Jeg har en ganske stor samling av gamle dataspill, for det meste Nintendo spill, men også Sega, Atari 2600 og PC big box. Siden jeg har en stor samling, betyr det at jeg har mange løse spill som mangler boksen min. Boksen er for lengst kastet eller ødelagt. Men er det innafor å kjøpe nye repoduksjoner av eskene om du har original spillet?
Jeg liker å ha ting komplett, det gjelder alle spillene mine. Jeg liker også å stille ut fine ting jeg har, særlig nerdeobjekter. Men alle disse løse spillene, de er vanskelige å stille ut. Bare det løse spillet, er ikke like kult. Jeg kjøper mange ganger gamle dataspill som er komplette, såkalt CIB (complete in box). Men gjennom årenes løp, så har jeg mange løse spill jeg ikke gidder eller har lyst til å kjøpe CIB. Så da har jeg tenkt litt tanken på kjøpe reproduksjoner av eskene. Hva er en reproduksjon?
Reproduksjonseskene jeg kjøpte fra Aliexpress
Idag kan man få kjøpt gode reproduksjon av både esker og manualer av gamle spill. Du kan til og med få reproduksjoner av selve spillet (men det blir for meg å krysse en linje). Du finner selgere av slik på Ebay, Aliexpress og Etsy. Det er særlig Kina man kan få kjøpt slikt, av veldig varierende kvalitet. Det koster ofte rundt 150-200 kr for en eske, mer om man vil ha manual og selve spillet. Jeg bestemte meg for å teste og kjøpte 5 esker fra Aliexpress til ca 450 kr. Det var spill jeg hadde selv kassett til. Du kan se på bildene hvordan det ble seende ut.
Endelig har Alexlay spillet fått et hjem
Jeg var litt i tvil om jeg skulle gjøre det. Jeg føler det er i en litt moralsk gråsone. Jeg liker å samle på autentiske ting. Disse eskene ser bra ut! Men det er ikke ekte. Det er reproduksjon. Altså jeg har ikke alt originalt. Nå kan du si at det ikke har noe å si. Jeg eier originalspillet og vil ha esken som kommer til. Men det jeg har gjort nå, er å blandet ekte med falsk. Selv om eskene ser bra ut, så føler man fort på pappen, overflaten og selve fargene at det er falsk. Men det er jo ikke lett å se om man bare ser overfladisk på eskene. Altså er faren for at noen vil prøve å selge slike reproduksjoner som om det var ekte. Nå er det ikke et problem for meg, fordi jeg har ingen intensjon om å selge disse spillene. Og om jeg vil gjøre, det så vil jeg si ifra at det er en reproduksjon til eske. Men jeg er litt rett for at det vil forringe resten av samlingen min, fordi alt ikke er ekte. Men samling blir mer komplett!
Original spillet i reduksjonsesken
Nerdene er delt på midten rundt reproduksjoner. Noen mener det er greit, så lenge du ikke selger det som ekte. Andre mener det er en styggedom som må unngås for alt det er verdt. Du kan se et eksempel på dette herJeg tror jeg ikke skal kjøpe flere slike reproduksjonsesker. Det var greit å teste og jeg liker det. Men jeg liker ekte ting. Gjerne som har litt historie og slitasje rundt seg. Men hvem veit. Hva tenker du?
Som alle andre i Norge, så har jeg fått mye penger mellom fingere i sommer månedene. Så hva bruker en nerd de på når man ikke har store ferieplaner?
Vel, jeg har skaffet meg en New Nintendo 3DS XL Majora's Mask Edition! Disse var vanskelige å få tak i når de kom i starten og året og blei solgt ut med en gang. Jeg greide å få ta i gjennom spillsjappa.no.
Nerden i meg smiler!
Jeg eier ikke en 3DS fra før av og når Nintendo kom med den ny versjonen, så var valget enkelt. Men jeg hadde lyst på en Spesial Edition. Det kostet ei heller ikke så mange hundrelappene mer enn å kjøpe en vanlig. Men siden dette er en samlerutgave, så er det nødvendig å ta litt bedre vare på den. Så da stakk jeg til Gamestop og kjøpe litt utstyr som gjør at konsollen er beskyttet.
Gamestop tilbyr en slags starterpakk for å beskytte din 3DS. Greit nok den inneholder endel stasj jeg ikke kommer til å bruke men man veit aldri.
