Hva slags forandring vil en blå regjering ha på livet til en nerd?

Etter mye om og med så har FRP og Høyre kommet med mer håndfast liste over forandringer de vil innfør når det kommer til makten. Kommer noen av disse forandringene til å påvirke nerdelivet mitt negativt eller positivt?

Hvor håndfaste og gjennomførte disse eventuelle forandringer kommer til å bli er forsatt vanskelige å si. Politikere er noen svikefulle svin. Allerede er det noen annonserte forandringer som både forarger og gleder nerden i meg.

Positive forandringer: 
1. Tollsatsene på import varer blir satt opp.
JEZZ! Endelig! Tollsatsene har stått på 200 kr siden 1975 og flere partier har lovet lenge å forandre på dette uten at en dritt har skjedd. For alle som liker å handle på nettet er dette gode nyheter. Nå kan man bestiller kule nerdevarer som t-skjorter, gadgets og samledvder uten å bli straffet med toll. For oss som liker nerdeting så har mye slikt vært vanskelige å skaffe i Norge. Men kjøp av fysiske dataspill og andre kule spilleffekter blir nå også mulig uten at posten stopper tingene dine. Hvor mye de nye satsene blir på er vanskelig å si men 400 eller 1000 kr har blitt nevnt.

2. Poker lovlig.
Nå er vel ikke akkurat poker en aktivitet som man forbinder med nerder. Men mange av mine venner ville jeg kalle pokernerder. Folk som elsker å spille poker og leser tonnevis av bøker om hvordan man skal spille og tenke. Litt som når man spiller andre dataspill. Nå skal dette blir lovlig, noe som er bra. Og kanskje kan man få litt positiv spillkultur rundt denne formen for onlinespilling om det blir lovlig.

3. Legge til rette for norsk og internasjonal filmproduksjon i Norge.
Kanskje endelig kan vi få kule utenlandske filminnspillinger til Norge. Innspillinger som skaper kulisser og reklame for Norge og norsk natur. Filmer som oss nerder liker og kan besøke stedene de blei filmet på. Få litt ekte filmnerdkultur ut i kulturlandskapet. 

Negative forandringer.
1. Datalagringsdirektivet og overvåking av digital kommunikasjon kommer til å bli mer av. 
Høyre stemte for DLD. FRP stemte imot. Men spørsmålet er veien framover. De borgerlige partiene har vært litt for kåte etter min smak til å gi politiet alt de ber om. Idealer om frihet og privatlivet, som liberale parti normalt setter høyt, har særlig Høyre gitt faen i. Redselen for terrorister og kriminelle har gjort man har forrådt sine prinsipper. Sjansen for at dette skjer igjen og igjen er stor spør du meg. Nå har FRP, KrF og Venstre sagt at de forventer omkamp om DLD så vi får se hva som skjer. 

2. Sikre en sterk beskyttelse av åndsverk.

Akkurat hva regjeringen mener med dette punktet er uklart men sannsynlig så er det ikke snakk om en modernisering av åndsverkloven. Her er det nok snakk om å skru skruene hardt på delekultur og nye forståelser av hva et åndsverk er i vår digitale verden. Dette kommer nok igjen til å lede til mer overvåking og bøter   


3. Trollene forsvinner ikke fra nettaviser. 
Har ikke noe med nye regjeringens løfter eller forslag å gjøre. Når det rødgrønne regjeringen hadde makten var trollene over alt og maset om sosialistene datt og sosialistene ditt. Jeg tenkte at de ville forsvinne når man fikk de forandringene de hadde maset om i 8 år. Men neida, samme forpulte gnålet er det like mye av. Men nå er det kanskje kommet litt flere venstre orienterte troll men det er den samme møkka.

Behovet for å skylde på media

Alle har fått med seg faenskapet som skjedde 22 juli. En terrorist, en idiot, en forskrudd jævel bombet og drepte. Vi er alle i sjokk. Hvordan kunne dette skje? Hvorfor og hvordan er på alles hjerner. Vi vil forstå, forhindre og stoppe slike handlinger i framtiden. Vi trenger analyse, diskusjoner og fokus på hva som skjedde og hvordan det var mulig. Dessverre har noen av analysen rundt vært preget av god gammeldags mediepanikk. Både fra debattanter og næringslivet. Ketil Bjørnstad gjorde i en kronikk i Aftenposten den 27.07 en gammel øvelse etter en grusom voldshandling har blitt gjort, han skyldte nemlig på media. Han angriper da primært dataspill og voldelig innhold man finner i dagens underholdingsindustri og indirekte gir dette skylda for terroraksjonen som blei gjort i Norge den 22.07. Jeg blir alltid personlig og faglig oppgitt når denne øvelsen blir utøvd i offentligheten (av en eller annen grunn er det alltid eldre menn og kvinner som liker å gjøre dette).

