You wouldn't steal a car! AI debatten gjenbruker gamle retorikk

Jeg har blitt en gammel, sikkert sur nerd. Og jeg merker det særlig når jeg følger med på debatten om kunstig intelligens. For nå har tydeligvis piratkopiering blitt tyveri igjen. Og jeg sitter her og lurer på hva i helvete som skjedde. Når ble ungdommen prippen og gamle nerder som meg opptatt av opphavsretten! 

Bilde er AI generert med ChatGPT - Ble du provosert nå?

Jeg må forklare. Jeg vokste opp med internett på 1990-tallet. Den gangen internett fortsatt var litt som det ville vesten. Vi hadde LAN-party, kopierte spill, cracket programvare og lastet ned alt vi kom over. Da MP3-formatet kom, ble det musikk. Deretter filmer og TV-serier. Napster, Kazaa, DC++, eDonkey, BitTorrent og etter hvert The Pirate Bay. Herregud, det var tider. Jeg kjøpte jo noen dataspill og plater men vi hadde ikke råd til mye, ei heller brydde vi oss om vi brøt loven.

Var alt dette lovlig? Nei, selvfølgelig ikke og det var det som gjorde at det føltes litt tøft. Var det moralsk uproblematisk? Tja, det kom jo ann på hvem du spurte men spurte du oss nerder, så var nok all kopieringen vi gjorde noe vi som så på som ganske ufarlig. Men det var i hvert fall én ting både jeg og alle andre nerder på dataparty følte, så var det å kopiere noe digitalt er ikke det samme som å stjele det. Selv om det var det mange voksen påsto nettopp dette med lang pekefinger og surt ansikt.

De store plateselskapene og filmstudioene brukte enorme ressurser på å fortelle oss på 1990 tallet og starten av 2000 tallet at piratkopiering var tyveri. Hver nedlastede MP3-fil var visstnok et tapt platesalg. Hver piratkopierte film var en kinobillett som aldri ble kjøpt. Og så fikk vi den legendariske antipiratkampanjen: You wouldn't steal a car. 

Sukk.....

Herregud vi lo av den kleine videoen som ironisk nok var noe du ofte måtte se når du skulle se på en DVD du hadde faktisk kjøpt eller leid. Som gjorde at du tenkte, faen jeg skulle kopiert denne, fordi selskapet tvinger meg til å se denne videoen når jeg har jo nettopp betalt for den! Noe en studie faktisk fant ut at slike antipiratkampanjer faktisk kunne føre til piratkopiering!

Nei, selvfølgelig ville jeg ikke stjålet en bil, din forbanna idiot. Men dersom jeg hadde hatt en maskin som kunne laget en perfekt kopi av en Ferrari, uten at eieren mistet sin, hadde jeg antakeligvis hatt en ganske fin bil stående i garasjen. Det var jo hele poenget! Kopiering er ikke tyveri. Det kan være ulovlig. Det kan krenke opphavsretten. Det kan ha økonomiske konsekvenser. Men det er ikke det samme som å ta en fysisk gjenstand fra noen.

Dette er ikke engang spesielt kontroversielt juridisk. Norsk lov skiller mellom tyveri og opphavsrettskrenkelser. Men nå, omtrent 25 år senere, er altså tyveri tilbake på menyen men det kommer hele tiden fra folk som ikke liker AI og plutselig er alt som er kopiert stjålet igjen! HVA SKJER???

Det her en informasjonsplakat fra KIKI, Kunstnerisk initiativ for regulering av kunstig intelligens. Bare se!

Jada.....

Plakaten forteller oss at verdens mektigste teknologiselskaper har skrapt internett for innhold. Tegninger, fotografier, kunst, musikk, film og tekst er blitt «stjålet», står det. Deretter har disse onde teknologiselskapene brukt det stjålne materialet til å bygge KI-modeller som lager bilder, tar jobbene fra kunstnere, sluker strøm, drikker opp vannet vårt og fyller verden med sjelløs søppelkunst. Og jeg er ikke nødvendigvis uenig i alle bekymringene.

Dette bildet er KI-generert med Bria Fibo 2, som utelukkende er trent på lisensierte bilder og kompenserer rettighetshaverne når materialet deres bidrar til nye bilder. Ja, det går faktisk an!

