Jada AI kunst er kult men det har også noen utfordringer!

Du har sikkert lest om at AI lager kunst, skriver stiler og gjør masse rart i 2022. Og du har sikkert tenkt, det høres både spennende og skummelt ut. Men det er jo ikke noe jeg kan teste ut? Men det er overraskende hvor enkelt det har blitt og hvor lett det er å bruke for vanlige folk. Alle bildene i denne bloggposten er laget av Midjourney KI basert på min input og ønsker.  

Her ba jeg KI lage bilder av en mann som blir spist av en TV

Jeg har en jobb, hvor noen av mine kollegaer jobber med AI (også kalt KI, kunstig intelligens på norsk) og maskin-læring. Jeg leser som de fleste andre om dette i avisen og tidsskrifter, om nye grenser som blir sprengt hele tiden. Og alt virker veldig Sci-fi. Noe som ikke angår helt meg, selv om folk jeg ser hver dag jobber med det. Det tok særlig av med ChatGPT, som er en KI som kan generere tekst. Det var artikkel opp, ned, bort og vekk om dette. Så jeg tenkte å teste det ut. Og jeg ble helt blåst av banen når jeg så hvor spennende, kult og litt skremmende det var. 

Mann som blir hypnotisert av en tv

Siden min jobb betyr at jeg utforsker teknologi for å lage interessante audiovisuelle produkter, så tenkte jeg at jeg burde teste ut AI kunst. Jeg kjøpte meg tilgang til Midjourny, hvor man skriver tekst i Discord og KI generer kunst basert på disse forslagene. Du kan lese mer om Midjourney her. Det er enkelt å bruke og overraskende moro. Her kan må få forskjellige stiler, perioder og stemninger. Såklart, det er en kunstig intelligens som tolker dine forespørsler, så du får mye rart. 

Bilde av en dame som er en demon i speilet

Jeg ser mange muligheter for å bruke AI kunst. Jeg har en jobb hvor jeg trenger å bruke mye illustrasjoner i presentasjoner. Slik jeg har gjort til nå, er å hente bilder fra internet. Noe som ikke alltid er like bra. Nå kan jeg få skreddersydd bilder egen presentasjoner. Jeg har også fått AI til å komme med forslag og utkast på illustrasjoner som jeg har tatt til en menneskelig designer, slik at denne personen bedre skal få laget et bilde av hva jeg vil ha. I tillegg kan man bruke dette for å generer moodboards, gi forslag på konseptkunst, gi grunnlag som en menneskelig designer jobbe videre med osv osv. Men så klart, redselen er jo at disse AI kunst tjenesten skal gjøre folk arbeidsløs. Og vil den det?

AI lagde en skremmende bilde av en mann i skogen

Både ja og nei? Det sier jo seg selv, at noen steder, vil man velge i framtiden å bruke AI til å lage kunst og illustrasjoner, som betyr mindre jobber og oppdrag. Du kan lese mer om dette i denne artikkelen på Forbes. Som designer Carson Grubaugh sier i artikkelen "Concept artists, character designers, backgrounds, all that stuff is gone. As soon as the creative director realizes they don’t need to pay people to produce that kind of work, it will be like what happened to darkroom techs when Photoshop landed, but on a much larger scale.". Men så er det andre i artikkelen som har andre perspektiver som skaper av Midjourney David Holz som sier “I think that some people will try to cut artists out. They will try to make something similar at a lower cost, and I think they will fail in the market. I think the market will go towards higher quality, more creativity,” For å være helt ærlig, er det vanskelig å vite men at det kommer til å påvirke jobber, er helt klart. Spørsmålet er på hvilken måte.

Jeg gav AI et bilde av meg selv og fikk den til å lage en film noir stillebilde

Men det er ikke bare om folk kommer til å miste jobber, som AI kunst påvirker men andre etiske områder. Et estisk område er hvordan AI trener på lage kunst, nemlig gjennom å skrape internet for bilder og bruke disse for å lære. Her er veldig mange av bildene beskyttet av opphavsrett. Spørsmålet er om dette skal være lov. Fordi du kan lese mer om dette her og her

I tillegg kan AI reprodusere stilen til en berømt maler, designer eller kunster. Burde dette være lov? Selv om en AI ikke direkte kopier bilder og elementer i et bilde for å skape et nytt, som ofte blir kalt photobashing, så hermer den etter kjente kunsterer, noe som kan gjøre at folk kanskje ikke kjøpe originale bilder fra disse folkene. Du kan se denne videoen som forklare meget bra hvordan AI lager bilder. 

Noen har tatt til ordet at AI kan kun trene på bilder som er uten opphavsrett og hvor kunstneren ikke lever lengre. Men hvordan kan man egentlig forby dette? Mennesker ser jo idag selv på fotografier, malerier og illustrasjoner og blir inspirert av disse. Hvordan kan man forby en maskin å gjøre det sammen? Noen har til og med laget en egen nettside, så du kan se om bilder du eier har blitt brukt til å trene en slik AI eller bilder du har fått lage, hva slags bilder AI har brukt for å komme fram til bilde den laget for deg. Den kan du finne her.    

