onsdag 18. november 2026

Jeg liker Star Trek. Jeg vil bare ikke ha det i Magic the Gathering!

Jeg begynte å spille Magic: The Gathering i 1997. Mirage var settet jeg startet med, et sett som foregikk på Jamuraa på Dominaria og hadde en tydelig afrikanskinspirert fantasy-estetikk. Og for meg har Magic alltid vært nettopp det: magi og fantasy!

Sukk
Det var et kortspill med sin egen fantasyverden. Egne steder, egne helter, egne monstre og etter hvert en hel haug med forskjellige planes. Selvfølgelig var Magic inspirert av fantasy som allerede eksisterte. Tolkien spøkte nok rundt i bakgrunnen sammen med omtrent resten av fantasyhistorien. Men det føltes likevel som sitt eget univers. Dominaria var Magic. Ravnica var Magic. Phyrexia var veldig, veldig Magic.

Så kom Mirrodin, Innistrad, Zendikar og alle de andre verdenene Wizards har sendt oss til gjennom årene. De var veldig forskjellige, men de føltes fortsatt som deler av Magic. Jeg husker også Fat Packs. Ikke bare fordi man fikk kort, land og en fin boks å putte alt mulig nerdedritt i, men fordi det faktisk fulgte med en roman. En hel bok! Wizards hadde forfattere som skrev historier rundt settene. Historien, verdenen, karakterene og kortene hang sammen. Jeg leste selvfølgelig disse bøkene jeg fikk lagt hånden min på. For jeg var den typen nerd. Magic var ikke bare et bra kortspill. Det hadde sin egen verden.

Ja, jeg har MTG kort over alt
I 2021 lanserte Wizards det de kalte Universes Beyond. Andre etablerte universer og intellectual properties skulle få Magic-kort og etterhvert hele sett! I starten var jeg egentlig ikke så veldig fornærmet eller brydde meg. Dette skulle være noe som eksisterte litt ved siden av vanlig Magic. Det skulle ikke være Standard-legal. Du trengte altså ikke å kjøpe disse kortene for å konkurrere i Standard, som i veldig mange år var det store konkurranseformatet i Magic. Jeg syntes det var litt teit med Rick fra Walking Dead ble magic kort men greit nok. Vil folk spille Commander med disse korta, kjør på. 

Problemet er at den døra etter hvert ikke bare ble åpnet for andre seirer utenfor Magic universet. Den ble revet av hengslene, slått i hodet på oss spillere og Wizard of the coast stjal alle pengene vår mens vi lå besvimt. 

Nå har vi fått Transformers kort. The Princess Bride. Hatsune Miku. Helvetes Spider-Man og Marvel superhelter. Teenage Mutant Ninja Turtles. Og faens SpongeBob SquarePants.

Du kødder med meg?
Et eller annet sted går grensa mi og jeg føler den ble trådd over for lenge siden. Jeg har bare blitt nummen av alle korta som ikke er magic. Samtidig skal jeg være litt rettferdig, for det finnes Universes Beyond-sett jeg synes fungerer ganske bra. Ringenes Herre? Selvfølgelig. Tolkien er omtrent grunnfjellet hele moderne fantasy står på. Dungeons & Dragons? Det føles nesten som det alltid har vært i Magic uansett. Warhammer 40K? Joda. Mørkt, grotesk, demoner, monstre og folk med altfor store rustninger. Det passer overraskende bra. Fallout? Litt rarere, men jeg elsker Fallout, og estetikken fungerte faktisk ganske fint på Magic-kort.

Så dette er ikke et innlegg om at ALT UNIVERSES BEYOND ER RÆVA! Problemet mitt er mer hva som skjer når det blir for mye og man strekker strikken for langt og sette er for langt unna MTG sin univers.

