Jeg har skrevet om før, at jeg er en ganske stor magicholiker. Jeg har spilt siden 1997 og har alt for mange kort. Men i den siste tiden føler jeg at magic ikke er for meg lengre. La meg forklare.
Magic the Gathering fyller 30 år akkurat nå og det tenkte selskapet som eier kortspillet Wizard of the Coast at de skulle feire. Feire at et kortspill har overlevd i 30 år! Gi noe tilbake til alle de som spilte. Både gamle og nye spillere. Virkelig få alle til å føle at kortspillet var for gud og hvermann! Så hva valgt de å gjøre? Lansere et begrenset opplag av en proxy reprint av gamle kort til nesten 10 000 kr du ikke kan bruke når du spiller!
Sånn alle MTG spillere har følt seg siste ukene
Det er så mye galt med dette. For det først, så er det proxy kort. Altså det er ikke kort du kan spille med i turnering. Proxy kort er noe folk bruker når man spiller casual med venner. Si du eier et dyrt kort. Det er så dyrt, at du ikke vil bruke det fordi det foringer verdien. Da går du online og kjøper et proxy kort av samme kort for noen kroner. Litt som å printe en falsk versjon av kortet hjemme på printeren. Men dette er bare du kan gjøre om folk godtar at du gjør dette, fordi du veit du har originalen. Men dette er ikke så vanlig, fordi vanlige spillere har ikke kort som koster tusenvis av kroner og er fra 1990 tallet.
Og så koster produktet 10 000 kr! Hvem faen har råd til dette? MTG er et kortspill som koster veldig mye å spille og prisen går bare oppover og oppover. Folk føler man ikke har råd til dette. Særlig i disse inflasjonstider. Hvem kan vel bruke 10 000 kr på noen få kort? Fordi det er bare noen få kort du får. Du får 4 booster med 15 kort i hver pakke. Altså 60 kort for 10 000 kr! Sjansen for at du får noen kort som er til sammen verdt 10 000 kr er også liten. Føles som Satan har designet dette produktet bare for å plage oss spillere.
Bilde av styret i WOTC
Det hadde kanskje vært greit at de lager en slikt dyrt produkt som skal gå til de rike samlerne om WOTC hadde lansert noen andre jubileums produkter som feirer Magic. Som er billig, som alle vanlige spillere kan kjøpe. Nei! Ikke faen! Jeg vil gjerne ha noen kule produkter som jeg kan kose meg med. Som bringer minner fra mine snart 25 år med magic spilling. Men neida. Det er skuffende at det har blitt sånn. Tolarian Community College har en fin video om dette. Du kan se den under eller her
Alle hatet dette produktet og du kan finne videoer og nettsaker om dette. Folk hatet det så mye, at det virker ikke som nesten ingen har kjøpt det. Uansett, det var jo ingen som hadde råd til det, men de samlerne med penger som kunne ha kjøpt det, har heller ikke anskaffet seg det virker det som. Det er jo bra men jeg føler at jeg er lei hele Magic kjøret. Det er så mye kort og det koster så mye, så jeg startet å bli lei. Jeg lurer på om dette var spikeren i kista for meg for denne gangen. Jeg blir alltid lei av MtG og slutter å spille noen år, så kommer jeg tilbake og bruke alt for mye penger. Vi får se om dette skjer igjen.
Jeg har spilt Magic the Gathering siden 1997 og jeg har alt for mange magic kort. Jeg er en Magicholiker, så jeg fortsetter å kjøpe kort. Og WOTC fortsetter bare å spytte ut nye kort. Noen ganger kan det bare bli litt for mye, ta for mye plass og koste litt for mye penger.
Siste ukene har det kommet et nytt sett innen Magic med navnet Double Masters 2022. Det er et sett hvor dyre, gamle kort har blitt printet om igjen, så mange kort har stor verdi og mange spillere har lyst på kort fra serien. Men det koster masse penger å kjøpe en booster pack eller display! En booster pakke med 16 kort koster 170 kr! Og vil du kjøpe booster som tilhører Collector Booster versjonen, så må du betale 899 kr! FOR FAEN MEG 15 KORT!!! Ja, du kan være heldig og få et kort som koster nesten 10000 kr men sjansen er liten.
Et av poengene med Magic er jo å samle på kortene, det er jo derfor det heter TCG, nemlig Trading Card Game. Du må jakte på de sjeldne kortene som gjør at du får en fordel i spillet. Har du mange kort du ikke trenger eller bruker, så kan du bytte de eller selge de. Fordi et TCG som Magic, har faktisk en del kort en verdi. Du kan gå på mange nettsteder og ser verdien, som går både opp og ned, uke til uke. Til og med på norske Finn, så blir kort solgt og kjøpt med rimelig høy frekvens. Men hva har vel det å si, når du aldri bytter bort kort eller selger det og du bare kjøper nye? Jo da er du en magticholiker, som sånn meg.
