Datalagringsdirektivet - Er det noe vits å bry seg lengre?

Jeg har blitt spurt flere ganger om datalagringsdirektivet og hva jeg synes om den. Nå har jo direktivet blitt vedtatt innført i Stortinget den 4 april 2011 gjennom en hestehandel mellom AP og Høyre (merk deg partinavnene og husk de til valget). Siden sannsynligheten for at direktivet blir innført er stor så er kanskje denne bloggposten overflødig. Men jeg tenkte å si noen ord uansett, for å sette ting i et prinsipielt perspektiv. De forandre seg ikke uansett om direktivet blir innført.

For det første så er datalagringsdirektivet noe EU vedtok i 2006 og skal etter planen implementeres av alle medlemsland og EØS-land. Det betyr Norge også. Direktivet krever at man lagrer informasjon om alle borgere som er nødvendige for å spore og identifisere alle parter som kommuniserer via tekst, bilder eller lyd. Dataene skal lagres når kommunikasjonen skjer via fasttelefoni, mobiltelefoni, internettadgang, e-post eller IP-telefoni. Om du vil vite akkurat hva direktivet krever så kan du gå inn på Datatilsynet og lese mer her. Du kan også se en informasjonsvideo her eller under laget av Datatilsynet om akkurat hva som blir lagret. . Hele argumentasjonen bak direktivet er at man trenger å vite slik informasjon for å løse alvorlig kriminalitet (altså terror, organisert kriminalitet, pedofile nettverk osv). Det har vært utpreget motstand og debatt om direktivet og den har vært preget av en prinsipielle debatt. Nå har jeg ikke tenkt å gå gjennom alle argumenter for eller imot. Det er bare å søke de store nettavisene eller via google så finner mange bra informasjon, diskusjoner og argumenter for begge sider. Det er lett tilgjengelig og det finnes mange blogger med mange forskjellige argumenter du kan lese. Dette innlegget jeg skriver her bærer jo også preg av min oppfatning av direktivet og jeg oppfordrer deg til å skaffe informasjon og ta en prinsipielle diskusjon om emnet.Min holding til datalagringsdirektivet har alltid vært og kommer alltid til å bli NEI. For meg gjelder det seg om ukrenkelige prinsipper jeg føler en nasjon og stat skal ha og følge. Det er særlig for meg to viktige prinsipper datalagringsdirektivet krenker. Det er retten til et privat liv og uskyldighetsprinsippet. Begge ser jeg på som fundamentale prinsipper i et demokrati med en fungerende rettsstat. Rett til et privat liv er retten til å være anonym. Idag har myndigheten kun rett til å overvåke meg om politiet kan komme med bevis til en dommer at det finnes skjellig grunn til å mistenke at jeg begår eller har begått noe ulovlig. Altså må myndigheten legge fram bevis på min sannsynlige skyld. Bevisbyrden ligger på myndighetene. Alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Datalagringsdirektivet snur dette på hodet, uansett hvordan man virer og vender på det. Spørsmålet du må stille deg er om du synes dette er ok. All trafikkdata skal nå bli lagret med tanke på at politiet en gang skal få muligheten til å se på denne informasjon om du noen gang skulle bli mistenkte for noe kriminelt. Myndigheten krenker dine rettigheter før du begår noe galt. Du er skyldig per definisjon, og alt blir lagret for å brukes imot det. Til og med informasjon før du eventuelt begår noe galt. Og husk, hva som er galt og kriminelt forandre seg. Det gjør denne lagringen av data enda mer skummelt. Selv om politiet forsatt må til en dommer for å få lov til å se i på dataen som er lagret på det, så kan man ikke garantere at holdinger, praksiser eller lovverk ikke forandrer seg. Muligheten for misbrukt, letthet for å bruke datatrafikken til alt mulig er stor. Slike holdinger hos politiet er der allerede. Odd Reidar Humlegård som er sjef for Kripos uttrykker slikt i et intervju med Aftenposten. Han sier der: "I saker med ukjent gjerningsmann er trafikkdata uvurderlig. Det er avgjørende for etterforskningen å finne ut hvem som har vært i nærheten av åstedet i tiden på det aktuelle tidspunktet. Det gir informasjon både om viktige vitner og mulig gjerningsperson. Og tenk på alle voldtektssaker som anmeldes sent på grunn av traumer. Når anmeldelsen kommer er teledataene ofte slettet."Så Kripos vil gå gjennom all informasjon på alle som for eksempel har gått i ei gate der det har skjedd en voldtekt. Det betyr at mange uskyldige mennesker for sine privat liv krenket fordi politiet har muligheten til å kaste ut et stor nett. Hvem veit, kanskje de finner andre lovbrudd samtidig som de glor i datatrafikken din. Så får de bedre statistikk over oppklarte lovbrudd. Og som sagt, hva som er lovlig og ulovlig kan forandre seg. Jeg får grøssinger av slike holdinger som Odd Reidar Humlegård framviser. Du kan også lese Justisdepartement og Utenriksdepartementet høringsutkast til direktivet her og her. Begge utkastene avslører noe av de samme holdingene og har skremmende få argumenter for å direktivet utenom at det skal stoppe kriminalitet og terror. Uten å komme med eksempler.