Jeg ville ha noen skumle julenisse bilder

Jeg ville ha noen skumle julenisse bilder

Og så kommer også spørsmålet om hvem som har opphavsretten på bildene. Idag er det ingen lover som gir en AI rett på opphavsrett på et åndsverk. Så hvem er det som egentlig eier alle bildene som blir skapt? Er det firmaet som eier AI? Eller er det personen som skrev teksten som bildet ble laget på? Kan firmaene som eier AI selge retten på bruke bildene som blir laget? Særlig når disse bildene er trent på bilder laget av mennesker som eier opphavsretten? 

Jeg synes dette er veldig spennende og ser både fordeler og bakdeler med AI kunst. Denne uka skal jeg bruke AI kunst i min jobb for første gang og jeg spent på reaksjonene jeg kommer til å få. 

Mine tanker om Star Wars The Force Awakens

Folk spør meg om hva jeg synes om den nye Star Wars filmen. Jeg har noen tanker som fan. Men disse tankene er ikke noe som du ikke kan finne på mange sider på internet, bare så det er sagt. Så hva synes jeg?

Star Wars The Force Awakens er mye bedre enn Episode 1-3. Puh! Det var letteste som preget meg når jeg gikk ut av kinosalen. Endelig en Star Wars film som ikke er full av glatt CGI og hovedkarakterer som suger. SWTFA føles som en Star Wars film. Den er skitten, full av Star Wars ting som Stormtroopers, Lyssverd, The Force, Lyssverd kamper som ikke er over-stilisert, gamle helter osv. Nesten alt episode 1-3 mangler, har SWFA. Jeg likte særlig godt at man har greid å ligne rent estetisk på episode 4-6 når det kommer til kostymer, effekter og tone. Greit nok at kinematografien ikke i samme stil, men jeg liker den som er her. Filmen klipper ikke i stykker actionscene, noe som er bra.

Jeg likte at filmen ikke holdt deg i hånden. Her blei ikke mye forklart, du bare kan gjette deg til og fantasere om ting. Hvem er Rey? Hva er The Knights of Ren? Hvordan blei Kylo Ren ond? Hva er bakgrunnen til Finn? Hvordan vokste First Order fram? Alle disse spørsmålene ødelegger ikke filmen og gjør at vi nerder kan diskutere og fantasere etterpå. Såklart har jo Disney gjort dette fordi de skal pøse ut filmer, som kan gå inn på disse temaene. Men jeg liker det, det minner meg om A New Hope, som bare nevner så mye men ikke forklarer noe. Det gjør at tilskueren kan bygge en verden i hodet.

En ting jeg ikke likte er at denne filmen ødelegger slutten på Episode 6. Den lykkelige slutten, om at Imperiet var slått. Leia og Han Solo fikk hverandre. Luke var i balanse og en Jedi kriger med kontroll. Denne slutten tørker SWTFA seg i ræva med. ALT har gått til helvete. Alle heltene våre fra Episode 4-6 har blitt rævkjørt. Jeg forstår ikke helt hvorfor filmskaperne har valgt akkurat disse valgene. Det funker rent dramaturgisk, det skaper spenning men det gjør vondt å tenke på hvor rævkjørt Luke, Leia og Han Solo har blitt etter de reddet galaksen. Faen ta, kunne de ikke fått beholde litt lykke, selv om man trenger nye handlinger for å skape drama. Hvorfor ofre alt og alle på dramaturgiens alter? Fuck!!!!

En annen ting er at denne filmen var nesten en blåkopi av New Hope. Helt seriøst, filmen hadde meste ALT fra den første filmen fra 1977. SWTFA skjer en ørkenplanet (som ikke var Tattoine), det var en droid som måtte finne sin herre og hadde en viktig beskjed (som ikke var R2D2). Skurkene hadde et våpen som de kunne ødelegge planter med (som ikke var Dødstjernen). Helten blir tatt til fange og torturert og må flykte fra Emperiet (ikke Luke og co). Helten sprenger det dødelige våpenet i siste sekund gjennom å angrip den med fly, hvor de må fly ned en dal og blir skutt på. Filmen har en person som ikke veit at man kan bruke The Force men lærer det etterhvert og redder dagen (ikke Luke). Bad guyen går med maske og bruker rød lyssverd (ikke Darth Vader). Skurken slipper unna eksplosjonen på slutten (ikke Darth Vader). Faen ta! Denne filmen har ekstremt få originale ideer. Det som er ille med dette er at jeg får mer respekt av Lucas Episode 1-3. Uansett hvor fulle jævlige de er, så prøvde han noe nytt her. Nye planeter, nye skip, intergalaktisk politikk, nye maktallianser, ny innsikt i verden. SWTFA tør ikke å gjøre NOE NYTT! Den tar nesten alle punktene fra særlig fra Star Wars A new hope og bare remixer det litt. Du kan se Nostalgia Critic påpeke det samme (og alle andre på internet) her. 

Jeg likte meget godt SWTFA og jeg har sett den 2 ganger på kino. Det er en film som lover godt og selv om jeg ikke synes den er perfekt Star Wars film, så gjør den så mye bra at det er vanskelig å ikke glede seg til flere filmer.

Boktips: Armada

Jeg elsket boken Ready Player One av Ernest Cline. Så jeg måtte såklart lese den nye boken hans Armada som kom ut nå i sommer.