Blei riktig så fint
Tilsammen så kostet meg alt dette godt under 3 tusen kroner. Nå kan jeg reise og kose med med den nye 3DS og ikke være redd for at den får riper og slag slik at verdien synker så mye. Happy Happy Joy Joy!
Så du har lyst på spill litt på dine gamle spillmaskiner men den funker ikke. Så du tenker at det toget var gått og vil kaste den gamle dingsen fra 80-90 tallet. Men vent, alt er ikke tapt!
Jeg har i det siste rotet litt med å fikse gamle spillmaskiner. Særlig bærbare. Spillmaskiner fra gamle dager er ikke nødvendigvis så vanskelige å fikse selv. Jeg har ikke noe teknisk kunnskap men ved hjelp av google, youtube, ebay og litt fikling er det mulig å få liv i sin gamle spillmaskin. Det er også mulig å få fjernet all skitten og byttet ut deler som er slitt.
Når en maskin ikke fungere, så er det viktig å google. Kanskje maskinen din har en kjent feil som oppstår. Slik som Segas Game Gear er kjent for at dets kondensatorer lekker og må bli skiftet. Da finner du ofte framgangsmåter for å fikse dette på nettet og kanskje er det lett å skaffe deler på ebay. Jeg kjøpte selv en ødelagt Game Gear på finn og håpte på at det var et problem jeg kunne løse. Her fant jeg ut at det var kondensatorene som var ødelagt og kjøpte nye på ebay til noen tiere. Så var det å kjøpe det loddejern og se noen filmer på youtube. Etter litt roting og feilprøving, fikk jeg liv igjen i maskinen. Pluss jeg fikk den rengjort og pusset. Et eksempel på at det er håp for ødelagte maskiner.
Kondensatorene måtte bytte ved hjelp av lodding
Funker fint etter litt jobb
Et annet eksempel var at jeg kjøpte en gameboy color på finn til 80 kr. Skjermen funket ikke. Men alle Gameboyene har en kjent feil med skjermen som man kan fikse med et loddejern. Dog denne gangen var feilen så alvorlig at jeg fikk ikke fikset det. Så du tenker jeg hadde kastet bort 80 kr? Feil! Du kan kjøpe slike skjermer på ebay for 60 kr. Etter noen uker fikk jeg en ny og kunne skifte ut skjermen, rense hele Gameboyen og alt funket fint. Gameboy Color koster ofter 400 kr i god stand, så da fikk jeg en ny Gameboy for 150 kr. Røverkjøp.
Klar for å fikse en GameBoy Color
Skjermen gikk ikke ann å fikse med å lodde tilbake koblingene
Ny skjerm fra Ebay til 60 kr
Alt funker fint!
Flott Gameboy Color som alt funker med takk være litt fikling
Det er noen ting som er viktig å tenke på når man kjøper ødelagt utstyr på nettet. Nemlig det er en sjanse for at feilen er så alvorlig at du ikke kan fikse den selv eller med deler fra Ebay. Det er alltid en sjanse å ta. Pluss at spillmaskiner som er sjeldne er det ikke lett å finne deler eller hjelp til å fikse på nettet. Ergo vil jeg anbefale deg til å tenke at du egentlig har tapt pengene når du kjøper slikt. Så ikke bruk mye penger eller bli skuffet om du ikke får reparasjonen til å fungere. Pluss det lønner seg å ta tid, se videoer på youtube (gjerne mens du jobber) og ikke vær redd for å teste ut ting.
Har du derimot ødelagte spillmaskiner du ikke vil fikse selv, så ikke kast de. Legg de ut på nettet, slik at personer som meg kan kjøpe de. Men ikke gå gal på pris. Når du ikke veit feilen, så er det et sjansespill for kjøperen. En fin regel er at man selger for hvertfall 1/3 av prisen når det er feilvare og tilstanden ser bra ut. Er spillmaskinen godt brukt og ødelagt, så anbefaler jeg gibort pris. Folk er ikke dumme. Du gjør ikke dette for å tjene penger men for å gi spillmaskinen din nytt liv når du selv ikke kan gjøre det.
Har derimot spillmaskinen din slitte deler eller ødelagte knapper, så finner man lett nye på ebay og da er det bare å forsiktig skru maskinen fra hverandre og bytte de ut. Ofte er dette enkelt å gjøre. Men vær nøye på hvor skruer skal inn tilbake og ikke brukt makt. Se ofte en video på youtube fordi ofte må ting bli tatt fra hverandre på bestemte måter for å ikke bli brekt.