For noen dager siden kom Star Trek-settet. Og mottakelsen har vært... mildt sagt blandet. Mange spillbutikker rapporterer om dårlig interesse, svake prerelease-tall og ganske mye negativitet fra spillerne. Så jeg er tydeligvis ikke den eneste som sitter og klør meg i hodet over dette. Og det er litt rart, for Star Trek burde jo egentlig være perfekt for meg. Jeg vokste opp med Star Trek: The Next Generation på TV på 90-tallet. Jeg er Picard all the way. Jeg er ikke blodfan, men jeg har alltid likt serien. Star Trek var mer opptatt av filosofi, samfunn, teknobabbel og rare dilemmaer enn av at ting skulle eksplodere hele tiden. Ikke de nyere filmene, vel og merke. Så du skulle tro at kombinasjonen Magic + Star Trek var helt perfekt for meg.

Alle hater dette kortet fordi det ser jævelig ut
Det burde nesten være fysisk umulig å lage et produkt som er mer målrettet mot meg uten å skrive navnet mitt på boosterpakken. Sette er fullt av Star Trek ikoniske figurer, våpen, skip og settinger. Picard. Kirk. Spock. Data. Borg. Klingons. Enterprise. Men  hjernen sier bare når jeg ser kortene: Dette skal ikke være her. Det passer ikke inn i Magic settingen. Hele poenget er at du er en trollmann som kaster spell og maner fram dyr som slåss for deg. Det funker ikke for meg. 

Og U.S.S. Enterprise-D er et godt eksempel. Dette er Galaxy-class Enterprise. Det ikoniske flaggskipet fra The Next Generation. Et gigantisk romskip som kan ha rundt tusen mennesker om bord, med phasers, photon torpedoes, shields og gud veit hva. Så jeg kan kaste det ut på slagmarken. Jeg angriper! ENTERPRISE-D KOMMER MOT DEG! Og hva gjør motstanderen? Blokkerer med en 1/1 fugl....

Jeg mener: KOM IGJEN! Federationens flaggskip. Et skip som kan ligge i bane rundt en planet og skyte på ting fra verdensrommet. Stoppet av en fugl. Greit. Magic har selvfølgelig alltid hatt dette problemet. En 1/1 frosk kan på en eller annen absurd måte stoppe et enormt Phyrexia-monster. Et lite dyr kan hoppe foran en Elder Dragon og tydeligvis si: «Ikke i dag.» Så jeg skal ikke late som om Magic noen gang har vært en realistisk simulering av væpnet konflikt.

Jo, combat har alltid vært teit i MTG
Men med Enterprise blir det annerledes for meg. For jeg vet hva Enterprise er. Jeg har sett det på TV siden jeg var liten. Jeg kjenner størrelsen, våpnene og mannskapet som er på skipet som Picard. Jeg kjenner universet hvor skipet hører hjemme. Og plutselig står det på bordet sammen med en tilfeldig fantasyrotte, et ekorn, Spider-Man og SpongeBob. Da ryker noe av illusjonen som var viktig med Magic The Gathering før, nemlig at man spiller en trollmann som sloss med en annen trollmann i fantasy univers. Den fjerde veggen sprekker ganske mye og jeg må bruke litt vel mye "willing suspension of disbelief" for å kjøpe alt jeg ser på bord.

