Halloween tider – Dataspill som har skremt meg i hjæl

Det er Halloween tider og hele verden har gått inn i ”bli skremt” modus. Det er noe med høsten som gjør at folk tydeligvis har lyst til å skrike av skrekk. Dataspill har lenge hatt mange skremmende spill. Å bli skremt i et dataspill er ganske unikt siden det er ofte du, spilleren som blir utsatt for noe fælt slik at skrekkopplevelsen blir ganske annerledes. Siden det er Halloween tenkte jeg at jeg skulle fortelle dere om noen spill som har skremt livet av meg opp gjennom mine nerdeår.Jeg har aldri likt skrekkspill på dataspill. Jeg har vanskelig for å bli skremt siden jeg veit det er et spill. Skrekken i dataspill føler jeg ofte også er billig, ved at man legger på dårlige kontroller, kameravinkler og begrensinger på spilleren som man normalt ikke har bare for å gjøre ting mer skremmende. Og så bruker slike spill at for mye ”Monster Closet”. Så dette betyr at det er en del skrekkspill klassikere jeg ikke har spilt men det er jo så klart noen som jeg har brukt tid på og som har skremt buksa av meg.

Først er det de 3 første Alone in the Dark spillene. Alle sammen skremte livet av meg. Jeg var relativt ung når jeg spilte disse spillene på pc og hadde ikke så mye erfaring med skrekk eller spill. Det var særlig Alone in the Dark 3 som jeg spilte når det kom ut som gav meg mye angst. Spillets atmosfære gav meg virkelig angst og grafikken var helt fantastisk sammen med lyden. Etter at jeg hadde spilt dette spillet så måtte jeg spille de to andre. Det var mange timer jeg brukte på rommet mitt med lyste av men jeg løste oppgaver mens monstre jaget meg. Greit nok at spillet hadde dårlig kontroller men det gjorde liksom spillet enda mer skremmende.Alien 3 på SNES var også et supert spill. Elsket stemningen i spillet. Musikken var helt fantastisk. Selve filmen som spillet var basert på hadde man ikke noen våpen. Det var liksom hele greia med filmen. Men spillet hadde man gitt faen i dette og gitt Ripley masse fete våpen som man drepte mange typer Aliens med. Spillet var et sidescrollende skytespill. Det hadde flotte animasjoner og jeg likte veldig godt hvordan våpnene føltes når jeg brukte de. Spillet blei fort noe repetitivt men det var dødsbra og skremmende.Nocturne til pc er noe av det mest skremmende og fascinerende spillet jeg noen gang har spilt. Det kom i 1999. Du spiller The Stranger, en badass fyr i trenchcoat og nålstriped dress. Han jobber for Spookhouse, et amerikansk statelig byrå som jakter på det overnaturlige. I samfunnet så finnes det vampyrer og monster som vanlige folk ikke veit om. Det er Spookhouse sin jobb å passe på at disse tingene ikke kommer til overflaten eller dreper for mange folk. Spillet skjer på 1930 tallet og jeg elsker stemningen i spillet. Her har man brukt tid på å skape et univers som virkelig appellere til spilleren. Ideen om at det var monster i verden men statelige byråer alla Kripos og X-files passet på at ting ikke gikk for langt appelerte virkelig til meg. Spillet var et av de første spillene som brukte real-time dynamiske skygger og mange brukte skygger for alt det var verdt for å skremme livet av spilleren.Jeg og en kamerat måtte spille spillet sammen selv om vi var 19 år fordi det skremte livet av oss. Rykte var lenge om at spillet skulle bli filmatisert men det skjedde enda. Musikken i spillet er helt fantastisk og jeg tenker på spillet når jeg høre musikken den dag i dag. Har fortsatt spillet i hylla. Du kan se introen til spillet her eller under.
Doom 3 tok nesten livet av meg. Lenge siden jeg har vekket så mye av et spill. Grafikken og lyden er fantastisk og bruken av mørket og lommelykt er bare helt fantastisk. Jeg veit, teit at gubben ikke kan teipe lommelykten til gønnern i framtiden men det skapte hvertfall en ekkel stemning og angst når monstrene kom. Dette spillet var utrolig etterlengte og det innfridde. Greit nok at det ikke blei så skremmende etter hvert og at det lider av mye ”monster closet” men fy faen så bra. Jeg kjøpte meg ny pc bare for å spille dette spillet. Se trailer fra spillet her eller under.

Video Games | Doom III | Trailer 2

XBox 360 | Playstation 3 | Nintendo Wii

Resident Evil 4 på Wii fikk meg virkelig til å få en ekkel følelse i magen. Jeg spilte dette spillet på storskjerm og følte et enormt ubehag. Tror grunnen til at dette spillet gikk så inn på meg var at jeg hadde et opprivende samboerbrudd når jeg spilte det. Ofte satt jeg om natten og spilte det mens min samboer som ville gå fra meg lå i vår felles seng mens jeg måtte ligge på sofaen i stua. Det blei noe ekstra ubehagelig over skrekken når min egen tilværelse gikk i stykker. Hater dog at du ikke kan bevege seg når du skyter men elsker zombiene og action som spillet har. Se trailer for spillet her eller under.

