Viser innlegg med etiketten humor. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten humor. Vis alle innlegg

mandag 9. november 2015

Mr. Toffee i Candy Crush er pedo!

Alle har hørt om Candy Crush og alle har spilt det. Det er et free 2 play spill som rir verden som en mare. Men jeg har avslørt at Candy Crush har en ond agenda og det er sjokkerende at ingen har tenkt på det før. 
At Candy Crush er et ondt spill har verden vist lenge. Spillet suger opp din tid og penger. Plager vennene din og gjør at mobilen din går tom for batteri. Bare se på disse videoene her og her om du trenger info. Eller se de under.


Men for noen dager siden så blei nyheten om at Activision kjøper opp King Digital, firmaet som lager Candy Crush sluppet. King blei kjøpt opp for hele 50 milliarder norske kroner. Det er mye penger. Du kan lese mer her.

Men jeg har reagert på at Candy Crush fronter et mer forstyrrende agenda enn bare å stjele din tid, penger og ødelegge produktivitet til mennesker verden over. Har ingen lagt merke til hvordan Candy Crush helt åpenbart har et positivt syn på pedofili?
Historien i Candy Crush er at du styrer en liten pike med navnet Tiffi. Hun skal hjelpe forskjellige innbyggere i Candy Kingdom som har ulike problemer. Med seg har hun sin stalker/overgriper kalt Mr Toffee. Han føler etter Tiffi og gjør gud veit hva med henne. Mr. Toffee er så suspekt at alle varsellamper burde gå av på en gang. For det første er han kled som en sirkusdirektør uten å ha et sirkus. Han har suspekt hårvekst, sikkert for å lokke barna til å ta på det. Fyren bruker monokkel, noe ingen bruker idag. Det er sikkert en form for Google Glass teknologi, så han ta overgrisbilder uten at barna merker det.  
Ikke minst driver Mr. Toffee som helt klart ikke er Tiffis verge, å tar henne med rundt på turer uten lov. Her snakker vi om at barn lærer at det er greit å bli med fremmede menn som er kledd i kostymer og lover barn eventyr og godteri! Candy Crush helt åpenbart driver med samfunnsnedbrytende propaganda! Ikke nok med at spillet er avhengighetsskapende men det driver å stønner og sukker til de som spiller som Delicouse og Sweet. Se for deg Mr. Toffee står og sier slike ting til unger mens han lover de godteri og en tur bak treet i skogen! Tilfelle du forsatt ikke har forstått poenget mitt så se bildet under!
Candy Crush har helt en pedofil tematikk som handler om gamle menn i suspekte kostymer som tar små piker ut på turstier med løfte om godteri og opplevelser. Her må Tiffi hele tiden hjelpe andre suspekte karakter som Mr. Toffee introdusere henne til. Jeg mener, kom igjen. Hun møter en rosa drage som bader i "brus". Brus som tilfeldig vis ser ut som urin! Jeg mener, er det bare jeg som ser symbolikken her? Mr. Toffee horer ut Tiffi til sine syke pedovenner! Hvorfor er det ingen som reagere på dette?
Jeg håper folk tar dette onde budskapet inn over seg som Candy Crush pusher og spillet noe annet isteden.


søndag 20. september 2015

Dataspill som en vits

Dataspill er så mangt. Det er underholdning, det er gøy, det er alvor, det er politisk og det er rart. Men i det siste så føler jeg at dataspill også har fungert som en vits!
Dataspill er et flott medium du kan gjøre masse kreativt med. Humor har alltid vært en del av dataspill og de historiene som blir fortalt i spillene. Men i det siste har jeg sett trenden av dataspill som har vært laget fra bunnen av som en punchline i en vits. Hele spillet er en vits, som man har laget spillet rundt får å enten bevise sitt humoristiske poeng eller få fram (en slags) satire.

Har du hørt om Shower with your dad Simulator 2015? Eller Goat Simulator? Eller Surgeon Simluator? I am Bread? Octodad? Max Gentleman? Det som kjennetegner disse spillene er at gameplay, konseptet og utførelsen føles som en vits. Spill som er så klar over at konseptet deres er latterlig. Du veit ikke om du skal le eller føle deg fornærmet når du spiller disse spillene. Er du med på spøken eller har du driti deg ut siden du har kjøpt det?
Ta for deg Shower with your dad simulator 2015. Spillet koster 7 kr på Steam og er så latterlig som du tror. Hele spillet går ut på at du skal dusje med pappa (du er en liten gutt) og må finne rett pappa. Spillet har forskjellige moduser som egentlig er det samme. Spillet er en artig vits, jeg mener hvem lager et spill om dette? Du spiller det kanskje 10 minutter og så rister du litt på hodet, ler av det og forteller alle vennene dine om hvor teit spillet er. Er det en god vits? Nja. Er det en ripp-off? Nei, spillet er jo akkurat det som det reklamere det er. Og det koster nesten ingen penger. Men spillet selger endel kopier uansett, i følge SteamSpy så har over 60 tusen kjøpt det. Jeg mener, bare se på traileren til spillet. Dette er vel så selvbevisst som det går ann å bli? Eller?

Mange anklager disse spillene for å være kyniske "money grabs" men jeg føler det blir feil. Disse spillene er latterlige og konseptet er tullete. Den postmoderne ironien er smørt tykt på hele spillet. Både i form av gameplay, det audiovisuelle og "historien". Du må være dum i hodet om du tror disse spillene er mer enn de er. De skriker det i trynet ditt lenge før du kommer til noen kjøpsknapp. Bare høre på musikken til Goat Simulator? Hør hvordan spillet gjør narr av deg!!! Hvordan kan noen tro at dette spillet er noe mer en spøk?

