Jeg liker å gå ut fra min nerdeborg og riste på kroppen til harde rytmer noen ganger og mandag 24 september var punkbandet Gallows på John Dee. Det var to oppvarmingsband. Blood Command varmet opp og gjorde en bra jobb. Det var overraskende mange så tidlige på kvelden og Blood Command virker positivt overrasket. Artig å høre High Five for life live selv om jeg syntes de spilte noen av sangen på et noe lavere tempo. Men fett nok og Blood Command starter å få en fanbase nå (jeg digger de selv) men jeg tror jeg starter å bli litt avstandsforelska i vokalisten Silje Tombre. Neste oppvarmingsband var Feed The Rhino. Aldri hørt om det bandet før og det var hardt og fin skrikevokalist. Dessverre tror jeg ikke mange på John Dee hadde hørt om de før heller og stemningen var laber. Vokalisten var hardarbeidende som faen og jobbet virkelige hardt for å få med publikum. Den gang ei. De fleste var nok der for å se Gallows.
Så kom kveldens hovedattraksjon. Gallows er vel blitt en av de mer berømte punkband som har cred. Men de har byttet vokalist noe som har gjort at alle har lurt på om Gallows forsatt har det. Den tidligere Frank Carter var en sterk frontmann med en meget bestemt stemme og stil som for mange var Gallows. Å miste han ville få de fleste band til å slutte. Men resten av bandet skaffet en ny vokalist ved navnet Wade MacNeil fra Alexisonfire. Et band som har annen stil enn Gallows. Alle lurte nå på hvordan nye Gallows ville høres ut og hvordan de ville være live. Jeg fikk hørt endel på den nye plata som kom ut i starten av september og likte det jeg hørte. Men jeg lurte fælt på hvordan de kom til å være live. Tror alle på John Dee tenkte det samme og klubben var stappfull når bandet kom på. De startet med sangen Misery som jeg elsker og salen eksploderte. Wade hadde kontroll fra første stund. Han dominerte scenen med sin størrelse og ville blikk.
Det var full fart i mosh-piten, folk crowd surfet, poga, Wade fikk til og med til to circle moshpit og tilslutt blei den en Wall of Death. På fuckings John Dee på en mandagskveld. Jeg har klaget over at Oslo publikum er noe rolige og laidback på konserter med trøkk men på Gallows var det trøkk hele veien. Gallows virket rett og slett sultne, som de hadde noe å bevise og tror alle merket det i lokalet og blei drevet med. Wade funker flott som ny vokalist og jeg liker de nye tonene Gallows spiller. Mitt høydepunkt på kvelden var når de spilte det nye sporet Outsider Art og alle koret med på refrenget.
Var du nerd, pønker eller bare liker bra live-show så skulle du vært på Gallows. Beste punk konsert jeg har vært med på lenge. Var våt av svette, sliten og måtte til tannlege dagen etterpå for å få fikset tann jeg fikk slått deler av ui moshpiten. Du veit du har vært på bra punkkonsert når du må fikse tenna dagen etterpå. Beste konsertminne noen sinne! Hvorfor i helvete var du ikke der for faen!
Time is a bastard, the routine a whore
Viser innlegg med etiketten musikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten musikk. Vis alle innlegg
onsdag 26. september 2012
onsdag 29. august 2012
Weezer - Bandet som ser ut som nerder
Jeg hører mye på musikk. Det er mange band jeg hørte på når jeg vokste opp som ligger mitt hjerte nært og Weezer er et slikt band. Et band for oss nerder. Weezer blei etablert i 1992 og slapp sitt første album i 1994. Det albumet blir ofte omtalt som The Blue Album. Weezer spiller i følge wikipedia musikk innen sjangeren: Alternative rock, power pop, pop punk, emo, indie rock. Så de er litt alternative. Jeg var 14 år når albumet kom ut og jeg elsket albumet. Det var min første CD jeg kjøpte. Jeg elsket den litt popa/rocka sære musikk men jeg identfiserte meg veldig med hvordan gutta så ut og hva de sang om. Weezer gutta ser ut som nerder, synger om litt nerdeting og var stolt av det. Det var deres image.
Jeg kopierte såklart deler av stilen deres. Ser du bilder av meg fra videregående så kan du fint se at jeg likte Rivers Cuomo. Men sangene deres betydde også utrolig mye for meg. Nå var det kanskje The Blue Album og Pinkerton som har betydd mest for meg siden jeg falt litt av Weezer og har ikke hørt så mye på de albumene som kom etterpå. Særlig sangen Only in Dreams kan fint oppsumere dele av mitt kjærlighetsliv, særlig i alderen 15 til 20. Jeg synes forsatt sagnen er utrolig fin. Du kan se en live versjon her eller under. Men musikkvideoer som Say it ain't so var så kul, på en litt nerdete og nedtonet måte. Jeg følte jeg var og så litt ut som gutta. Jeg forsto at jeg kunne være tøff og kul selv om jeg ikke nødvendigvis så slik ut. En viktig lærdom som formet meg til den jeg er idag. Du kan se vidoen her eller under. Samme gjelder El Scorcho videoen. Bare hør på teksten og se hvordan gutta ser ut. Dette er nerdebandet for alle penga! Du kan se videoen her eller under. Noen har anklaget at Weezer for å være noen av de første hipsterne men det mener jeg bare er tull. De er og blir nerder som tilfeldigvis lager popa/rocka musikk. Selv om jeg ikke hører så mye på de lengre så betydde de hvertfall utrolig mye for meg når jeg vokste opp. Og sett på The Blue Album på hvem som helst fest og se folk danse til My Name is Jonas og Buddy Holly!