Video Games | Resident Evil 4: Wii Edition | Wii Edition Trailer

XBox 360 | Playstation 3 | Nintendo Wii

Dead Space fikk meg til å freak ut når jeg prøvde det for noen månder siden. Jeg er ikke lettskremt men dette spillet fikk meg til å skrike i redsel. Elsker også hvordan du må lemleste monstrene for å drepe de. Virkelig kreativt og flott. Spillet har også ikke noen HUD i tradisjonelle forstand slik at spillet virker bare enda mer skremmende og filmatisk. Se trailer for spillet her eller under.

Video Games | Dead Space | E3 2008: Lullaby Trailer

XBox 360 | Playstation 3 | Nintendo Wii

Bioshock er kanskje ikke så skremmende men mer creepy og ekkelt. Her er det mye fokus på en ekkel historie og hele verden er ubehagelig. Jeg likte hvordan man kunne finne audio-taper som man kunne spille av hvordan man selv ville, noe som skapte virkelig ekle øyeblikk. Super gode voice skuespill og bra gameplay gjorde dette til en høydare. Se trailer av spillet her eller under.

Video Games | BioShock | Launch Trailer

XBox 360 | Playstation 3 | Nintendo Wii

Left 4 Dead er vel det siste skrekkspillet jeg har spilt som virkelig fikk meg til å svette og dukke bak pulten. Det er rein zombieslakt og det at du kan gjorde det med venner virkelig gjord det bedre. Det at du også kan spille zombier og slakte mennesker gjør det enda bedre. Ingen ting slår å hoppe på en overlevende og rive ut innvollene hans mens person som spiller han skriker ut over nettet på hjelp fra sine venner men de kommer for seint. HEHE. Se trailer fra spillet her eller under.

Video Games | Left 4 Dead | Trailer

XBox 360 | Playstation 3 | Nintendo Wii

Til sist vil jeg nevne et spill som ikke er skremmende men bare er utrolig gøy. Det heer Zombies Ate my Neighbor og kom til SNES. Det er et tullespill som gjør narr av alle skrekkfilmer konvensjoner. Her er alt satt på spissen. Spillet har 99 brett som alle er referanser til filmer. Personlig kom jeg aldri lengre enn til 62. Men det er et spill som virkelig er gøy for oss filmnerder. Se et videoklipp av spillet her eller under.

Du kan se en liste fra Gametrailers her som de har laget over de meste skremmende dataspill ever. Mange av disse spillene har jeg aldri spilt men de virker kule alle sammen. Se den her eller under.

Video Games | GT Countdown | Top Ten Scariest Games

XBox 360 | Playstation 3 | Nintendo Wii

Jeg kunne sikkert ha ramset opp mange flere spill men jeg tok med disse som kom opp i hodet mitt når jeg tenkte på skrekk i spill. Ønsker alle en skrekkelig Halloween.

A bittersweet life – en film med stil og vold fra Sør-Korea

Jeg har hatt et ekstra godt øye med film fra Sør-Korea de siste årene etter at jeg oppdaget filmperler som Memories of Murder (2003) og Sympathy for Mr. Vengeance (2002). Disse filmene satte landet på kartet for meg og har siden det med stor glede kost meg med mange nye filmer derfra. En film som jeg alltid kommer tilbake til er A bittersweet life fra 2005.

Du tenker sikkert nå, asiatisk film fysj. Alle ser like ut, har rare navn, alle kan karate og melodramaet er smurt så tykt på at du ler deg i hjel der du skulle gråte. Enten så er det kostymedramaer hvor ingen sier noe som helst eller så er det voldsaction filmer som går på amfetamin og LSD. Asiatisk film er for oss vestlige vanskelig å se på. Det er en ganske stor kulturell barriere du må klatre over. Selve filmspråket er satt sammen annerledes og det kan være en stor prøvelse se filmer fra denne verdensdelen. Men Sør-Korea har de siste 6-7 årene laget filmer som har mer vestlig preg over seg, som er lettere for en mer casual filmseer å forstå. A bittersweet life er en slik film, som fusjonere vestlig og asiatisk filmtradisjoner og greier å lage noe interessant og underholdene ut av det.
A bittersweet life er på overflaten en gangster film med film noir stil. Den er mørk, stilistisk og til tider voldelig. Filmen handler om Sun-woo, en ung gangster som er en berodd medlem av mafiaen. Han lever nesten som en munk, hvor kun jobben betyr noe. Men så får han i oppdrag av sin sjef å finne ut om elskerinnen til sjefen er utro. Derfra blir filmen en historie i lidelse og det å ønske noe uten å få det.

Filmen har som sagt en meget sterk visuell stil. Fargen og komposisjonen i bildet er fantastisk. Alle bildene har en atmosfære og følelser som er sjelden filmer får til. Volden er også nydelig koreografert. Men det er sammen med historien at filmen virkelig skinner. Selve fortellingen i seg selv har du sett mange ganger før men det er mer de dype temaer om å leve, lengte etter noe du aldri får og det å gjøre noe selv om du veit at du er fortapt. Filmen underholder deg, fremstår som et visuelt kunststykke og den får det til å tenke. Hva mer kan du ønske? Den er også som sagt enkel for oss nordmenn å se selv om tempoet kan være litt tregt enn det vi er vant til. Empire Magazine, det kjente filmmagasinet kåret den som nr 3 på listen over 20 Greatest Gangster Movies You've Never Seen* (*Probably).Se traileren til film her eller under. Den er ikke tekste men se hele traileren og ikke si meg at du ikke fikk lyst til å se den.
Mannen som har regissert A bittersweet life Ji-woon Kim kom i 2008 med en ny film som heter The Good, the Bad, the Weird. Den ser også visuelt kult ut selv om den er vist en helt annen stil enn A bittersweet life. Mer som en actionfilm men den ser kul ut. Du kan se traileren her eller under.