Men funker det? Er det gøy? Fungere disse spillene som en form for vits? Er dette satire og humor på høyt nivå? Både ja og nei. De er mer morsome å snakke om enn så spille i lengden. Jeg har vanskelige for å se for meg at folka som lagde disse spillene tenkte på penger. Flere av spillene stammer fra Game Jams, hvor folk bare er kreative og har det gøy. Spillene har artige konsepter, du ler litt men særlig dype er de ikke. Gameplay er "gimicky" og ganske overfladisk. Det er bare så lenge jeg greier å løpe rundt som en geit og slikke folk eller dusje med pappa. Jeg tipper vi får se mer av slike spill, som er bygd rundt et humoristisk punchline. De selger rett og slett for bra for at de ikke kommer flere. Det betyr vel at noen liker og ler av disse spillene. Og jeg? Vel, jeg kommer vel til å kjøpe noen av disse, fordi jeg liker å le og ha noe å snakke om.


søndag 6. september 2015

Jeg forstår ikke meg på Lets play og Twitch

Denne uka gjorde Jimmy Kimmel narr av folk som ser på andre folk som spiller dataspill. Han fikk så klart masse drapstrusler og hat og han gjorde enda mer narr av både fenomenet og folk som spiller dataspill. Men han gjorde narr av noe som jeg også har lurt på og synes er latterlig, nemlig trenden av å se på folk spille dataspill.
Jeg har aldri likt å se på noen spille dataspill. Dataspill er laget for å bli spilt, ikke nødvendigvis for å bli sett på. Dette var særlig sant i starten av de 2 første tiårene. Kanskje på slutten av 1990-tallet så kom flere dataspill med muligheten for å ta opp innholdet, gav mulighet for tilskuerposisjoner gjennom at man døde i multiplayer osv. Men fortsatt så var dataspill noe man gjorde, ikke noe man så på. Dataspill scenen var preget av man spilte, hadde det gøy sammen. Så startet disse fenomener av Lets Play, Live streaming av spilling, Speed Runs osv å komme rundt 2010 tallet for alvor.

La meg få lov til å understreke, jeg forstår godt hvorfor folk ser på e-sport. Altså dataspill hvor profesjonelle utøvere møter hverandre og slåss om å være best. Dette er et format som vi kjenner fra andre sportsgrener. Ofte følger disse sendingene samme form vi kjenner fra tv. Her har man kommentatorer, eksperter i studio, intervjuer med utøver, mange forskjellige kameravinkler som skal dekke det som skjer. Mange spill har e-sport deler, som Starcraft 2, CounterStrike, DOT2 osv. Til og med jeg har sett på noen av disse sendingene. Jeg synes ikke det er så spennende, men jeg forstår appellen av å se gode utøver sloss om å være best.
Men brorparten av denne se på folk spille dataspilltrenden som har vokst fram er ikke e-sport men mer vanlige folk spiller bare helt vanlige dataspill. Enten singelplayer eller bare vanlige multiplayer. De sitter og spiller, man ser ofte skjermbildet deres og så hører man deres kommentarer under spillingen. Ofte filmer de seg selv også, slik at man kan se ansiktet deres og kroppspråket i et lite vindu ned på skjermen. Dette er en form som har blitt ekstremt populært og fått egne portaler som twich.tv og nå youtube gaming. Twitch.tv skal vist i 2015 ha over 100 millioner besøkende hver måned!

Altså er dette en stor trend som generer mye penger og jeg personlig som nerd ikke forstår. Hva er gleden av å se helt vanlige folk sitte og spille et dataspill mens de prater tull og kommenterer? En viktig del av en slik sending er så klart chatten. Man kan chatte med andre seere og med personen som spiller. For meg så føles det litt som å se på gress gror. Det er lite spennende og nesten alltid så synes jeg personen som spiller bare snakker tull og er ikke morsom. Det er noen ganger jeg ser på noen slike "streams" som man kaller det fordi jeg vil er nysgjerrig på et spillets gameplay og funksjoner. Her får jeg ofte et innblikk  men også får jeg han idioten som spiller med på kjøpet. Hva er appellen? Norske Lets Play videoer er helt forjævelig og jeg føler meg helt utenfor målgruppen når jeg ser på slikt. Ungen mennesker som ikke har noe særlig smart eller interessant å si. Såklart, det er jo forskjellige type folk som lager disse sendingene som Dorkly humoristisk påpeker.
Noen påpeker at denne trenden er som å se på fotball eller tennis på tv. Jeg kjøper den når det kommer til e-sport. Men siden en stor del av denne streaming av dataspill er av folk som bare spiller et spill, faller denne sammenligningen sammen. Jeg ser for meg at noen får en underholdningsverdi av kommentarene og handlingene til personene som spillet. Youtube kjendisene som PewdiePie gjør mye sprell foran skjermen.  For meg personlig så tenker jeg at dette er en forlengelse av det man kaller virtuelle fellesskap. Folk over hele verden trenger å føle at de er et del av et fellesskap i vår stadige mer stressende og atomiserte verden, Selv om man må lette kan spille sammen med andre folk over nett, så er det ingen av disse man kjenner, man får ingen varig relasjon. Folk har behov for å få en fast relasjon, bli kjent og samles rundt felles verdier og interesser. Så gjennom å se på slike videoer, så føler man seg ikke ensom, får noe å snakke om med andre og man kan komme tilbake om og om igjen. En person som er kjent, som man kan forholde seg til. For meg så virker det som et substitutt for fysisk sosial omgang. Som Jimmy Eat Earth synger: "I am not alone because the TV's on".
Det er kanskje derfor masse folk reagere som noen patetiske drittunger når en komiker som Jimmy Kimmel gjør narr av hele fenomenet (og for å være helt ærlig, det er helt fair å gjøre narr av det, tenk litt gjennom det, man ser på folk som spiller dataspill!). Fordi det føles personlig, fordi man får mye ut av å se slike videoer utover ren underholding og tidsfordriv. Man føler seg truffet på så mange nivåer. Jeg veit ikke, jeg må ærlig innrømme at jeg ikke forstår hva som feiler folk som spiller dataspill noen ganger. Folk må slutte å ta seg selv så alvorlig og ha litt flere hobbyer, slik at ting ikke blir så sårt og man blir så redd for kritikk, kvinner, kunst og politikk i dataspill. Men det er ting som jeg burde skrive mer om i annen post.  