Jeg kopierte såklart deler av stilen deres. Ser du bilder av meg fra videregående så kan du fint se at jeg likte Rivers Cuomo. Men sangene deres betydde også utrolig mye for meg. Nå var det kanskje The Blue Album og Pinkerton som har betydd mest for meg siden jeg falt litt av Weezer og har ikke hørt så mye på de albumene som kom etterpå. Særlig sangen Only in Dreams kan fint oppsumere dele av mitt kjærlighetsliv, særlig i alderen 15 til 20. Jeg synes forsatt sagnen er utrolig fin. Du kan se en live versjon her eller under. Men musikkvideoer som Say it ain't so var så kul, på en litt nerdete og nedtonet måte. Jeg følte jeg var og så litt ut som gutta. Jeg forsto at jeg kunne være tøff og kul selv om jeg ikke nødvendigvis så slik ut. En viktig lærdom som formet meg til den jeg er idag. Du kan se vidoen her eller under. Samme gjelder El Scorcho videoen. Bare hør på teksten og se hvordan gutta ser ut. Dette er nerdebandet for alle penga! Du kan se videoen her eller under. Noen har anklaget at Weezer for å være noen av de første hipsterne men det mener jeg bare er tull. De er og blir nerder som tilfeldigvis lager popa/rocka musikk. Selv om jeg ikke hører så mye på de lengre så betydde de hvertfall utrolig mye for meg når jeg vokste opp. Og sett på The Blue Album på hvem som helst fest og se folk danse til My Name is Jonas og Buddy Holly!
søndag 31. oktober 2010
Nerdemusikk: Jonathan Coulton
Nerder kan lage musikk og ofte kan du høre det på musikken at de er nerder. Alt fra tekster, musikkstil og klesstil eller instrumenter kan signalere dette. Og noen sanger blir nasjonaltekster for nerder verden over. En slik musikker er Jonathan Coulton
Jonathan Coulton er en 40 år gammel selverklært geek og nerd. Han har jobbet som programmerer før han begynte å lage musikk og leve av det. Ofte handler sangene hans om nerde ting, som teknologi og Science Fiction. Han ser også ut som en god gammeldags nerd.
Men det er musikken hans som har gjort han kjent. Særlig noen sanger. Det er vel først og fremst sangen Still Alive han blei virkelig kjent for. Det er sangen som kommer på rulleteksten når du runner spillet Portal fra 2007. Sangen er fengende og morsom. Den gale AI som heter GLaDOS som du har sloss mot i hele spillet synger sangen. Det er en robotstemme og teksten handler om at GLaDOS ikke er sur på deg og er "still alive". Den er full av referanser til Portal og Half-life universet. Da særlig kaken i spillet. Sangen fikk så klart enorm oppmerksomhet. Youtube er full av folk som covrer sangen. Jeg har den selv på MP3 spilleren. Sangen er så klart kul fordi den er i slutten av kongespillet Portal men den er også fengende i seg selv. Du kan høres originalen her på youtube eller under.
Du kan også høre Coulton spille sangen med sin kassegitar her eller under.
Men Jonathan Coulton har også en sang til som er blitt koblet til et populært dataspill. Nemlig Left 4 dead spillene, da særlig Left 4 dead 2. Sangen hans Re: Your Brains kunne du høre på jukebox i spillet. Sangen handler om hvordan en zombie prøver å overtale noen overlevende å overgi seg slik at de kan spise hjerne til de. Sangen er fengende og morsom. Full av pop-kulturelle referanser. ALL WE WANT TO DO IS TO EAT YOU BRAIN! Høre sangen her eller under.
Så har du nasjonalsangen til alle kodere verden over, nemlig Code Monkey. Code Monkey er slang på en person som lever av å skrive kode til programmer. Ofte en jobb som er monoton og er preget av lange dager. Hvertfall i noen land. Sangen har vært brukt på mange tvshow og er alle nerder verden over som har kodet litt har et nært forhold til denne sangen. Hør den her eller under.
Jonathan Coulton er en 40 år gammel selverklært geek og nerd. Han har jobbet som programmerer før han begynte å lage musikk og leve av det. Ofte handler sangene hans om nerde ting, som teknologi og Science Fiction. Han ser også ut som en god gammeldags nerd.
Men det er musikken hans som har gjort han kjent. Særlig noen sanger. Det er vel først og fremst sangen Still Alive han blei virkelig kjent for. Det er sangen som kommer på rulleteksten når du runner spillet Portal fra 2007. Sangen er fengende og morsom. Den gale AI som heter GLaDOS som du har sloss mot i hele spillet synger sangen. Det er en robotstemme og teksten handler om at GLaDOS ikke er sur på deg og er "still alive". Den er full av referanser til Portal og Half-life universet. Da særlig kaken i spillet. Sangen fikk så klart enorm oppmerksomhet. Youtube er full av folk som covrer sangen. Jeg har den selv på MP3 spilleren. Sangen er så klart kul fordi den er i slutten av kongespillet Portal men den er også fengende i seg selv. Du kan høres originalen her på youtube eller under. Du kan også høre Coulton spille sangen med sin kassegitar her eller under.