Har du ikke lest Ready Player One, så les den før du leser Armada. Ikke fordi bøkene henger sammen men fordi boken Ready Player One er så mye bedre. Ikke at Armada er dårlig men fordi den blir litt for mye hyllest av nerden med stor N for min smak.

Armada historie er ganske rett fram og det er en vri på en historie du har sett før i populærkulturen i filmer som The Last Starfighter, Tron og Iron Eagle. Nemlig at å spille masse dataspill vil gjøre deg klar til å bekjempe onde styrker som kommer for å ta over verden. Dataspill er ikke tidsfordriv men våpenet som kommer til å gjøre det til helten! Men boken Armada bruker alle disse filmene og bøkene i sin historie, for å forklare hvorfor nettopp de har blitt laget, for trene folk opp til mentalt godta at spilling kan redde verden og gi oss romvesen som fiendebilder som vi må bekjempe. Disse filmene, bøkene og dataspill har militarisert populærkulturen, slik at menneskene på jorden kunne godta sannheten når den blir avslørt når vi blir invadert. Kort fortalt handler historien om en nerd som spiller mye et superpopulært MMO spill (blant de beste) som hele verden er hekta på. Men det viser seg at denne MMO serien er laget av verdens regjeringer for å trene befolkingen opp å kontrollere droner som må kjempe imot en romvesen invasjon som man har vist vil komme i lang tid. Og dette er hva boken handler om. Vil dataspillnerden redde verden og vil helten få jenta?

Det som irretere meg litt med boken er den nesegru hyllesten til nerden og alle popkulturelle referansene. Boken hyller alle som spiller masse dataspill, at dette er heltene. Boken framstiller disse som utskudd som verden trenger for bli reddet. Alle nerder er helter, alle fortjener dama og all æren. Jeg synes det blir litt kjedelig og klisjeaktig. At alle nerder er geeks, at alle dataspillere kan tonnevis av nerdereferanser og ikke passer inn. For meg så blir det litt kunstig, samme med alle referansene Cline presser her og der. Som diskusjoner rundt Marvel helter. Selv om man er nerd og spiller dataspill, så betyr det ikke at man er en vandrende klisje. Slutten på boken er også litt brå, akkurat som forfatteren gikk lei og bare avsluttet litt halvhjertet når selve klimakset er over.

Men boken er enkel og lese og spennende nok, så jeg anbefaler den men den er ikke så god som Ready Player One.

Boktips: Altered Carbon

Jeg er en liten Sci Fi nerd. Når jeg vokste opp så elsket jeg å lese slike bøker. Når jeg blei voksen så falt jeg litt av lasset men liker å dra opp en bok fra sjangeren nå og da og sjekke hva som skjer. Siden Jon Bing dessverre døde denne uken så tenkte jeg å tipse om en bra sci fi bok for å hedre hans minne. Fabelprosa FTW!

Altered Carbon er en relativt ny sci fi bok. Når jeg mener relativt ny så mener jeg at den kom i 2002. Den er skrevet av Richard K. Morgan. Det er forfatterens første bok og fyren traff blink på første forsøk. Boken er en cyberpunk roman blandet med mye film noir. Her følger Morgan William Gibsons fotspor men går nye veier i en kjent skog. Hooken til historien er at i framtiden så kan menneskers personligheter bli digitalt lagret og lastet ned i ny kropper om din gamle dør. Altså hele din bevissthet kan bli lagret og overført. Du kan i teorien være udødelig. Disse nye kroppen blir kalt for "sleeves". Men nye kropp koster penger og mange har ikke råd til det. Så du blir lagret på harddisk isteden for å dra til himmelen når du "dør". Eller blir puttet i en billig, syntetisk kropp isteden for ekte kropper av blod og kjøtt. Skille mellom fattig og rik kommer med andre ord til uttrykk på andre måter i framtiden. Anit-helten Takeshi Kovacs som er hovedperson i boken er en slags leiesoldat/detektiv som blir drept i starten i et oppgjør med purken på en fremmede planet. Det er ikke første gang han dør og han våkner opp på jorden i en ny kropp. Denne gangen i kroppen til en politimann som er blitt sendt i fengsel. I framtiden så må man gå et virtuelt fengsel om man er slem. Personligheten blir lastet opp i VR og kroppen fryst ned. Og kroppen blir kanskje leid ut av fengselvesenet for å tjente litt penger. Kovacs har blitt puttet i en kropp på jorden for å etterforske et mord på en rik mann. Mann som blei drept lurer på hvorfor siden han ikke kan huske hva som skjedde. Personligheten til rike folk blir tatt backup av hver dag men dør man før backupen så forsvinner 24 timer med hukommelse.

Resten av historien er spennende og hele "du kan ikke dø" premisset er fiffig og gir en fin vri på historien. Pluss det er masse vold og sex som er gjort smakfullt. Dette er en historie jeg føler Hollywood kommer til å prøve å voldta, så lese boken fort før Tom Cruise spiller hovedrollen en dag.