Nerdrage!

Alle nerder har en tidens til å bli kraftig fornærmet, ja rett og slett bli sinnagæren om du tråkker på deres favoritt film/dataspill/rolespill/tvserier/tegneserie/figur. Som nerd er du ofte lidenskapelig opptatt av noen bestemte områder. Men lidenskapelig opptatt så mener jeg at du samler på bestemte objekter/produkter fra et gitt nerdeområde. Går med t-skjorter med motiver fra ditt favoritt film, kaller katten din for Skywalker, har plakater i stua av Picard og har real-life store pappfigurer av Legolas i gangen din. Du har utviklet en ensyklopedisk kjennskap til området og har et slags syk stalker forhold til ditt nerde objekt.Så hva skjer når noen tråkker/forulemper eller misforstår noe som står ditt hjerte nært? Jo du klikker. Du får et anfall av Nerdrage! Det er ikke et pent syn. Ofte så manifestere et nerdrage-anfall seg i en verbal utskjelling med høystemme, et skriftlig innlegg på Internettet eller at man lager en video/sang hvor man henger ut den person som har utløst ditt nerderaseri. Så hva er nerdrage? I følge Urban Dictionary er det: “Nerdrage is both the emotion felt when a nerd is exposed to something that directly contradicts the core beliefs of their obsession, and the reactionary diatribe by the nerd that inevitably follows”.


Jeg har opplevd mye nerdrage i min tid, siden jeg har mange hardcore nerdevenner. Jeg husker mange Star Wars og Star Trek diskusjoner som har endt opp i tårer og verbale utskjellinger. Jeg har blitt kjeftet ut på et utested fordi jeg bare hadde sett Gudfaren 3 og ikke 1 og 2. Jeg har sett folk blitt diskvalifisert i demo konkurranser fordi de har drukket Pepis. Jeg har blitt truet med bank av LOTR fans utenfor kinoen i Trondheim fordi jeg har slengt med leppa. Jeg har blitt hengt ut med bilder på forum fordi folk mener jeg er en idiot i WoW. Det har også vært tilløp til nerdrage på denne bloggen sine kommentar felt, da særlig når det har blitt snakket om Mac. Nerder er lidenskapelige person og ofte er det sjenerte og rolige folk men tuller du med deres hobby og lidenskap så smeller det. Men veksten av internet og at mer nerdekultur har blitt mainstream så har nerder som går apeshit blitt mer vanlig. Ja, det har blitt et eget ord.

Jeg opplevde nettopp nerdrage på sitt beste denne uken. Jeg har spilt mye Operation Flashpoint: Dragon Rising som kom nå nettopp. Det er en oppfølger til spillet Operation Flashpoint som kom for nesten 10 år siden og den har en stor fanbase. OFDR er et greit spill men har en del mangler og bugs. Dette har så klart en del nerder som har ventet på dette spillet lenge og tatt alle feilene meget personlig. Både i spillets mulitplayer og på utviklerens forum har raserianfallene haglet.

Så du lurer sikkert på om jeg har fått nerdrage noen gang? Sikkert, jeg er jo som alle andre men det er veldig sjeldent jeg gidder/orker eller bryr meg nok til å bli sinna og få et nerdrage anfall. Jeg får derimot en del raserianfall over mer normale ting, som gamle damer og folk som kjører som idioter i trafikken. Da skummer det rundt munnen min og jeg går ut i triader som han fyren som lager faste innslag på Drillpikene på P3.Det finnes masse videoer og bilder på nettet av nerder som får raserianfall. Det er vel særlig en mann som har bygd sin karriere på slikt og det er The Angry Videogame Nerd. Han er utrolig morsom der han får raserianfall over hvor dårlige gamel dataspill er (alt er bare skuespill men uansett tar han nerderaseriet på kornet). Se en video av hvordan han var sint som barn og hvordan han fortsatt er sint i dag her eller under.Det finnes masse nerder som klikker når de spiller dataspill. Raseri over at man taper er jo ganske normalt. Men som jeg nevnt med OFDR spillet over så føler også mange spillere av spill at det blir en del av deres personlighet og liker du ikke spillet så angriper du på mange måter deres ”way of life”. Sjekk ut denne spilleren som har laget en lang video hvor han kjefter ut en spillside (Eurogamer) fordi de har gitt spillet Darkfall som denne person spiller og tydeligvis spiller mye (han er vist en ”elite hardcore gamer” hehe) en dårlig karakter. Se den her eller under.Så til slutt, tenkte jeg bare skulle vise et klipp av fra filmen Clerks 2 hvor man har en artig scene med nerdrage. Kevin Smith som har laget denne filmen er en supernerd og elsker å tirre nerder. Scenen er utrolig morsom. Se den her eller under.