Jeg kommer nok aldri til å se på mye streaming av video spill. Jeg liker å spille dataspill og jeg kommer ikke til å forstå appellen av å se andre spill, jeg er for gammel for dette. Men jeg forstår at dette er et fenomen som mange liker og det er helt greit.

onsdag 18. juni 2014

Rik Mayall døde og verden blei litt mindre fargerik.

Jeg elsker grov humor. Gjerne britisk og ganske så over kanten. Så det var kanskje ikke så rart jeg digget Rik Mayall når jeg vokste opp og jeg synes det var trist å høre at han døde sist uke.
Jeg blei kjent med Rik Mayall gjennom Bottom og Black Adder. Bottom fikk jeg sett gjennom SVT. Jeg husker jeg blei helt satt ut av humoren. Serien var voldelig, bråkete, smart og gal. Her spiller Rik Mayall karakteren Richard "Richie" Richard. En taper som svetter mye og er jomfru. Han prøver hele tiden å få pult men det går aldri bra. I Bottom så spiller han sammen med sin gode venn og samarbeidspartner Adrian Edmondson, som spiller rollen Edward "Eddie" Elizabeth Hitler. Bottom er en genial seier som alle som liker humor MÅ SE! Du kan se noen klipp her eller under.

I Black Adder hadde han en liten rolle men ofte så husker folk hans rolletolking som Lord Flashheart godt. Du kan se et klipp her eller under.

Men Rik Mayall slo kanskje gjennom i England først med serien The Young Ones, som har mye av den samme typen humor som Bottom. Her spiller Rik Mayall en anarkist som bor sammen med noen andre håpløse karakterer. Såklart er serien full av voldelige slapstick og grov humor.
Rik Mayall blir ofte kalt for en pønker komikker eller post-pønk humorist. Både hans holdinger, utseende, væremåte og ideer var preget av pønken. Lite av humoren og sketsjene han lagde passet inn i mainstreamen selv om han fikk komme til gjennom BBC. Rik hadde et ansikt som var utrolig uttrykksfullt. Ofte lagde han de mest ekle grimaser og lyder. Fyren var svette, ekkel og full av faen. Jeg elsket humoren han sto for og når jeg blei eldre skaffet jeg meg live showene han lagde på dvd og de gamle seriene på dvd boks.
Rik Mayall lagde også noen filmer men de er ikke så mye å snakke om. Drop Dead Fred er vel den mest kjente selv om få har hørt eller sett den. Filmen var for normal og Rik Mayall fikk ikke lov til å være gal nok til at filmen blei morsom. Men filmen Guest House Paradiso er bra. Det er en slags langfilm av Bottom selv om karakterene ikke har samme navn. Men det er Rickie og Eddie som driver et fælt hotell. Du kan se traileren her eller under.

Jeg hadde håpet på nye Bottom episoder, hvor Richie og Eddie er på gamle hjem og full av faen. Desverre så kommer Rik Mayall aldri til å svette, banne og slå folk igjen. Men heldigvis så har vi alle filmene, seriene og liveshowene vi kan nyte og huske han. Du kan se Tribute sending over Rik her eller under.

mandag 26. mai 2014

Mashup av game dataspill: Dane Boe

Youtube er full av mer eller mindre masete og dumme youtube kjendiser som lager mye teit innhold. Men noen av disse gleder et nerdehjerte og det er Dane Boe.
Dane Boe er en fyr som lager mye forskjellige videoer. Noe har du sikkert sett og irritert deg over. Dette er fyren som lager The Annoying Orange. Vent, jeg veit, de er teite. Men det er ikke disse jeg snakker om. Fyren lager på sin egen kanal noen ganske kule mashup videoer av gamle spill.
Konseptet er hva om en type dataspillhelt blir kastet inn i et annet. Hvordan hadde Sonic fungert i Pac-man? Eller hva om Super Mario og Katamari hadde eksistert i samme spill. Her lager Dane Boe gode retro filmer rundt hva som hadde skjedd. Han bruker sprites og bakgrunner fra spillene og animere inn de ofte blodige og voldelige resultatene. Her er noe av mine favoritter. Hva skjer når Contra og Paperboy møtes? Du kan se filmen her eller under.

Eller hva om Blanka fra Street Fighter 2 hadde deltat i Madden Fotball. Du kan se resultatet her eller under.

Eller hva om man blander Mortal Kombat og Punchout? Du kan se det her eller under.

Men Dane Boe har også en egen serie om Chuck Norris og hva som hadde skjedd om han deltok i noen dataspill. Man da snakker vi en retro, 8bit pixel Chuck Norris. Han kicker så klart ass! Du kan se hva som skjer når Norris deltar i NBA Jam her eller under.

Hva med Chuck Norris vs Angry Birds? Du kan se det her eller under.

Eller hva med Chuck Norris vs Super Mario Bros? Du kan se det her eller under.

Har du lyst til å se flere slike smashup videoer så gå til  Dane Boe sin youtube kanal og leit. Det er mye dritt der, men du ser fort hvem som er dataspill relatert på thumbnailsene.

lørdag 8. februar 2014

Dorkly - humorstedet for oss spillnerder

Det finnes mange humorsider på internettet og en av de er Dorkly. Denne humorsiden har et stort fokus på nerdehumor og spillreferanser.
Dorkly har mye forskjellige humorinnhold. Her finner du både tegneserier, artikler og og bilder. Men en av de tingene jeg liker beste med Dorkly er alle videoene. Som sagt har Dorkly spesialisert seg på spillhumor og spillreferanser. Både moderne dataspill og gamle. Her man ofte tatt grafikken og ikonografien fra kjente spill og remixset det om til morsomme humorsketsjer.
Dorkly liker særlig å ha det gøy med Mario, Mortal Kombat og Sonic. Det er mange utrolige morsomme videoer med Mario. Her blir alt fra hans sexliv, til problemer i hverdagen og Bowers frustrasjon over lite effektive våpen.





Men Dorkly er også full av Mortal Kombat videoer og de har til og med et eget sit-com show med Mortal Kombat figurene som heter Get over her. Utrolig morsom. Særlig om du er nerd og spilte spillene når du var liten på 1990 tallet.