For det første så tar en slik diskusjon plass og virker forstyrrende for de viktige temaene og traumene man må diskutere og bearbeide etter en slik terrorhandling. For det andre så har temaet blitt tatt opp og forsket på så mange ganger uten at man har greide å finne beviser på noen klare sammenhenger at man har sluttet å rope ulv. Og for det tredje så irriterer, forarger og mistenkeliggjør dette underholdingsvaner til normale folk. Er det noe galt med meg siden jeg liker å lese om seriemordere, spiller Call of Duty: Moderen warefare 2 eller koser meg når jeg ser på Kalde spor på NRK?

Nova gav ut i fjor en ganske solid rapport hvor de gikk igjennom internasjonal forskning på medievold fra de siste 15 åra. Den heter ”Medievold avler vold» – reell frykt eller moralsk panikk?”. Her påpeker de at forsking som har blitt gjort på medier (og dataspill) og vold er ofte selvmotsigende, hemmet av dårlig metodikk, ideologiske og vitenskapelige dogmer. Rapporten peker på at det er det store spriket mellom studier knyttet til medievold, aggresjon og påvirking at det er vanskelig å komme med et godt svar om voldelige dataspill eller medieinnhold gjør brukere voldelig. Det er også et faktum at forskning som hevder at medievold gjør mennesker voldelig burde dermed sannsynliggjøre at store deler av norsk ungdom skulle vise aggressive tendenser, men aggressiv adferd er fremdeles et svært marginalt fenomen. Det betyr ikke at voldspill eller medievold er ufarlige for alle. Men som det står i rapporten: ”En nyansert konklusjon ville være at medievold kan være skadelig for noen, men at usikkerheten knyttet til dette er så stor at det vanskelig forsvarer omfattende og kostbare tiltak som skal redusere konsumet og effekten av medievold”. Forskerne av rapporten mener at det store fokuset på medias negative innflytelse kan trekke oppmerksomheten bort fra andre og kanskje viktigere årsaker til aggresjon og vold. Noe Ketil Bjørnstad dessverre gjør med sin kronikk.

Men spill har evnen til å lære bort egenskaper, fakta og erfaringer. Det er derfor blant annet dataspill blir brukt i skolen og i militæret. Min arbeidsplass, Høgskolen i Hedmark er opptatt av å forske på blant annet bruken av dataspill for å skape læring i skolen. Norske forvar bruker blant annet Virtual Battlespace 2 for å lære opp sine soldater. Spillet er laget av Bohemia Interactive Studio som lager kommersielle krigspill bygd på samme mal for det sivile samfunn, som blant annet ARMA serien. Så om dataspill har muligheten til å lære opp blant annet soldater, hvorfor kan de da ikke lære opp barn eller voksne til uønskede handlingsmønster og holdinger? Fordi dataspill blir spilt i en sosial kontekst. En soldat veit at han skal spille dataspillet Virtual Battlespace 2 for å lære noe. Han veit at spillsesjonen skal gi han viktig erfaring og trening man kan få bruk for senere i utførelsen av sitt yrke. Viten og læringen som skjer blir satt i kontekst av en lærer og omgivelsene. Et barn eller voksen som spiller et dataspill sitter i en helt annen kontekst hjemme, enn i skolen eller på krigskolen. De spiller av mange andre grunner enn for å lære. De spiller fordi man vil bli underhold, bli utfordret, konkurrere, bli skremt, virkelighetsflukt osv. Personer med forvridd virkelighets oppfatning, mangelfull utviklet moralske holdinger eller psykisk syke kan derfor argumenter for kan få en læringseffekt ut av å spille et voldelig dataspill siden de mangler evnen til å skille ut konteksten de bruker spillet i. Men sannsynligheten for at en slik person ville blitt inspirert, opplært eller preget av forskjellige andre kilder er uansett stor. Anders Behring Breivik er slikt et godt men tragisk eksempel på en person med forvridd virkelighetsoppfatning som har tatt enkelte dataspill til sitt hjerte og mener det er god læring å spille de når det kommer til lære seg opp til å ta liv. Hvor sjeldent og spesielt hans tilfelle er, ser vi bare gjennom et av dataspillene han omtaler. Call og Duty: Moderen Warfare 2 er et av de mest populære og mestselgende medieproduktet noen sinne. Bokstavelig talt millioner har spilt og spiller spillet forsatt uten at det har fått de katastrofale følger som skjedde i Oslo.

Grunne til dette kan man finne i en av dataspillets viktige ontologiske kvalitet, nemlig at det å spille (og leke) er preget av metakommunikasjon. Siden dataspill er et spill, er det umulig å spille uten å være klar over at det er et spill. En spiller må være over klar og signalisere til andre spillere at spillet er avskilt fra den normale hverdagen, med egne regler, normer og virkemidler. Hvis ikke kollapser spillet og det er umulig å spill og få noe glede ut av det. Man får slik en automatisk distanse til det å spille selv om man lever seg inn eller blir underholdt. Selv om spillet bruker audiovisuelle virkemidler som skildrer naturtro mennesker, verdener og voldshandlinger så vedkjenner spilleren at det er representasjoner av spillets regler og gameplay. Å skyte et menneske i et krigsspill er ikke det samme som å skyte på et menneske i virkeligheten. Uansett hvor mange ganger man gjør dette. Faltin Karlsen understrekker dette elementet i rapporten ”Dataspill og vold” fra 2001. Her har han gjort blant annet resepsjonsanalyser med barn og ungdom som har fått spille voldelige dataspill. Spillerne hadde vanskeligheter for å identifisere seg med det som skjedde i spillet fordi andre momenter som lek, mestring, målsetninger og konkurranse svekket dataspillets realisme og skjøvet dataspillets vold i bakgrunnen. Alle som har spilt et dataspill noen timer eller to veit at denne abstraksjonen skjer. Selvsagt reflekterer ikke barn over at de ”faktisk dreper noen” slik Ketil Bjørnstad skriver fordi de veit det er et spill, hvis ikke så hadde de ikke greid å spille spillet. Hadde Bjørnstad faktisk giddet å spille et dataspill som Call of Duty: Moderen warefare 2 noen timer med venner så hadde han selv opplevd at handlingene og figurene man møter og bekjemper mister sin grafiske betydning og slagkraft etter noen intense kamper online.