Jeg er ingen stor tilhenger av de amerikanske teknologigigantene. Jeg synes maktkonsentrasjonen i teknologibransjen er bekymringsfull. Jeg er skeptisk som faen til disse selskapene, disse kapitalistiske maskinene som er spyttet ut av mest dystopiske Cyberpønk romanene. Og jeg har ingen problemer med å diskutere om selskapene burde få lov til det ene og det andre og synes særlig all overvåking og krenking av personvern er det verste de gjør. Men må vi virkelig begynne å kalle digital kopiering for tyveri igjen? Har vi ikke vært gjennom dette før? Jeg trodde vi hadde begravd den diskusjonen sammen med CD-brenneren og Winamp.

Jeg føler jeg får KIKI og folk som er imot AI litt opp i halsen når de hoster opp gammel retorikk som at kopiering er å stjele. DET VAR JO DET FAENS STORE KAPITALISTISKE SELSKAPENE BRUKT SOM ARGUMENT FØR!!! Den lille internettanarkisten i meg får piggene ut!

Jeg har alltid hatt en viss sympati for den gamle internettkulturen. Hackere, crackere, open source, Creative Commons, piratkopiering og hele den herlige, litt kaotiske forestillingen om at informasjon burde kunne flyte friere. Ikke at alt var fantastisk, eller at alle som lastet ned Counter-Strike, var politiske filosofer. De fleste ville antakeligvis bare slippe å betale for spillene sine.

Men det fantes også noe større der. En skepsis til store selskaper som ønsket å kontrollere informasjon, teknologi og kultur. En tanke om at kunnskap skulle deles, systemer skulle utforskes, og at etablerte maktstrukturer ikke nødvendigvis hadde rett bare fordi de eide rettighetene.

Love you!

Ta Internet Archive. For en fantastisk institusjon! De har bevart enorme mengder nettsider, programvare, bøker, spill og digital kultur som ellers kunne gått tapt. Har de utfordret og krenket opphavsretten? Absolutt. De har til og med tapt rettssaker om det. Betyr det at jeg plutselig synes Internet Archive er en gjeng med tyver som burde holde fingrene unna andres eiendom? Nei. Jeg mener fortsatt at de har gjort noe av det viktigste arbeidet med å bevare internettets kulturhistorie. Og her kommer problemet mitt.

Hvordan skal jeg kunne forsvare Internet Archive, piratkopieringens kulturhistoriske betydning og friere tilgang til digital informasjon, men samtidig rope «TYVERI!» hver gang et AI-selskap har kopiert materiale fra internett og trent på det? 

Jeg kan selvfølgelig mene at AI-selskapenes handlinger er problematiske. Jeg kan mene at noe av kopieringen burde vært forbudt. Jeg kan mene at kunstnere fortjener betaling. Men jeg kan ikke bare endre definisjonen av tyveri fordi jeg misliker hvem som står bak kopieringen. Sånn fungerer ikke prinsipper.

Men det er viktig å huske at AI-teknologien også er utviklet av en gjeng nerder, ikke så ulike dem som bygde det internettet vi vokste opp med. Det virker som mange fullstendig overser dette, og det irriterer meg med denne debatten. Når folk snakker om kunstig intelligens, skulle man tro at hele teknologien ble utviklet av Sam Altman, Elon Musk og Mark Zuckerberg, som sitter i et mørkt styrerom og planlegger hvordan de skal stjele kunsten til norske illustratører.

Men AI-teknologien springer også ut av den samme nysgjerrigheten og eksperimenteringskulturen som ga oss HTML, BitTorrent og mye av teknologien bak internett. Folk som ikke nødvendigvis var så opptatt av hva de store selskapene ønsket, eller hvilke etablerte regler de utfordret, men heller tenkte: Hva faen kan vi få til med denne teknologien? Hvilke muligheter åpner den? Og hva kan vi bygge selv?

Jeg har selv lest forskningsartikler om teknologien bak KI-genererte bilder, og herregud, det er jo fascinerende! Bak teknologien sitter forskere og nerder som har eksperimentert med matematikk, algoritmer og nevrale nettverk for å få datamaskiner til å gjøre ting som tidligere virket helt umulige. Jeg får litt den samme følelsen som når jeg leser om folkene som utviklet teknologien bak det tidlige internettet. Nysgjerrige mennesker som ville finne ut hva som var mulig, og som publiserte arbeidet sitt slik at andre kunne bygge videre på det. Det er ikke vanskelig å forestille seg disse folkene i samme datarom som hackerne på 1990-tallet. Med altfor mye kaffe, altfor lite søvn og en idé om at dette faen meg må være mulig å få til!

