Blir filmklubber lagt ned i Norge og er det et problem?

Er du over gjennomsnittet filminteressert så har du sikkert funnet veien til en filmklubb en eller annen gang. Filmklubber har i Norge vært leng en kulturinstitusjon som har tilbudt muligheten for å se filmer du normalt ikke får sett på kino eller fått leid/kjøpt ellers. Men i det siste har det vært krisestemning i Norsk Filmklubbforbund (NFK) fordi hele ordningen ser ut til å bli lagt ned.

Norsk Filmklubbforbund får offentlig støtte gjennom Film & Kino. Film & Kino henter sine penger i stor grad fra en avgift på fysiske videomedier (DVD/Blu Ray). Men som en følge av sviktende DVD-salg vil staten foreslå å fjerne den offentlige støtten til Norsk filmklubbforbund. Du kan lese hele pressmeldingen her på NFK sine hjemmesider her.
Man veit med andre ord ikke hva som kommer til å skje med NFK og alle filmklubbene rundt omkring i landet. Det påvirker filmklubber, barnefilmklubber og kurs og arrangementer som NFK arrangerer. Slik ting ser ut nå, så blir alt lagt ned fordi det ikke får støtte. Støtte som i 2014 bare var på 2.590.000 millioner. Ikke mye penger med andre ord. Her kan du selve se hva NFK beskrive oppgavene de gjør.

• Assisterer ved oppstart av filmklubber.
• Importerer og distribuerer film til filmklubber.
• Informerer om film, filmklubber og filmpolitiske spørsmål
• Arrangerer kurs og seminarer innenfor film- og medieområdet
• Støtter arrangementer i filmklubbene
• Fordeler frifondstøtte til barne- og ungdomsfilmklubber
• Utvikler og publiserer kursopplegg og studiemateriell
• Utgir “Z” filmtidsskrift
• Tar et spesielt ansvar for opprettelse og drift av filmklubber for barn og unge
• Har opprettet Arthaus stiftelsen for filmkunst for å sikre en bredere import av kvalitetsfilm til kinoer og filmklubber

Såklart har mange som jobber i filmbransjen, filmkritikere og filmforskere blitt ganske opprørt over at NFK mest sannsynligvis blir lagt ned. Filmstedet Montages har skrevet en sak du kan leseher. De skriver blant annet:"De aller fleste av landets filmskapere, filmvitere og kritikere har tatt sine første, søkende steg inn i filmbransjen ved å være en del av filmklubb-bevegelsen. Nettverket som filmklubbene utgjør et uerstattelig inspirasjons- og motivasjonsorgan for norsk filmkultur."

En av Norges mest kjente filmforsker, Gunnar Iversen, har skrevet en ganske personlig vinkling på hvorfor det er viktig for at filmklubbene består som filmkulturelt tilbud. Du kan lese hele teksten her i RushPrint. Iversen påpeker at: "Filmklubbevegelsen er et lærested og et diskusjonsforum om film, gjennom sin kursvirksomhet, og sin publisering av studiehefter og filmtidsskriftet Z.". Men Iversen har også to viktig poeng han på peker i sin tekst, nemlig "Det er viktig å stille kritiske spørsmål. Spiller filmklubbene fremdeles den viktige rollen som de gjorde før? Trenger den alternative filmformidlingen i Norge en fornyelse?". Iversen svar rungende ja på det første spørsmålet selv om akkurat hvorfor filmklubbene er viktig blir noe diffus og slagordpreget. Han skriver at filmklubbene er et alternative på små tettsteder med begrenset filmtlbud og er et sted hvor man kan se aldre og alterantive filmer. Men tar ikke over seg at slikt eksistere gjennom internet allerede og bare kommer til å bli mer av. Det siste spørsmålet om fornyelse svarer Iversen ikke, noe jeg synes er dumt fordi dette er etter min mening det viktigste spørsmålet. Fordi det er ikke noe vits å holde noe i livet på grunn av hva det har oppnådd før, når framtiden har forandret seg og skal filmklubber være relevante, så må de også gjøre dette.

La meg få lov til å være krystallklar. Personlig synes filmklubbene er et flott tilbud som er viktig for å tilby filmopplevelser som man normalt ikke får se. Både gamle som nye. Det er viktig å se anderledes film, skal man utvikle en nasjonal filmkultur som gir bra filmer, gror fram gode kritikere og får fram noen bra filmforskere. Og jeg synes det er noe staten skal støtte, med tanke på hvor latterlig lite penger som trengs for å få dette til å skje og hvor mye kultur man får ut av pengene. Men jeg synes filmklubb systemet slik det er nå trenger en forandring og må ta inn over seg noen fakta at hvordan folk ser film, har tilgang på film og hva man er på jakt etter av opplevelser har forandret seg. I tillegg så synes jeg mye argumentasjonen for å holde NFK slik det er idag er for dårlig når man alt man kan påpeke er at det er viktig og at filmklubber tradisjonelt har vært arenaer hvor filmtalenter har kommet fra i Norge. Ting forandrer seg og det har etterhvert kommet forskjellige folk til filmområdet  i Norge som ikke har vært innom filmklubbene. Talenter finner alltid fram, om filmklubbene forsvinner går ikke alt til helvete (krisemaksimering er ALDRI en godt poeng). Dra fram historie for å argumenter for hvorfor noe er viktig er sjeldent fruktbart fordi TING FORANDRE SEG!   