Jeg har permer, kofferter og bokser med magic kort! Jeg har 4 kofferter med permer og decker, som jeg kan ta med meg når jeg skal spille. Jeg har mange bokser som er fulle av common og uncommon kort, noe står på soverommet, mye står i kjeller. I kjelleren aleine har jeg nesten 30 000 tusen kort!
Så jeg trenger ikke flere magic kort men så føler meg kløen når et nytt sett kommer. Det er flere kort man har lyst til eie, kanskje bygge en deck rundt, så man argumentere for, joa jeg kan jo bare kjøpe noen få kort.... Men det er vanskelig å bare kjøpe noen få kort....
Magic the Gathering gir ut for tiden veldig mange nye kortserier. Det er nye produkter rundt hjørnet hele tiden! Faktisk så føler mange av oss gamle magic spillere at vi drukner i nye serier. Så mye at folk klager. Det går på lommeboka løs og mange føler man ikke får noe glede av nye kort før man må løpe og kjøpe nye kort. Du kan jo se på en video her fra Tolarian Community College eller under om dette teamet.
Jeg startet å spille Magic for 25 år siden og min magic interesse går i bølgedaler. Jeg merker at jeg har startet å gå litt lei igjen og tørsten etter nye magic kort er på vei ned. Men faren for at trangen for flere magic kort blusser opp er alltid der som en magickoliker. Jeg må bare få alle kortene jeg har kjøpte på cardmarket som er på vei i posten og den secret lair boksen jeg bestilte for 6 måneder siden.... så skal jeg slutte... det er jo inflasjon og høye strømpriser...
Jeg lover, jeg har ikke et problem. Det er du som har et problem!
Jeg vil skrive om noe som jeg har tenkt på en stund angående nerdekultur. Hvordan noen personer ser på sin nerdehobby som noe som tilhører dem, en liten gruppe spesielle mennesker. Som noen som er for de utstøtte, sære og keite menneskene. For de som ikke er som alle andre. De som storsamfunnet har oversett. Jeg har sett mye av denne holdingene innenfor mange områder av nerdekulturen, som innen dataspill, rollespill, Magic the Gathering, film, manga osv. Og den kan skape problemer.
Jeg har spilt mer Magic the Gathering igjen de siste månedene. Jeg har spilt magic av og på siden 1997. Jeg har en fast liten kjerne som jeg spiller med nå og da. Noen har jeg vokst opp med, andre har jeg truffet etter jeg blitt voksen. Spill Magic er rimelig nerdete. Det er et samlekortspill som er avansert og krever både tid og penger for å bli god på. Produsenten Wizard of the Coast har vært flinke til å bygge opp et samfunn rundt sitt spill. Du kan spille turninger, konkurranser og delta på Friday Night Magic. Det er også et stort bruktmakred av spillere som kjøper og bytter kort. Men Magic er ikke noe sært fenomen lengre som kun nerder holder på meg. Det er stor industri med mange millioner spillere og er kjøpt opp av Hasbro. I 2013 regnet man med at det var 12 millioner aktive spillere globalt. Hvor sikre slik tall er usikkert men poenget mitt er at Magic har vokst og blir spilt av mer en hardkjerne av nerder. Magic samfunnet har merket denne veksten av spillere og taklet denne økningen av spillere til tider dårlig. Det har vært mye kontroverser innen Magic de siste årene og det virker som forskjellige fraksjoner av spillere "sloss om spillets sjel".
Jeg så en video på youtube denne uken fra Tolarian Community College. Det er en av de største youtubekanalene om Magic og er drevet av en voksne mann. Han la ut en trist video som forklarte hvordan han blei mobbet og utstøtt når han vokste opp. Hvordan han søkte tilflukt og trøst i Sci Fi litteratur og etterhvert Magic The Gathering. Sammen med andre mennesker som hadde samme opplevelse som han. Det er en vond video og du kan se den her eller under
Men hans video fikk meg til å tenke en holding og tankegang jeg ofte møter innen nerdekultur. Som ligger der som en slags usagt lov. En holding noen folk dyrker og tviholder på. Nemlig at min hobby og interesse er noe som er for oss særinger. For oss utstøtte og mobbeoffer. Som ikke er som alle andre. Denne hobbyen eller interessen reddet mitt liv og jeg har latt den definere en stor del av hvem jeg er eller hvordan jeg ser meg selv. Det er ikke noe nødvendigvis galt med dette men jeg personlig reagerer på denne holdingen fordi jeg synes den ikke er særlig konstruktiv. Og den skaper problemer når en nerdehobby vokser ut av skyggen og blir mainstream, som dataspill, magic eller rollespill. La meg forklare.