Det finnes mange webshow på nettet. Noen er bra, de fleste er dårlig. Jeg tenkte jeg skulle tipse om et webshow som ganske morsomt om du er dataspillnerd (og det er jo endel av de). Showet jeg snakker heter Legend of Neil.Jeg har snakket om et annet humor webshow om dataspill før, nemlig The Guild. Noen av de samme folk bak The Guild har laget et annet show kalt Legend of Neil. Som noen av dere kanskje forstår så spiller serien på Zelda spillene. Du veit, det enorme populære spillserien som Nintendo har melket siden 1986. Så hele konseptet går ut på at en fyr med navnet Neil er drita full en kveld. Han spiller det første Zelda spillet og bestemmer seg for å runke mens han kveler seg selv med Nintendo kontrolleren. Så han besvimer og våkner opp i en slags merkelig versjon av Zelda verden. Hyrule på crack. Her er verden full av gamle, ikke så vise menn, en svart Zelda, en kåt alv, merkelige monstre og dumme dataspill konvensjoner. Ikke alle episoder er like morsomme og jeg tror folk som ikke har spilt mye dataspill (eller kjenner Zelda spillene) kommer til å synes dette er gøy. Humoren er kanskje litt vel barnslig og dum noen ganger men den funker. Serien har ikke så høy produksjonsverdier men det funker greit nok. Serien har 3 sesonger med 6 episoder hver. Jeg tror ikke det er planlagt flere sesonger men man veit aldri.
Du kan se alle episodene gratis på hjemmesiden til Effinfunny.
Jeg vokste opp på 80-tallet, tiden da dataspill virkelig blei utbredt. Det er utrolig mange klassikere som blei skapt på denne tiden. Men når jeg sitter og spiller disse spillene på en søndag slår det meg hvor vannvittige rare, syke og spaca disse klassikerne er.
Alt fra historien (det lille disse spillene har), gameplayet og grafikken er rimelig sprø. Bare se for deg Pac-Man fra 1980. Da spillet kom i arkadehaller i Japan, blei det så populært at landet gikk tom for mynter. Spillet handler om en liten gul runding med øyne og munn som spiser piller og blir jaget av monstre i en labyrint. Og ja, det kommer frukt også hoppende i labyrinten med jevne mellomrom. Seriøst, det er noe spaca greier.
Eller hva med Centipede som også kom i 1980. Det var et skytespill alla Space Invaders. Du styrte en slags mann nederst på skjermen. Fra toppen kom det et tusenbein i full fart mot deg. Du må skyte det i stykker før det kommer ned til deg, det består av mange deler. Skyter du det i midten så deler det seg. I tillegg så kommer lus og edderkopper og angriper deg. Å ja, når du skyter tusenbeinet så blir den delen du ødela en sopp!
Qix fra 1981 handler om at du styrer en markør (ja en liten prikk) langs kanten på en skjerm. Markøren kan tegne en strek. Målet er å tegne en strek fra kanten, ut i bildet og tilbake til kanten, slik at du tegner en boks. Boksen blir slik fast og du kan flyte deg langs den. Målet er å dekke 75 prosent av bildet. På skjermen er et en Qix, en slags trek-lyn-ting. Røren den streken din før du har laget en fast boks dør du. Det er hele spillet. Jepp, lurer på hvordan de kom på dette. Det finnes mange slike rare spill. Dig Dug fra 1982, om en liten mann i romdrakt som blåser opp monster under jorden med en sykkelpumpe. Søtt men merkelig. Sjekk ut denne parodien på spillet. Eller QBert fra 1982, hvor du styreren en slags oransje fyr med en stor traktformet nese som hopper ned en slags pyramide som han må trykke på alle nivåer. Kommer han i kontakt med noen av monstrene så dauer han og banner som en sjømann! Eller bare ta Donkey Kong fra 1981. Klassikeren hvor Mario blei skapt for første gang. Også rimelig rar. Apen kaster tønner på Mario og det er levende flammer som jakter på deg. Abstrakt grafikk, karakterer og handling men fy faen så bra disse spillene er!