Sex selger. Det gjelder også for dataspill – Tekken 5: Dark Resurrection

Jeg har skrevet om før hvordan dataspill og sex går hand i hand. Det gjelder både i spillene og ikke minst markedsføringen. Det er jo mange gutter som spiller dataspill og de ser kanskje ikke så mange nakne jenter til vanlig, så sex, naken hud og modeller blir flittig brukt. En slik kampanje som fikk mange til å heve øynebrynene (og andre kroppsdeler) var en fotoserie for dataspillet Tekken 5: Dark Resurrection.

Tekken spillene er typiske slåssspill alla Street Fighter 2. Spillene selger meget godt på grunn av sitt bra gameplay, balanse mellom figurene og helt ville comboer. Og spillet har mange pene damer som du kan spill eller banke helseløs. Stilen til Tekken spillene er veldig Manga aktig, det betyr at jentene har ofte spinkle kropper, store pupper og merkelige klær (les: skoleuniformer og sadoklær). En appell i seg selv for mange av nerdegutta som kjøper spillene.Men når Tekken 5: Dark Resurrection kom på PSP bestemte guttemagasinet Maxim at de skulle lage en fotoserie med 3 av spillkarakterene, i en lettkledd variant. Dette fikk så klart masse oppmerksomhet, av både den gode og dårlige sorten. Tror nok en del gamere likte ideen, siden folk tydeligvis fantaserer om jenten som finnes i dataspill. Playboy har jo nå fast hvert år et eget innslag av naken dataspill jenter, hvor blant annet norske Age of Conan kastet klærne (nei, ikke Conan men ei av damene i spillet). Men så er det jo noen som påpeker at dette er både kvinnefiendtlig og teit. Du kan se alle bildene her men en liten advarsel, noen av bildene er ikke trygt for jobb (NSFW). Du kan se noen av de mer påkledde bildene under.



Maxim har også laget en video fra fotoserien her som du kan sjekke ut om du vil se mer hud. Her prøver man å lage en overgang mellom dataspill og virkelighet. Husk at denne videoen er NSFW siden den har naken hud i seg. Se den her eller under

The Tekken Girls Come to Life | Girls | SPIKE.com

Men Tekken serien har spilt på sex igjen. Tekken 6 som kommer nå har sluppet en reklamevideo som har skapt masse oppmerksomhet igjen. Reklamesnutten er en slow motion video av damer som sloss i bikinier. Filmen slutter med å spørre hva du er villig å sloss før. Tydeligvis er halvnakne damer i bikini vilig å sloss for Tekken 6. Se videoen her eller under.

Girls Fight For Tekken 6 | Girls | SPIKE.com

Samle på tegneserier – Nerdehobby og en investering?

Jeg leser og kjøper en del tegneserier. Da særlig mye grafic novels. Du veit, slike du får på Outland, noen bokbutikker og nettet. Ikke slike tegneserier som du får kjøpt hos Narvesen. Jeg liker å eie disse bladene og jeg prøver å ta være på dem. Faktisk er det mange som har det som hobby, nemlig å samle på tegneserier.

Å samle på tegneserier er noe jeg forbinder med USA. Kanskje da særlig Comic book guy i Simpsons. Det er det mange som kjøper inn tegneserier som de aldri leser men bare putter rett i plastikklommer og låser ned i beskyttende bokser, for å ha de ut av lyset og ikke utsette de for fuktighet og fingermerker.

Du har to typer tegneseriersamlere. Du har de som liker å lese tegneserier og samler på de for å lese dem og tar vare på dem fordi de vil kunne lese dem senere. Personlig er jeg en slik person som tar vare på mine blader fordi jeg vil lese senere i mitt liv. Men jeg har ikke noen illusjoner om at de skal bli verdt noe eller gidder å ta vare på de mer enn at jeg setter de fint i hylla og ikke spiser middag når jeg leser de. Her er et bilde av noen få jeg har i stua (nesten alle er på soverommet)Så har du de som samler på tegneserier fordi de tror de vil gi de en profitt i framtiden. De ser på det som å investere i aksjer. Man må tenke langsiktig. Mye av denne tankegangen kom fordi på slutten av 1980-tallet og på 1990-tallet blei forskjellige tegneserier fra the Golden Age of Comic Books (1930 til 1940-tallet) solgt til ganske bra summer. Mange tenkte da at det måtte ligge penger i tegneserier og begynte å samle.

Tegneseriebransjen selv oppmuntret til dette med å gi ut forskjellige cover på bladene, polybags og gimmick covers. Tegneserier i som blei solgt i disse lommene var i ”pristine condition”, altså de var perfekte tatt vare på. Samlere hadde slik valget med å ikke lese tegneserien for å ikke ødelegge verdien eller å kjøp et til. Bransjen solgte også gimmicks cover som hadde hologram på seg, lyste i mørket og annet piss. Det var bare noe bransjen gjorde for å lokke samlere til å kjøpe flere i blander i håpet om at slike kopier skulle stige i pris.