Boken er så bra at jeg føler jeg burde lese mer av Richard K. Morgan siden han har såklart skrevet flere bøker i samme stil (og lagd noen Marvel tegneserier om du liker sånt)

Liker du Neuromancer så vil du like Snow Crash

Jeg snublet over en sci fi bøk jeg tenkte jeg skulle tipse om. Jeg er en stor fan av cyberpunk og da særlig William Gibson. Så om du liker hans bøker, da særlig Sprawl trilogien så vil du sikkert like Snow Crash.

Selv om jeg ser på meg selv som en liten sci fi nerd, så hadde jeg aldri leste eller hørt om Snow Crash laget av Neal Stephenson. Jeg bare kjøpte den på Amazon fordi den var anbefalt. Jeg hadde leste ca halve når jeg først googlet den. Jeg trodde boka var ganske ny men det var den ikke. Den er fra 1992. Doh! Boken er en typisk cyberpunk roman. Her har firmaer tatt over verden og laget sine egne land. Verden er preget av franchiser, lovløshet, teknologi på steroider, hackere og internet (les: Metaverse). Boke følger to karaktere. Denne er Hiro Protaganoist. En hacker som har to samuraisverd og leverer pizza for mafiaen (i framtiden har mafiaen blitt et firma). Andre er jenta Y.T. Hun er en skateboardpønker som lever av å levere pakker. Hun henger seg på biler i fart med en slag magnetisk harpun. Plottet handler om hvordan et virus, gamle sumerisk guder, Bable og en eskimo med en atombombe med en dødmannssvitsj. Jepp, dette er cyberpunk på snitt mest kreative anarkistiske slik det skal være.

Boka finnes ikke på norsk (rettelse: bok har kommet på norsk i år) og den kan være litt utfordrende å lese på engelsk. Har du lest noen av Sprawl bøkene til Gibson på engelsk så greier du denne også. Men det er noen deler av boka som sakner litt tempo når den handler om de gamle sumeriske gudene. Pluss det kan være litt vanskelige å henge med men bare les på fordi alt har en mening senere. Jeg likte boka og fikk lyst til å dra fram gamle Gibson og Sterling bøker igjen. Rykte i Hollywood er at man skal lage en film av boka men jeg greier ikke å se for meg at det er mulig. For det er boka alt for spred når det kommer til innhold, temaer og struktur. Tipper den er ufilmbar. Men etter som jeg forstår på internet så er Snow Crash en must om du er sci fi bok nerd. Så da var hvertfall den boksen krysset av.

Framtidas krigere fra 2001 i 2011

Har du sett filmen The Men Who Stare at Goats? Hvordan en hippe skal utvikle supersoldater gjennom kjærlighet, psykiske krefter og annet new age tull? Vel den filmen er basert ideer og tanker en virkelig mann i amerikanske forsvaret ved navnet Jim Channon som utviklet en manual til First Earth Battalion. Og Jim Channon var også med i en temmelig merkelig sci-fi framtidsdrøm om framtidens supersoldat i 2011 en tenketank utviklet i 2001.

Wireds Danger Room er en flott spalte som gir informasjon og saker på militære utviklinger koblet til teknologi. Gir vinkling på sikkerhet og militære anlegger gjennom tykke nerdebriller. På mandag omtalte de en rapport som Pentagon fikk utviklet i 2001. Her skulle man legge visjoner om framtidens soldat. Rapporten heter “Objective Force Warrior: Another Look,”. Gutta bak rapporten var både militærfolk, akademikere, journalister og godeste hippie, jedikriger Jim Channon.

Rapporten er morsom lesning. Disse folka har tatt i og de må ha leste mye sci-fi. Det er ikke snakk om hva framtidens soldat kan gjøre. Her snakker man om at de kan bli usynlige (som i Predatoren i filmen). De har hjelmer som kan se gjennom vegger og som hjelper soldatene med å identifisere fiender og venner. Hjelmen skulle også gi all tenkelig informasjon til soldaten som kartdata, gps, drone bilder osv. Hjelm skulle også ha en AI som skulle hjelpe soldaten til å ta taktiske avgjørelser, litt som ha en general på hodet.

Noen av tingene rapporten ønsker og mener kommer til å skje i 2011 har blitt utviklet og brukt men kanskje ikke i samme størrelse omfang. Wired i sin artikkel går gjennom det. Artig lesning om du er litt teknologifreak og militær interessert.

Jeg falt særlig for tanken om at alle soldater i 2011 burde ha en robotesel som bærer alt utstyret til soldaten. Gjennom denne roboten kan man lade batteri og filtrere vann. Det hadde vært kult. Det har jo kommet noen prototyper men de er ikke brukende til så mye enda. Du kan se en her eller under.Jim Channon har også tegne alle illustrasjonene i denne rapporten og de er like kule, spacet og impresjonistiske som i Earth first battalion manualen. Du kan se eksempel på tegningene under.Uansett Wired artikkelen er artig lesning. Du kan sjekke den ut her. Du kan også sjekke ut selve rapporten i pdf format her. Og som ekstra matrial sjekk ut Jim Channon First Earth Battalion’s manual her.

Er droner framtidens Terminatorere?