Idag er det helt andre muligheter til å se mange typer film enn når jeg vokste opp på 1980-tallet. Man kan leie på nett, streame og kjøpe fysiske kopier av gamle filmer, fra andre kulturer og markeder via internet. Internet har forandre muligheten til se anderledes og gammel film. Mulighetene er med andre ord mye større om du er filminteressert  idag og dette har i en vis grad spilt filmklubbene på sidelinjen med sine filmprogrammer og kinosaler. Sist gang jeg var på en filmklubb, som var rundt 2008, så var filmen vi skulle se, en dvd som blei satt via en projektor. Jeg kunne med andre ord sett filmen hos meg selv, i bedre kvalitet. Siden den gangen har jeg kun brukt Cinemateket i Oslo. Mye fordi de viser filmene i celluloid kopier og fordi utvalget er mye bedre (de har kurator også som har høyere nivå enn på lokale filmklubber). 

Jeg er for at filmklubber skal bestå og at staten må bidra med de få kronene de trengs for at NFK skal forsette sin drift MEN jeg vil også at man skal se på NFK og ta inn over seg filmklubbene framstår som mer og mer gammeldagse og siderumpe i dagens digitale filmmarked. Man treffer ikke publikumet som finnes idag. Er man filminteressert idag, framstår tilbudet til filmklubber som smalt (da mener jeg ikke i bra forstand), utdatert (da mener jeg ikke at de har gamle filmer) og lite gjennomtenkte programmer (forskjell fra filmklubb til filmklubb på denne kvaliteten). Skal man nå filminteresserte folk idag, så må man komme seg ut av kinosalen, ut på nett og ta inn over seg at brukervaner er forandret. Man kan ikke holde på som man alltid har gjort fordi "filmlubben har alltid før vært en viktig arena for filminteresserte og nye talenter". Sjansen for at man går glipp av disse "talentene" om man gjør slik man alltid har gjort er stor. På tide å ta følelsen og nostalgien bak låven og de de et nakkeskudd. 

I en perfekt verden vill jeg har foreslått medlemskap i en filmklubb i Norge gav tilgang til et streaming tilbud ala MUBI. En tjeneste hvor man kunne få se et bra utvalg av filmen valgt av kuratorer som har peil. Som tilbød et forum hvor man kunne diskutere filmene med andre medlemmer. Enten så var denne streamingtjenesten et tillegg til å gå på på din lokale filmklubben eller så tok den over helt over det fysiske tilbudet (tipper dette er for sterkt å svelge for filmfolk). Eller isteden for en streamingtjeneste, så var det en mulighet for å leie filmer over NFK nettsider, til sterkt redusert pris. Slik at filmklubben kunne sette opp filmer lokalt og så velge ut noen filmer digitalt som medlemmer kunne se hjemme som passet inn i programmet hver måned. Slik at man selv kunne se flere filmer innen samme sjanger, regissør, tidsperiode, tema osv. Fordi det er slik folk IDAG ser film i større og større grad og det er HER filminteresserte er. På nett, på streaming og i kinosalen. Såklart, jeg antar slike løsninger er et mareritt med tanke på lisenser og rettigheter men når MUBI får det til, så kan det ikke være umulig. Jeg tror man gjør filmklubbene en bjørnetjeneste om man gråter seg til penger for å forsette slik man gjør idag, fordi da blir man tilslutt ill-relevant og da kommer ingen til protestere når man igjen foreslår å legge ned hele dritten om når noen år. En annen kjent filmforsker uttalte på facebook, at dagens filmstudenter ser mye film idag, men at det er for det meste ferskvare og lite spenn. Altså de burde gå mer på filmklubber. Men jeg tenkte da jeg leste dette at grunnen til at disse studentene ikke ser gammel og alternative film er fordi det ikke er tilgjengelig der de SER FILM idag, som ikke er primært i en kinosal.

Så for å oppsummere. Ikke legg ned NFK men ta nå muligheten til å forandre på hele systemet slik at man får relevante tilbud som treffer filminteresserte slik filmmarked og seervaner er idag, ikke slik de var på 1960/70/80 tallet. Få litt ekstra penger til å legge om og for gud skyld, få til noe bra argumenter som ikke bare går på gamle følelser, nostalgi og historikk. 