Men Jonathan Coulton har også en sang til som er blitt koblet til et populært dataspill. Nemlig Left 4 dead spillene, da særlig Left 4 dead 2. Sangen hans Re: Your Brains kunne du høre på jukebox i spillet. Sangen handler om hvordan en zombie prøver å overtale noen overlevende å overgi seg slik at de kan spise hjerne til de. Sangen er fengende og morsom. Full av pop-kulturelle referanser. ALL WE WANT TO DO IS TO EAT YOU BRAIN! Høre sangen her eller under.
Så har du nasjonalsangen til alle kodere verden over, nemlig Code Monkey. Code Monkey er slang på en person som lever av å skrive kode til programmer. Ofte en jobb som er monoton og er preget av lange dager. Hvertfall i noen land. Sangen har vært brukt på mange tvshow og er alle nerder verden over som har kodet litt har et nært forhold til denne sangen. Hør den her eller under.
søndag 12. september 2010
Nerdemusikkvideo på en søndag
Denne videoen er over hele nettet for tiden. Mye på grunn av at den treffer nerder mitt i hjertet (særlig gutta). Geek and Gamer Girls heter sangen og det er en cover av Katie Perry sang California Girl. Du kan se videoen her eller under. EMBED-Geek and Gamer Girls Song - Watch more free videos
Sangen er full av nerdereferanser. I tillegg er både Seth Green, Stan Lee og Katee Sackhoff med. De 4 damene kaller seg Team Unicorn og består av skuespillerne Michele Boyd, Clare Grant, Milynn Sarley og Rileah Vanderbilt. Ikke akkurat superkjente men jeg antar de blir mer berømte etter denne musikkvideoen. Jentene påstår at de er ekte nerder. Kan fort virke som en pr jippo men damene virker ekte nok i sin nerdhet. Du kan lese et intervju med de på The Offical Star Wars blog. Er de ekte nerder eller ikke? Uansett, jeg digger videoen og damene er jo pene og sexy i sine nerdekostymer. Må nok innrømme at noen fantasier blei oppfylt når jeg så videoen. Min søndag er reddet hvertfall. Du kan lese teksten til sangen her og sjekke om du tar alle nerdereferansene. Sørgelig nok var det ingen ting som gikk meg over hodet.
Greetings friends….
Don’t you want to meet a nice girl?
(First verse)
I, know a place
Where the gamer scores are so extreme (bloop boop boop!)
Dune, D & D,
Where Rand al’Thor still reigns supreme
Questin’, in Hyrule
Dominating Final Fantasy (Seven) (yeah yeah, siete)
Those boys
Losin’ sleep
Tryin’ ta keep up with our l33t sp34k (what up, n00bs?) (n00b sauce)
Be a part of our world
In latex and bows
Cuz’ these girls play cos’
Set our phasers to stun
You’ll be falling in love
Ooooooh oh ooooooh
(Chorus)
Geek and Gamer girls
We’re unbelievable
Comic books
And Manga in stock
Hasbro toys
So rare
We got the mail-away
Ooooooh oh ooooooh
Geek and Gamer girls
We’re undefeatable
FPS
Achievement unlocked
Jedi represent
Now put your sabers up
Oooooooh oh ooooooh
(Verse 2)
We, love Stan Lee (Excelsior!)
And Joss created all our favorite shows
We Frag
In our sleep (Killjoy!)
We will pwn your ass in Halo (uh oh)
Be a part of our world (Be a part of our world…)
In latex and bows
Cuz’ these girls play ‘cos
Set our phasers to stun (Set our phasers to stun…)
You’ll be falling in love
Ooooooh oh ooooooh
(Chorus)
Geek and Gamer girls
We’re unbelievable (Tri-force!)
We all know
That Han shot first (It’s a trap!)
Anime
No dubs
We want originals
Ooooooh oh ooooooh
Geek and Gamer girls (Level up!)
We’re undefeatable
RPG
Achievement Unlocked
Browncoats represent (Shiny!)
We aim to misbehave
Oooooooh oh ooooooh
(Rap)
Farscape
Sailor Moon
Hogwarts boys all make them swoon
Aragorn, Legolas
These are the boys they love the best
I mean they’re good to go
Love Scifi, yo’
Marvel
DC
Vertigo
The girls are sweet
They can’t be beat
Super fine like Peach
Darth Maul
Standing tall
He’s so bad
So say we all
Epic Lootz
For the Win
Hyjal’s what we’re raiding in
Haxxors
Konami Code
Doctor Who
Expert Mode
Game genies, WoW fiendies, Sith meanies
No weenies
Don’t forget
They the queen-ies
Gamer ladies? (Yeah?)
Raidin’ tonight babies? (Uh huh!)
I’m all up on y’as
Cuz you representin’ geek and gamer girls
(Ohhh yeahh)
(Chours)
Geek and Gamer girls
We’re unbelievable
Comic books
And Manga in stock (Hey!)