Dorkly er et bevis på at dataspill har blitt så populært og viktig del av vår hverdag at man kan lage en hel humorside med masse innhold. Sjekk siden ut om du liker å le av gamle og nye spillhelter.

tirsdag 4. februar 2014

How to Basic: Syk youtube humor

Youtube er full av mye rart og ting som er på grensen. HowToBasic er en slik youtube kanal som har filmer som er morsomme på en forstyrrende og rar måte.
HowToBasic er en relativt ny kanal. Den første videoen kom i 2011. Kanalen er en parodi på instruksjonsvideoer som man finner på nettet over alt mulig. Du veit slike hvordan fikse sykkelen din eller lage en pai. Vel, howtobasic går ganske langt i sine videoer. Her skjer de merkeligste ting og ofte så innebærer det egg, masse egg og mat. Her blir mat knust, ting ødelagt og stønning oppstår. Filmene er lagt som pov, altså point of view. Det er en mannsperson som lager filmene i sitt hjem, ofte på kjøkkenet og på do. For noen er kanskje filmen for syke og rare. Her skjer merkelige ting rundt rimelige jordnære temaer. Personlig ler jeg godt av videoen som viser hvordan man bygger en PS4. Du kan se den her.
Andre videoer som også er morsomme som blant annet hvordan man fjerner Google+ fra youtube eller hvordan man runker. Som sagt, disse filmene er for mange ikke morsomme. Mengden mat som blir ødelagt, de syke seksuelle undertonene, bruken av urin, bæsj og do gjør at dette ikke er alles humor (er ikke ekte avføring).

En del av intruksjonsfilmene hans har nerdepreg over seg som hvordan man fanger en pokemon eller hvordan du lager et lyssverd. Hvem som lager disse filmene er fortsatt ukjent men alt man veit er at det er en mann og at han bor i Australia. Kanalen har over 1 million abonnenter og slikt blir det penger av. Spørsmålet er om HowToBasic kan bli noe større enn det er nå siden det er rimelig syk humor. Personlig elsker jeg det. Særlig all eggknusingen.





onsdag 4. september 2013

Leser du The Oatmeal?

Det finnes mange webtegneserier, hvor mange har en nerdevinkling. The Oatmeal er en slik populær tegneserier men den er faktisk ikke bare for nerder.
Sjansen for at du har lest eller sett noen av Matthew Inman tegninger er stor. Skaperen av The Oatmeal har blitt populær. Hans tegninger eller artikler blir ofte delt på sosiale medier som Facebook og Twitter. De er humoristiske, sarkastiske og ofte bitende personlig. Matthew Inman startet siden i 2009. Han var en web- designer som blei jobben sin og startet å tegne.

Oatmeals tegninger er ofte sentrert rundt litt nerdete temaer men ikke alltid. Her blir mye rart harselert rundt. Noen av mine favoritter handler om katter, hunder eller aktuelle temaer. Inman er også en ganske karismatisk person som har fått en stor fanskare. En fanskare som er villig til å gjøre mye rart for sitt idol. Du kan lese mer om akkurat alt det rare fans til The Oatmeal har funnet på her.

Så liker du en bra tegneserie som minner om Gary Larson The Far Side så les The Oatmeal. Det er gratis!    


onsdag 15. mai 2013

10 tegn på at du har blitt for gammel for Hollywoods blockbustere

Sommeren er rett rundt hjørnet og det er også mange store Hollywoods blockbustere. Noe som var en big deal for meg før men de siste årene så merker jeg at jeg har blitt lunken til disse filmene. Hva er greia?
Det er sjeldent jeg ser en Blockbuster idag og liker den. Eller at jeg gleder meg til å se de. Ofte så ser jeg de pågrunn av jobben, ikke fordi jeg vil. Og i det siste så har jeg syntes de vært dumme, kjedelige og dårlige. Filmer som jeg er sikker på at jeg hadde likte mye bedre om jeg var 10-15 år yngre. Nå er det ikke en hemmelighet at disse filmene er laget for en ung demografi og siden jeg er over 30 så treffer ikke slike filmer meg lengre. Så her har du mine 10 tegn på at du har blitt for gammel for Hollywoods spektakulære sommerfilmer.

1. CGI ser falsk og teit ut.
Alle blockbustere bruker mye CGI for tiden. Mange scener, monstre og effekter blir laget i datamaskiner. Fra bakgrunner, figurer og action. Mye pågrunn av at slike filmer hele tiden skal vise usannsynlige action og fantastiske settinger. Så må man kjøre på med CGI. Og det ser ofte veldig fake ut i mine gamle øyne. Som alt er laget i plastikk og du føler du faller ned i The uncanny vally hele tiden så du får magesug. Hva skjedd med å bruke stuntmenn? Eller faens lage kulisser for hånd? Man greier jo for faen ikke å lage blodsprut lengre på settet men må lage det i en pc! Heldigvis er det noen filmer som greier å lage bra CGI som er meget godt integrert i virkeligheten man har filmet i. Som District 9 eller Moon. Men ofte så er CGI en dårlig laget, dårlig integrert (narrativt og effektmessig) og unødvendig. Hvem gidder å se store CGI roboter sloss i CGI byer? Da spiller jeg heller et dataspill!

2. Du savner vold, sex og banning

Alt har blitt så forbannet barnsikkert i disse filmene. I USA så skal alt har ratingen PG 13. Det betyr ikke noen banning, grov vold eller sex. Faens action filmer skal være voldelige og fæle. Hvem har lyst til å se Die Hard uten banning og store, blodige kulehull? Jeg vil se pupper mens helten banner og steiker i action blockbustere! Heldigvis så har man fått filmer som går imot denne trenden som Rambo 4 og The Expendables men forsatt så er nesten alle slike filmer så utrolig barnevennlige.