Ketil Bjørnstad kronikk bærer preg av moralsk panikk koblet til dataspill, voldelige underholdingstemaer og barnelek. Bjørnstad prøver på spekulativt vis å gi skylda for en umenneskelig handling på medier og kulturuttrykk han finner moralsk problematiske. Ikke bare forenkler han hvorfor terroren blei utført, han peker på en årsak virking som er i følge forskingen i beste fall uklar og liten. I tillegg greier han å forulempe og sykeliggjøre medievanene til tusenvis av unge og voksne i Norge. Butikkkjeden Coop og Platekompaniet er med å snøre under denne frykten ved å fjerne noen utvalget dataspill som terroristen har nevnt i sitt manifest. Faktisk har de fjernet World of Warcraft, et spill som har vold som i beste fall kan karakteriseres som Tom og Jerry vold. Selv om det ikke finnes en helhetlig konsensus blant medieforskere om at det er en kobling mellom dataspill og voldshandlinger. Skulle man følge Coops logikk så burde man fjerne alle bibler, internet tilgang, kunstgjødsel fra butikker osv. Men da hadde man jo fulgt en slags logikk i tankegangen man viser. Nå går det bare i følelser, panikk og behovet for å finne enkle forklaringer på vanskelige problem. Og det fornærmer meg som spillforsker og privat person. Av alle ting Norge trenger etter den forferdelige terroraksjonen som skjedde 22.07 er ikke panikk men edruelighet og saklighet.

Et varslet sjokk for nerder: Merverdiavgift på elektroniske tjenester

Statsbudsjettet kom idag. Det er alltid spennende på en ikke-spennende måte. Det var en ting i det budsjettet som kommer til å påvirke hverdagen (og pengeboken) til mange nerder. Du må nå betale moms på digital ting og tjenester du kjøper over nett fra utlandet.Dette burde ikke komme som et sjokk, siden dette har blitt hintet om før og sagt lenge kommer til å skje. Eu har vist gjort det for noen år siden. Men jeg satte colaen i halsen når jeg leste dette i lunsjpausen. Jeg må innrømme det. De fleste medier har slått denne nyheten stor opp. Alt fra VG, Dinside, gamernettstedet Gamer.no, Jan Omdahl og på blogger. Det at det nyheten får så stor dekning tyder på at det er mange som kjøper varer og tjenester digitalt. Saken er at du ikke har betalt moms på digitale varer og produkter fra utlandet. Nuller og enere har vært uten skatt. Norske digitale nuller og enere har betalt skatt. Dette blir sett på som konkurransefordel ovenfor norske bedrifter og staten vil nå jevne ut forskjellene. En annen grunn er jo at statskassen taper penger. Tjenester og varer har en merverdiavgift og digitale varer og tjenester har unnsluppet alt for lenge tydeligvis. Så hva betyr det i praksis? Alt kommer til å koste mer. 25 % mer vist nok står det i avisene, om noen av selskapene ikke velger å ta noen av prosentene på egen kappe. Men man uansett merke at ting blir dyrere, om det ikke er fulle 25% som blir lagt til i prisen. Men hva kan bli momset?Vel, i følge VG så er det alt. De har ramset opp noen eksempler (hentet fra VG:
Dette er tjenester som vil bli rammet:
- Bildetjenester som Flickr, Picasa og Smugmug (når du betaler for lagring ol).
- Backuptjenester som Dropbox, Jungledisk og Mozy.
- Kjøp av e-bøker, for eksempel fra Amazon.com.
- Abonnement på Playboy.com og lignende.
- Kjøp av programvare over internett.
- Abonnement på spilltjenester som World of Warcraft og lignende.

Tenkt deg at du må pluss på 25% på WoW avgiften din eller alle e-bøkene på Amazon blir max 25% dyrere. Man merker det. Så er dette noe forbannet tull? Både ja og nei.
Nei, fordi det er logisk at man skal betale mva på tjenester og varer. Vi er vant til det i Norge. I tillegg så betaler norske digitale leverandører mva og det blir feil om ikke ikke de fra utlandet skal gjøre dette. I tillegg har mange andre land startet også med dette, som EU. Og så er mva penger i kassen for staten som tross alt betaler for fellesgodene vi har i landet.