Hele greie med disse tidelige dataspillene var jo at grafikken og teknologien var utrolig simpel. Den tillot ikke avansert grafikk eller gameplay. Man måtte virkelig tenke utenfor boksen. Siden det var spill, så kan man lage mye rart og komme unna med et så lenge spillet var underholdene. Uansett hvor sprøtt, rart eller totalt urealistisk så godtok folk det fordi det er et spill. Man skal leke når man stiller seg foran en arkademaskin eller spillmaskin. Man slipper fantasien løs. Men uansett hvor mye dette forklarer hvorfor man måtte lage enkel spill, så er mye av verdene, figurene og tingene man kan gjøre rimelig sprø. Det fantes mange spill på denne tiden som var mer normal, slik vi kjenner fra i dag. Sportsspill, slåssspill, mer tradisjonelle skytespill. De fantes alle sammen. Så hvorfor fikk vi alle disse rare spillene da og ikke nå?
Vel, det kommer spill den dag i dag som har rimelig merkelig historie, karakterer og gameplay. Spill som Katamari Damacy (2004), Audiosurf (2008), Darwinia (2005) for å nevne noen. De fleste japanske spill i dag har ofte noen trekk av det absurde, sprø og merkelige over seg. Bare ta nye spill som Bayonetta (2009). Et japansk produsert slåssspill hvor hovedkarakteren sloss mot monstre i et forrykkende tempo. Dama er sexy men ser ut som en sekretær. Hun har pistoler i hælene på skoene sine, har egne torturmodus hun dreper fiendene sine i (en egen giljotin som hun halshugger monstre i). Hun samler på haloer som montrene mister og ja, det blir rimelig merkelig. La oss ikke glemme det ikke japanske spillet Rabbids Go Home (2009) hvor du styrer to kaniner i tangatruse som skal samme masse ting i en handlevogn for å lage et tårn til månene fordi kaninene vil opp der og sove!Så det er kanskje like mange rare spill i dag og før. Jeg veit ikke. Som sagt, spill er spill. Folk godtar helt syke premisser når de leker og har det gøy. Man trenger ikke å historier som henger på greip eller ha en realistisk verden. Man trenger bare å ha det gøy.
Men nå skal det ikke bli stikket under en stol at mange av spillene fra tidlig 1980-tallet var rimelig rare. Kanskje det hadde noe med dopkulturen på den tiden. Sjekk ut denne videoen som kanskje forklarer hvordan disse merkelige spillene blei laget. Se den under heller her.
Ikke blitt mye oppdatering på bloggen i det siste, har jobbet og lekt alt for mye. Skal være flinkere neste uke. Men nå er det helg og jeg leker med Mario. Sjekk ut disse morsomme Mario videoene mens du har vorspiel. Lego er noe alle har leket med (og fortsatt leker med). Lego har fått en boost med alle disse dataspillene som har kommet som Lego som tema. Star Wars, Batman og Indiana Jones har alle fått egne spill i Lego. Uansett, det er andre som har brukt Lego på en kreativ måte (og da mener jeg ikke The White Stripes musikvideoen). Her kan du se Super Mario jobbe seg gjennom level 1 i Lego eller se den under!
Alle nerder liker Mario, han er på mange matter Gudfaren til både dataspill og nerdhet. Pluss han er en vandrende klisjé på italienere. Både barten, den dårlige engelsken og kulemagen. Så det er ikke så rart noen blir fornærmet av Mario. Men det er kanskje en grunn til at klisjer oppstår. Se hvertfall hva som skjer når noen protestere mot Mario. Du kan se klippet her eller under.
Litt mer Mario mobbing. Han er jo ganske uskyldig og barnevennlig. Noe som er bra men noen ganger så skulle man ønske Mario var litt hardcore. Litt gansta og at de fordømte skillpaddene du knuser blødde litt. Vel, har kan du få din drøm oppfylt med denne gamle klassikeren. Se den her eller under.
CollegeHumor er en rå nettside. Her finner du nerdehumor som du kan le av og le av deg selv i prossesen. Her finner du mange morsomme Mario videoer. Her kan du se en sexvideo av Mario og Peach. Mest sannsynlig vil denne videoen ødelegge din barndom men den er morsom som faen. Særlig alle lydeffektene her helt utrolig. ”You are like Yoshi down there”. Se her eller under.
Mario er jo aldri aleine i sine spill. Ofte er jo Luigi der og hjelper men det er han er den evige annen fiolin. Må jo så klart være irriterende å stå i skygge av sin bror. Han er jo like god (og ikke så feit). Uansett, CollegeHumor har laget en liten film om hva som skjer når Luigi blir dritt lei. Se den her eller under.