3. Du reagere på plott hull og syltynne karakterer.

Mange sjangerformater som blockbustere bruker har aldri hatt noe krav om en god historie eller dype karakterer. Men nå for tiden greier ikke disse filmene å følge Hero's journey engang i struktur som gir deg noe å henge action og CGI på. Iron man 3 var en slik film. Her er skurken bare ond (alle veit at tegneserie skurker må ha en motivasjon for det han gjør og hvorfor han har blitt sånn). Hoved- og bi- karakterene har bare 1 karaktertrekk og løper fra en actionscene til en annen på jakt etter en fucking McGuffin som en 10 åring kunne funnet på. Jeg krever ikke mye, men hvertfall en liten utvikling i hovedkarakteren, noe motivasjon for konflikten som går dypere enn at helten er god og skurken ond og helst at historien skal henge sammen. Hva faen var greie med at Iron man dressen måtte lades opp? Var det ikke energimotoren i brystet til Stark som gav den strøm? Og hvorfor bare fjernet han motoren i brystet sånn helt ut av det blå i siste scene? Og hva skjedde med Potts og Stark? FAEN!!!!!!

4. Populærmusikken suger på soundtracket

Så og si all populærmusikk i blockbustere får deg til å bli kvalm. Enten så er det overprodusert rock eller metal som er så kjedelig og glatt eller så er det noe popdritt som er full av autotuning. Du hører ikke på listemusikk lengre fordi du er blitt for gammel og slike filmer er full av Linken Park og Justin Bieber. Hadde bare blitt brukt på rulleteksten men neida, faenskapet skal bli spilt i selve filmen.

5. Du har lyst til banke dine medkinogangere

Går du på kino for å se en blockbuster så er den full av 15-20 åringer som sitter og fikler med mobilen sin hele filmen igjennom og oppdatere sosiale medier. De har evnen til å fokusere som en 10 åring på sukker. Ikke nok med at de lyser opp hele kinosalen og er urolige, de kler seg også som noen idioter. Du innser at du ikke har noe tilfelles med den yngre generasjonen og gleder deg til å bli gammel sur mann som kan klage på ungdommen.

6. Klippingen og kameraføringen suger balle.

Nesten all action i disse filmene er ødelagt av shakycam og så rask klipping at du kun får med deg fargene på det som skjer. Trenden i Hollywood er at jo mer fart man har i kameraet og rask klipping, jo mer heseblesende. MEN JEG ER HER FOR Å SE ACTION, IKKE SE ET JÆVLA FARGESPILL! Dagens skuespillere kan heller ikke utføre actionscener eller så bruker scenene så mye CGI at filmene må klippe så mye i actionscener for å ikke avsløre hvor mye juks og fanteri de bruker. Til og med bra film som Batman Begins hadde helt forjævelig klipping. Heldigvis blei det bedre i Dark Knight og Rises.

7. Du er lei av oppfølgere, reboots, remakes og reimaginings.

Dette er selvforklarende. Du vil se noe originalt, ikke bare at man gulper opp ting man har sett før. Og la noen serier ligge i fred. Du blir fysisk kvalm av titler med tall etter seg.

8. Trailere gir deg ingenting lengre.

Før så elsket du å se trailere til nye blockbustere og glede deg til filmen. Nå trekker du bare på skuldrene og gir faen. Trailerne er full av CGI, drittmusikk og historier som ikke virker fengende. Det er såklart noen filmer som virker spennende men du blir nesten alltid skuffet. Pluss trailerne viser alle de bra scenene og du innser når du ser filmen at filmen faktisk ikke har mer på lagret enn det du har sett i traileren. 


9. Skuespilleren gir deg ikke noen presentasjoner å bli blendet av lengre. 
Den nye generasjonen skuespillere som spiller i slike filmer gir ofte dårlige presentasjoner. De er mer modeller enn skuespillere. De er blikkfang, ikke utøver av et yrke. Men ofte er det ikke deres feil men manus. Man har ikke noe å spille på. Mange av skuespillerne som Tom Cruise, Johnny Depp, Leonardo DiCaprio, Hugh Jackman osv kan spille men har ikke noe å gå på. Og ikke la meg starte på de kvinnelige skuespillerne. 


10.  Du gleder deg ikke lengre til å se Hollywoods blockbusters

Men det største symptomet på at du er blitt for gammel er at du ikke gleder deg til slike Hollywood filmer. Du blir ikke bitt av hypen, går ikke å ser filmen første helgen, leser ikke om den eller diskuterer den med venner. Du gir bare rett og slett faen fordi den ikke har noe å tilby deg lengre. Du vil heller se en god film fra Sør Korea hvor de faktisk har en bra historie, mye vold og sexscener.

Ps: Og du liker ikke 3D og synes det er noe tull som ikke tilfører filmen noe verdens ting.

tirsdag 23. april 2013

Family Guy vs American Dad!

Det er et spørsmål alle nerder må svare på en eller annen gang og det er hva man liker best av noe som har samme nerdeopphav. Liker du Star Trek original serien eller Star Trek: The Next Generation? Så hva med Seth MacFarlane to tv-serier Family Guy og American Dad? Jeg skal komme her med min preferanse.

Først må jeg få lov til å presiser at denne bloggposten er subjektiv og reflektere bare min smak og er ikke en dom over hva som er bra eller dårlig. Så over til hva jeg liker med disse to tv-seriene og hvem jeg liker best.

Family Guy

Dette er Seth MacFarlanes på mange måter første tegnefilmserie. Den er originalen som blant annet Cleveland Show kom ut av og American Dad også hadde sikkert ikke skjedd uten Family Guy. For å gjøre dette enkelt og oversiktlig så skal jeg lage to lister over hva jeg liker og ikke liker med Family Guy.

Liker

Stewie Griffin
Av alt Seth MacFarlane har laget så er Stewie Griffin det kuleste. Karakteren er rå, morsom, humoristisk og litt syk. Elsket hvordan Stewie prøvde å drepe mora i Family Guy og hvordan forholdet til Brian utviklet seg. Så jeg er stor fan av Stewie. Så stor farn at jeg faktsik har egen pysjamasbukse med Stewie på. Jepp, den drar damer som faen!
Glenn Quagmire
Herr Pervo. Herr Sexgal. Jeg digger også Quagmire nesten på lik linje med Stewie. Han er en syk mann og har rå latter. Alle episoder hvor Quagmire får mye plass er konge.