Men det er også noe forbannet tull. Man forsøker å sidestille vilkårene for kjøp av norsk og utenlandsk e-innhold, noe som er vanskelig å gjøre med å bare slenge på mva. Produktene og tjenestene er tross alt laget i et annet land, ofte er de skattet på i landet firmaet tilhører og slik blir den norske mva en ekstra utgift igjen som vi forbrukere må ta. I tillegg er mva noe man primært legger på produkter og tjenester man kjøper i Norge, ikke i utlandet. Her går man over en grense man ikke har gjort før. I tillegg er ikke dette miljøvennlig. IKT-Norge har en pressemelding du kan lese mer om dette. Digitale kopier og tjenester er ofte mer miljøvennlig enn sine fysiske produkter. For å ikke snakke om at dette kan undergrave kampen mot piratkopieringen som preger film, tv, dataspill og musikk bransjen. De lovlige alternativene blei nettopp dyrere og vi får ikke mer for penga. The Piratbay ser plutselig mer fristende ut i, særlig siden du ikke blir straffeforfulgt i Norge så lenge du ikke er stor aktør eller tjener penger på det. Og så må man ikke glemme at det er surt at noe bare plutselig blir dyrere. Er du vant til å kjøpe halvliter Cola for 14 kr på butikken så blir du sur om den koster 17 kr en dag. Sånn helt uten videre.

Jeg bruker endel penger på kjøpe ting elektronisk over nett. Filmer, spill, musikk og tjenester. Steam bruker jeg kraftig mye og jeg betaler for Spotify. Det er forsatt litt usikkert om disse kommer til å bli dyrere, siden noen påstår at Spotify og Steam har mva i sine priser allerede. Kan godt hende Steam har det siden det selger til EU land men når jeg kjøper spill står det i kvitteringen:

Subtotal 7,49 EUR
Tax 0,00 EUR
Shipping 0,00 EUR

Total 7,49 EUR

Tiden får vise om hvor dyrt ting blir og om hele dette funker i praksis. Siden det er bedriftene som får ansvaret til å trekke fra mva og betale den til Norge så er jeg tvilende på om hvor bra dette kommer til å funke. Store firmaer som Amazon og Steam kommer til å gjøre det, men små tjeneste tilbydere ser jeg ikke for meg kommer til å gidde det. Om firmaet ikke ligger i Norge, kan de bare gi faen. Norske myndigheter har ikke jurisdiksjon over firmaer i andre land. Er ikke som om den norske stat kommer til å sensurere nettet slik at vi ikke kan bruke tjenestene som ikke følger momsordningen. Det hadde luktet for mye diktatur og bare land som vi ikke vill assosiere oss med gjør det. I tillegg lurer jeg på om fribeløpet på 200 kroner som gjelder ved kjøp fra utlandet i dag, også vil gjelde for elektroniske tjenester. Logikken tilsier jo det men er ikke alltid den vinner.

Uansett, dette var en av de få gangene statsbudsjettet virkelig rammet nerden i meg. Jeg så ikke den jeg dro meg opp av senga kl halv 7 i morgen etter en lang natt med CIV 5.

Når nerdenes arena blir mål for overvåking

Både Aftenposten og VG har rapportert at onlinespill skal bli gjenstand for overvåking av amerikanske etterretningensorgan på jakt etter terrorister. Dette er ikke noe nytt og har vært gjenstand for diskusjoner før. Så hvorfor vil man overvåke onlinespill og er dette egentlig noe vits? Har paranoiaen tatt helt av ?Det var særlig i USA i 2008 det var mye snakk om å overvåke onlinespill og onlinespillere. Særlig The Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) sammen med det nevnte og nyskapte Intelligence Advanced Research Projects Agency (IARPA) har stått for disse planene om å overvåke og kartlegge onlinespill. Faktisk var det kongresshøringer i USA om det fantes terrorister på Second Life i 2008. Noe alle var enig av rimelig dumt å tro. Poenget med denne redselen og ønske om å overvåke onlinespill er at faktisk blitt så mange mennesker som spiller onlinespill at det har vokst fram egne samfunn med egne kommunikasjonslinjer. Dette blir sett på som et problem av etterretningsorgan. Tenkt om for eksempel medlemer av terroristnettverk som al qaida tar i bruk profiler i onlinespill for å kommunisere? Der det er rimelig lett å overvåke mail, chat og voice chatt på internet (som blant annet norske instanser gjør), er det noe verre med onlinespill. I dag har alle onlinespill flere muligheter for å kommunisere med hverandre. Både via ingame mail, chat og voice chat. Det betyr at siden disse virtuelle verdene etter hvert blir veldig vanlig, blir det vanskelig for blant annet etterretningsbyråer å overvåke kommunikasjonen som skjer online. Kommunikasjonen skjer inne i virtuell verder, i et spill blir det vanskeligere på grunn av de teknologiske løsningene spillene bruker å overvåke. Ergo man må overvåke disse spillene ingame og kommunikasjonen som skjer, så banalt er det. Tenk om de to orcene i Orgrimmar som snakker om et raid egentlig snakker om et terrorangrep på Washington!! Du kan lese om et slikt tenkt senario om terrorister som kommuniserer i et onlinespill som bruker dataspillets terminologi her. Jeg veit ikke om denne redselen for at terrorister skal lage en Wow konto for å snakke sammen er reel eller ikke. Men at onlinespill skaper terrorister er hvert fall alle enig om er noe tull.