Hasbro toys
So rare
We got the mail-away
Ooooooh oh ooooooh
Geek and Gamer girls (Finish him!)
We’re undefeatable
MMO
Achievements unlocked
Trekkers represent (Red shirts, red shirts!)
(trekkers, trekkers)
Now put your phasers up
Oooooooh oh ooooooh
(Geek and gaaaaameeerrr, Geek and gaaaaamerrr, giiirrrlll)
Geek and gamer girls man
I really wish they all could be
geek and gamer girls
(Geek and gamer)
(Geek and gamer girls)
Game over.
Forsten, hele musikkvideoen minnet meg om en annen kul nerdemusikkvideo. Do You Wanna Date My Avatar heter den og er laget av folka bak nettserien The Guild. Musikkvideoen kan du ser her eller under.
Serien kan du ser her på watchtheguild.com
mandag 5. april 2010
Retro spilllåt om Neo-Geo
Husker du Neo-Geo merket innen dataspill? De gav ut både hjemmesystem og arkademaskiner. De hadde rimelige kule spill og har nå fått en kul sang som hyller Neo-Geo på en morsom måte. Hørt om Keith Apicary? Vel det er en person skapt av komikeren Nathan Barnatt som opptrer i et internetshow kalt Talking Classics som du finner på både youtube og Screwattack. Keith er en klassisk nerd, både i utseende og oppførsel. Litt vel på kanten til å være autist eller rett og slett bare trist. Uansett, Keith har en forkjærlighet for Neo-Geo, Sega og arkadespill. Mange av showene hans handler om denne kjærligheten. Så det kom så klart ikke som en overraskelse at han har laget en hyllest sang til Neo-Geo arkademaskinen. Men sangen er faktisk dritt kul. Den er fengende og bruker stilen til gamle 80-tall dataspill. Musikkvideoen er også drittkul. Enkelt konsept. Neo-Geo arkademaskinen som ”flyter” ned gatene mens Keith sitter og synger ved siden av maskinen. Minner meg om Vanessa Carltons A Thousand Miles musikk video (ja, jeg veit ting som ikke bare er supernerdete).
Uansett musikkvideoen og sangen har blitt litt av en slager og blitt spilt på fransk tv blant annet. Personlig digger jeg sangen og synes den er fengende. Jeg veit at du trenger å være nerd for å synes dette. Men jeg falt også for ideen om å sitte og spille på en arkademaskin som beveger seg rundt i byen. Sukk. Se videoen her i både HD eller vanlig. Eller du kan se den under her.
Her kan du sjekke ut noen av Talking Classics sine show med figuren Keith Apicary i også. Enjoy!
tirsdag 17. november 2009
Mashup av dataspill og andre nerdeting
Mashups er fett og jeg digger både musikk og video fenomenet av dette kulturelle utrykket. Da særlig Youtube skal ha mye av æren for at mashup har fått fotfeste. Ting som er kult blir enda mer kulere når det blir mixset sammen på en god måte. Jeg blir aldri lei av slikt. Så det finnes jo såklart mye nerdeting som har blitt mashups. Sier jo seg selv, siden nerder har ofte den tekniske delen som trengs.
Dataspill er jo så klart ultimate nerderprodukt og har blitt utsatt for noen interessante mashups. Noen kule vidoer av forskjellige dataspill som blir mashups er det Daneboe på youtube som står for. Han lager korte videoer som er utrolig kule, retro og nerdete. Elsker spesielt hans Mortal Kombat og Donkey Kong mashup. Du kan sjekke filmene ut her eller se de nedenfor.
GTA vs Frogger
Contra vs. Duck Hunt
Sonic vs. Pac Man
Mortal Kombat vs. Donkey Kong
Et annet kult dataspill som har vært my ei vinden for tiden er Call of Duty serien. Her har noen moroklumper tatt og mashet Call of duty estetikk med landegangscenen fra Redd mening Ryan (1998). Her har man tatt multiplayer kaos og lagt det over filmscenen. Utrolig kult. Sjekk det ut her eller under.
Så er det så klart mye dataspillmusikk som har blitt mashup med populær musikk. Noe er utrolig kult, annet er bare sørgelig og noe passer bare rett og slett ikke sammen. Hvem skulle tro at Street fighter 2 musikk sammen med pinglete ungdoms kvasirocke bandet Paramore faktisk høres bra ut? Smashupen høres mye bedre ut enn original sangen CrushCrush. Sjekk det ut her eller under.
Hvordan høres Kirby musikk sammen med en dårlig rappe sang av David Banner? Faktisk veldig bra, mye bedre enn originalsangen Like a Pimp. Sjekk den ut her eller under. Star Wars har også blitt utsatt for mye mashups. Her er det særlig noen ting jeg vil dele. Du husker kanskje McGyver? 80-talls helten med hockysveis og en lommekniv som han kunne fikset alt med. Noen har tatt å mixset åpningen (altså musikken) sammen med Star Wars. Blir utrolig kult. Sjekk det ut her eller under.