Siste Mario humorklipp for kvelden. Jeg må komme meg ut døra. Mario banker mange fiender i sine spill. Fiender som har ganske teite angrep og bevegelser. Hva skjer når alle disse slår seg sammen? Se klippet her eller under.
Dette har vært en merkelig uke. På jobb, privatlivet og fritiden har navnet Akihabara kommet opp flere ganger samt ordet Otaku. Jeg har blitt overbevist om at jeg må dra til Akihabara på ferie neste år. Så hva er Akihabara?
Jeg har lest en bok på jobb denne uken som heter Power-Up: How Japanese Video Games Gave the World an Extra Life av Chris Kohler. Som en akademisk bok har den liten eller null verdi men den morsom og interessant lesning om hvordan japansk kultur har påvirket vesten og medier som dataspill, film og musikk. Den har et eget kapitel om Akihabara, en bydel i Tokyo. Den innholder masse informasjon om steder å henge, produkter du kan kjøpe og masse annet spennende ting. Jeg har hørt dette navnet før men aldri helt blitt innført om alt som foregår der. Det er for å si det ganske enkelt en bydel full av butikker som selger elektronikk, dataspill, Manga, Anime og masse nerdeprodukter. Her strømmer tusenvis av japanske (og utenlandske turister) for å dyrke nerden i seg selv og for å bruke masse penger.
Bydelen er full av små butikker som er stappfull av nerdeting. Den er neonlys over alt og japanere som er kledd ut (cosplayers) og arkadehaller som er flere etasjer store. Stedet skal vist være som hentet ut av en William Gibson roman. Atmosfæren der skal vist være meget spesielle. Du kan se noen bilder og lese en reportasje fra Akihabara her i Wired. Jeg var nede på Outland på Oslo S en tur i går. På en lørdag er butikken alltid stappet full og det er mye rart å finne i butikken når det kommer til kunder. Her går folk i kapper, jenter som har små hatter i håret, små skoleuniformer og en gutt som gikk med et svart bindfold! Foran øyene. Så har du så klart de ”vanlige” nerdene, de halvfeite med t-skjortene med nerdebilder og skrift på (jeg hadde en slik t-skjorte også). Tankene mine gikk da til Akihabara og hvordan det må være å gå rundt der. Outland må virker som en barnehage i forhold. Du kan se et klipp her fra et japansk tvshow hvor en dame lager en reportasje derfra.
En annen ting i denne bydelen er at alt er påvirker av Otaku livsstilen. Otaku er slang for nerd eller person som har en lidenskapelig forhold til Manga, Anime eller dataspill. Jeg har hørt mye om restauranter der hvor betjeningen er kledd ut som dataspillfigurer eller bare kledd opp som klisje hushjelpere. Du kan se et klipp fra en slik resturant her eller under.
Så jeg har bestemt at jeg må dra ned ditt og det ganske raskt. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for japansk kultur, da særlig filmer og dataspill. Landet har alltid fascinert meg med sin blanding av Øst/Vest og hypermoderne teknologi og gamle tradisjoner. Så nå er det bare å spare.
Japsene er gærne. Enkelt og greit. Kulturen der nede er sær, spennende og helt spaca. De digger nerdete hobbyer og livsstiler såkalt Otaku. Dataspill er noe alle der nede gjør og det kommer til utrykk der nede gjennom alle aspekter av livet. Nintendo er et av de store navnene der nede.
Det finnes tonnevis av merkelig videoer på youtube fra Japan med dataspill i sentrum, da særlig med fokus på Nintendo. Her er noen som jeg synes er kul.
Ok, iscenesetting av Super Mario brett i virkelig liv har blitt gjort før, da særlig den som noen college studenter gjorde på et show (du kan se den her). Men denne iscenesettingen fra et japansk tvshow er bedre filmet og har litt mer funky japansk humor. Digger den. Se den her eller under.
Noen en Nintendo greie hentet fra japansk tv. Her er det et band som heter Tongari Kids som framfører sangen sin B-Dash som er en slags rap med Super Mario musikk og lyder. Hele tv produksjonen er hyperaktiv og merkelig. Effektene og kameravinklene er rimelig stressende. Elsker også bartene til gutta som synger. Det verste er at jeg synes sangen er litt fengende. Særlig om du hører på den noen ganger. Se den her eller under.