Viktige ting en nerd må tenke på når man skal stemme ved valget 09

Valgkampen nærmer seg slutten. Det har vært som vanlig mange politikere i media og det offentlige rom og kommet med løfter, verdivalg og personlige utspill. Er du som meg, nemlig en nerd er det kanskje noen ting du burde tenke på hva forskjellige partier mener om før du stemmer.

Det er som ofte noen ting vi nerder er opptatt og ofte er det koblet til teknologi og medier. Det er noen av disse områdene jeg kommer til å gå igjennom hva de største norske politiske partiene (små parti bruker jeg ikke tid på) mener om noen spørsmål koblet til disse områdene og sakene. Partienes partiprogram og prinsipprogram gir ofte gode pekepinner om hva de vil og mener. Dessverre er ofte politikere noe inkonsekvente og gir orakelsvar på spørsmål som er viktig for en nerd. Eller så kan ikke politikere eller de politiske partiene svare på disse spørsmål rett og slett fordi de ikke har peil.

Områdene jeg kommer til å gå igjennom er fildeling, nettnøytralitet, holdinger og satsning på dataspill og film, offentlig overvåking gjennom både overvåkingskameraer og stadig flere offentlige registrere og Datalagringsdirektivet. Det er såklart andre nerderelaterte saker jeg kunne ha valg å sette fokus på men jeg må velge noen. Jeg kommer i stor grad til å hente svarene fra partiprogrammene og hva som eventuelt står på hjemmesidene deres. Det er bare så sjekke ut selv om du lurer på noe.

Fildeling: Hva mener norske partier om fildeling?

SV: Både for og imot. Vil ha en slags middelveiløsning. Dette står i partiprogrammet :”SV ønsker en delingskultur i det offentlige Norge”. Hva det betyr er vanskelig å vite. SV har sagt til Nettavisen at: SV vil utrede muligheten for å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk utført av privatpersoner lovlig i kombinasjon med en lisensavgiftsløsning for betaling til rettighetshaverne. På sikt bør også andre medietyper utredes. Slik fildeling må likevel ikke skje i strid med åndsverkslovens bestemmelser.

Ap: Har ikke akkurat tatt stilling til fildelingen men er vel imot. Som det står på dere nettside: "Arbeiderpartiets utgangspunkt er at alle skal ha lønn for jobben de gjør. Det betyr at også opphavsmenn og – kvinner skal ha betaling for sine åndsverk. Vil vi ha musikere, tekstforfattere og komponister i framtida, må de ha betalt for det de lager. Lovverket er helt klart – det er til en viss grad tillatt med kopiering til privat bruk av lovlige kjøpte varer, men forbudt å spre piratkopier av for eksempel filmer og musikk. Særlig er det viktig å stoppe de som driver med dette i organiserte former og i massive mengder. Håndhevingen er det justismyndighetene som har ansvaret for. Å stenge nettsider er et veldig drastisk tiltak, som vi foreløpig ikke har gått inn for i denne sammenhengen."

Sp: Sp har svart på Elektronisk Forpost Norge (EFN) og FriBit: «Krev svar»-kampanjen: Her står det blant annet om fildeling: "Vår hovedprioritet er å sikre rettighetsinnehaverne betaling for det de skaper. Vi er skeptiske til å finansiere (fildelingsmodeller) over statsbudsjettet, men er åpne for å drøfte en avgiftsløsning eller lignende. En forutsetning er å bygge et system som lar seg håndheve."

KrF: Er imot ulovelig fildeling men vil jobbe for at lovelig og bra tjenester kommer på plass slik at den ulovelig fildeling forsvinner for lovelig som gjør at opphavsmenn og kvinner for betalt for sitt material. Les mer her på Dagfinns blogg (ja han har en blogg hehe)

V: Er for fildeling. Som det sier til Nettavisen: "Etter Venstres mening må det utvikles modeller for vederlag som gjør det mulig å tillate fri fildeling på ikke-kommersielt grunnlag. Venstre vil derfor åpne for fri fildeling mellom private som ikke tjener penger på dette samtidig som man utvikler modeller som sikrer vederlag for åndsverksskaperen for fildelingen som faktisk foregår. Dette innebærer å kanalisere dagens illegale fildeling inn i legale former. Et slikt system kan alle tjene på – både forbrukere og opphavshavere."

H: Sier til Nettavisen: ”Høyre mener ulovlig fildeling skal bekjempes og opphavsmannens eiendomsrett til eget åndsverk og forvaltningen av denne skal beskyttes. Det er mange ulike måter å tilnærme seg denne problemstillingen, men Høyre vil ikke gå inn på en legalisering av fildeling uten opphavsmannens godkjennelse.” Står heller ikke noe om å utvikle nye fildelingsmodeller på deres hjemmeside eller fildeling nevnt med et ord i partiprogrammet.