Det kom også prisgudier som skulle hjelpe samlere når de skulle prissette sine tegneserier som blant annet Wizard Magazine. Men denne boomen i tegneserier som kom på 1990-tallet kunne ikke vare og hele markede kollapset på slutten av 1990-tallet. Mange tegneserierforlegger gikk konk og det viste seg at alle tegneseriene som blei samlet på var så å si verdiløs. Grunnen til dette var at tegneserier som kom 1980-tallet og utover blei masseprodusert og mange samlet på dem. De var med andre ord alt for mange kopier for at de skulle ha noen verdi. Grunnen til at tegneserier fra the Golden Age of Comic Books var rett og slett fordi de var sjeldne. Få, om noen hadde kopier og veldig mange var i dårlig forfatning. Så hadde du et Batman blad fra 1940-tallet som var i god stand var det verdt mye.

Så samler du på relativt nye tegneserier i dag fordi du tror du kommer til å bli rik om 20 år tar du nok smertelig feil. Det blir rett og slett trykt opp for mange for at det er saken. Men det betyr ikke at du finner folk i dag som manisk kjøper opp nr av sine favoritt tegneserier og tar vare på de som de utgjorde sitt pensjonsfond. Du finner ikke så mange av de i Norge men det finnes noen.

Skal du virkelig tjene penger på tegneserier i dag må du ha mange gamle serier. Oskar Garnes er en norsk samler som har så å si alt som finnes av norske tegneserier. Hans samling er nok verdt mye men spørsmålet er om hvem som er villig til å kjøpe den til den prisen den er verdt. Fyren har verdt flere ganger i media og er nok litt av en nerd. Dog jeg skulle likt å tilbringe noen dager med samlingen hans om jeg hadde fått lov til å lese i bladene da. Du kan lese en reportasje om han her.

USA har fortsatt mange samlere og tegneseriesjapper. De har blitt en del av nerdelandskapet i USA og har fått litt tilbake piffen etter kraket på slutten av 1990-tallet. Folk samler som bare det igjen selv om ingen fornuftig person tror at bladene kommer til å være verdt noe. Men nerder må ha noe å fylle sine liv med. Wired gjorde artige portrett intervju av folk som sto i tegneseriersjapper og de fleste var dritt lei av nerder som manisk samlet tegneserier. Du kan lese artikkelen her.

Personlig kommer jeg nok til å kjøpe tegneserier så lenge jeg finner noe verdt å lese og jeg kommer til å ta vare på de rett og slett fordi jeg vil lese de senere. Penger tjener jeg på aksjer og renter i banken.

Det er helg og Mario er på besøk!

Ikke blitt mye oppdatering på bloggen i det siste, har jobbet og lekt alt for mye. Skal være flinkere neste uke. Men nå er det helg og jeg leker med Mario. Sjekk ut disse morsomme Mario videoene mens du har vorspiel.
Lego er noe alle har leket med (og fortsatt leker med). Lego har fått en boost med alle disse dataspillene som har kommet som Lego som tema. Star Wars, Batman og Indiana Jones har alle fått egne spill i Lego. Uansett, det er andre som har brukt Lego på en kreativ måte (og da mener jeg ikke The White Stripes musikvideoen). Her kan du se Super Mario jobbe seg gjennom level 1 i Lego eller se den under!

Alle nerder liker Mario, han er på mange matter Gudfaren til både dataspill og nerdhet. Pluss han er en vandrende klisjé på italienere. Både barten, den dårlige engelsken og kulemagen. Så det er ikke så rart noen blir fornærmet av Mario. Men det er kanskje en grunn til at klisjer oppstår. Se hvertfall hva som skjer når noen protestere mot Mario. Du kan se klippet her eller under.

Litt mer Mario mobbing. Han er jo ganske uskyldig og barnevennlig. Noe som er bra men noen ganger så skulle man ønske Mario var litt hardcore. Litt gansta og at de fordømte skillpaddene du knuser blødde litt. Vel, har kan du få din drøm oppfylt med denne gamle klassikeren. Se den her eller under.

Robot Chicken: Grand Theft Mario | Viral/Other | SPIKE.com

CollegeHumor er en rå nettside. Her finner du nerdehumor som du kan le av og le av deg selv i prossesen. Her finner du mange morsomme Mario videoer. Her kan du se en sexvideo av Mario og Peach. Mest sannsynlig vil denne videoen ødelegge din barndom men den er morsom som faen. Særlig alle lydeffektene her helt utrolig. ”You are like Yoshi down there”. Se her eller under.

See more funny videos and funny pictures at CollegeHumor.

Mario er jo aldri aleine i sine spill. Ofte er jo Luigi der og hjelper men det er han er den evige annen fiolin. Må jo så klart være irriterende å stå i skygge av sin bror. Han er jo like god (og ikke så feit). Uansett, CollegeHumor har laget en liten film om hva som skjer når Luigi blir dritt lei. Se den her eller under.

See more funny videos and funny pictures at CollegeHumor.

Siste Mario humorklipp for kvelden. Jeg må komme meg ut døra. Mario banker mange fiender i sine spill. Fiender som har ganske teite angrep og bevegelser. Hva skjer når alle disse slår seg sammen? Se klippet her eller under.

See more funny videos and funny pictures at CollegeHumor.

Fest med måte. God helg!

Sex i Star Trek – Where no man has gone before

Star Trek er den ultimate nerdeting man kan like og holde på med. Trekkies er et ord som er likestilt med supernerder som ikke har noe liv (eller sexliv). Så du skulle tro at filmene og tv-seriene i Star Trek universet var rimelig sexfritt. Men neida, her har både romvesen og mennesker sex med hverandre og det kan fort bli rimelig absurd, morsomt og ja sexy.