Hilsen en tidligere filmklubb medlem.          

Filmjunkiene - filmnerder som lager humor om dårlig filmer

En kollega av meg tipset meg om et norskt youtube serie kalt Filmjunkiene. Det er noen filmnerder som har laget et eget show som sære filmer og det er ganske kult.

Nå har jeg selv en fortid fra Lillehammer og filmstudier så det er ekstra morsomt å se showet. Artig at filmstudenter som lager humor rundt film og det å være litt filmnerd. Jeg husker jeg bodde med en hardcore filmnerd på Smestad som hadde så mange VHS at veggene var dekt av filmer. Jo mer særere, kult og voldelig filmen var, jo bedre var det. Filmjunkiene er litt sånn.

De har laget mange episoder og mange av de er rimelig morsome. Pluss har du ikke så mye peil på dårlige kult filmer så kan du lære mye. Filmjunkiene har sitt eget nettstedet som du kan finne her. I tillegg har de egen youtube kanal som du kan sjekke ut her. De har laget 3 sesonger og jeg anbefaler at du ser alle. Showet minner litt om Beavis and Butthead når de ser på dårlige musikkvidoer og gjør narr av de. "Programlederene" er Aleksander og Ivar. To filmnerder som såklart liker alt for mye skrekkfilm. Kommer med noen gode kommentar og bra informasjon. Du merker at de har studert filmvitenskap (selv om de ikke har lest alt for mye teori hehe) Du kan se den nyeste episoden her om VHS-Junkier her eller under. Filmjunkienes videoer har alt for lite seertall og det er en skam. Støtt disse gutta og se showet deres. De har sikkert ikke noe liv så de trenger all støtten de kan få hehe :)

Dummeste remake ever? The Three Stooges

Hollywood elsker å remake klassikere og det kan både være vondt, tragisk og totalt unødvendig. Få filmer må virker mer uforståelig å relansere og remake enn The Three Stooges.

For å være helt ærlig så har denne remaken gått meg helt forbi. Så når jeg surfet innom IMDB så blei jeg satt ut når jeg så The Three Stooges traileren på forsiden. Seriøst tenkte jeg? Hvorfor? Om du ikke veit hva det The Three Stooges er så er det kanskje ikke så rart. The Three Stooges var en trio som laget komdiefilmer fra 1930 tallet til ut 1960 tallet. The Three Stooges var 3 karakterer ofte kalt Moe, Larry, og Curly. De var ikke alltid samme skuespillerne fordi noen døde og sluttet. The Three Stooges filmene var kjent for sin fysiske slapstick humor og anarkistisk humor. Dette var kaos og mayhem. Særlig to fingre i øyene var et av deres trademark i tillegg til å putte ting i buksene til folk (og hverandre). Du kan se en trailer over en samle VHS her eller under.

Idag så virker kanskje disse filmene noe rare med sin fysiske humor og merkelig dialog. Men The Three Stooges var store i sin tid og de har inspirert mange. The Three Stooges var kanskje ikke så veldig store utenfor USA. Her i Norge har jeg aldri møtt noen som har sett en The Three Stooges utenom hardcore filmnerder. Men The Three Stooges er filmikoner selv om de idag ikke blir husket av den normale mannen i gata.

Så derfor virker en remake av The Three Stooges merkelig. For det første er det er det over 50 år siden disse gutta og deres humor var populære. Altså deres ikoniske utseende og humor resonere ikke blant dagens kinopublikum. Humoren som The Three Stooges sto for funker ikke heller idag. Slapstick er ikke like populært og jeg har problemer å se for meg at noen vil se en film hvor voksne menn som oppfører seg som voldelige barn som stikker fingre i øynene på hverandre kan tiltrekke et publikum. Det er vist Farrelly brødrene som har laget remaken og de har vist brent for prosjetket lenge. Farrelly brødrene er de som har laget filmer som
Shallow Hal, Jeg, meg selv og Irene, Alle elsker Mary, Kingpin og Dum & Dummere. De har vist prøvd i mange år å lage denne remaken. Vist nok prøvde de å få store skuespillernavn til å spille i rollenen som Sean Penn og Russell Crowe. Jeg må innrømme at jeg hadde likt å se Sean Penn sparke Russell Crowe i rumpa og stikke fingeren i øyene hans. Men det er tydeligvis at disse skuespillerne har heldigvis noen gode managere fordi de har sagt nei. Isteden har man fått relativt ukjente Chris Diamantopoulos, Sean Hayes og Will Sasso til å spill Moe, Larry og Curley. Sean Heays er vel mest kjent fra Will and Grace. Chris Diamantopoulos veit jeg ærlig ikke hvem er. Will Sassos derimot digger jeg. Han er kjent fra MadTv.