Droner eller UAV (Unmanned aerial vehicle) har blitt mer og mer vanlig. Det er fjernstyrte og føreløse fly man bruker i primært militære operasjoner. Særlig USA bruker slike mye i Afghanistan og ofte blir de brukt for å ta liv. Beveger vi oss inn i Terminator land?Terminator filmene er sikkert kjent for alle som liker å se film. Det er en filmserie med 4 filmer og en egen spinoffserie (og mange dataspill). Den handler om at i en nær framtid har mennesker skapt roboter og de finner ut en dag at vi mennesker ut gjør en trussel og prøver å ta livet av oss gjennom atombomber og god gammel dags etnisk rensking osv osv. Filmene er kjent for sin ikonografi og Arnold. Det er en moderne Frankenstein historie. Fascinasjonen om at roboter som vi mennesker skaper kan vende seg mot oss går aldri av moten.

I dag kunne Wired melde om at Iran skryter av de har skutt ned og fanget en av USA droner. Ikke noe spektakulært i seg selv siden Iran har skryt av dette før men det har for det meste vært løgn. Men nå er det snakk om et av USAs superhemmelig stealth UAV kalt "Beast of Kandahar". UAVen ser veldig sci fi ut. Men det var ikke det som fikk tankene mine til å drive men en liten bit informasjon som sto i artikkelen. Iran skrøt nemlig av at de hadde greid å jamme UAV slik at USA mistet kontrollen over flyet. Men om dette skjer når en UAV mister kontakt med sin fører, så er de programmert til å fly tilbake til basen. Som en hund. Så disse fjernstyrte drapsrobotene blir antonome om de som styrer de mister kontakt og kontrollen over dem. En egenskap som er nyttig men litt nifs med tanken på at dette har skjedd noen ganger og USA har måtte sendt opp jagefly for å skyte de ned. Altså har man ikke hatt peil på hva disse føreløse, uten noen mennesker styring UAV har hold på med. Sist gang var i Afghanistan hvor man mistet kontakten med en UAV og den bare forsatte mot Pakistan. Man måtte sende opp jagerfly for å skyte den ned. Lurer på hva som hadde skjedd om dette ikke hadde blitt gjort. UAVen var ladet med missiler og var på oppdrag for å ta ut eventuelle fiender. Blei det noe kluss i AI til flyet som kicket inn når eieren mistet kontakt? Forsatt den bare mot sitt mål? Som en kald terminator med kun et mål? Så USA måtte raskt sende opp et fly for å skyte den ned?

Det gir meg litt frysinger å tenke på at på himmelen er det bevæpnede UAVer som er programmert til å operer på egenhånd om man mister kontakt med dem. For selv om disse dronene blir styrt av mennesker har de en form for AI. Som Peter Singer, en analytiker for Brookings Institution og forfatteren av Wired for War sier "Unmanned systems are machines that operate under a 'sense,' 'think,' 'act' paradigm,". Hvordan kan jeg vite at ikke programmering til disse UAVene ikke er ødelagt eller korrumpert slik at de gjør ting de ikke skulle ha gjort. Vil du at en slik skal få virus og oppføre seg rart?

USA utvikler stadige bedre og mer avanserte droner og ideen om at de skal kunne operer selvstendig, altså uten at et menneske styrer de har blitt en populær tanke. Har ingen av disse folka lest Frankenstein eller sett Terminator? Selv om jeg synes tanken med roboter som tar avgjørelser er spennende veit jeg ikke om jeg vil ha en tenkende robot med missiler flygende over mitt hode. Får meg til å tenke på hunter/killer helikopterne fra Terminator filmene. Gud veit når AI blir så avansert i disse UAV at den finner det best å utrydde oss mennesker og sender en robot tilbake til fortiden for å drepe Sara Conner. Nei vent, det var film eller?Er det bare jeg som er litt paranoid her eller?

High tech fallskjermer som Batman og The Rocketeer!

Alle veit at det er militæret som står for en del av teknologien som blir utviklet. Mye praktiske ting vi bruker i dag har sprunget ut av at militæret har hatt behov for å drepe hverandre på bedre og mer effektiv måte. Noe av ideene og teknologien som blir utviklet er rimelig sci-fi, tegneserieaktig og merkelig. En slik framtids teknologi er Gryphon Next Generation Parachute System.Militære styrker verden over bruker fallskjerm for å sette soldater inn i krig. Enten er det spesial soldater som skal snike seg inn bak fiendens linjer eller så er det snakk om storslått overraskelse angrep fra himmelen som i Normandie. Teknologien for slike fallskjermslipp har vært stabil. Man har fått oksygenmasker for høye hopp og glidedresser for å forflytte seg lengre men ellers har fallskjermteknologien stått stille. Vel og merke til nå.

Et tysk selskap utvikler en ny teknologi som virker rimelig sci-fi. Gryphon systemet er et slags high tech glidesystem som gir soldaten vinger. Det gir små muligheter for å bli oppdaget på radar og gir soldaten muligheter for å ”gli” over store avstander. Blir soldatene sluppet på 10 000 meter høyde kan han gli rundt 40 kilometer. Gryphon er utstyrt med et stabilisator -og resttingsystem som gir soldaten informasjon om hvor han er og hva som skjer. Det kan også være mulig å putte på en motor som gjør at soldaten kan reise over 100 km etter han har hoppet ut av flyet. Du kan lese pdf over produktet her. Hele systemet ser rimelig sci-fi og filmatisk ut. Minner om The Rockeeter sin jetpack. Dette høres ut som tull men det er vist ekte og fullt mulig i følge Wired. Dette bringer vist fallskjermhopper verden over nærmer drømmen om å hoppe ut av fly uten fallskjerm. Det er vist aerodynamisk mulig men akkurat nå er vist teknologien ikke der. Se for deg tussenvis av soldater som hopper ut av fly med slik vinger og pakkinger før de flyr 40 km i luften uten at radar ”ser” deg og alle lander uten noen form for fallskjerm. Helt lydløst. Hadde tatt de fleste med buksa nede. Kanskje vi får se slike scener som hentet fra Rockeeter filmen.

