvis for å bli sett på. Dette var særlig sant i starten av de 2 første tiårene. Kanskje på slutten av 1990-tallet så kom flere dataspill med muligheten for å ta opp innholdet, gav mulighet for tilskuerposisjoner gjennom at man døde i multiplayer osv. Men fortsatt så var dataspill noe man gjorde, ikke noe man så på. Dataspill scenen var preget av man spilte, hadde det gøy sammen. Så startet disse fenomener av Lets Play, Live streaming av spilling, Speed Runs osv å komme rundt 2010 tallet for alvor.

La meg få lov til å understreke, jeg forstår godt hvorfor folk ser på e-sport. Altså dataspill hvor profesjonelle utøvere møter hverandre og slåss om å være best. Dette er et format som vi kjenner fra andre sportsgrener. Ofte følger disse sendingene samme form vi kjenner fra tv. Her har man kommentatorer, eksperter i studio, intervjuer med utøver, mange forskjellige kameravinkler som skal dekke det som skjer. Mange spill har e-sport deler, som Starcraft 2, CounterStrike, DOT2 osv. Til og med jeg har sett på noen av disse sendingene. Jeg synes ikke det er så spennende, men jeg forstår appellen av å se gode utøver sloss om å være best.
Men brorparten av denne se på folk spille dataspilltrenden som har vokst fram er ikke e-sport men mer vanlige folk spiller bare helt vanlige dataspill. Enten singelplayer eller bare vanlige multiplayer. De sitter og spiller, man ser ofte skjermbildet deres og så hører man deres kommentarer under spillingen. Ofte filmer de seg selv også, slik at man kan se ansiktet deres og kroppspråket i et lite vindu ned på skjermen. Dette er en form som har blitt ekstremt populært og fått egne portaler som twich.tv og nå youtube gaming. Twitch.tv skal vist i 2015 ha over 100 millioner besøkende hver måned!

Altså er dette en stor trend som generer mye penger og jeg personlig som nerd ikke forstår. Hva er gleden av å se helt vanlige folk sitte og spille et dataspill mens de prater tull og kommenterer? En viktig del av en slik sending er så klart chatten. Man kan chatte med andre seere og med personen som spiller. For meg så føles det litt som å se på gress gror. Det er lite spennende og nesten alltid så synes jeg personen som spiller bare snakker tull og er ikke morsom. Det er noen ganger jeg ser på noen slike "streams" som man kaller det fordi jeg vil er nysgjerrig på et spillets gameplay og funksjoner. Her får jeg ofte et innblikk  men også får jeg han idioten som spiller med på kjøpet. Hva er appellen? Norske Lets Play videoer er helt forjævelig og jeg føler meg helt utenfor målgruppen når jeg ser på slikt. Ungen mennesker som ikke har noe særlig smart eller interessant å si. Såklart, det er jo forskjellige type folk som lager disse sendingene som Dorkly humoristisk påpeker.
Noen påpeker at denne trenden er som å se på fotball eller tennis på tv. Jeg kjøper den når det kommer til e-sport. Men siden en stor del av denne streaming av dataspill er av folk som bare spiller et spill, faller denne sammenligningen sammen. Jeg ser for meg at noen får en underholdningsverdi av kommentarene og handlingene til personene som spillet. Youtube kjendisene som PewdiePie gjør mye sprell foran skjermen.  For meg personlig så tenker jeg at dette er en forlengelse av det man kaller virtuelle fellesskap. Folk over hele verden trenger å føle at de er et del av et fellesskap i vår stadige mer stressende og atomiserte verden, Selv om man må lette kan spille sammen med andre folk over nett, så er det ingen av disse man kjenner, man får ingen varig relasjon. Folk har behov for å få en fast relasjon, bli kjent og samles rundt felles verdier og interesser. Så gjennom å se på slike videoer, så føler man seg ikke ensom, får noe å snakke om med andre og man kan komme tilbake om og om igjen. En person som er kjent, som man kan forholde seg til. For meg så virker det som et substitutt for fysisk sosial omgang. Som Jimmy Eat Earth synger: "I am not alone because the TV's on".
Det er kanskje derfor masse folk reagere som noen patetiske drittunger når en komiker som Jimmy Kimmel gjør narr av hele fenomenet (og for å være helt ærlig, det er helt fair å gjøre narr av det, tenk litt gjennom det, man ser på folk som spiller dataspill!). Fordi det føles personlig, fordi man får mye ut av å se slike videoer utover ren underholding og tidsfordriv. Man føler seg truffet på så mange nivåer. Jeg veit ikke, jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstår hva som feiler folk som spiller dataspill noen ganger. Folk må slutte å ta seg selv så alvorlig og ha litt flere hobbyer, slik at ting ikke blir så sårt og man blir så redd for kritikk, kvinner, kunst og politikk i dataspill. Men det er ting som jeg burde skrive mer om i annen post.  

Jeg kommer nok aldri til å se på mye streaming av video spill. Jeg liker å spille dataspill og jeg kommer ikke til å forstå appellen av å se andre spill, jeg er for gammel for dette. Men jeg forstår at dette er et fenomen som mange liker og det er helt greit.