Brian Griffin
Brian er en viktig karakter i Family Guy som ofte er den moralske stemmen i showet. Han er intertekstuell, velartikulert og reflektert. Ikke at det alltid hjelper når resten av familien Griffin er helt sprø. Pluss Brian gjør noen rimelig dumme og morsomme ting noen ganger. Pluss han må nesten alltid henge med Stewie på hans syke eventyr.
 
Herbert
Herbert the Pervert. En gammel mann som er pedofil. Jepp, dette er en karakter som finnes i The Family Guy og han er rimelig morsom på en syk måte. Fyren er rimelig harmløs dog hele tiden på kanten. Men han er morsom fordi han er så lite politisk korrekt at jeg ikke kan annet enn å le så jeg ler.   
Seamus
Samus er ikke en stor karakter og er ikke ofte mye med i showet men jeg digger han. Fyren er en kaptein med trebein og armer. Jepp, det er hele greia og det er morsomt nok til at jeg digger fyren.

Surrealistiske elementer
I noen episoder av Family Guy så har handlingslinjer, scener, dialog og elementer som bare er rett og slett komplett rare, surrealistiske og merkelige. Og jeg digger det. Som når Petter kommer hjem med en mentalt handicapet hest! Eller når Stewie krymper seg for å reise inn i kroppen til Petter for å drepe alle sædcellene hans for å forhindre at han får en bror. Slike syke ting liker jeg ved Family Guy.  

Ikke liker:

Resten av Griffin familien 
Sorry men resten av familien suger. De er ikke noe morsomme, har ofte teite problemer og fenger meg rett og slett ikke. Ja, det betyr at jeg synes Petter Griffin suger, ikke alltid men ofte. Når man misliker nesten hele familien i en serie som heter Family Guy da sier det noe.

Cleveland
Jeg liker ikke stemmen til Cleveland. Jeg liker heller ikke hans småtørre poenger og understatments. Det passer ikke inn. Ofte er også episodene som får mye Cleveland fokus dårlige. Og la meg bare nevne spinoffserien Cleveland Show. O'boy det suger!
Narrative digresjoner
Ja, alle har sett South Park episoden Cartoon Wars og episoden har et poeng. Særlig i starten var Family Guy plaget av utrolig mange narrative digresjoner. Man sa noe rart eller kom med en henvisning og så fikk man se en kort scene av det som blei omtalt. Det passet ikke inn, gjør at Family Guy blir tablå preget og mister narrativ fokus. Å klage på mangel på narrative fokus er kanskje som å klage på at pølse i brød ikke smaker som sushi men jeg irretere meg uansett over alle digresjonene. Noen få er morsomme, resten er bare irriterende.

Musikal innslag
Jeg hater musikalinnslag og musikaler. Så jeg liker ikke det når det er i Family Guy. Enkelt og greit. Gi faen med å syng, det er ikke morsomt uansett hvor morsom teksten skal være.

American Dad

Er en serier som ikke akkurat er en spinoff serie fra Family Guy siden den skjer uten noen karakterer fra Family Guy eller i samme by. American Dad begynte gå endel år etter Family Guy og er også laget av Seth MacFarlane. Selv om både tegneseriestil og sitcom formatet er likte med Family Guy så er American Dad ganske forskjellige. Det er såklart noen ting jeg liker og misliker her

Liker

Stan Smith
Jeg liker ikke Petter Griffin i Family Guy men digger Stan Smith. Fyren er voldelig, ekstrem, konservativ men til tider smart, reflektert og glad i sin familie. Han virker rett og slett som har litt mer dybde og bredde enn Petter og derfor blir også humoren og situasjonene mye mer morsomme. Pluss jeg ler godt av det litt kompliserte forhold han har til Roger.
 
Roger  
Det syke, sprø og rare romvesenet Roger som gjemmer seg i huset til familien Smith gir ofte grunnlag for noe av de sykeste og rareste øyeblikkene i serien. Fyren liker å kle seg opp og har litt rare seksuelle oppheng. 

Steve Smith
Veit ikke helt hvorfor jeg liker Steve. Han relativt normal i serien og er mer en karakter som det skjer ting med enn at han finner på syke ting. Kanskje jeg liker han fordi han skal være litt normal og slik ikke passer inn. Så når morsomme ting skjer med han så er det litt mer gøy. 


Klaus Heissler
Ok, egentlig en teit figur men en gullfisk som har fått overført hjernen fra en Østtysk skihopper er bare så teit at jeg synes det er morsomt. Enkelt og greit.

Avery Bullock
Sjefen til Stan i CIA. Jeg antar grunn til at jeg elsker figuren er fordi det er Patrick Stewart som har stemmen (Kaptain Picard for faen!). Pluss figuren er en syk faen noen ganger.

Ikke liker

Moralen på slutten
Siden American Dad er en sitcom så har den ofte moralen på slutten og det er ikke så ofte det funker for meg. Den prøver å gjøre narr av hele sjangerkonvensjonen men det funker bare ikke for meg blir det bare teit.

Konklusjon 

Så hvilke show liker jeg best? Vel av listen min er det vel kanskje ganske selvsagt. Jeg liker American Dad best selv om jeg liker Family Guy også godt. Begge show har noen fantastiske episoder og enkelt scener men må jeg velge, så velger jeg American Dad. Enkelt og greit!

Hva er din favoritt av de to?



onsdag 10. oktober 2012

Ny coca cola flaske og Sigbjørn Johnsen skattelegger nerder IGJEN!