Brian Lewis heter person som snakker i videoen. Han sier blant annet i videoen: "Magic is a game that we outsiders are drawn to. We are often the outcasts, the freaks, the misunderstood, the abused, the frightend, the deeply, deeply lonley". Det er sterke ord, som framhever hvordan han ser på magic og hvor viktig den er for hand. Det er såklart farget av hans bakgrunn som mobbeoffer. Men dette synet synes jeg KAN var problematisk. For det første er den med på opprettholde klisjeen om at nerdekultur som Magic er noe for de som er utstøtt eller har/hatt problemer. For oss som ikke er som alle andre. Den er med på holde et kunstig skille mellom dem (normale) og oss (sære nerder). At folk som ikke har den samme bakgrunnen som nevnt ovenfor, de vil ikke forstå min hobby slik som meg. For meg som har spilt magic i 21 år, så kjenner jeg meg ikke igjen i denne beskrivelsen.
Jeg har alltid likt nerdete hobbyer og interesser. Jeg leste masse Sci Fi og Fantasy når jeg vokste opp. Jeg elsker film, sære filmer. Jeg sett masse Star Wars og Star Trek. Leser tegneserier og spiller mye dataspill. Jeg spiller rollerspill, samler gameboyer og spiller Magic. Og mye mer. Jeg kaller meg selv også for en nerd. Men jeg har mange flere interesser enn nerdeting. Jeg blant annet jakter, vært aktiv i forsvaret i mange år på deltid, trener kampsport, restaurer en gammel tømmerhytte og skriver. Jeg har aldri med andre ord latt meg definere av mine hobbyer og interesser. Jeg har aldri følt at jeg har vært en gamer, en magic spiller eller Trekkie. Jeg har aldri brukt mine nerdeinteresser som en måte å identifisere seg på eller lat det definere hvem jeg er. Det kan kanskje virke rart med tanke på navnet på bloggen jeg skriver på, men denne bloggen er bare om noen sider av mitt liv.
Derfor har jeg aldri følt meg hjemme på Outland eller Avalon, spillende Friday Night Magic. Eller brydd meg noe om gamerkulturen på internet. Eller vært med i noe rollespillmiljø. Jeg har noen ganger følt at jeg ikke er sær nok eller nerd nok til identifisere meg disse samfunnene som er på nettet eller i RL rundt slike hobbyer og interesser. Men jeg har også aldri vært mobbet, aldri hatt problem hjemme, alltid hatt venner, er utadvent, hatt dame, jobb, vært frisk. Jeg har alltid vært en normal nerd. Hvertfall slik jeg har sett meg selv (er ikke sikkert alle andre som kjenner meg tenker det samme). Det betyr at jeg har aldri funnet trøst eller hjelp i slike nerdehobbyer som Brian Lewis. Det er ikke noe galt i at folk som sliter finner noe som gir de trøst, fellesskap, venner og gleder. Det jeg ikke liker at noen mennesker dyrker den holdingen at nerdekultur er primært noe folk som har opplevd slike traumatiske ting i sitt liv. Jeg personlig passer ikke inn i disse beskrivelsene og har alltid gjort at jeg har hatt et skråblikk på alt som kommer rundt disse mer nerde interessene. Jeg passer ofte ikke inn i den typologien som kan bli dyrket fra innsiden av nerdekulturen.
Idag har mye av nerdekulturen som før var noe få hold til på med blitt mer mainstream og tiltrekker seg mennesker fra alle slags bakgrunner. Og da kan det fort skape gnisinger mellom de som ser på sin hobby som noe primært tilhører noen få, men en spesielle holding eller bakgrunn enn alle andre. Alt bråket i 2014 rundt gamergate er et godt eksempel hvordan enkelt mennesker innen spillverden ikke hadde innsett at dataspill var blitt et mainstream, globalt fenomen som nå besto av alle slags mennesker. At dataspill vill få omtale, kritikk og fokus fra alle type mennesker. Andre nerdeområder har opplevde det samme. Magic The Gathering sliter med det samme, samme innen Sci Fi litteratur, fans av store franchiser.
Hva er det jeg vil fram til? At folk som passer inn i beskrivelsen som Brian Lewis skal bare holde kjeft om hvordan en nerdehobby som blant annet Magic "reddet" dem fra en hverdag som sugde? Nei, ikke i det hele tatt. Men bare pass på at man ikke skaper og dyrker en vis stereotyp eller oppfattelse at du må være slik eller slik for å holde på eller være opptatt av dette. Det skaper bare problemer for når det man holder på med blir tiltrekker seg mange typer forskjellige folk. Pluss det kan gjøre at folk som liker det samme som deg, men er har en annen bakgrunn enn deg kanskje ikke gidder å holde på med det du liker. Og det er jo dumt.