Så virker remaken noe bra? Vel du kan bedømme selv. Personlig syntes jeg den ser fryktelig dårlig ut. Bare voldelig slapstick og merkelig situasjoner. Det hele virker bare rart. Som noen har puttet 1950 tallet inn i en moderne film. Jeg nekter å tro at dette kan bli en suksess uten om kanskje i USA. Ser ikke for meg at filmen kommer på kino i Norge. Du kan se trailere her eller under.

Ace Attorney blir film!

At dataspill blir filmatisert er ikke noe nytt og normalt så er disse filmene veldig dårlig. Mange filmatiseringer av spill framstår også som veldig merkelig siden spillene mangler helt en historie som er viktig i en film. Nok en ny slik merkelig spilladapsjon er på trappene nemlig Ace Attorney spillserien. At Ace Attorney skulle bli film har gått meg hus forbi. Idag kunne Pressfire melde at filmen av Ace Attorney spillene ikke er langt unna ferdig. Jeg tenkte når jeg leste saken: Hva i helvete? Om du aldri har spilt noen av disse spillene så er det en slags adventure, gåte spill med fokus på dialoger. Spillet er japansk og laget av Capcom. Du spiller som oftes Phoenix Wright, en forsvarsadvokat som må forsvare klienter anklaget for mord. Ofte er sakene og personene mildt sagt bisarre i beste japansk stil. Du må sanke beviser, avhører personer og delta i retten. Her kommer vel Ace Attorney seriens kjennemerke fram, nemlig muligheten til å skrike OBJECTION når noen juger. Ofte må du ta vitner i å juge gjennom bevis du har funnet eller bare ved hjelp av dialog Spillene er faktisk overraskende morsomme og jeg hadde aldri trodd at rettsdrama skulle funke i en spillform. Jeg har bare spilt et av spillene som jeg har lånt av min søster men jeg digget det. Spillene har såklart blitt populære og fått en aldri så liten kult status. Noe som ikke er så rart med tanken på hvor sære spillene er når det kommer til innhold og gameplay. Det er lite her som skriker filmatisering men jeg antar spillene tross alt har endel historie elementer som kan funke i filmform. Du kan se en trailer av et av spillene her.

Get More: GameTrailers.com, Phoenix Wright 3 - Japanese Trailer, PC Games, PlayStation 3, Xbox 360

Som sagt er jeg alltid skeptisk når dataspill blir film. Men Ace Attorney blir faktisk laget av Takashi Miike. Nok en gang tenkte jeg: Du kødder med meg? Har du ikke hørt om Takashi Miike så er du nok ikke filmnerd. Miike er kanskje en av de største japanske filmregissører som lever og er kjent for sine kultfilmer som Ichi the Killer(som blei forbudt i Norge) og Audition. Han er kjent for å lage mye rare greier, full av vold og sex. Forstyrrende filmer. I tillegg så lager han mange filmer. Ofte 2-3 i året. Så kvalitet er ikke alltid hans greier men han treffer noen ganger. Uansett så er alltid filmene hans verdt å se bare fordi de er så syke og forstyrra. Fyren har kult status i vesten og Quentin Tarantino har han som favoritt. Fatiski er Quentin Tarantino så stor fan at han spilte i hans western film Sukiyaki Western Django som kom for noen år siden. Miike har roet ned litt på all sexen og det bisarre de siste årene men filmene hans er forsatt syke. At han nå har laget Ace Attorny kom derfor som et sjokk på meg men dette betyr at filmen hvertfall kommer til å bli severdig. Verste er at traileren på filmen ser faktisk bra ut. Den har fått med både stilen, figurene og tematikken fra spillene. Altså den er med andre ord rimelig rar og sær. Typisk Miike og japansk. Med andre ord kan dette kanskje faktisk bli en "bra" spillfilmatisering. Om du ikke har spilt spilla så tror jeg filmen har kommer til å framstå som rar men for oss fansa kan dette faktisk bli bra. Du kan se traileren her eller under.

Hva tror dere?

A Serbian Film forbudt i Norge

I går kunne farojournalen melde at filmen A Serbian Film har blitt totalforbudt i Norge (NRK omtale saken idag). Dette er ekstremt sjeldent skjer i norsk sammenheng. Totalforbudet betyr at du kan risikere bøter og fengsel til inntil 6 måneder om du selger, leier eller "annen måte søker å utbre filmen". Så hvorfor er A Serbian Film så jævlig at den fortjener statens forbud?For det første er ikke Norge ukjent med å totalforby og sensurer (altså klippe) i filmer. Filmsensur er ikke noe nytt. Statens Filmkontroll som blei startet så tidlig som 1913 skulle passe på at filmer som ikke passet offentligheten blei fjernet. Statens filmtilsyn tok over på 1990 tallet og i 2005 så var det Medietilsynet som tok over. Norsk statelig sensur har blir mindre og mindre mens filmselskap har blitt mer opptatt av å klippe om filmer slik at de skal få andre aldersgrenser. Etter 2005 har regelverket blitt veldig liberalt. Du kan nesten vise hva som helst så lenge det har 18 års grense. Men det er noe områder som forsatt har tabu. Ekstrem vold ofte knytte til seksualitet er fy fy (altså seksualisert vold). Barne og dyreporno er også tabu. A Serbian film skal vist inneholde scener som både bryter paragraf 204a som omhandler seksuell fremstilling av mindreårige og paragraf 382 som omtaler ekstreme voldsskildringer.