Og AI teknologi er også DIY teknologi og open source! Det finnes et enormt miljø av nerder som laster ned åpne språkmodeller, kjører dem på sine egne PC-er, bygger hjemmeservere, setter opp AI-agenter, eksperimenterer med treningsdata og lager sine egne programmer. Folk sitter hjemme med skjermkort, servere og altfor mye fritid og forsøker å få en språkmodell til å gjøre noe den egentlig ikke burde klare på maskinvaren deres. Herregud. Det er jo oss! Det er den samme nerderønda som satt på LAN-party i 1998 og forsøkte å få et spill til å fungere over nettverk mens halvparten av maskinene kjørte forskjellige versjoner av Windows.

Og det stopper ikke med forskerne. For AI har også fått sin egen DIY- og open source-kultur! Det finnes et enormt miljø av nerder som laster ned åpne språkmodeller, kjører dem på sine egne PC-er, bygger hjemmeservere, setter opp AI-agenter, eksperimenterer med treningsdata og lager sine egne programmer. Folk sitter hjemme med skjermkort, servere og altfor mye fritid og forsøker å få en språkmodell til å gjøre noe den egentlig ikke burde klare på maskinvaren deres.  Herregud. Det er jo oss! Det er den samme nerderøkla som satt på LAN-party i 1998 og forsøkte å få et spill til å fungere over nettverk mens halvparten av maskinene kjørte forskjellige cracka versjoner av Windows.

Vi har til og med norske språkmodeller som er tilgjengelige for nedlasting. Nasjonalbiblioteket og norske forskningsmiljøer utvikler modeller som andre kan ta i bruk og bygge videre på. Er ikke dette akkurat den typen teknologisk frihet vi har snakket om i flere tiår? At folk skal kunne kontrollere sin egen teknologi? At kunnskap og verktøy skal være tilgjengelige? At man skal kunne bygge ting selv, uten å måtte spørre Microsoft, Apple eller Google om lov? Det er jo internettånden fra 1990-tallet i ny innpakning! 

Og ja, noen av disse modellene er trent på opphavsrettslig beskyttet materiale. Men jeg føler det ligger i litt oss nerder dna, at vi har et ganske avslappet forhold til opphavsretten. Ikke nødvendigvis fordi vi mente at kunstnere ikke skulle få betalt, men fordi vi hadde sett hvordan de store selskapene brukte opphavsretten til å kontrollere kulturen og presse stadig mer penger ut av oss.

Bare se på Disney! Hver gang Mikke Mus nærmet seg public domain, at opphavsretten gikk ut, ble vernetiden forlenget. Disney brukte penger på lobbyvirksomhet, og i 1998 fikk amerikanerne en lov som ga Mikke Mus 20 år ekstra beskyttelse. Den ble til og med kalt «Mickey Mouse Protection Act».

Føkk Disney!

Og det kvalmende? Disney hadde samtidig tjent milliarder på å lage filmer basert på gamle eventyr og fortellinger som ingen lenger eide rettighetene til! Den lille havfruen, Skjønnheten og udyret, Aladdin og en hel haug andre historier. Så Disney kunne forsyne seg av fellesskapets kulturarv som ikke har opphavsrett, lage filmer og tjene seg søkkrike. Men når deres egen mus skulle bli en del av den samme kulturarven? NEI, FOR FAEN! Da måtte politikerne på banen!

Og det var nettopp denne typen opphavsrett vi gamle internettnerder hadde så lite til overs for. Ikke nødvendigvis opphavsrett som beskytter en kunstner. Men opphavsrett som et verktøy for store selskaper til å kontrollere og tjene penger på kultur, nesten i det uendelige.

Men det er noe herlig punkete over hele greia. En gjeng nerder som sier: Føkk abonnementene deres. Føkk de lukkede systemene deres. Føkk opphavsretten. Vi bygger vår egen AI og deler modeller. Det minner meg mer om den gamle hacker- og piratkulturen enn om teknologigigantenes styrerom. Og jeg kjenner igjen den samme trangen til å utfordre grenser. Den samme nysgjerrigheten. Den samme gleden over å få noe til å fungere som egentlig ikke var ment å fungere på din egen PC.