Jeg er nerd og noen ting er hellig. Nerder liker Coca Cola og nå er det litt for mye kødd og forandringer med den brune drikken og jeg må bare si ifra at dette ikke er greit! Sigbjørn Johnsen kommer med egen Coca Cola skatt og Coca Cola innfører nye flaske! Hva skjer?
Statbudsjett kom på mandag. Masse tall, penger og forandringer. Men det var en ting som fikk Colaen til å sette seg i halsen på meg. Alle nerder elsker Coca Cola. Dette veit alle. Den er en naturlov. Jeg er Coca Coliker selv. Men Sigbjørn ar tydeligvis et hardt ønske om å skattelegge nerdene så i forslaget til statsbudsjett for 2013, foreslås det en økning på 7,4 prosent i avgiften for alkoholfrie drikkevarer. Det betyr dyrere brus som blant annet Coca Cola!
Sigbjørn vist i 2010 at han hater nerder når han slang på mva på digitale tjenster. Nå viser nok en gang at han virkelig skal knuse oss nerder med å gjøre colaen dyrere! Joa, du blir feit, får diabetes og tennene går til helvete av å drikke for mye brus. Men jeg mistenker at denne økingen på brus er fordi Sigbjørn egentlig hater oss nerder. Jeg regnet litt på det og med mitt cola forbruk så kommer 7,4 prosent til å utgjøre nesten 700 kr mer i Cola utgifter i året! Det er prisen for ca to Steam spill det!

Men ikke nok med at Sigbjørn Anit-nerd skal ha mer penger av meg fordi jeg er coca coliker men Coca Cola i Norge har bestemt å forandre på flaske til Coca Cola! Halvlitersflaskene har gått fra de harde, klassiske cola kuleformet flaskene til de mer tynne timeglass flaskene man finne i utlandet som blant annet England! Jeg hater disse flaskene! For det første er de tynne, lette å trykke og klemme på. Prøv å åpne de nye cola flaskene mellom beina med en hånd og ikke søle! I tillegg så synes jeg de står mer ustødig. Hvorfor har Coca Cola Norge funnet på dette?

Dagbladet hadde en artikkel om Coca Cola og smak når det kom til embalasje. Her blir det påpekt at det er helt klart en forskjell om Coca Colaen er på plast, glass eller boks. Man kan med andre ord smake forskjell på plast, glass eller boks. Innholdet forringes mye fortere i plast, og det er det folk flest reagerer på når det kommer til smak. Jeg liker boks cola best selv mye fordi smaken er best her synes jeg. Sollys og varme kan forringe smaken i en cola plastlaske. Du kan lese artikkelen her. Det blir også påpekt at en plastflaske er uegnet til å oppleve for eksempel Coca-Cola. En Colaopplevelse kan bli mye bedre ved å bruke et tulipanformet glass med så kalde isbiter at de knitrer. Noe alle coca colikere veit. Jeg elsker et glass med kald cola i et glass med isbiter og ei skive sitron. Så nyte en god cola er litt på linje med vin. Embalsje, temperatur og glass har mye å si for opplevelsen.
Derfor er det meg uforståelig at Coca Cola Norge har kommet med denne tynna Cola flaska. Jaja, jeg veit at det er miljøgevinster med de nye flaskene men hvem bryr seg? De nye flaskene gjør at det er det enda mindre som beskytter Colaen mot lys og varme. Lurer på om jeg må gå over til kun drikke bokser framover. Får heller kose meg med et kald glass Cola med sitron.

onsdag 25. juli 2012

Filmjunkiene - filmnerder som lager humor om dårlig filmer

En kollega av meg tipset meg om et norskt youtube serie kalt Filmjunkiene. Det er noen filmnerder som har laget et eget show som sære filmer og det er ganske kult.
Nå har jeg selv en fortid fra Lillehammer og filmstudier så det er ekstra morsomt å se showet. Artig at filmstudenter som lager humor rundt film og det å være litt filmnerd. Jeg husker jeg bodde med en hardcore filmnerd på Smestad som hadde så mange VHS at veggene var dekt av filmer. Jo mer særere, kult og voldelig filmen var, jo bedre var det. Filmjunkiene er litt sånn.
De har laget mange episoder og mange av de er rimelig morsome. Pluss har du ikke så mye peil på dårlige kult filmer så kan du lære mye. Filmjunkiene har sitt eget nettstedet som du kan finne her. I tillegg har de egen youtube kanal som du kan sjekke ut her. De har laget 3 sesonger og jeg anbefaler at du ser alle. Showet minner litt om Beavis and Butthead når de ser på dårlige musikkvidoer og gjør narr av de. "Programlederene" er Aleksander og Ivar. To filmnerder som såklart liker alt for mye skrekkfilm. Kommer med noen gode kommentar og bra informasjon. Du merker at de har studert filmvitenskap (selv om de ikke har lest alt for mye teori hehe) Du kan se den nyeste episoden her om VHS-Junkier her eller under. Filmjunkienes videoer har alt for lite seertall og det er en skam. Støtt disse gutta og se showet deres. De har sikkert ikke noe liv så de trenger all støtten de kan få hehe :)

torsdag 19. april 2012

Beavis and Butthead - Heltene fra 1990-tallet er tilbake!

Jeg er sløv noen ganger. Jobb, venner og hobbyer tar tid og det er ikke alle nyheter jeg får med meg. En slik nyhet var at Beavis and Butthead hadde starte å gå igjen på MTV. Faktisk så var det premiere på nye episoder sist søndag og det hadde ikke jeg fått med meg. Snakk om Fail.Jeg vokste opp med Beavis and Butthead. Gutta kom først på lufta i 1993 og da var jeg 13 år. Full av tenåringsangst og behov for å gjøre opprøre men hadde ikke baller til å gjøre det selv. Beavis and Butthead var morsomme, litt kule på sin egne tilbakestående måte og de så på kule musikkvideoer og gjorde narr av de dårlige. De var outsidere og utskudd på samfunnets rumpe. Du kan se trailer til de nye episodene her under. Virker som det er samme opplegget som før.

For meg var vel deres kommentering til musikkvideoer som var det aller morsomst. Jeg dreiv å utviklet min musikksmak på den tiden og jeg må innrømme at jeg likte mye av den musikk Beavis and Butthead likte. Gutta er fanatisk opptatt av musikk som rocker og gjorde ofte narr av popmusikk og listepopdrittmusikk. Noe som jeg syntes var fett. Har alltid tenkt at dagens populærmusikk hadde trengt Beavis and Butthead sine kommentarer. Tenk hva gutta hadde hatt å si om Justin Bieber og Lady Gaga? Eller gutta kommentere dårlige reality serie som bare skriker å bli gjort narr av som Jersy Shore?