I følge Farojournalen var det flere videoforhandlere, heriblant Bislet Video i Oslo og Bærum videosenter som reagerte på filmens innhold og sendte en melding til Medietilsynet om å få filmen vurdert. Ifølge loven om film og videogram er det ikke forhåndskontroll av videofilm i Norge som skal selges på det norske markedet. Det er derfor distributørens ansvar at en film ikke strider mot straffeloven. Noe som denne filmen tydeligvis gjorde. Siste film som blei totaltforbundt var Ichi the Killer fra 2001. Så hvorfor fikk denne filmen den sjeldne æren av å bli totalforbundt?Jeg har hørt mye om A Serbian Film på nettet lenge. Er du litt filminteressert så har du sikkert fått med det omtaler, diskusjoner og generelt buzz om filmen. Det er en film som skal være helt ekstremt når det kommer til grafisk innhold når det gjelder vold, voldtekt, nekrofili og pedofili. Har er det ingen grenser som ikke blir brutt. Anerkjente filmsteder som blant annet Aint it cool news har gitt filmen gode omtaler. Harry Knowles sa om filmen i sin omtale at: "I really do hope you good folks get to see this movie. It is tremendous. One of the best “EXTREME” films to come along in the history of this site. Think of films like OLDBOY, SYMPATHY FOR MR VENGEANCE, IRREVERSIBLE, etc. You know the titles. They’re the films that if you have it, you’ve shown to others – introducing the titles because no studio really did.". Flere andre på av anmelderne på siden gave den gode omtaler selv om også noen var uenig. Du kan lese en diskusjon rundt filmen her.Så filmen er jævlig, så jævlig at hardcore film nerder ikke orker å se filmen. At når den blir forbudt i mange land, så er det ingen som orker å protestere for selv de meste die-hard anti-sensur folka synes denne filmen er for drøy. Filmen kan kanskje høres billig ut men den skal vist ha gode produksjonsverdier og blir omtalt som at den har Hollywood standarder på det filmatiske. Historien den prøver å fortelle er vist også bra selv om den har et forstyrrende innhold. Så filmen provoserer fordi man kan ikke bare avfeie den som billig voldsporno.

Jeg har ikke sett filmen og jeg tror jeg aldri kommer til å gjøre det. Jeg er ikke fan av ekstreme filmer. Jeg mener bestemt at det er ting man aldri burde se eller høre. Ting man aldri kan glemme. Det er grenser man ikke skal krysse. Jeg er ikke fan av sensur. Tvert imot. Jeg mener folk må få lov til se det meste men vi må ha noen lover som passer på at de meste ekstreme grensene ikke blir brutt. Jeg så Itchi the killer som var den siste filmen som Medietilsynet totaltforbudte. Jeg synes den er en drittfilm men den var interessant og fortjener av å bli sett. Det er fullt mulig A Serbian Film også er en slik film men jeg orker bare ikke å se den tror jeg. Den virker for ekstrem. Jeg har blitt for gammel for slikt. Så jeg blir ikke forarget eller overrasket over at A Serbian Film har blitt forbudt av Medietilsynet. Jeg hadde blitt det motsatte. Og om du virkelig vil se filmen så er det bare å kjøpe den fra utlandet. Play.com har den til 4 pund. Kjøpt den og se den om du tør. Jeg orker ikke tror jeg. Du kan se en rimelig snill trailer her eller under.

A bittersweet life – en film med stil og vold fra Sør-Korea

Jeg har hatt et ekstra godt øye med film fra Sør-Korea de siste årene etter at jeg oppdaget filmperler som Memories of Murder (2003) og Sympathy for Mr. Vengeance (2002). Disse filmene satte landet på kartet for meg og har siden det med stor glede kost meg med mange nye filmer derfra. En film som jeg alltid kommer tilbake til er A bittersweet life fra 2005.