Det betyr ikke at alt er lovlig eller moralsk uproblematisk. Det var ikke alt vi gjorde på 1990-tallet heller. Men jeg nekter å se på hele denne kulturen og teknologien som AI som en gjeng tyver bare fordi teknologien de eksperimenterer med, også brukes av noen av verdens mektigste, amoralske selskaper. For dersom det er én ting internett har lært oss, er det at teknologi ikke bare tilhører dem som har råd til å bygge de største datasentrene. Den tilhører også nerden som sitter hjemme klokka tre om natta og tenker: «Faen heller. Dette må det da gå an å få til.»

Det som virkelig irriterer meg, er at deler av AI-motstanden høres ut som plateselskapenes advokater fra 2002. Husker dere dem? De som mente at hver piratkopierte sang var et tapt salg, at internett truet hele kulturindustrien, og at vi ungdommer måtte forstå at kopiering var stjeling? Opphavsretten var der så kunstnere skulle få betalt! Vi lo jo av dem! Og nå ser jeg mennesker som tilsynelatende deler mye av den gamle internettkulturens skepsis til store selskaper, bruke omtrent den samme retorikken mot AI. Det er nesten imponerende. 

Selvfølgelig har maktforholdene endret seg. Den gangen var det ungdommer med modem og brente CD-er som utfordret store mediekonserner. Nå er det teknologiselskaper verdt milliarder som bygger produkter på enorme mengder digitalt materiale, mens små kunstnere frykter for inntektene sine. Det er en vesentlig forskjell men det er ikke bare det det handler om! AI teknologien er ikke og trenger ikke være koblet til disse onde firmaene, vi kan kjøre den sjøl og er den trent på andres verket uten samtykke, så merker jeg at jeg ikke bryr meg så mye, akkurat som jeg gjorde på 90 tallet, når jeg forgrep meg på opphavsretten via piratkopiering.

Men bare fordi du hater AI så gjør ikke kopiering som datasettene til AI automatisk til tyveri. Og dersom problemet er at store selskaper utnytter små kunstnere, så si det! Dersom problemet er at de ikke betaler for materialet, så diskuter det! Dersom problemet er at generativ AI kan ødelegge arbeidsmarkedet for illustratører, så la oss diskutere akkurat det. Det er mer enn nok å kritisere. Man trenger ikke grave opp igjen antipiratkampanjene fra 2000-tallet.

Men hva med kunstnerne? Jeg forstår selvfølgelig at dette oppleves annerledes når det er ens eget levebrød som står på spill. En illustratør som har brukt 20 år på å utvikle ferdighetene sine, og nå ser potensielle kunder velge et AI-generert bilde i stedet, har all grunn til å være bekymret. Tror mange folk i mange yrker føler det brenner under bein, det gjelder også min jobb.

Og folk har selvsagt lov til å endre mening, at man nå mener at kopiering er stjele. Nye erfaringer kan gi ny innsikt. Det er forsvidt greit. Men jeg har et problem med folk som tilsynelatende mener at noe er helt greit så lenge de selv nyter godt av det, men blir en moralsk katastrofe i det øyeblikket det rammer dem. Da begynner jeg å lure på om det egentlig var et prinsipp de hadde, eller bare en fordel de likte.

Jeg lurer oppriktig på hvor mange av dem som nå roper TYVERI om AI, som selv satt med Napster, Pirate Bay og harddisker fulle av kopiert musikk for 20 år siden. Og hvis de gjorde det, hva er det egentlig som har endret seg tenker jeg? Prinsippene deres, eller hvem som tjener på kopieringen?

Og det kan godt hende man har en god forklaring! Kanskje handler det om kommersiell utnyttelse som ikke bare gjør at folk mister inntekter av mulig salg men mister all inntekt fordi alle kan lage innholdet selv via AI. Kanskje handler det om maktforhold, manglende samtykke eller konsekvensene for kunstnere. Kanskje har folk har rett i at det bør være strengere regler for AI-trening. Flott. Da diskuterer vi det. Men ikke lat som om en komplisert juridisk og teknologisk diskusjon kan avgjøres ved å skrive «STJÅLET» med store bokstaver du omtaler hvor mye du hater AI.

Det pussige er at jeg nå kan høres ut som en forsvarer av OpenAI og resten av teknologibransjen. Det er jeg ikke. Jeg har ikke noe spesielt behov for å forsvare Sam Altman, Elon Musk, Mark Zuckerberg eller milliardkonsernene deres. De er og blir flate romanfigurer av skurker som vill ha all makt og penger, samme hva det koster. 

Hvorfor er alle disse gutta så creepy?