FrP: Sier til Nettavisen: ”FrP vil håndheve den private eiendomsretten, også til åndsverk. Fremskrittspartiet er derfor tydelig på at deling av musikk, filmer, dataprogrammer og annet åndsverk uten tillatelse fra den opphavsberettigede er ulovlig og er definert som tyveri. FrP er glad for at tilbyderne av disse tjenestene har begynt å ta i bruk nyere salgsmetoder slik at man leverer et tilbud kunden etterspør.” Står heller ikke noe om fildeling på partiprogrammet eller hjemmesiden.

Datalagringsdirektivet: Burde Norge la være å innføre DLD
SV: Ja

Ap: Sitter på gjerdet.

Sp: Ja

KrF: Ja

V: Ja

H: Tja, er skeptisk men vil heller ikke bruke Høyre reservasjonsretten mot direktivet.

FrP: Ja

Nettnøytralitet: Bør alle aktører behandles likt på internett?

SV: Står i parti programmet: "Åpenhet er grunnlaget for at Internett har blitt slik det er i dag. En slik åpenhet bygger på at hvem som helst kan legge ut innhold på nettet og at ikke noe innhold har forrang foran annet innhold. SV mener at en situasjon hvor innhold prioriteres avhengig av betaling må unngås. Internett må være basert på nettnøytralitet."

Ap: Si det. Står ikke noe om det i partiprogrammet eller hjemmesiden.

Sp: Ja

KrF: Ja.

V: Ja. Sier til Nettavisen: Venstre er svært tydelige på at nettnøytraliteten må bevares. Videre er vi opptatt av at internettleverandørene ikke skal få anledning til å diskriminere data ut fra innhold.

H: Tja, er vel for siden Høyre er opptatt av fri konkurranse.

FrP: Ja

Holdinger og satsning på dataspill

SV: Vel, i partiporgrammet står det: "SV vil arbeide for flere nynorskbøker for førskolebarn, og flere gode norske dataspill for barn med norsk språk og innhold."

Ap: Si det. Står ikke noe om det i partiprogrammet eller hjemmesiden.

Sp: Si det. Står ikke noe om det i partiprogrammet eller hjemmesiden.

KrF: Si det. Står ikke noe om det i partiprogrammet eller hjemmesiden. Men alle husker vel godeste Bondeviks nyttårstall hvor han gav dataspill skylden for å gjøre ungdom voldelig.

V: Står i parti programmet: "Spill- og multimediaopplevelser har blitt et betydelig segment innen de kreative næringene. Samme teknologi er også viktig innen andre industrier. Venstre ønsker å styrke kompetansen innen spillutvikling og spillprogrammering. Det står også som eget punkt: Styrke forskning og utdanning innen spill, spillprogrammering og spilldesign."

H: Si det. Står ikke noe om det i partiprogrammet eller hjemmesiden.

FrP: Si det. Står ikke noe om det i partiprogrammet eller hjemmesiden.

Holdinger og satsning på film

SV: Dette står om film i partiprogrammet: "Filmpolitikken skal ha som mål å sikre et mangfold av filmuttrykk med høy kunstnerisk kvalitet. Økt produksjonsstøtte er nødvendig for å nå målene satt i filmmeldinga, og støtten bør dreies mot å sterkere premiere kunstnerisk dristige prosjekter framfor bare prosjekter med stort markedspotensiale. Den gode satsinga på spillefilm må videreføres til dokumentarfilm, animasjonsfilm, videokunst og kortfilm. SV vil gå inn for en tydelig regionalisering av filmpolitikken."

Ap: Mener mye om film og har gjort mye med filmsatsninge her til lands via regjeringen. Sier dette på hjemmesiden:
• Norsk film skal utgjøre 25% av kinomarkedet
• Norske filmer skal ha høy kvalitet - internasjonale priser
• Vi skal ha økt mangfold av filmer
• Det skal være filmmiljøer i hele landet

Står også i partiprogrammet: "Vi vil sikre et levende kulturtilbud og kulturliv over hele landet. Ikke minst er det viktig å styrke satsingen i de fylkene som ikke har store kulturinstitusjoner, og dermed får en mindre del av den statlige kultursatsingen. Også kunstformer som teater, opera, dans, film og ulike musikksjangre, skal ha gode kår i hele Norge."

Sp: Står i partiprogrammet: "Senterpartiet vil arbeide for å halde fram med den positive utviklinga i norsk film. Vi vil halde fram med å styrkje filmfonda og medverke til at meir norsk film blir produsert. Gjennom kinolovgjevinga som gjev kommunane eit hovudansvar i kinopolitikken, har Noreg utvikla eit breiare kinotilbod både kvalitativt og kvantitativt enn mange andre land. Senterpartiet vil framleis arbeide for at kommunane ser kinoen som ein viktig kulturinstitusjon og vil også medverke til at Bygdekinoen blir oppretthalden, for å gje tilbod på mindre stader som ikkje har kommersielt grunnlag for eigen kino Senterpartiet vil:
• Gje økonomisk tilskot til digitalisering av kinoar i heile landet gjennom aktiv bruk av avgiftsmidlar frå Film- og kinofondet.
• Opprette fylkeskommunale lågterskelordningar for amatørgrupper som jobbar med film.
• Styrkje Frifond økonomisk som stønadordning for barn og unge som jobbar med film og fjernsyn.
• Gje økonomisk stønad til nynorsk og samisk teksting av filmar og DVD-filmar.
• Sikre digitalisering og tilgjenge på DVD for publikum på alle norske"

De var jo også med på kulturløftet II som regjeringen satte fram.