Du tenker sikkert nå, asiatisk film fysj. Alle ser like ut, har rare navn, alle kan karate og melodramaet er smurt så tykt på at du ler deg i hjel der du skulle gråte. Enten så er det kostymedramaer hvor ingen sier noe som helst eller så er det voldsaction filmer som går på amfetamin og LSD. Asiatisk film er for oss vestlige vanskelig å se på. Det er en ganske stor kulturell barriere du må klatre over. Selve filmspråket er satt sammen annerledes og det kan være en stor prøvelse se filmer fra denne verdensdelen. Men Sør-Korea har de siste 6-7 årene laget filmer som har mer vestlig preg over seg, som er lettere for en mer casual filmseer å forstå. A bittersweet life er en slik film, som fusjonere vestlig og asiatisk filmtradisjoner og greier å lage noe interessant og underholdene ut av det.
A bittersweet life er på overflaten en gangster film med film noir stil. Den er mørk, stilistisk og til tider voldelig. Filmen handler om Sun-woo, en ung gangster som er en berodd medlem av mafiaen. Han lever nesten som en munk, hvor kun jobben betyr noe. Men så får han i oppdrag av sin sjef å finne ut om elskerinnen til sjefen er utro. Derfra blir filmen en historie i lidelse og det å ønske noe uten å få det.

Filmen har som sagt en meget sterk visuell stil. Fargen og komposisjonen i bildet er fantastisk. Alle bildene har en atmosfære og følelser som er sjelden filmer får til. Volden er også nydelig koreografert. Men det er sammen med historien at filmen virkelig skinner. Selve fortellingen i seg selv har du sett mange ganger før men det er mer de dype temaer om å leve, lengte etter noe du aldri får og det å gjøre noe selv om du veit at du er fortapt. Filmen underholder deg, fremstår som et visuelt kunststykke og den får det til å tenke. Hva mer kan du ønske? Den er også som sagt enkel for oss nordmenn å se selv om tempoet kan være litt tregt enn det vi er vant til. Empire Magazine, det kjente filmmagasinet kåret den som nr 3 på listen over 20 Greatest Gangster Movies You've Never Seen* (*Probably).Se traileren til film her eller under. Den er ikke tekste men se hele traileren og ikke si meg at du ikke fikk lyst til å se den.
Mannen som har regissert A bittersweet life Ji-woon Kim kom i 2008 med en ny film som heter The Good, the Bad, the Weird. Den ser også visuelt kult ut selv om den er vist en helt annen stil enn A bittersweet life. Mer som en actionfilm men den ser kul ut. Du kan se traileren her eller under.

Alien Nation – forløperen til District 9

Jeg var på kino og så District 9. Det var en solid Sci Fi film og jeg koste meg. Men da jeg kom ut av kinomørket så kom jeg til å tenke på en gammel tv serie som jeg likte når jeg var ung, nemlig Alien Nation. Det slo meg at den lignet mye på District 9.

Alien Nation tv-serien kom 1989 og varte bare en sesong. Hele konseptet med serien er at et romskip med sine passasjerer krasjlander i Mojave Desert. Denne humanoide romvesenrasen som er i skipet består for det meste av slaver som blir styrt av noen få. De blir kalt for "Newcomers" og blir etter at romskipet har krasjet assimilert inn i USA, da særlig i Los Angeles. De får jobber og går på skole med mennesker selv om det er mye rasebråk og vanskeligheter. Du kan se åpningssekvensen her eller under. Digger foresten musikken selv om åpningen er litt for lang.

Serien fokuserer på George Francisco, en “Newcomer” som jobber i politiet. Han har en menneske partner som hater romvesener som heter Matthew Sikes. Serien fokuserer på jobbrelasjonen disse to har men også hvordan resten av familien til Francisco takler jorden. Slik jeg husker serien var den overraskende smart, reflektert og til tider morsom. Romvesene var bra sminket og man hadde laget en egen kultur til de, slik at de virker mer ekte. Serien var til tider litt dyster og jeg husker jeg måtte se den seint på kvelden. Du kan se et klipp her eller under.

Seiren var ikke akkurat en hit men Fox hadde problemer og serien blei kanselert i 1990 sammen med alle dramaserien til Fox. Men serien fikk en lojal fanskare. Det blei et krav om mer Alien Nation, så det blei laget 5 tv-filmer mellom 1994 til 1997. Personlig har jeg aldri sett noen av disse filmene men ryktet på nettet er at de er bra.

Serien var også basert på en film med samme navn fra 1988 med James Caan i hovedrollen. Denne filmen skal også være bra, dog mer voldelig og mørk en tv-serien. Jeg har heller aldri fått sett den men du kan se traileren her eller under.

Om Neill Blomkamp som har laget District 9 har sett serien eller er fan, er uvisst. Den ligner heller ikke så mye, bare mer på selve premissene. Men jeg kom hvertfall til å tenke på serien når jeg så filmen.

Remake av The Prisoner

The Prisoner er en av de mest sykeste og syrete tv serie som noen gang har blitt laget. Den blei laget i Storbritannia og gikk på tv i 1967 til 1968. Nå skal du lage en remake og godeste Sir Ian McKellen skal spille sjefen på øya.