Sex i Star Trek – Where no man has gone before

Star Trek er den ultimate nerdeting man kan like og holde på med. Trekkies er et ord som er likestilt med supernerder som ikke har noe liv (eller sexliv). Så du skulle tro at filmene og tv-seriene i Star Trek universet var rimelig sexfritt. Men neida, her har både romvesen og mennesker sex med hverandre og det kan fort bli rimelig absurd, morsomt og ja sexy.

Star Treks sterke side er at den utforsker og kommentere samfunnet vi lever i ved å putte kjente problemstillinger og normer i andre, fremmede samfunn og framtiden slik at vi kan få innsikt i den hverdagen vi lever i. En klassisk Sci fi strategi. Her kommer så klart seksualitet også inn i bilde. Siden Star Trek foregår i framtiden sier det seg selv at de seksuelle normer og regler som vi har i dagens samfunn har forandret seg en del. Pluss at det er mange pene menn og kvinner i Star Trek universet som går i trange uniformer og man oppdager hele tiden nye og fremmede raser som har minimalt med klær og rare seksuelle normer så sex måtte jo så klart bli et tema.
Star Treks mest kjente sex fenomen er vel ”inter-species mating”, eller for å si det rett ut: Man har sex med romvesen. Faktisk så kan Star Trek skilte med å ha det første "first interracial” kyss på amerikansk tv. Det skjedde i 1968 og var i episoden Plato's Stepchildren.
Hvorfor skapte dette så furore, jo nettopp fordi USA fortsatt sleit med segregering og rasisme mellom hvite og svarte. Episodens kyss blei sett på som kontroversielt fordi man tolket det som at det var et kyss mellom en svart og hvit. Seirene og filmene fikk etter hvert mange forskjellige parforhold mellom forskjellig raser og det var mange sexy øyeblikk mellom noen litt merkelig humanoide skapinger. Den nye filmen fra 2009 forsatte i dette sporet og den unge Kirk hadde seg litt med et grønt, sexy romvesen.

Ellers er Star Trek full av parforhold, kjærlighet og minimal påkledning. Da særlig jentene i serien og filmene har fått mye fokus. I de første seriene så var det Nichelle Nichols som spilte Lt. Uhura. Hun var svart og sexy. Serien spilte aktivt på hennes sexy framtoning selv om det i dag virker litt tamt.
Så var det Marina Sirtis i rollen som Deanna Troi som fikk nerdegutta til å sikle i Star Trek: The Next Generation. Hun gikk alltid i en veldig tettsittende grønn heldekkende body og var ikke redd for å være sexy, dog på en nøytral måte. Hun viste også kløft men dette forsvant etter hvert som hun blei framstilt som en mer bestemt og selvstendig person. Hun hadde også et forhold til William T. Riker selv om det ikke akkurat var rødglødende.Neste kvinne som fikk Star Trek gutta til å ønske de var i rommet var Seven of Nine i Star Trek: Voyager. Hun blei spilt av Jeri Ryan. Seven of Nine er egentlig en Borg som har blitt reddet. Hun gikk også i en hel-dekkende kroppsdress som satt meget stramt. Seven of Nine var ikke akkurat en sensuelle karakter siden hun er Borg. Hun er meget rett fram, har ingen følelser og prater rimelig følelsesløs. Men nerdegutta digget henne og jeg må innrømme at jeg personlig blei veldig fascinert av henne når jeg så henne på tv som guttunge.
Sist men ikke minst så hevet T'Pol øynebryn og andre ting hos nerdene i Star Trek: Enterprise serien. Hun blei spilt av Jolene Blalock. Hun er en Vulcan så man skulle tro at sex faktoren var rimelig lav men neida. Hun har to forhold i serien og man får se en del hud.
Alle Star Trek seriene har episoder som handler om sex, ekteskap og forhold. Selv om det er for det meste monogame heteroseksuelle forhold som skjer i serien virker det som det som ekteskap er noe som ikke blir mye brukt i framtiden. Dog det er serier som handler om polygami, sex for rekreasjon og forplanting for å overleve osv. Her kan du se en liten snutt av alle de forskjellige Star Trek seriens episoder som har sex i seg.
Så sex og sexy er ganske vanlig i Star Trek. Sex er med andre ord noe folk bedriver ganske mye ute i verdensrommet. Kanskje litt mye som denne flott parodien av Star Trek påpeker. Du kan se den her eller under.

Det har også kommet en Star Trek pornofilm parodi som heter This Ain't Star Trek XXX. Så om du virkelig må se Star Trek sex så kan du finne det her.