Så litt reklame. Reklamene for dataspill er jo så klart like merkelige som alt annet i Japan. Digger denne gamle reklamen for Legend of Zelda. Link som er helten i spillet har alltid vært en liten femikladd og det virker som Nintendo er enig siden de har fått ei jente til å spille han i reklamen. Nok en gang er det en slags rap/remix av Zelda som blir framført og den er også ganske fengende på en rar måte. Liker også dansen. Veit ikke om jeg hadde kjøpt spillet men kul reklame. Se den her eller under.
En liten reklame til. Er ikke så veldig rar men jeg digger den. Tror den var for Wii når den kom og den viser bare hvor populær og elsket Nintendo og Mario er i Østen. Digger også hvordan alle ”blir” Mario på slutten. Litt ekkelt men også kult. Se den her eller under.
Så til slutt, bare et lite klipp fra noe som ikke har noe med dataspill eller Nintendo å gjøre. Det er hentet fra et spaca japansk tvshow (lurer på om de har noen normale tvshow der nede i det hele tatt?). Her spiller to japanere bordtennis alla Matrix style. Ganske morsomt og oppfinnsomt. Se klippet her eller under.
Wii var noe nytt når det kom i 2006 med sin unike bevegelses styrte håndkontrollere. Det var nå mulig å bevege deg foran tv-skjermen og dataspillet reagerte på dine bevegelser. Wii har jo vist seg å være en suksess, hvertfall i det korte løp. Jeg personlig sto i kø for å kjøpe den når den kom ut i Norge. Her kan du se bildet av køen jeg måtte stå og vente i. Så Wii har to kontrollere. En Wiimote og en Nunchuk. Wiimoten er en slags fjernkontroll som registerter bevegelse og har knapper. Nunchucken er en addon som du kobler til Wiimoten. Den har også bevegelsedeteksjon pluss en styrespak og knapper. Se bildet på siden for å se hvordan de ser ut.Du kunne nå spille spill ved hjelp av å gjøre naturlige bevegelser. Som å slå en tennis ball med en slagbevegelse eller kaste en bowlingball med handen. Så begynte noen smarte fyrer å tenke på alt tilleggsutstyr de kunne selge til Wiien, Nintendo også. Man kunne plutselig kjøpe plast tennisracketer, plast golfkøller og plastfiskestanger som man kunne sette på Wiimoten. Det var ikke måte på ting man kan få kjøpte og galskapen har ikke stoppet men bare blitt verre. Det har nå blitt latterlig.
Personlig så ser jeg at nye ting som balansebrettet og Wii motion pluss er addons som tilbyr Wiien noe nytt i form av spillbarhet. Ha en plastikgolfkølle i handen tilbyr for eksempel Wii sport ikke en dritt. Da kan du for faen meg bare kjøpe en golfkølle og stikke og spille i virkligheten.Men Wii har satt rekord på ubrukelige og latterlige tilbehør, såkalte peripherals. Dataspill har alltid vært fulle av slike da særlig konsollene. Jeg leste nettopp på Joystiq denne uka om et nytt tilbehør som har blitt sendt inn pantent på i USA. En fuckings amerikansk fotball! Hvordan den skal funke sier tegningen ingen ting om men det virker bare som en teit gimmick. Nintendo selv har hatt planer om mange teite Wii tilbehør. Bare sjekk ut noen av disse bildene fra Joystiq. Men det er jo såklart noen som også har tenkt pervo når det kommer til ting man kan henge på de bevegelsestyrte kontrollene til Nintendo. Det kom ikke som noen overraskelse at man kunne nå kjøpe tilbehør som minner om pikker og en slags kvinnelig vagina (eller noe). Ingen veit hvilken spill disse skal brukes til men jeg velger å tro at det er kødd.
Apropo kødd, sjekk denne videoen laget av ThinkGeek gutta. En hjelm du kan ha på hodet og spille Wii med hjelp av hodet! Bare tull så klart men med alle de dustetingene som har blitt laget til Wii så veit man aldri.
Du kan også sjekke ut nerdegutta i Screwattack som har laget en topp 10 liste over spillverdens VÆRSTE Gaming Peripherals. Husk at denne listen blei laget før Wii kom ut. Se den her eller under.