Så er det også krangel om datalagringsdirektivet bedriver overvåking eller lagring. Pågrunn av den stadige teknologisentrerte hverdagen vi har er det blitt lettere og enklere å lagre informasjon om alle, alltid. Overvåking har slik blitt mye enklere. Superpanopticon blir i en realitet med datalagringsdirektivet. Jeremy Bentham omtalte panopticon 1785. Panopticon var en type fengsel som var designet slik at fangevokteren kunne overvåke fangene når som helst men uten at fangene viste når. Siden fagene aldri viste når de blei sett så betydde det at de måtte oppføre seg hele tiden. Panoticon er faktisk en arkitektonisk prinsipp som arkitekter og byplanlegger bruker den dag idag. Men ordet har også blitt brukt som en metafor for overvåkingsamfunnet av forskjellige akademikere, den kanskje mest kjente er Michel Foucault. Her snakker man om Superpanopticon, nemlig den totale overvåking gjennom teknologi. Du veit aldri når noen ser deg, så du må oppføre deg slik normen som er satt i samfunnet. Store Bror ser deg, alltid.

Men nå er direktivet vedtatt pågrunn av AP og Høyre. Blir det slik derfor realiteten? Tja, si det. Motstanderne har lovet å ta direktivet gjennom rettsapparatet, til og med til til menneskerettighetsdomstolen. Er vi heldig blir det avvist der men når det kommer til det norske rettapparatet så har det ingen tradisjon for å stoppe lover vedtatt av Stortinget. Men alle lover kan bli forandre etter de er vedtatt. Prinsipper skal ikke bli forlatt selv om forandringer skjer.Jeg frykter for konsekvensene av datalagringsdirektivet. Samfunn, normer og styresett forandre seg. Og om man har en stor database med datatrafikk så kan rote rundt i gjør ikke mine tanker om framtiden lysere. Jeg har ingen tro på at de som er for datalagringsdirektivet har lyst eller tror at de skaper mer overvåking eller Store bror ser deg samfunn men realitet at det er nettopp det som skjer er stor. Misbruk kan lett skje. Det gjør det alltid. Hele debatten og datalagringsdirektivet får meg til å tenke på ordtaket veien til helvete er brolagt med gode hensikter.

Når nerdenes arena blir mål for overvåking

Både Aftenposten og VG har rapportert at onlinespill skal bli gjenstand for overvåking av amerikanske etterretningensorgan på jakt etter terrorister. Dette er ikke noe nytt og har vært gjenstand for diskusjoner før. Så hvorfor vil man overvåke onlinespill og er dette egentlig noe vits? Har paranoiaen tatt helt av ?Det var særlig i USA i 2008 det var mye snakk om å overvåke onlinespill og onlinespillere. Særlig The Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) sammen med det nevnte og nyskapte Intelligence Advanced Research Projects Agency (IARPA) har stått for disse planene om å overvåke og kartlegge onlinespill. Faktisk var det kongresshøringer i USA om det fantes terrorister på Second Life i 2008. Noe alle var enig av rimelig dumt å tro. Poenget med denne redselen og ønske om å overvåke onlinespill er at faktisk blitt så mange mennesker som spiller onlinespill at det har vokst fram egne samfunn med egne kommunikasjonslinjer. Dette blir sett på som et problem av etterretningsorgan. Tenkt om for eksempel medlemer av terroristnettverk som al qaida tar i bruk profiler i onlinespill for å kommunisere? Der det er rimelig lett å overvåke mail, chat og voice chatt på internet (som blant annet norske instanser gjør), er det noe verre med onlinespill. I dag har alle onlinespill flere muligheter for å kommunisere med hverandre. Både via ingame mail, chat og voice chat. Det betyr at siden disse virtuelle verdene etter hvert blir veldig vanlig, blir det vanskelig for blant annet etterretningsbyråer å overvåke kommunikasjonen som skjer online. Kommunikasjonen skjer inne i virtuell verder, i et spill blir det vanskeligere på grunn av de teknologiske løsningene spillene bruker å overvåke. Ergo man må overvåke disse spillene ingame og kommunikasjonen som skjer, så banalt er det. Tenk om de to orcene i Orgrimmar som snakker om et raid egentlig snakker om et terrorangrep på Washington!! Du kan lese om et slikt tenkt senario om terrorister som kommuniserer i et onlinespill som bruker dataspillets terminologi her. Jeg veit ikke om denne redselen for at terrorister skal lage en Wow konto for å snakke sammen er reel eller ikke. Men at onlinespill skaper terrorister er hvert fall alle enig om er noe tull.