Det er kanskje det som plager meg mest med hele Universes Beyond-greia. Magic føles mindre som sitt eget univers og mer og mer som Fortnite. Fortnite har jo for lengst blitt et sted hvor alt kan eksistere samtidig. Batman kan skyte på Darth Vader mens Ariana Grande løper forbi og noen utkledd som en banan gjør en dans. Og greit nok. Det er Fortnite. Call of Duty har havnet også i samme felle. Du skal liksom være midt i en militær skuddveksling i Warzone, og plutselig kommer det løpende en eller annen fullstendig idiotisk skin fra en crossover. Men jeg har aldri ønsket at Magic skulle bli det samme. At hele populærkulturen bare helles oppi én stor MTG bøtte og så rister man rundt og ut kommer rare magickort som ikke passer sammen.  
For det er lett å gjøre denne utviklingen til: «Alt var bedre før!» Og det stemmer jo ikke. Wizards lager fortsatt masse bra Magic sett når de lager sine egne verdener. Bloomburrow var fantastisk. Små dyr i en eventyrverden høres kanskje litt tullete ut, men det føltes som Magic. Det hadde en sterk egen identitet og en verden jeg hadde lyst til å utforske. Lorwyn Eclipsed var også akkurat den typen Magic jeg savner. Tilbake til en etablert Magic-verden, men med nye ideer. Og flere av Wizards' egne kommende verdener ser faktisk veldig spennende ut. Så jeg vil ikke at Magic skal stå stille i 1997 og bare gi meg Mirage om igjen resten av livet. Jeg vil ha nye ting som nye planes, planeswalkers, monstre og nye ideer. Det er jo nettopp det Magic alltid har vært god på.

Og Wizards har også laget egne sett jeg har syntes har vært ganske ræva. Outlaws of Thunder Junction. Alle er plutselig cowboyer? Hvorfor? Fordi? Og så Aetherdrift, hvor alle plutselig skulle kjøre biler og ha et slags Magic Grand Prix. Det traff ikke meg i det hele tatt. Så «laget av Wizards selv» betyr heller ikke automatisk at jeg liker det. Jeg skipper sett, mye også fordi WoTC spytter ut så mange sett i året, men det er en annen diskusjon  Men selv når jeg syntes cowboy-Magic eller bil-Magic var idiotisk, var det i det minste Magic sin egen idioti. Det var deres verden. Deres rare idé. Deres forsøk på å gjøre noe nytt. Det synes jeg faktisk er en viktig forskjell.

For det er fullt mulig at problemet egentlig er meg. Jeg begynte å spille Magic for snart 30 år siden. Når jeg tenker på Magic, tenker jeg fortsatt på gamle kort. Dominaria. Weatherlight. Urza. Phyrexia. Serra Angel. Sengir Vampire. Shivan Dragon. Kan godt hende en 15 åring ikke gjør det samme som meg og synes dette er faens å kult at Star Trek er i Magic The Gathering. Men hvem 15 åring har sett Star Trek? Jeg veit ikke, jeg synes dette bare er sært. Borg springer rundt og assimilerer og du har equipment som Type-2 Phaser. For når alt kan være Magic, begynner jeg å lure på hva Magic egentlig er.

Jeg håper at det at det virker som hele Magic the Gathering felleskapet har avist Star Trek settet og det  sender et kraftig signal til WoTC. At det er grenser for hva man kan press inn i et av verdens største og eldste samlekortspill. 


fredag 13. november 2026

Nei, jeg er ikke medlem!

Jeg er så forbannet lei av å gå inn i en butikk eller på en nettside for å kjøpe noe, og så få spørsmål om jeg er medlem! At folk er lei og forbannet av alt maset om medlemskap og kundeklubber, er verken noe nytt eller originalt. Mange har påpekt dette gjennom årene, som her, her og i denne saken i Dagbladet.
Poenget er vel bare at jeg er så lei av at absolutt alle butikker i hele galaksen vil ha meg som medlem! Hva skjedde med gamle dager, da du bare gikk inn i den forbannede butikken og kjøpte det du ville ha uten å gi fra deg telefonnummer, navn og gudene vet hva? Det å ha gode tilbud, bra priser og kule varer folk faktisk ville kjøpe, var nok!

OG ja, jeg veit at en av grunnene til at de vil ha deg inn i klubben eller medlemsappen, er at de vil ha data om deg. Hva kjøper du? Hvor ofte handler du? Hva slags tilbud biter du på? Så kan de analysere deg, sende deg mer målrettet reklame og prøve å få deg til å kjøpe enda mer. Eller dele, koble og utnytte dataene på diverse smarte måter sammen med andre blodsugere som også vil selge deg mer dritt. JEG HATER DETTE!