Alien Nation – forløperen til District 9

Jeg var på kino og så District 9. Det var en solid Sci Fi film og jeg koste meg. Men da jeg kom ut av kinomørket så kom jeg til å tenke på en gammel tv serie som jeg likte når jeg var ung, nemlig Alien Nation. Det slo meg at den lignet mye på District 9.

Alien Nation tv-serien kom 1989 og varte bare en sesong. Hele konseptet med serien er at et romskip med sine passasjerer krasjlander i Mojave Desert. Denne humanoide romvesenrasen som er i skipet består for det meste av slaver som blir styrt av noen få. De blir kalt for "Newcomers" og blir etter at romskipet har krasjet assimilert inn i USA, da særlig i Los Angeles. De får jobber og går på skole med mennesker selv om det er mye rasebråk og vanskeligheter. Du kan se åpningssekvensen her eller under. Digger foresten musikken selv om åpningen er litt for lang.

Serien fokuserer på George Francisco, en “Newcomer” som jobber i politiet. Han har en menneske partner som hater romvesener som heter Matthew Sikes. Serien fokuserer på jobbrelasjonen disse to har men også hvordan resten av familien til Francisco takler jorden. Slik jeg husker serien var den overraskende smart, reflektert og til tider morsom. Romvesene var bra sminket og man hadde laget en egen kultur til de, slik at de virker mer ekte. Serien var til tider litt dyster og jeg husker jeg måtte se den seint på kvelden. Du kan se et klipp her eller under.

Seiren var ikke akkurat en hit men Fox hadde problemer og serien blei kanselert i 1990 sammen med alle dramaserien til Fox. Men serien fikk en lojal fanskare. Det blei et krav om mer Alien Nation, så det blei laget 5 tv-filmer mellom 1994 til 1997. Personlig har jeg aldri sett noen av disse filmene men ryktet på nettet er at de er bra.

Serien var også basert på en film med samme navn fra 1988 med James Caan i hovedrollen. Denne filmen skal også være bra, dog mer voldelig og mørk en tv-serien. Jeg har heller aldri fått sett den men du kan se traileren her eller under.

Om Neill Blomkamp som har laget District 9 har sett serien eller er fan, er uvisst. Den ligner heller ikke så mye, bare mer på selve premissene. Men jeg kom hvertfall til å tenke på serien når jeg så filmen.

En gammel Sci Fi novelle

Jeg har alltid vært en Sci Fi nerd. Jeg elsket å lese Sci Fi når jeg var ung. Jeg leste tonnevis av bøker på mitt bibliotek når jeg vokste opp. Til slutt hadde jeg lest alle bøkene i Sci Fi delen når jeg var 18-19 år. Og som alle andre nerder så skriver jeg på fritiden min. Har tonnevis av noveller og filmmanus på min pc, til og med noen romaner. I går så åpnet jeg en gammel mappe med historier, ting jeg skreiv når jeg gikk på ungdomskolen. Det var mye rart der. Tenkte derfor jeg skulle dele med dere en av mine gamle noveller som jeg fant der. Den er ikke noe særlig bra og men jeg likt den uansett. Jeg tror jeg var 16-17 år når jeg skrev denne. Prøv å gjett hvem bøker jeg hermet etter når jeg skreiv denne.

                                                             

                                       Slettet

Men jeg var ikke død. Men det sto i avisen. Jeg så ned på min egen nekrolog med forferdelse.

«Per Knutsen døde i går, 59 år gammel. Han døde av et hjerteanfall. Hans kamerater vil huske hans iherdighet og trofasthet i kampen mot Eurocorp! Han ofret 40 år av sitt liv i kampen for å skape en bedre verden! En samfunnsborger som vil bli savnet!»

Død? Hjerteanfall? Hva var dette? Det måtte være en feil? Jeg var ikke død! Jeg leste nøye gjennom nekrologen min igjen. Jo, det sto Per Knutsen. Det var ikke til å ta feil av! Jeg følte meg kvalm. Hadde jeg blitt slettet? Jeg hadde hørt rykter om folk som hadde blitt «slettet», men jeg hadde alltid ledd av slike rykter. «Bare tøv som Eurocorp sprer for å skape splid blant Utopias trofaste styrker» hadde jeg sagt til mine nervøse kolleger. «Utopia Corp verdsetter sine trofaste arbeidere! Arbeid hardt og ikke spre slike rykter, så vil Utopia Corp belønne dere når krigen er vunnet.» Jeg hadde aldri i mitt liv tvilt på selskapets moral og integritet. Jeg hadde stolt blindt på hva jeg ble fortalt. Slike rykter om at når du nådde en viss alder, så ble du «slettet» fordi du ikke lenger var produktiv nok, bare fordi du var blitt for gammel, hadde jeg aldri trodd på. Jeg skjøv disse tankene vekk. Det var bare en feil. Jeg trengte bare å gå på jobb og snakke med min avdelingssjef på Krigsministeriet! Han ville ordne opp i alle misforståelser. Jeg spiste opp min frokostrasjon selv om jeg hadde mistet matlysten. Jeg kom til å trenge energien hvis selskapets kamp mot Eurocorp skulle lykkes. Frokosten var jo tros alt det viktigste måltidet om dagen.