Star Treks sterke side er at den utforsker og kommentere samfunnet vi lever i ved å putte kjente problemstillinger og normer i andre, fremmede samfunn og framtiden slik at vi kan få innsikt i den hverdagen vi lever i. En klassisk Sci fi strategi. Her kommer så klart seksualitet også inn i bilde. Siden Star Trek foregår i framtiden sier det seg selv at de seksuelle normer og regler som vi har i dagens samfunn har forandret seg en del. Pluss at det er mange pene menn og kvinner i Star Trek universet som går i trange uniformer og man oppdager hele tiden nye og fremmede raser som har minimalt med klær og rare seksuelle normer så sex måtte jo så klart bli et tema.
Star Treks mest kjente sex fenomen er vel ”inter-species mating”, eller for å si det rett ut: Man har sex med romvesen. Faktisk så kan Star Trek skilte med å ha det første "first interracial” kyss på amerikansk tv. Det skjedde i 1968 og var i episoden Plato's Stepchildren.
Hvorfor skapte dette så furore, jo nettopp fordi USA fortsatt sleit med segregering og rasisme mellom hvite og svarte. Episodens kyss blei sett på som kontroversielt fordi man tolket det som at det var et kyss mellom en svart og hvit. Seirene og filmene fikk etter hvert mange forskjellige parforhold mellom forskjellig raser og det var mange sexy øyeblikk mellom noen litt merkelig humanoide skapinger. Den nye filmen fra 2009 forsatte i dette sporet og den unge Kirk hadde seg litt med et grønt, sexy romvesen.

Ellers er Star Trek full av parforhold, kjærlighet og minimal påkledning. Da særlig jentene i serien og filmene har fått mye fokus. I de første seriene så var det Nichelle Nichols som spilte Lt. Uhura. Hun var svart og sexy. Serien spilte aktivt på hennes sexy framtoning selv om det i dag virker litt tamt.
Så var det Marina Sirtis i rollen som Deanna Troi som fikk nerdegutta til å sikle i Star Trek: The Next Generation. Hun gikk alltid i en veldig tettsittende grønn heldekkende body og var ikke redd for å være sexy, dog på en nøytral måte. Hun viste også kløft men dette forsvant etter hvert som hun blei framstilt som en mer bestemt og selvstendig person. Hun hadde også et forhold til William T. Riker selv om det ikke akkurat var rødglødende.Neste kvinne som fikk Star Trek gutta til å ønske de var i rommet var Seven of Nine i Star Trek: Voyager. Hun blei spilt av Jeri Ryan. Seven of Nine er egentlig en Borg som har blitt reddet. Hun gikk også i en hel-dekkende kroppsdress som satt meget stramt. Seven of Nine var ikke akkurat en sensuelle karakter siden hun er Borg. Hun er meget rett fram, har ingen følelser og prater rimelig følelsesløs. Men nerdegutta digget henne og jeg må innrømme at jeg personlig blei veldig fascinert av henne når jeg så henne på tv som guttunge.
Sist men ikke minst så hevet T'Pol øynebryn og andre ting hos nerdene i Star Trek: Enterprise serien. Hun blei spilt av Jolene Blalock. Hun er en Vulcan så man skulle tro at sex faktoren var rimelig lav men neida. Hun har to forhold i serien og man får se en del hud.
Alle Star Trek seriene har episoder som handler om sex, ekteskap og forhold. Selv om det er for det meste monogame heteroseksuelle forhold som skjer i serien virker det som det som ekteskap er noe som ikke blir mye brukt i framtiden. Dog det er serier som handler om polygami, sex for rekreasjon og forplanting for å overleve osv. Her kan du se en liten snutt av alle de forskjellige Star Trek seriens episoder som har sex i seg.
Så sex og sexy er ganske vanlig i Star Trek. Sex er med andre ord noe folk bedriver ganske mye ute i verdensrommet. Kanskje litt mye som denne flott parodien av Star Trek påpeker. Du kan se den her eller under.

Det har også kommet en Star Trek pornofilm parodi som heter This Ain't Star Trek XXX. Så om du virkelig må se Star Trek sex så kan du finne det her.

Maddox – Den originale rappkjefta internet bølla

Jeg liker humor og har alltid hatt en svakhet for politisk ukorrekt og til tider usensurert kjefting. Jo mer useriøs og rappkjefta jo mer ler jeg. Så når jeg oppdaget The Best page in the univers og mannen bak siden Maddox kunne jeg ikke gjør annet enn å le ræva av meg.


The Best page in the univers er faktisk ganske gammel. Den blei lansert i 1997 (da nettet enda var ganske ungt og ikke så mainstream). Nettsiden skaper og forfatter har nicket Maddox (men heter George Ouzounian). Han skreiv første en list over 50 ting han hater som han sendte ut på en mailliste og fikk så gode tilbakemeldinger at han laget The Best page in the univers.