Jeg var på Apotek 1. Der har de et stående tilbud hvor du får 6 pakker med tørrkluter for 100 kroner hvis du er medlem. Så jeg har allerede solgt sjela mi og meldt meg inn i Apotek 1-klubben for å få det tilbudet.Men sist uke skulle jeg kjøpe det samme igjen, og da måtte jeg plutselig laste ned en faens APP. «Men jeg vil ikke laste ned en app», sa jeg. «Jeg vil bare ha de tørrlappene!» Men neida. App skal du ha. Jeg bare gikk ut og kjøpte tørrlapper på Meny. Der blir jeg allerede overvåket av Trumf.

Enda en app på telefonen. Enda en konto. Enda en ting som vil ha informasjon om deg, sende deg varsler og prøve å lokke deg tilbake med «personlige tilbud». Jeg skylder på internett! Hvorfor det, tenker du?

Vel, først fikk vi hypertekst og World Wide Web, og folk begynte å surfe rundt fra side til side. Så oppdaget noen at hvis masse folk besøker nettsider, kan man jo selge reklame til dem. Så kom cookies og andre måter å huske hva folk gjorde på nettet. I starten var det sikkert uskyldig nok – holde deg innlogget, huske handlekurven og sånt – men selvfølgelig tok det ikke lang tid før noen tenkte:«Vent litt. Kan vi ikke bruke dette til å finne ut hva folk liker og selge dem mer dritt?»

Og så kom Facebook. Plutselig var ikke poenget bare å lese noe på nettet. Nå skulle du fortelle Super Robotface Zuckerberg hvem du var, hvem vennene dine var, hva du likte, hvor du jobbet, hvem du var sammen med, hvilke bilder du så på og hvilke idiotiske quizzer du tok. Last opp alt om deg selv, så Storebror Facebook lærer om deg. Og vi gjorde det frivillig! Gikk jo ikke galt det (Host: Cambridge Analytica, Host)

Så kom smarttelefonen. En liten datamaskin du bærer med deg hele døgnet, med GPS, kamera, mikrofon, Bluetooth og gudene vet hvor mange sensorer. Og da satt det selvfølgelig en eller annen skruppelløs apputvikler et sted og tenkte: «Vent litt … mener du at denne dingsen vet hvor han er, hva han klikker på, hvilke apper han bruker og hva han kjøper?» Ka-ching! Så fikk vi apper med sporings-ID-er, annonse-SDK-er, lokasjonsdata og hele dritten. Alle spionerer på deg. Overvåker deg. Som en sjaul ex, som skal rote i alle tinga dine, se hva du gjør. Kapitalismens klamme hånd, som prøver å late som den er kammerat, at hånden er håndtrykk fra en venn som skal gi deg en fordel i rotteracet, så du sparer litt penger, så du kan litt mer Magic kort.  Og nå har denne fantastiske teknologiutviklingen nådd sitt naturlige endepunkt. Jeg må laste ned en app og selge sjela mi bare for å kjøpe seks pakker tørrlapper for 100 spenn. Du kan faen ikke kjøpe en tannbørste uten å bli spurt:

«ER DU MEDLEM?»

Nei!

«Vil du bli medlem?»

NEI!

«Men da koster tannbørsten 49 kroner. Medlemspris er 29,90.»

FAEN!

Alle tilbud er koblet til klubb. Alle rabatter krever medlemskap. Hver butikk skal ha sin egen app. Og alle vil ha e-postadressen din, telefonnummeret ditt og vite hva du kjøpte sist torsdag klokka 17.43.

Jeg er så forbannet lei.

Og alt dette fordi noen nerder på 80-tallet bare ville skrive dritt på BBS-er om Star Trek og andre nerdeting.

Faen.