KrF: Vel, i partiprogrammet står det at: "Krf vil utvide tolketjenesten for døve og døvblinde og stille krav om at alle norske filmer tekstes for hørselshemmede. Videre står det: "Det er viktig å sikre et godt og mangfoldig filmtilbud med forankring i norsk kultur, språk og historie.Særlig viktig er det å sikre barn og unge tilgang til audiovisuelle produksjoner av høy kvalitet. Det må dessuten legges til rette for videreutvikling og styrking av de regionale produksjonsmiljøene."

V: Dette står om film i partiprogrammet: "Venstre vil styrke Norge som filmnasjon og bidra til å skape sterke miljøer i hele landet. Økt satsing på scenekunst og film har egenverdi, og bidrar til verdiskaping. Satsing på film og scenekunst ses i nær sammenheng med tilstøtende næringer. Det skal jobbes videre med å gjøre de viktigste fagfunksjonene innen filmproduksjon attraktive for kvinner, i første rekke ved å stimulere unge talenter."

Derfor vil Venstre:
• Øke bidragene til regionale filmfond og filmsentra.
• Ha en samordnet satsing på statlige og regionale filmfond.
• Gi bedre rammevilkår og belønningsordninger for visning av
nyskrevet norsk dramatikk.
• Sikre gode arbeidsvilkår for statlig støttede kulturinstitusjoner
i alle regioner, som regionteatre, distriktsmusikere, distriktsoperaer
og symfoniorkestre.
• Gjennomgå ordningen med knutepunktsinstitusjoner og sikre
forutsigbar og tilfredsstillende støtte til et bredt utvalg av
festivaler, spel og større kulturarrangement.
• Styrke forskning og utdanning innen spill, spillprogrammering
og spilldesign.
• Gi Norsk kulturråd større frihet til å forvalte sine offentlige
tilskuddsordninger.

H: Står ikke mye om det i partiprogrammet. Det som står er et punkt: styrke fagmiljøene også utenfor Oslo, som bl.a. regionale filmfond, nettverk for scenekunst og operanettverket.

FrP: Det som står i partiprogrammet om film er: "Fremskrittspartiet ser film som en mulig vekstnæring og ønsker at dette kan bli ett av flere eksempler på kreative næringer som på sikt kan gi landet et styrket kulturliv. Så lenge det finnes støtteordninger til produksjon av film, skal disse ha som formål å nå et størst mulig publikum og utløse mest mulig privat kapital. Utenlandske filmproduksjoner vil både kunne gi en markedsføringseffekt for landet, samtidig som det styrker de norske kulturnæringene."


Den statelige overvåking via overvåkingskameraer og stadig flere offentlige registrere.

SV: Det står i partiprogrammet: "SV vil verne om enkeltmenneskets rett til privatliv og til politisk organisering uten innsyn fra myndighetene. Enkelte lovendringer, samt trekk ved den teknologiske utviklingen, har de seneste årene gjort overvåking av borgerne enklere og mer utbredt. SV vil stoppe denne tendensen og legge stor vekt på Datatilsynets anbefalinger i denne type saker. SV vil ha strenge restriksjoner når det gjelder adgang til datalagring av opplysninger om innbyggernes kommunikasjon og bevegelser, samt når det gjelder adgang til kameraovervåking og avlytting." Sv har også svart til Nettavisen: "Det er viktig å unngå at ikke summen av alle register som opprettes i gode hensikter blir overvåking. Derfor må man være varsomme når nye registre opprettes, både nøye vurdere behovet og å sikre gode løsninger som ivaretar personvernet. For eksempel kan det handle om å gi den enkelte innbygger innsyn i hvem som har sett på ens personopplysninger. Sånn kan teknologien benyttes til å styrke personvernet heller enn å svekke det. I denne sammenhengen er det viktig å vise til personvernkommisjonen. Personvernkommisjonens utredning er nå på høring, men SV synes mange av forslagene er gode og bør følges opp."

Ap: Si det. Står ikke noe partiprogrammet eller hjemmesiden.

Sp: Det står i partiprogrammet : "Personvern er viktig i et samfunn der mulighetene for overvåking og kontroll er sterkt økende. Det må settes klare grenser for hvor langt offentlige myndigheter og andre kan gå i retning av innsyn, eller kontroll med den enkeltes gjøremål. Hensynet til personvernet må samtidig veies opp mot politiets mulighet til å hindre alvorlige forbrytelser og etterforske forbrytelser som har skjedd." Les også mer på Sp sin hjemmeside.