Jeg gikk ned til Elbanen slik som jeg hadde gjort hver dag de siste 40 årene. Flere hundre andre mennesker sto og ventet på Eltoget. Alle var kledd i Utopias grønne og svarte uniformer. Jeg følte meg mye roligere da jeg så at alt var som det pleide. Alle sto og ventet på Eltoget som skulle bringe dem til Utopia Corps sine store arbeidsanlegg. Jeg måtte trekke på smilebåndet når jeg tenkte på panikken som hadde grepet meg da jeg leste min egen nekrolog i FredsAvisen. Så klart det var en feil! Alt ville rette seg opp igjen når jeg fikk snakket med min avdelingssjef. Eltoget kom kjørende lydløst inn på stasjonen og stoppet opp. Alle gikk på. Snart startet Eltoget opp igjen og kjørte avgårde.

Da jeg kom fram til Krigsministeriet var klokken akkurat 6.54. Alle som jobbet for Utopia Corp startet å jobbe klokken 7. De som kom for sent ble straffet med ti elsjokk. Utopia Corp kunne ikke tolerere at arbeidere kom for sent til arbeid. Tapt tid betydde at Eurocorp fikk et overtak. Noe som kunne bety at krigen ville gå tapt. Jeg hadde aldri kommet for sent. Jeg gikk fram til identifikasjonsmaskinene som sto ved inngangen til Krigsministeriet. Jeg la hånda på dataskjermen slik at maskinen kunne undersøke mine fingeravtrykk for å se om jeg jobbet i Krigsministeriet. Jeg hadde gjort dette tusen ganger før. Datamaskinen undersøkte min håndflate og henvendte seg til meg med en kvinnelig stemme «Du er ikke autorisert til å jobbe her. Vennligst vent her til vakten kommer og anholder deg» Hva! Ikke autorisert! Det måtte være noe galt. Jeg hadde jobbet her i 40 år. Jeg hadde aldri blitt stoppet. Panikken grep tak i meg. En kraftig neve ble lagt på min rygg. «Vil du være så vennlig å komme med meg!» Stemmen og neven tilhørte vakten. En kraftig mann med et hardt ansikt. Han var kledd i Utopias grønne sikkerhetsuniform. I beltet hang elpistolen. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å lystre.

Vakten førte meg igjennom mange lange, sterile ganger. Til slutt stoppet han foran en dør og åpnet den. «Gå inn og sett deg» sa han med en lav stemme. Jeg gikk inn i det kvadratiske rommet og satte meg ned på en stol som sto midt på gulvet. Stolen var det eneste som var i rommet. Vakten lukket igjen døren. Rommet var lite og minnet om en fangecelle. Kun en lyspære lyste opp rommet. Jeg merket svetten rant nedover ryggen. Hva var det som skjedde? En stemme fylte rommet. «Per Knutsen?» Stemmen kom fra taket av og hadde en hard, autoritær klang. «Ja?» fikk jeg stammet fram. «Du har vært en lojal arbeider for selskapet hele ditt liv. Vi setter pris på din offervilje. Takk være din innsats har Utopia Corporation vunnet mange seire over Eurocorp. Krigen mot det imperialistiske Eurocorp er langt fra over. For å vinne krigen må vi ha arbeidere som ikke sluntrer unna arbeidet. Vi trenger effektivitet. Vi trenger et velsmurt apparat som kan en dag knuse Eurocorp, slik at det er kun Utopia Corporation som eksisterer. Slik at verden kan bli samlet under et selskap! Det er kun slik vi kan oppnå fred! Etter våre kalkyler blir den mannlige arbeiders effektivitet redusert med 1 % etter at han har fyllet 59 år. Hvert år blir han 1 % mindre effektiv. Dette kan ikke tolereres hvis vi skal vinne kampen om verden! Derfor har Utopia bestemt at alle mannlige personer over 59 år skal bli slettet! Det betyr at du vil bli erklært død! Alle dine privilegier som arbeider vil opphøre. Du vil bli fjernet fra alle register og du vil opphøre å eksistere. Utopia Corporation takker deg igjen for din innsats!» Stemmen opphørte like brått som den hadde begynt. Jeg gled ned fra stolen og sank sammen på gulvet. Det var sant! Jeg kunne ikke tro det! Alle ryktene jeg hadde hørt var sanne! Jeg hadde blitt slettet!!

Dataoperatøren som satt ved datamaskin nr.9548676 på Informasjonsministeriet fikk beskjed over teleskriveren om å slette all informasjon på en person ved navnet Per Knutsen, personnummer 285694304. Dataoperatøren sukket. Å slette en person fra det elektroniske minne tar flere timer. Det var kjedelig og møysommelig arbeid. Han kikket en gang til over beskjeden. Personen som skulle bli slettet var dømt for høyforræderi mot Utopia Corp. Han var satt opp til å bli henrettet i morgen kl.12. Dataoperatøren lurte på hva personen hadde gjort. Det var ikke første gangen han slettet en person som var dømt for høyforræderi. Dataoperatøren leita i det elektroniske arkivet og fant fram personfilen til Per Knutsen. Han kikket raskt over filen og trykte på delete knappen. Dataoperatøren hadde aldri tenk over at alle personen han hadde slettet, var over 59 år.