Så hva er så genialt med The Best page in the univers? Personlig er det tonen og humoren på siden som gjør den så genial. I toppen av siden står dette: ”This page is about me and why everything I like is great. If you disagree with anything you find on this page, you are wrong”. Maddox er med andre ord, hvert fall slik han framstiller seg på nettet, en rimelig selvsentret, rappkjeftet og kynisk mann. Og slikt blir det bra humor av og en internet kjendis av. Maddox skriver om ting han irriterer seg over eller hvor idioter folk er (det vil si alle uten om han). Tekstene han skriver er utrolig kyniske, krasse og treffer innetiern hver gang. Ingen ting er hellig for han. Alt fra pedofili, teknologi, kvinnefrigjøring til fotomodeller får gjennomgå. Her er noe av det beste han har skrevet om.
Her får du vite hvordan du skal gjenkjenne pedofile.
Her kjefter han ut Mac og iPhone.
Her kjefter han på 11/09 konspirasjonsideer.
Her får beskjed om hvordan du tar selvmord som en mann.

Så hvorfor har denne siden og Maddox blitt så populær. Siden ser helt for jævlig ut. Det er enkle, minimalistisk og uten fancy effekter. Maddox har sagt at dette er hans protest mot fancy nettsider uten innhold. Og det faktum at siden blei laget i en tid da folk hadde lav Internettilkobling. Alle illustrasjoner på nettsiden (og de er det mange av) er også utrolig enkle. De er laget i MSpaint og ser ikke bra ut. Men hele stilen på siden bare understreker hvor mye Maddox gir faen i hva du som bruker synes om siden.

En av tingen som er veldig gøy med The Best page in the univers er all hatmailen Maddox får. Han har en egen seksjon hvor han legger ut hatmail og gjør narr av person som har skrevet det. Det er utrolig morsom lesning. Men etter hvert har han fått så mye ”falsk” hatmail, folk som bare skriver sinna ting til han for å få kjeft av han, at han har slutte med det.

Maddox liker å framstille seg som en pirat, muskløs og med enorme, skinnende baller.Men Maddox sin humor er mer enn The Best page in the univers. Han har skrevet en bok som kom i 2006 med tittelen "Alphabet of Manliness,". Den blei en bestselger og havnet som nr 1 på Amazon.com sin salgsliste uten noe form for reklame rundt boken. Boken er en humor bok som går gjennom alfabetet og tar for seg mannlige ting som A for ”ass-kicking” eller N for Norris, Chuck. Boken er utrolig morsom om du greier å legge vekk dine politiske korrekte oppfattninger og greier å ta det for på sine egne premisser. Den er ikke seriøs! Det er så klart kvinner som får gjennomgå i denne boken på alle måter. Men av en eller annen grunn har så å si alle jenter som har vært hos meg startet å lese denne boken (har den alltid liggende på stuebordet). Du kan lese et intervju med Maddox om boken her. Maddox er såklart en nerd. Han ser ut som en nerd og gjennom all sin humor, satire og oppkjeftighet så forstår alle han er nerd. Han hang til pirater, HTML kode og paint understreker dette. Men dette gjør bare hele nettsiden og hans humor enda mer morsom. Han og alle andre veit at han tuller og er en ganske normal fyr som bare er ganske ekstrem på nettet. Anbefaler alle å sjekke ut nettsiden hans og boken, om de liker en god latter.

Er jeg en nerd?

Jeg var nettopp og tilfredstilte mitt ukentlig tegnerserie abstinenser på Outland (Andre sesong av noir-superhelt tegneserien Sleeper var kommet!!!!). En ofte skyldfull handling, av en eller annen grunn. På veien hjem begynte jeg å lure litt på en bestemt ting: Er jeg en ekte nerd?
Hvorfor begynte jeg å tenke på dette? Vel fordi jeg aldri helt føler meg hjemme eller komfortable på slik nerdearenaer som Outland på en fredag/lørdag eller andre nerdesteder. Til og med på The Gathering eller på Friday night magic har jeg alltid følt meg som en outsider. Har vel alltid gjort det. Noe som er rart egentlig. Jeg anser jo meg selv som nerd, jeg har tross alt denne bloggen. Men hva er så en nerd. På den engelske Wikipedia siden står det: ”Nerd is a term often bearing a derogatory connotation or stereotype, that refers to a person who passionately pursues intellectual activities, esoteric knowledge, or other obscure interests rather than engaging in more social or popular activities. Therefore a nerd is often excluded from physical activity and considered a loner by peers or will tend to associate with like-minded people”.

Går jeg til norske Wikipedia står det derimot:”En nerd er en person med et snevert interesseområde eller en sær hobby, men som har uvanlig god kunnskap og forståelse på dette området. Ordet brukes også ofte generelt nedsettende om en person som er intelligent eller skoleflink, men som er dårligere utrustet sosialt eller utseendemessing. Nerd er lånt fra amerikansk og er et forholdsvis nytt begrep i norsk. Det har, særlig blant unge, erstattet begrepet fagidiot og tildels også særing og liknende uttrykk. Mange barn og unge i Norge bruker ordet «nerd» som en lett nedsettende betegnelse på generelt skoleflinke elever (særlig gutter). Det finnes ingen eksakt definisjon på begrepet nerd, og betydningen har skiftet noe de siste åra. For å dempe den tidligere negative klangen ved ordet, har flere tatt det i bruk som en lett spøkefull, men likevel presis beskrivelse av seg selv." Føler denne definisjonen er bedre enn den engelske.