Så litt Star Wars musikk. Filmene er jo kjent for sin musikk og det finnes utrolig mye mashups med akkurat dette som tema. Særlig denne mashupen er bra. Her blir Justice mixset sammen med Star Wars, da særlig Imperial March. Sjekk den ut her eller under.
Så kanskje ikke akkurat en mashup men det er en kul mix av Star Wars musikk. Her kan du se Darth Vader få virkelig Imperial March til å bli kul via et mixebord. Sjekk det ut her eller under.
Så til slutt vil jeg bare tipse om en liten analog mashup av Star Wars og populær musikk. Hvem hadde vel trodd at Darth Vader kunne danse etter Mc Hammer? Sjekk det ut her eller under.
Dataspill er jo så klart ultimate nerderprodukt og har blitt utsatt for noen interessante mashups. Noen kule vidoer av forskjellige dataspill som blir mashups er det Daneboe på youtube som står for. Han lager korte videoer som er utrolig kule, retro og nerdete. Elsker spesielt hans Mortal Kombat og Donkey Kong mashup. Du kan sjekke filmene ut her eller se de nedenfor. GTA vs Frogger
Contra vs. Duck Hunt
Sonic vs. Pac Man
Mortal Kombat vs. Donkey Kong
Et annet kult dataspill som har vært my ei vinden for tiden er Call of Duty serien. Her har noen moroklumper tatt og mashet Call of duty estetikk med landegangscenen fra Redd mening Ryan (1998). Her har man tatt multiplayer kaos og lagt det over filmscenen. Utrolig kult. Sjekk det ut her eller under.
Så er det så klart mye dataspillmusikk som har blitt mashup med populær musikk. Noe er utrolig kult, annet er bare sørgelig og noe passer bare rett og slett ikke sammen. Hvem skulle tro at Street fighter 2 musikk sammen med pinglete ungdoms kvasirocke bandet Paramore faktisk høres bra ut? Smashupen høres mye bedre ut enn original sangen CrushCrush. Sjekk det ut her eller under.
Hvordan høres Kirby musikk sammen med en dårlig rappe sang av David Banner? Faktisk veldig bra, mye bedre enn originalsangen Like a Pimp. Sjekk den ut her eller under. Star Wars har også blitt utsatt for mye mashups. Her er det særlig noen ting jeg vil dele. Du husker kanskje McGyver? 80-talls helten med hockysveis og en lommekniv som han kunne fikset alt med. Noen har tatt å mixset åpningen (altså musikken) sammen med Star Wars. Blir utrolig kult. Sjekk det ut her eller under.
Så litt Star Wars musikk. Filmene er jo kjent for sin musikk og det finnes utrolig mye mashups med akkurat dette som tema. Særlig denne mashupen er bra. Her blir Justice mixset sammen med Star Wars, da særlig Imperial March. Sjekk den ut her eller under.
Så kanskje ikke akkurat en mashup men det er en kul mix av Star Wars musikk. Her kan du se Darth Vader få virkelig Imperial March til å bli kul via et mixebord. Sjekk det ut her eller under.
Så til slutt vil jeg bare tipse om en liten analog mashup av Star Wars og populær musikk. Hvem hadde vel trodd at Darth Vader kunne danse etter Mc Hammer? Sjekk det ut her eller under.
The Bronx hadde konsert i Oslo i går og det var fantastisk
Dette er vel litt utenom normale nerdetemaer men jeg hører mye på musikk. Jeg er ikke en musikknerd som noen venner jeg har men jeg trenger musikk for å gå rundt. I går var jeg på en konsert som bare blåste ”my mind” og dere skulle ha vært der alle sammen. Bandet var The Bronx og de spilte på Rockefeller.
The Bronx er ikke et så veldig gammelt band. De startet i 2002 og har vokst ganske mye på kort tid. De er et hardcore punk band. De er til tider ganske harde men også ganske melodiøse og rolige. Og de har en upåklagelig energi. Og til min store glede hadde de denne energien på scenen på Rockefeller også.
De har sluppet ut 3 album og alle sammen er knall bra. Det var vel det siste som de slapp i slutten av 2008 som virkelig gjorde at de klatret opp av undergrunnen. Alle albumene heter The Bronx så det kan skape litt forvirring.
The Bronx hadde spilt på Øya og fått dritt bra omtale i avisene og venner av meg som hadde vært der. Mine forventinger var med andre ord dritt store og jeg var virkelig klar til å få ut aggresjon og energi. Oppvarmingsbandet var Rumbel in Rhodos, et bra norsk band som jeg personlig liker veldig godt og de funket bra. Var kanskje litt slappe i fisken og jeg likte ikke låtvalget. Keybord og sampling? Seriøst? Når begynte disse hardcore gutta med dette? Nå vel. Så skjer det som virkelig gir kvelden en annerledes og spesiell opplevelse. Disse hardcore punk gutta som utgjør The Bronx har nettopp sluppet et mariachi album. Du veit, slik meksikansk musikk, med trompet, store gitarer og funky kostymer.
Jeg har sett at albumet har fått bra kritikk men jeg har ikke hørt på det. Seriøst, mariachi musikk forbinner jeg med amerikanske ungdomsfilmer hvor slike band er noe teit og komisk. Et helt lokale fult av i stor grad menn som har innstilt på rocke løs til punk skulle du ikke tro ville takle å høre mariachi musikk. Men neida, The Bronx kommer på scene i full mariachi kostymer og spiller et helt sett med mariachi musikk.