Men jeg har heller ikke tenkt å begynne å bruke argumentene fra gamle antipiratkampanjer bare fordi de denne gangen kan brukes mot selskaper jeg misliker. Jeg trenger ikke velge side mellom teknologigiganter som ønsker å tjene penger på alt vi produserer, og en AI-motstander som virker villig

til å behandle enhver digital kopi som et tyveri fordi er passer fiendebildet hans.

Digital kopiering er fremdeles ikke det samme som å stjele en bil, bare fordi noen drittsekker i dress har gjort det og trent en teknologi som ødelegger yrket ditt. Det burde ikke være så vanskelig.

Så når jeg ser «stjålet» brukt som et universelt argument mot AI, våkner den gamle internettanarkisten i meg. Han som satt på LAN-party, kopierte dataspill, diskuterte opphavsrett og lo av «You wouldn't steal a car». Og han har egentlig bare én ting å si: «Jeg ville fortsatt ikke stjålet bilen din. Men hadde jeg kunnet kopiere den eller promta den, hadde jeg faen meg gjort det.»

Pappa og nerd - Hvordan oppdrar man en unge?

Jeg ble pappa til en liten gutt for over to år siden. En slik hendelse forandrer livet ditt på alle mulige måter. Du får ansvaret for et lite menneske og skal passe på at han får en fin og trygg oppvekst. Men siden du er nerd, vil du jo gjerne at guttungen skal få sunne nerdehobbyer når han vokser opp, og ikke ende opp med å holde på med fotball eller spille i korps. Så hvordan gjør man dette?

Slik jeg ser det, er det to ting som kommer til å hjelpe meg med å gjøre guttungen min til nerd: ARV og MILJØ.

Åpne MTG-booster packs med guttungen

Når det kommer til miljø, har jeg en stor fordel. Jeg elsker jo film og dataspill. Jeg har spilt mye rollespill, spiller mye Magic: The Gathering, har masse graphic novels og tegneserier, samler på gamle dataspill, har over 90 Game Boy-konsoller og så videre.

Jeg har med andre ord mye nerdeting liggende overalt i hjemmet. Selv om samboeren min prøver å holde nerdefaktoren nede i store deler av leiligheten, kryper den inn her og der. Og nerdartefakter er utrolig spennende for en liten gutt som vokser opp.

Hyller fulle av tegneserier. Gamle konsoller. Permer med Magic-kort. Gamle arkademaskiner og spillmaskiner. DVD-er og Blu-ray-utgaver av rare filmer. Actionfigurer og bilder på veggene fra dataspill og filmer.

Alt dette er jo utrolig spennende for et barn, og han er allerede tiltrukket av alle nerdetingene mine. Miljøet kommer på denne måten til å forme ham. Men jeg pusher det ikke på ham. Jeg er bare den jeg er, har tingene mine, og han blir naturlig utsatt for nerdetingene når han er sammen med meg.

Så får vi se om det gir ham lyst til å holde på med noen av de samme tingene som meg når han blir eldre.

Nok av nerdeting i huset over alt

Når det kommer til arv, blir det spennende å se hvilke personlighetstrekk han arver fra meg, og om noen av dem vil hjelpe ham med å like nerdeting.

Kanskje han får god fantasi, slik at han liker å lese bøker og tegneserier eller se film. Eller kanskje han liker å samle på ting, noe som kan gjøre at han liker TCG-er som Magic: The Gathering eller Pokémon. Jeg vet ikke om det er noe i DNA-et mitt som kan hjelpe ham med å bli nerd, men det blir spennende å se.

Jeg har imidlertid liten tro på å pushe nerdeting på ham. Jeg har ikke kjøpt masse nerdete babyleker eller klær til ham. Han har riktignok noen Marvel- og Super Mario-gensere, men det er moren hans som har kjøpt dem.

Vi ser på nerdeting når han er interessert, så lenge det passer for alderen hans, men det er også det. Han skal få lov til å like det han vil, når han vil.

Jeg er redd for at han kan få en motreaksjon når han blir tenåring og skal gjøre opprør ved å drive med sport eller spille bridge. Jeg tror vi alle husker følelsen av at alt mamma og pappa likte, var pyton da man var fjortis.

Uansett har han en pappa som er nerd, så jeg tenker nok at han kommer til å bli påvirket. Spørsmålet er bare hvordan. :)

Med en nerd som pappa så må det ha noe å si?