KrF: I partiprogrammet står det: Overvåking kan være et viktig forebyggende tiltak, for eksempel kamera på offentlige plasser. Likevel er hensynet til personvernet viktig å ivareta spesielt sett i lys av den teknologiske utvikling. Disse hensyn må veies opp mot hverandre. Og det står: Nye overvåkningsmetoder må utformes slik at de ikke krenker personvernet, og overvåkning må rettes mot mistenkte, ikke befolkningen som helhet.

V: Det står også i partiprogrammet: ”Venstre ser med bekymring på bruken av fjernsynsovervåking. Utplassering av kamera på offentlig sted bør bare skje hvis det har en kriminalitetsreduserende effekt som ikke kan oppnås gjennom andre tiltak, og dette må evalueres jevnlig. Kameraer som ikke tilfredsstiller disse kravene skal fjernes.” og så står det: Justispolitikkens grunnleggende oppgave er å sikre borgerne trygghet basert på rettsstaten. Venstre ønsker en rettsstat som ivaretar både frihet og trygghet. Både utrygghet ved å bli utsatt for kriminalitet og ufrihet ved å bli overvåket, går utover folks velferd.
Friheten trues av utilbørlig registrering, overvåking og inngrep i privatlivet.
Men både frihet og trygghet trues også av at kriminaliteten har blitt mer organisert og profesjonalisert. Balansen mellom frihet og trygghet utfordres av misbruk av teknologi, av frykten for politisk motivert terror, organisert kriminalitet og en stadig økende overvåking og kontroll for å møte disse truslene. Venstre vil sikre at borgernes grunnleggende friheter beskyttes i kampen mot kriminalitet. Det er viktig at politiet har metoder for å kunne bekjempe kriminalitet. Men Venstre mener at en stadig utvidelse av politiets metoder kan føre til at individets rettigheter, privatlivets fred og rettsikkerheten bekjempes mer enn kriminalitet og terror. Venstre mener all bruk av overvåking for å bekjempe alvorlig organisert kriminalitet må være restriktiv, og det må være sterke rettsikkerhetsgarantier ved bruk av alle former for overvåking. Det er viktig å evaluere metodene og å stramme til når det viser seg at metodene fører til mer overvåking enn kriminalitetsbekjempelse.

H: Dette står i partiprogrammet: Høyre vill utrede grunnlovsfesting av personvernet.
• sikre loggføring av hvem som sjekker personopplysninger
i de store offentlige velferds-,
justis- og pasientregistrene, samt gi
den enkelte rett til å få vite hvem som vet.
• fjerne muligheten for å offentliggjøre de
samlede søkbare skattelistene.
• etablere personvernombud ved alle de store
offentlige institusjonene.
• styrke Datatilsynet.
• redusere overvåkingen i samferdselssektoren.
• hindre at offentlige postjournaler og lignende
gjøres søkbare gjennom de store søkemotorene.
• legge til grunn en restriktiv praksis for bruk
av overskuddsinformasjon.
• stille seg kritisk til innføringen av nye lover
som øker adgangen til, eller omfanget av,
overvåkning i samfunnet.

FrP: I partiprogrammet står det: Innbyggerne skal ha trygghet for at det offentlige ikke kontrollerer privatlivet. Vi ønsker derfor å begrense bruken av overvåkning med unntak av i de saker som gjelder rikets sikkerhet og alvorlig kriminalitet. Domstolene skal godkjenne bruk av overvåkning. Det bør i enkelte alvorlige saker kunne gis anledning for politiet til å bruke provokasjoner for å avsløre alvorlig kriminell aktivitet. Videre har FrP svarte Nettavisen når det gjelder dette: FrP har holdningen: ”Frihet er å leve.” Personvernet står høyere enn kriminalitetsbekjempelse og andre gode hensikter. Det er en menneskerettighet å leve sitt liv i fred og i stor grad av anonymitet om en ønsker dette uten inngripen fra staten og storsamfunnet. Vi mener også at utviklingen hvor forskjellige registre kobles sammen med hverandre er en svært skummelutvikling, og selv om det enkelte tiltaket har gode hensikter isolert sett, kan de ved å kobles sammen brukes på en måte som gjør et kraftig innhugg i den enkeltes personvern og frihet.


Puh, det var mye informasjon. Skal du finne ut hva et parti mener og vil noe om en sak så lønner det seg å leser partiprogrammene. Ikke hør på hva de sier, fordi det kan komme mye rart ut av munnen til politikere.

Husk på at alt jeg har funnet, er funnet på nett og kun søkt etter disse søkeordene. Det betyr at noen av informasjonen om de forskjellige punktene kan være mangelfull. Si ifra om det er mangler.

Og til sist. Husk at dette er en privat blogg. Jeg er ikke underlagt noe redaksjonelt krav eller kvalitetsovervåking. Detter er bare en blogg. Finn svar selv og gjør opp din egen mening om hva du skal stemme.

Du kan også sjekke ut hva som blei sagt på debattmøte idag i regi av organisasjonene bak kulturoppropet Dele — ikke stjele.