Jon Bing – Sci Fi forfatter og juridisk autoritet

Jon Bing er ofte i media. Han har et utseende som gjør at du husker han. Store briller, halvlangt hår som er litt tynt og en stor bart, en slik cowboyer har i film. Liten i vekst og ikke akkurat kled i ny moteklær. Han framstår som nok noe klisjébilde av en nerd. Faktisk så er dette sitatet hentet fra wikipedia om han: ”Bing er nok en av datanerdene i den voksne generasjon”. Ikke dårlig å bli omtalt som nerd av et oppslagsverk! Det hjelper heller ikke at han er dr. juris og professor ved Senter for rettsinformatikk ved Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet i Universitetet i Oslo. Han har med andre ord lest bøker opp og ned med rimelig tungt stoff.

Godeste Bing har en solid og respektable akademisk karriere og har vært en forgangs person på problemstillinger angående jus, IKT og personvern. Han er anerkjent internasjonalt i de akademiske miljø som en person som har meget god innsikt i lovverk og aktuelle problemstillinger. Vi snakker om en person som har skrevet om om mobiltelefonens framtid i tidsskriftet Samtiden allerede i 1971!! Han har også sittet i Personvernnemnda fram til 2009. Han er med andre ord en mann som har peil på det han snakker om. Dessverre har han deltatt i en reklamekampanje for Telenor. Helt uskyldig men saken er at Telenor er et stort teleselskap som er involvert i mange problemstillinger det norske samfunn trenger at Jon Bing utaler seg om. Han må framstå som objektiv og uten at hans integritet er svekket. Dette fordi hans kunnskap og synspunkter er viktig for den norske offentligheten som dessverre er preget av synsing og idioter som utaler som om ting de ikke veit noe om når det kommer til personvern, fildeling og IKT. Jeg viste at reklamekampanjen ville komme å bite Bing i ræva og når har den det. I Dabladet på nett angriper en Kjell Terje Ringdal, en kommunikasjonsrådgiver som har jobbet for rettighetsorganisasjonen IFPI. Grunnen til at Kjell Terje Ringdal angriper er fordi Jon Bing har uttalt seg om og støttet Telenor angående underholdingsbransjens forsøk på å stenge adgangen til The Piratebay på Telenors sitt nett. I en kronikk i gårsdagens Aftenposten angrep komponistene Geir Bøhren og Bent Åserud Telenor. De hevder at teleoperatøren tjener milliardbeløp på kundenes fildeling, og krever at Telenor kutter tilgangen til å laste ned opphavsrettslig beskyttet materiale. Telenor mener at dette er tull og får støtte av Bing.

Siden Bing er regnet som en av landets fremste eksperter på digital juss, ja kanskje på verdensbasis så prøver Kjell Terje Ringdal å begå karaktermord på Bing. Kjell Terje Ringdal angriper ikke Bing sine argumenter eller budskap men hans integritet. Dette fordi Bing sine argument er så solid og har slik tyngde at Kjell Terje Ringdal og rettighetsorganisasjonen IFPI ikke har noe godt motsvar. Dessverre har Bing med sin opptreden i Telenors reklamekampanje nettopp blottet seg for slike angrep. Kjell Terje Ringdal angrep er sjofelt, usakelig og patetisk. En mann som Bing, som nyter en stor akademisk og offentlig status pågrunn av sin kunnskap og viten om nettopp det feltet han uttaler seg om (i motsetting til Kjell Terje Ringdal) burde ha sett at å ta en slik reklamejobb for Telenor (og slik dets penger) ville gjøre at han ville bli angrepet på en slik måte. Legg merke til hva Kjell Terje Ringdal uttaler seg om i artikkelen. Han angriper Bing, sår tvil om hans hensikter og kommer med en grov forenkling angående søksmålet mellom Telenor og IFPI. Kjell Terje Ringdal er en kommunikasjonsrådgiver med lang erfaring. Han veit hva han gjør. Han har ingen kunnskap om fagområdet eller saken men veit hvordan man skal plante saker i media, få vinklinger på saker slik han ønsker og skader ryktet til Bing selv om han ikke har noen bevis eller koblinger utover det alle veit. Han gjør skittenjobben for IFPI. Kjell Terje Ringdal er et grelt eksempel på kommunikasjonsbransjen på sitt verste. You are Satan’s little helpers! Kill yourself!