Som jeg har nevnt før, er ikke sex og nakenhet noe nytt i dataspill. Men ofte er det ikke nødvendig eller har noen særlig gameplay funksjon. Det er bare totalt spekulativt og ofte brukt for å selge flere eksemplarer av et dårlig spill. BMX XXX fra 2002 er et slikt spill som blei sluppet til Xbox, Nintendo GameCube, og PlayStation 2. BMX XXX er et BMX triksespill. Sånn som Dave Mirra Freestyle BMX 2 spill. Samme gameplay som alle disse skatespillene som finnes. Du kan farte rundt og trikse eller kjøre konkurranser. Men BMX XXX er full av banning og du kan kjøre rundt som toppløse damer i g-streng. Pluss at du kan låse opp videoklipp av ekte stripper som stripper for deg. De tar av seg alle klærne. En slags gulrot for å spille spillet mye, jo mer du låser opp, jo mer tar de av seg klærne. Disse klippene har god nok kvalitet men du lurer på hva som er vitsen. Du kan se en uskyldig versjon her eller under.
Spillet i seg selv fikk greie til dårlige anmeldelser. IGN gav det 6.8. Rykte vil ha det til at produsenten Acclaime viste at de hadde et middelmådig spill og slang inn banningen og nakenheten bare for å skape ramaskrik og forhåpentligvis selge flere kopier. Og gjett om det blei ramaskrik. De fleste store dataspillkjedene i USA nektet å selge spillet og det blei mye bråk i USA (stor overraskelse). Spillet blei også nektet å bli sluppet til PS2 før de sensurerte all nakenheten. Europa blei spillet solgt usensuret men skapte ikke noe debatt eller solgte bra. Det var rett og slett en flopp. Et sørgelig forsøk på skjule at gameplayet i spillet var dårlig eller i beste fall helt greit. Dave Mirra blei også rasende over at hans navnt blei koblet til spillet og saksøkte Acclaime.
Acclaime sleit allerede i 2002 med dårlige salgstall og BMX XXX blei bare nok en spiker i kista. Acclaime gikk konkurs i 2004. Moralen må være at bruk sex og nakenhet i et dataspill med måte eller så kan det går riktig så galt.
Du kan skaffe spillet i dag brukt på nettet eller laste det ned og spille det på en emulator. Vil anbefale en europeisk versjon av spillet på Xbox fordi der finner du alt usensuret. Det er vel den enste grunne til å spille spillet i dag er jo pågrunn av at du kan se litt pupper og lår. Du kan se traileren her eller under for å få en feeling av spillets trashy gameplay.
Marioer en berømt spillfigur. Han er elsket av millioner. Alle har et forhold til han. En undersøkelse på 1990-tallet i USA, avslørte at Mario var mer gjenskjennbar enn Mikke Mus for amerikanske barn. Så siden han er en del av barndommen til så mange, har det kommet mange fan filmer som leker med Mario og hans krumspring i Mushroom Kingdom. Youtube er full av slike filmer. Siden Mario er kjent for å spise sopp og andre rare ting så har det så klart kommet en del tolkinger på akkurat hva denne soppspisingen utløser.
En av de beste fan filmene om Mario og hans soppspising er filmen Mario: Game Over. Her lever Mario et hardt liv i den virkelig verden. Han er full av angst etter all Goomba drepingen og hoppingen og må ty til sopp og stjerner for å takle hverdagen. Dette får så klart tragiske følger. Utrolig moro og bra laget fan film. Se den her eller under
En annen film som omhandler Mario brødrenes soppbruk er The Plumber and the Princess. Her har man brukt film noir virkemidler og stil sammen med Super Mario spillene. Her er ulovelig og giftig soppbruk som utløser at en av Mario brødrene dør og at en hevnjakt starter på den onde narkolangeren Bowser. Artig liten sak som prøver å følge film noir stilen. Se filmen her eller under
Denne fan filmen er det ikke Mario på narko som er hovedtråden men en Mario som er litt lei av å redde prinsessen Peach. Helt hysterisk morsom. Filmen heter Mad Mad Mario og er animasjon film. Se den her eller se den under.
Så til siste en fan film som også prøver å være litt film noir angående Super Mario universet. Den heter The Killing of a No-good Goomba. Her er det drapet på en Goomba som blir etterforsket og hele Mario galleriet blir dratt inn til avhør. Liten hyllest til Nattsvermer filmen her. Ikke akkurat så veldig bra laget og skuespillerne er dårlige men artig nok. Se film her eller under.
Vet dere om noen andre kule Mario fan filmer så legg link i kommentar feltet.
.jpg)