Jeg kødder ikke, jeg blei helt satt ut. Disse rockegutta kommer ut og spiller faktisk bra mariachi. De er seriøse, det ikke kødd. Folk er overraskende hyggelig, ikke noe ølkasting på scenene eller buing. Bandet ser ut som det storkoser seg med å fucke med hodene til publikum. Frontmannen i bandet Matt Caughthran smiler som en gal mann der han danser til mariachi og resten av bandet spiller som de hadde gjort det hele livet. Matt Caughthran er en usedvanlig karismatisk frontmann og prater villig vekk mellom sangene. Han synes det er veldig fint at så mange folk har kommet så tidlig for å høre på mariachi musikk. Noe av det rareste jeg har opplevd på lenge på en konsert. Etter 7-8 sanger går bandet av scenen men Matt Caughthran lover kaos når de kommer tilbake. Og gjett om det fikk vi.
The Bronx har et ypperlig låtvalg som passer ekstremt godt til å bli spilt live. Når bandet kommer tilbake så tar det kanskje 2 låter før både bandet og publikum får kontakt og resten av konserten er bare full av svette, energi, crowdsuring, stagediving og galskap. Matt Caughthran tilbringer like mye tid på gulvet med publikum på rockefeller som på scenen. Faktisk så står han ut blant publikum under hele Knifeman sangen og det blir en fantastisk energi av det. Han prater med publikum med klassiske publikum frierier som om hvor fantastisk vi er og det funker faktisk fordi man føler at han virkelig mener det. De spiller alle hitene som Knifeman, False Alarm, White Guilt, Heart attack American. Energien er på topp hele tiden. Dessverre er det en del av publikum på Rockefeller som står bom stille, noe som er litt kjipt. Sier ikke at alle skal i moshpiten men å stå langt bak med en øl i handen er kjipt når bandet gir så forbannet mye. Men det er full fart foran scenen. Under den ene sangen så drar bandet publikum opp på scenene og folk danser med bandet og stagediver av scenene.
Jeg må virkelig si at jeg likte konserten meget godt. Nå er jeg fan men jeg har aldri hørt de før live og blei virkelig satt ut hvor mye energi og tighte de var. Dette er et band som fortjener et stort publikum, større en Rockefeller. Jeg er glad for at de spilte i Oslo i går og håper de kommer tilbake fordi jeg vil ha mer The Bronx.
PS: Sjekk ut Asbjørn Slettemark omtale av konserten i går. Han sier det mye bedre enn meg. Her kan du også se en video fra Lydverket radio hvor The Bronx spiller en mariachi sang.
Her kan du høre noe av sangene til The Bronx, løp og kjøp!
The Bronx er ikke et så veldig gammelt band. De startet i 2002 og har vokst ganske mye på kort tid. De er et hardcore punk band. De er til tider ganske harde men også ganske melodiøse og rolige. Og de har en upåklagelig energi. Og til min store glede hadde de denne energien på scenen på Rockefeller også. De har sluppet ut 3 album og alle sammen er knall bra. Det var vel det siste som de slapp i slutten av 2008 som virkelig gjorde at de klatret opp av undergrunnen. Alle albumene heter The Bronx så det kan skape litt forvirring.
The Bronx hadde spilt på Øya og fått dritt bra omtale i avisene og venner av meg som hadde vært der. Mine forventinger var med andre ord dritt store og jeg var virkelig klar til å få ut aggresjon og energi. Oppvarmingsbandet var Rumbel in Rhodos, et bra norsk band som jeg personlig liker veldig godt og de funket bra. Var kanskje litt slappe i fisken og jeg likte ikke låtvalget. Keybord og sampling? Seriøst? Når begynte disse hardcore gutta med dette? Nå vel. Så skjer det som virkelig gir kvelden en annerledes og spesiell opplevelse. Disse hardcore punk gutta som utgjør The Bronx har nettopp sluppet et mariachi album. Du veit, slik meksikansk musikk, med trompet, store gitarer og funky kostymer.
Jeg har sett at albumet har fått bra kritikk men jeg har ikke hørt på det. Seriøst, mariachi musikk forbinner jeg med amerikanske ungdomsfilmer hvor slike band er noe teit og komisk. Et helt lokale fult av i stor grad menn som har innstilt på rocke løs til punk skulle du ikke tro ville takle å høre mariachi musikk. Men neida, The Bronx kommer på scene i full mariachi kostymer og spiller et helt sett med mariachi musikk.