Du kan se noen klassiske øyeblikk av Beavis and Butthead kommentere bra musikk her eller under.


Men Beavis and Butthead hadde også utrolig kule stemmer. Særlig latteren er legendarisk, ofte blandet inn med ordet "cool". Begge karakterens stemmer er laget av skaperen av figurene Mike Judge. Jeg var faktisk ganske god på herme etter latteren til begge to, til stor irritasjon til mine venner.

Men jeg husker også godt når Butthead freaket ut, trakk t-skjort over hodet og blei "The Great Cornholio". Han freaket ut og skreiv med spansk aksent: I AM THE GREAT CORNHOLIO. I NEED TP FOR MY BUNGHOLE. Helt hysterisk. Jeg lo så jeg grein når dette skjedde. Du kan se noen scener her eller under.

Jeg har på noe fester og sammenhenger selv tatt t-skjorta over hodet og skreket I AM THE GREAT CORNHOLIO! Uansett Beavis and Butthead rocker og jeg mener at vår populærkultur idag trenger deres sære humor. Vi får håpe en ny generasjon med utskudd blir påvirket av de nye episodene med Beavis and Butthead.

lørdag 14. april 2012

Christopher Walken spiller dataspill (nesten)

Internet er full av artig humor, mye av det er ganske nerdete. Hva hadde ikke vært hysterisk morsomt å høre Christopher Walken spill dataspill? Christopher Fucking Walken!
Vel, du kan det, på en måte, takk være internet. På youtube så finner du en kanal som heter Christopher Walkenthrough. Her kan du se filmer av at Christopher Walken spiller et knippe dataspill mens han kommentere hva som skjer. Vel, det er ikke Christopher Walken men humoristen Jason Stephens som etterligner hans stemme og snakkemåte. Det er en utrolig bra etterligning. Christopher Walken er jo kjent for å være litt sær og komme med rare bemerkinger så filmene er artige å se. Han spiller både Super Mario og Skyrim. Sjekk filmene under eller se de her.


Men når vi først er inne på Christopher Fucking Walken så har The Nostalgia Critic har en fantastisk video om skuespilleren. Han har en topp 11 liste over de meste sære Walken øyeblikken i popkulturen. Sjekk videoen ut her eller under.

onsdag 14. desember 2011

Dummeste remake ever? The Three Stooges

Hollywood elsker å remake klassikere og det kan både være vondt, tragisk og totalt unødvendig. Få filmer må virker mer uforståelig å relansere og remake enn The Three Stooges.

For å være helt ærlig så har denne remaken gått meg helt forbi. Så når jeg surfet innom IMDB så blei jeg satt ut når jeg så The Three Stooges traileren på forsiden. Seriøst tenkte jeg? Hvorfor? Om du ikke veit hva det The Three Stooges er så er det kanskje ikke så rart. The Three Stooges var en trio som laget komdiefilmer fra 1930 tallet til ut 1960 tallet. The Three Stooges var 3 karakterer ofte kalt Moe, Larry, og Curly. De var ikke alltid samme skuespillerne fordi noen døde og sluttet. The Three Stooges filmene var kjent for sin fysiske slapstick humor og anarkistisk humor. Dette var kaos og mayhem. Særlig to fingre i øyene var et av deres trademark i tillegg til å putte ting i buksene til folk (og hverandre). Du kan se en trailer over en samle VHS her eller under.

Idag så virker kanskje disse filmene noe rare med sin fysiske humor og merkelig dialog. Men The Three Stooges var store i sin tid og de har inspirert mange. The Three Stooges var kanskje ikke så veldig store utenfor USA. Her i Norge har jeg aldri møtt noen som har sett en The Three Stooges utenom hardcore filmnerder. Men The Three Stooges er filmikoner selv om de idag ikke blir husket av den normale mannen i gata.

Så derfor virker en remake av The Three Stooges merkelig. For det første er det er det over 50 år siden disse gutta og deres humor var populære. Altså deres ikoniske utseende og humor resonere ikke blant dagens kinopublikum. Humoren som The Three Stooges sto for funker ikke heller idag. Slapstick er ikke like populært og jeg har problemer å se for meg at noen vil se en film hvor voksne menn som oppfører seg som voldelige barn som stikker fingre i øynene på hverandre kan tiltrekke et publikum. Det er vist Farrelly brødrene som har laget remaken og de har vist brent for prosjetket lenge. Farrelly brødrene er de som har laget filmer som
Shallow Hal, Jeg, meg selv og Irene, Alle elsker Mary, Kingpin og Dum & Dummere. De har vist prøvd i mange år å lage denne remaken. Vist nok prøvde de å få store skuespillernavn til å spille i rollenen som Sean Penn og Russell Crowe. Jeg må innrømme at jeg hadde likt å se Sean Penn sparke Russell Crowe i rumpa og stikke fingeren i øyene hans. Men det er tydeligvis at disse skuespillerne har heldigvis noen gode managere fordi de har sagt nei. Isteden har man fått relativt ukjente Chris Diamantopoulos, Sean Hayes og Will Sasso til å spill Moe, Larry og Curley. Sean Heays er vel mest kjent fra Will and Grace. Chris Diamantopoulos veit jeg ærlig ikke hvem er. Will Sassos derimot digger jeg. Han er kjent fra MadTv.

Så virker remaken noe bra? Vel du kan bedømme selv. Personlig syntes jeg den ser fryktelig dårlig ut. Bare voldelig slapstick og merkelig situasjoner. Det hele virker bare rart. Som noen har puttet 1950 tallet inn i en moderne film. Jeg nekter å tro at dette kan bli en suksess uten om kanskje i USA. Ser ikke for meg at filmen kommer på kino i Norge. Du kan se trailere her eller under.