Ok, for dere som ikke veit en dritt om The Prisoner så er det kanskje en av de største kult tv-seriene som finnes der ute. Den var så rar, morsom og spaca at den var dømt til å bli tilbedt av nerder over hele verden. Serien tar for seg skuespilleren Patrick McGoohan som en dag blir dopet, kidnappet og puttet på en øy i en liten landsby. Hele landsby er en slags Big brother, hvor alle blir overvåket og dopet når de som styrer øy finner det for godt. De bor hundrevis av folk i landsbyen og alle virker som godtar det merkelige maktstyret som passer på alt som skjer. Folk har ikke navn men nr og går i merkelig klær og virker generelt merkelige. Patrick McGoohan får nr 6 og sjefen over landsbyen er nr 2. Serien er utrolig mystisk i sitt plott men vi får etter hvert vite at nr 6 har laget noe som nr 2 vil vite og at alle andre menneskene på øya veit eller kan noe som nr 2 syntes er viktig. Serien er så spaca at du kunne tro at den var laget for å spise syre og få en trip over å se den. Personlig elsker jeg serien. Mye pågrunn av at den er så sær og 60-talls feelingen er så sterk. Har tvunget mine studenter til å se den når jeg har hatt muligheten.
Pågrunn av sitt merkelig plot, utradisjonelle fortellerteknikk, kulisser, klær og Patrick McGoohan har tv-serien fått kult status og blitt en populær referanse. The Simpsons har blant annet parodiert serien flere ganger med blant annet Patrick McGoohan som gjestestemme.

Uansett, det har vært snakk om en remake lenge og endelig virker som ting virkelig er klart. Serien kommer i november på amerikansk tv. Rollen som Nr. 6 har gått til Jim Caviezel og den onde Nr. 2 har gått til ingen andre enn Sir Ian McKellen. Du kan lese intervju med både Mckellen her og Caviezel her. Virker som dette kan bli virkelig bra.
Seriens tema om overvåking, samfunnskontroll og teknologi kan virkelig fungere bra i dagens samfunn. Vi får se om hele den syrete og syke feelingen blir tatt vare på. Sjekk ut introen til den gamle serien her eller under.



Se også en trailer fra den gamel serien her eller under.



Be seeing you!

PS: Du kan få kjøpt gamle The Prisoner på DVD nå for en billig penge. Løp og kjøp så kan du varme opp til nyinnspillingen.

Gammel konspirasjons tv-serie Dark Skies

X-Files tok tv bransjen med storm og blei en internasjonal hit i 1993. Fox som sendte og laget X-files fikk blod på tann og ville lage flere serier i samme sjanger. Dark Skies blei slik født i 1996.



Dark Skies var en kortlevd tv-serie. Den prøvde å hermer etter alt som gjorde X-Files populært bare med mer fokus på romvesener og konspirasjoner. Serien tar utgangspunkt i at romvesener har vært blant oss siden 1940-tallet og den amerikanske staten har dekket over dette. Serien følger John Loengard and Kim Sayers gjennom deler av 1960 tallet ettersom de prøver å stoppe romvesene kalt The Hive i å ta over jorden i all hemmelighet. Romvesene tar over sinnet og kroppene til mennesker og andre romvesener, da særlig ”greys” slike klisje Roswell romvesener. Opp i dette hele må hovedpersonene også sloss mot Majestic 12, en hemmelig organisasjon som prøver selv å kontrollere verden og romvesene. Produser James Parriott beskrev serien med frasen: “Our future’s happening in our past”. Noe som egentlig beskriver serien bra, på en rar mate.

Jeg så denne serien når TV2 sendte den. Den var i overkanten romvesen fokusert og blei fort tullete med alle konspirasjonene og romvesene. Serien hadde problemer med å skape gode karakterer. Eric Close og Megan Ward var rett og slett ikke noen gode skuespillere og kunne ikke lede serien. Hele serien føltes egentlig som en billig utgave av X-Files, de hadde bare brukt alle pengene på effekter og ikke lønn til bra skuespillere eller manusforfattere. Men serien introduserte meg for konspirasjonsteorier jeg aldri hadde hørt om før som Majestic 12. Serien hadde også en god tidskoloritt med mye bra periode musikk. Dessverre har bruken av denne periodemusikken forhindret at serien har kommet på DVD. Det er rett og slett for dyrt. Noe som er dumt siden jeg og mange andre har lyst til å se serien igjen selv om den ikke var konge. Men man veit aldri.