Jeg har vel snevre interesseområder da knyttet til film, tegneserie og dataspill. Men jeg føler aldri at jeg har hatt sære hobbyer. Kanskje en grunn til at jeg ikke føler meg som nerd er fordi jeg har hobbyer også som er rimelig normale og som alle andre også har. Jeg jakter og trives i naturen. Jeg trener også selv om jeg er veldig av og på. Jeg liker å henge med venner (og ikke prate om nerdeting). Jeg går på konserter, teater og andre kulturuttrykk som ikke er sære eller rare. Selv om jeg har såkalte snevre interesseområder greier jeg aldri å bli oppslukt av det. Jeg blir rett å slett lei. Det er begrenset hvor mye film, dataspill, rollespill eller magic jeg orker før jeg blir lei og må gjøre noe annet. Jeg har rett og slett ikke stayer evnen som en ekt nerd må ha.

Så er det også hele de litt negative konnotasjonene som er tilknyttet ordet. Jeg er en aktiv sosial person. Jeg liker å være ute blant folk, på fester og jeg liker å være midtpunket. Noen mine venner kan smertefullt underskrive på (ja, jeg har masse venner). Så den sjenerte, litt stakkarslige sosiale framtoningen som ordet nerd frambringer har jeg heller aldri følt treffer meg. Jeg har hatt flere kjærester og forhold med jenter som er mye penere og smartere enn gjennomsnittet (noe som alltid har forundret meg). Jeg har også et fysisk utseende som ikke ser så veldig nerdete ut. Jeg er breiskuldret, kortklippt og kan se litt farlig ut, har jeg fått høre. Jeg har alltid fått høre at jeg ser ut som en nazist! Jeg har aldri vært noe mobbeoffer (tvert imot er det vel jeg som har mobbet, er alt for skarp i kjeften). Så hele Revenge of the nerds looken har aldri gjaldt meg. Jeg likte punk og hardcore når jeg vokste opp og kledde meg litt slik. Men jeg liker litt å fronte min nerdetilbøyeligheter. Dette er t-skjorten jeg har brukt på jobb denne uken og mine kollegaer har såklart hevet litt øynebryn.

Men når alt kommer til alt er jeg stolt av mine nerdeegenskaper. De har gitt meg utrolig mye. Jobb, venner og opplevelser som jeg aldri ville hatt om jeg ikke hadde vært litt nerd. Jeg liker jo dataspill, data, film, fjernsyn, tegneserier, magic, rollespill, gadgets og elektroniske ting for å nevne noe. Greia er vel at jeg aldri kommer til å bli en av dem, nerdene. Husker fortsatt den gangen jeg spilte magic turnering på Avalon i Trondheim. Jeg slo en spøk under spillet at jeg lurte på om det var virkelig noen som var så taper at de kledde seg ut som magikere, med kapper og stokk når det spilte spillet. Jeg lo over tanken over slike ûbernerde oppførelse. Ingen andre lo og noen så litt skyldfullt ned i gulvet. Siste gangen jeg undervurderte hvor langt folk kan ta hobbyen sin.

Så moralen er vel at jeg aldri kommer til å bli en ekte nerd, heller en person med nerdetilbøyeligheter. Hva tror dere jeg er?

Engelsk humor på sitt beste - Black Books

Det har blitt helt vanlig at tv-serier kommer på dvd nå for tiden. Noe som er bra, fordi da kan du se serier som du elsket eller som du aldri fikk sett. En slik serie som alle burde se er Black Books.

Black Books er en engelsk tvserie som blei laget i 2000 til 2004. Handlingen utspiller seg i en liten bok butikk midt i London som heter Black Books. Butikken blir eid av Bernard. Han hater verden og mennesker generelt. Han er sinnagærn og alkis. En rimelig sær og sarkastisk person. I butikken jobber også Manny, en langhåret, litt vimsete og dum assistent. I tillegg har du bestevennen til Bernard, den kvinnelig Fran som er vel den mest normale personen men det sier ikke så mye.

Serien har en ganske surrealistisk og har en off-beat humor. Det skjer ofte ganske ekstreme situasjoner i Black Books butikken og de 3 hovedpersonene får gjennomgå. Det er som en blanding mellom Bottom og Fawlty Towers. Personlig elsker jeg Bernard, der han får raserianfall og kjefter på sine kunder for de stiller dumme spørsmål. Ofte går episodene ut på at Manny og Fran prøver å overtale til å leve en mer normal livsstil, noe som alltid går til helvete.

Black Books vant BAFTA prisen for beste Sitcom i 2000 og 2005 og hadde relativt mange seere. Serien gikk på NRK og den var også rimelig populær i Skandinavia. Nå er jo vi skandinaver storforbrukere av engelsk humor. Det blei laget bare 3 sesonger og du kan få de alle på dvd. Faktisk kan du få en fin bok til under 100 kr på Play med den lave kursen på pundet. Savner du litt god gammel engelsk humor så anbefaler jeg virkelig Black Books. Har mange gode minner med å sitte å se programmet seint på NRK med et glass cola og potetgull og le så det spruter utover. Sammen med Bottom og Spaced er dette noe av det beste humorprogrammet fra England som har blitt laget i nyere tid.