Jeg kødder ikke, jeg blei helt satt ut. Disse rockegutta kommer ut og spiller faktisk bra mariachi. De er seriøse, det ikke kødd. Folk er overraskende hyggelig, ikke noe ølkasting på scenene eller buing. Bandet ser ut som det storkoser seg med å fucke med hodene til publikum. Frontmannen i bandet Matt Caughthran smiler som en gal mann der han danser til mariachi og resten av bandet spiller som de hadde gjort det hele livet. Matt Caughthran er en usedvanlig karismatisk frontmann og prater villig vekk mellom sangene. Han synes det er veldig fint at så mange folk har kommet så tidlig for å høre på mariachi musikk. Noe av det rareste jeg har opplevd på lenge på en konsert. Etter 7-8 sanger går bandet av scenen men Matt Caughthran lover kaos når de kommer tilbake. Og gjett om det fikk vi.The Bronx har et ypperlig låtvalg som passer ekstremt godt til å bli spilt live. Når bandet kommer tilbake så tar det kanskje 2 låter før både bandet og publikum får kontakt og resten av konserten er bare full av svette, energi, crowdsuring, stagediving og galskap. Matt Caughthran tilbringer like mye tid på gulvet med publikum på rockefeller som på scenen. Faktisk så står han ut blant publikum under hele Knifeman sangen og det blir en fantastisk energi av det. Han prater med publikum med klassiske publikum frierier som om hvor fantastisk vi er og det funker faktisk fordi man føler at han virkelig mener det. De spiller alle hitene som Knifeman, False Alarm, White Guilt, Heart attack American. Energien er på topp hele tiden. Dessverre er det en del av publikum på Rockefeller som står bom stille, noe som er litt kjipt. Sier ikke at alle skal i moshpiten men å stå langt bak med en øl i handen er kjipt når bandet gir så forbannet mye. Men det er full fart foran scenen. Under den ene sangen så drar bandet publikum opp på scenene og folk danser med bandet og stagediver av scenene.
Jeg må virkelig si at jeg likte konserten meget godt. Nå er jeg fan men jeg har aldri hørt de før live og blei virkelig satt ut hvor mye energi og tighte de var. Dette er et band som fortjener et stort publikum, større en Rockefeller. Jeg er glad for at de spilte i Oslo i går og håper de kommer tilbake fordi jeg vil ha mer The Bronx.
PS: Sjekk ut Asbjørn Slettemark omtale av konserten i går. Han sier det mye bedre enn meg. Her kan du også se en video fra Lydverket radio hvor The Bronx spiller en mariachi sang.
Her kan du høre noe av sangene til The Bronx, løp og kjøp!
fredag 11. september 2009
Nintendocore – Metal møter gamle dataspillkonsoller
Jeg personlig elsker dataspillmusikk. Helst av den gamle gode typen, fra NES, Atari 2600 eller Commodore 64. Jo mindre teknologi disse konsollene hadde å spille på jo mer oppfinnsomme og spesiell blei musikk. Om du lurer på hvordan metal og NES musikk hadde hørt ut mixet sammen så er Nintendocore din musikk.

Nå er det tydeligvis flere enn meg som har et nostalgisk forhold til gammel dataspill musikk. Det finnes en musikk sjanger som blir kalt Nintendocore. Det er vist en sjanger som Wikipedia definer som: “Nintendocore (also known as NEScore) is a subgenre of music inspired by metalcore music and the instruments which accompany 8-bit video game soundtracks, most notably those on the Nintendo Entertainment System (NES). It is characterized by sounding similar to 8-bit video game music/chiptunes, often combined with other genres of music, or remixed variations of old NES video game themes.”
Ok, så det er metal folk som slenger inn litt NES lyder. Rimelig sprøtt egentlig. Jeg liker metal, har alltid hørt mye på det. Så jeg blir så klart nysgjerrig når jeg hørte om denne merkelige miksen. Det er vist særlig to band som blir forbundet med denne type musikk.
Ene er HORSE the Band (kult navn). Disse gutta var vist de som fant ”opp” navnet Nintendocore. Du kan finne alle albumene til gutta på Spotify og det ligger mange sanger på youtube. Her er vel to av de beste sangene jeg har hørt så langt.
Her kan du høre sangen Murder her eller under.
Her kan du høre sangen Birdo her eller under.
Det andre bandet er GENGHIS TRON (nok et kult nerdenavn på et band). Disse gutta spiller en del hardere enn HORSE the Band. Fortsatt tøft men blir kanskje en smule hardt noen ganger. Uansett verdt å sjekke ut. Finner ikke noe på Spotify men er en del sanger på youtube.
Her kan du høre sangen BOARD UP THE HOUSE her eller under.
Prøv å sett på et av disse bandene på vorspiel i kveld og se hva som skjer. Nerden i meg får lyst til å spill og moshe samtidig.

Nå er det tydeligvis flere enn meg som har et nostalgisk forhold til gammel dataspill musikk. Det finnes en musikk sjanger som blir kalt Nintendocore. Det er vist en sjanger som Wikipedia definer som: “Nintendocore (also known as NEScore) is a subgenre of music inspired by metalcore music and the instruments which accompany 8-bit video game soundtracks, most notably those on the Nintendo Entertainment System (NES). It is characterized by sounding similar to 8-bit video game music/chiptunes, often combined with other genres of music, or remixed variations of old NES video game themes.”
Ok, så det er metal folk som slenger inn litt NES lyder. Rimelig sprøtt egentlig. Jeg liker metal, har alltid hørt mye på det. Så jeg blir så klart nysgjerrig når jeg hørte om denne merkelige miksen. Det er vist særlig to band som blir forbundet med denne type musikk.