Serien varte ikke lenge før den blei tatt av luften, det blei bare laget 20 episoder. Selv om serien ikke fikk mange seere eller gode kritikker fikk den etter hvert en slags kultstatus. Hele ideen om at alt bråket på 1960 tallet var romvesen som sto for var en artig ide og det at den brukte mange ”ekte” konspirasjonsteorier gjorde den populær. Serien er å finne på torrentsteder om du veit hvor du skal leite i mens vi venter på DVD utgaven. Du kan se starten på serien her eller under.

Cinemassacre – nerdstoff med humor og en personlig vri

Det finnes nettsider som en hver nerd må følge med på. Cinemassacre.com er en slik side. Det er siden til James D. Rolfe, mannen bak The Angry Videogame nerd. (mer om akkurat senere). Tror navnet Cinemassacre er nicket til James D. Rolfe men også hans produksjonsselskap. Uansett, James D. Rolfe er en supernerd som har peil på dataspill, film og tv-serier. Han er utrolig morsom, smart og rimelig flink på å oppdatere Cinemassacre.com med da særlig mye videoer. På denne siden finner du You Know What’s Bullshit. Små artige videoer hvor han klager over ting han mener er dustete. Se en av filmen her eller under.



Han har også mange bra filmanmeldelser, sett fra en nerds synspunkt. Han har sett utrolig mye film og hans filmanmeldelser blir slik ganske andreledes enn normale anmeldelser. Du kan se en anmeldelse her eller under.



Så har du Monster Madness. Hvert år før Halloween går han gjennom mange skrekkfilmer og deres monster. Her er det mye rart som jeg personlig aldri har hørt om. Utrolig sært men lærerikt og gøy. Virkelig noe filmnerder burde se for å få tips om nye filmer man kan se. Se en slik video her eller under.



Cinemassacre har også sitt eget show på Spike.com. Spike er en slik guttenettside og tv kanal som er full mer machogutte ting. Her er det mange tøffe videoer om mye rart. Nok en gang ganske nerdete men tøft. Sjekk ut en video her eller under.

CineMassacre: Top 10 Shoot 'em Up Movies | Movies & TV | SPIKE.com

Han skriver også mye rart på sin side, alt for bloginnlegg til kule linker. Det er virkelig mye rart han skriver og omtaler. Mye fin lesning her. Jeg anbefaler alle til å sjekke ut Cinemassacre.com.

Fan som tar det litt langt

Alle er fan av ting. Men noen ganger kan det kanskje gå litt for langt. Ikke at det er noe galt med det.The Tron Guy er kanskje et godt eksempel på en slik fan. I 1982 kom det en film som het Tron. Det var en av de første filmene som kun brukte CGI i deler av sin historie. Såkalt Image synthesis. Det betyr at alt du ser på lerret er skapt i en pc. I 1982 var ikke dette rare greiene men det funket pågrunn av historien foregikk inne i en pc. Filmen blei ikke en enorm suksess men den fikk etter hvert kult status og har blitt et ikon. Enter The Tron Guy.

I 2004 laget Jay Maynard en drakt som lignet på skuespillerne i filmen brukte. Han hadde alltid vært fan av filmen men bestemte seg etter å ha deltatt på en fan sammenstilling at han skulle lag en kopi av draktene. Etter hvert la han bilder av seg selv ut på Internet og plutselig blei han snakket om ”av alle” på nett og bildene sirkulerte på nettet. Han var blitt E kjendis. Men hvorfor? Det finnes tusenvis av nerder, geeks og rabiate fan som lager kostymer fra sine favoritt filmer, spill og tegneserier. Hvorfor blei Jay Maynard så berømt og beryktet. Sikkert mye pågrunn av hans utseende. Han ser ut som den perfekte nerd. Som han kommer fra filmen Nerdens hevn. Han snakker litt rart og kroppen hans passer ikke bra inn i drakten. Men drakten er også veldig bra laget. Mye detaljer og tid er helt klart lagt ned i kostymet. Så det blei en uslåelig kombo. En 50 år gammel nerd som lager en sær lysende drakt til en kult film. Slik blir man kjendis av i dag.

Godeste Jay Maynard har fått egen nettside, blitt intervjuet av tonnevis av aviser og tv-kanaler. Han har blitt med i kampanjen for nettnøytralitet, We Are the Web. Og han har vært på Jimmy Kimmel Live og blitt etterlignet i en South Park episode. Så dette er kanskje en suksess historie om nerden som blei berømt. Dessverre har han blitt mye ledd av og latterliggjort. Mye av grunnen til at han blei så berømt er fordi folk elsker å le av han og drakten hans. Godt eksempel er Jimmy Kimmel Live hvor publikum og Jimmy ler av han og gjør narr av han.

Så er du ekstremt fan av noe og lager en fett kostyme så kan du kanskje bli kjendis på nettet men det er ikke sikkert du bli kjendis fordi du er kul men fordi folk liker å le av deg. Du kan se Maynard her i kostymet sitt eller se filmen nedunder.