Ene er HORSE the Band (kult navn). Disse gutta var vist de som fant ”opp” navnet Nintendocore. Du kan finne alle albumene til gutta på Spotify og det ligger mange sanger på youtube. Her er vel to av de beste sangene jeg har hørt så langt.
Her kan du høre sangen Murder her eller under.
Her kan du høre sangen Birdo her eller under.
Det andre bandet er GENGHIS TRON (nok et kult nerdenavn på et band). Disse gutta spiller en del hardere enn HORSE the Band. Fortsatt tøft men blir kanskje en smule hardt noen ganger. Uansett verdt å sjekke ut. Finner ikke noe på Spotify men er en del sanger på youtube.
Her kan du høre sangen BOARD UP THE HOUSE her eller under.
Prøv å sett på et av disse bandene på vorspiel i kveld og se hva som skjer. Nerden i meg får lyst til å spill og moshe samtidig.
mandag 10. august 2009
Faens Lotta reklame på Spotify
Jeg bruker Spotify. Jeg elsker Spotify. Genialt musikkprogram og det er lovelig. Har ikke lastet ned en eneste MP3 fil ulovelig siden jeg har skaffet meg programmet. Jeg bruker gratis versjon. Så jeg må høre på litt reklame nå og da. Big deal tenkte jeg. Syntes reklamen var helt grei i starten. Faktisk syntes jeg det var ganske bra reklame. Om ting jeg hadde lyst til å høre om, som nye mobiltelefoner eller konserter i Oslo. Jeg tenkte at Spotify kanskje bare kom til å sende reklame som var rett mot mine interreser og musikksmak. Jeg takler reklame mye bedre når det er om ting om jeg tross er opptatt av og har lyst til å kjøpe. En av grunnene til at jeg mottar så mange nyhetsbrev og reklame på mail fra forskjellige nettsteder som Komplett.no eller Amazon. Særlig på Amazon har en historikk over hva jeg har sett på og har kjøpt slik at de anbefaler nye ting til meg som jeg faktisk ofte har lyst til å kjøpe. Sikkelig målrettet reklame. Jeg tenkte at kanskje Spotify kom til holde på slik. De viste jo tross alt en del om jeg pluss de har jo oversikt over hva jeg hører på. Så for meg virket gratis modellen med reklame som ganske fristende. Gjett om det har forandret seg! Faens Spotify har i det siste startet å sende reklame som er så totalt utenfor min målgruppe. Jeg hører på metal, hardocre og punk. Ganske smale og harde saker og jeg har aldri hørt på en pop sang på Spotify. Så for litt siden når jeg sitter å høre på metal-playlisten min kommer en reklamesnutt etter Slayers Disciple.
Det er noe helt forjævelig tyggegummi pop. Det er reklame for en tenåringsartist som heter Lotta og hennes sjelløse overproduserte album Min Egen Stil. HVA FAEN! Reklamen er alt for høy og spyr ut den forferdelige musikk og stemmen til denne stakkers jenta som har blitt kidnappet og voldtatt av platebransjen. Hvorfor i helvete pusher Spotify slik reklame på meg? Jeg kommer ALDRI til å kjøpe eller høre på slik musikk, noe faens Spotify veit fordi de har flere måneder med historikk over hva jeg hører på. Jeg veit at Spotify sliter med å tjene penger og at ”alle” bruker gratisversjonene og at de ikke tjener nok penger. Men herregud, de må vel ha flere reklamespoter de kan sende enn faens Lotta til en 30 år gammel metal/punk fan. Hele poenget med Spotify er jo at de kan har en gylden mulighet til å kunne tilby potensielle kunder ganske detaljert info og målgrupper av sine brukere. De kunne ta mer betalt fordi de VEIT at de som hører faktisk er innenfor målgruppen og sjansen er slik større for at reklamene funker. Det er jo slik fjernsyn har holdt på de siste 25 årene, med detaljerte innformasjon om hvem som ser hva og når på tv, slik at annonsørene betaler mer og treffer sitt segment. Enten må faens Spotify skaffe seg en bedre reklameavdeling eller finne flere og mer aktuelle annonsører slik at folk som er så TOTALT utenfor målgruppen for Lotta reklamen får annen og mer aktuell reklame som ikke gjør at de blir fysisk syke, fornærmet eller forbannet. Jeg er faktisk ganske nærme med å avinstallere hele Spotify til de har fått mer skikk på sin reklamekampanjer. Dette er tross alt 2009 og målrettet reklame er blitt faens normen, ikke slik gammeldags reklamekampanje mentalitet som var før når hele faens Norge fikk den samme reklamen i posten! Og ja jeg veit jeg kan bare kjøpe abonnementet som koster 99 kr i månenden så slipper jeg reklame. Greia er at jeg er ikke villig til å betale den summen når jeg veit jeg kan få musikk gratis. Jeg har heller ikke noe imot reklame heller, det er bare at Spotify har tydeligvis pisser vekk en gylden mulighet for å sende reklamespoter til riktig målgruppe. Slik går de glipp av enorme summer og jager vekk brukere med drittreklame.
PS: Tror du ikke faens Lotta reklamen kom igjen etter at Insense Soothing Torture hadde blitt spilt mens jeg skreiv dette blogginnlegget! FAEN!
Abonner på:
Innlegg (Atom)