Men jeg kjenner ikke Jon Bing primært fra media, hvor han omtaler som om opphavsrett og fildeling men fra hans litterære arbeid. Ja, Jon Bing skreiv mye science fiction. Han og Tor Åge Bringsværd var på starten av 1960 og langt ut på 1970-tallet forkjempere fra Sci fi i Norge. De skrev noveller, oversatt sci fi til norsk, laget hørespill og skreiv manus til den første norske Sci fi tv-serien Blindpassasjer. De lanserte utrykket ”fableprosa”, et utrykk jeg personlig liker den dag i dag. De mente det var et bedre ord å bruke på Sci fi siden litteratur som ofte havnet i denne kategorien ikke handlet om science, romvesen eller framtiden, slik mange ofte tenker på når de hører ordet. Jeg har mange gode barndomsminner med å lese deres bøker, en av de få norske sci fi forfatterne som fantes (det har heldigvis blitt flere som skriver i denne sjangeren de siste 20 årene). Likte særlig novellebøkene til Jon Bing og Tor Åge Bringsværd. De små korte historiene hadde en slagkraft og glede over seg som jeg likte. Særlig novelle samlingene Rød planet (1970), Østenfor sol vestenfor måne (1972) og Jeg – en maskin: kybernetiske fabler (1973 var bøker jeg likte godt og anbefaler den dag i dag. Vanskelig å få kjøpt men bibliotek landet over har de nok. Likte også romanen Det myke landskapet (1970).

Jeg har et kjærlighetsforhold til Sci fi i sin litterære form, så mye at jeg skreiv en særoppgave om sjangeren på videregående, da med utgangspunkt i Bing og Bringsværd sine bøker og noveller. Husker jeg skreiv e-mail til begge to og begge var så hyggelig at de svarte, noe som jeg syntes var veldig kult. Jeg fikk en veldig god karakter husker jeg.

Overvåking av statsministeren? Vel mest sannsynlig nei.

Nyheten om at Statsministerens kontor og andre departementer kan har blitt overvåket av Forsvarets Sikkerhetstjeneste (FOST) har blitt slått stort opp i media de 2 siste dagene. Politikere og kommentatorer har brukt ord som skandale og andre store ord. Men ser man nærmere på saken og den informasjonen som har kommet fram i media så er det lite som tyder på ”overvåking” slik man kjenner ordet fra de hemmelige tjenester og Lund kommisjonen.

Statsministerens kontor og andre departementer har koblet seg på forsvarets nett fordi det er regnet som mye sikrere enn andre nett. Her kommer Forsvarets Sikkerhetstjeneste inn. Det er disse guttene og jentene som passer på Forsvarets nett, at det er sikkert, ikke blir utsatt for angrep og at de som bruker det ikke kompromitterer nettet. Forsvarets Sikkerhetstjeneste har med andre ord ikke mandat til å overvåke slik PST, E-tjensten og NSM har. Men FOST oppgave er å identifisere hva som har sikkerhetsmessig verdi og redusere sårbarheten av dette internt i Forsvaret. En av mulighetene som alle ISPer har for å passe på sitt eget nett og redusere sannsynligheten for et angrep er å overvåke datastrømmen etter mulige avvik. Særlig bedrifter har forbud mot å besøke enkelte nettsider, de har lagt inn adressene til farlige og uønskelig sider. Så når bruker av nett prøver å komme inn på slike sider får de opp en automatisk varsler som sier ifra at denne siden kommer du ikke inn på. Dette er noe alle som eier et nettverk har muligheten til å gjøre for å sikre nettet. Om du leser denne bloggen på jobb eller på nettverket til en høgskole så er du selv nettopp utsatt for en slik ”overvåking”. Og dette er det som mest sannsynligvis har skjedd når departementene og Kongehuset har koblet seg på forsvarets nett.

Politikerne, journalister og publikum later til å tro at det sitter en rekke overvåkere i Forsvarets Sikkerhetstjeneste og sjekker hver eneste internettside - nærmest en gigantisk politisk overvåkning. Noe som ikke virker så sannsynlig eller logisk med tanken på hvor mange ansatt det er i FOST. FOST har bare beskyttet sitt nettverk, noe alle som eier et nettverk av størrelse som Forsvaret ville ha gjort. Alle nettverk har rutiner for å overvåke datastrafikk for å hindre virus, spamming, enkelte nettsider som er ulovlige, uønskede eller skadelige rent datamessig. Dette er ”overvåking” ALLE i Norge blir utsatt for hver dag når de er på jobb eller tilknytt nettverk som har en IT avdeling som passer på. For å sikre et nettverk må man ”overvåke” en datastrøm og se etter feilkilder eller uønsket adferd fra brukere som kan skade nettverket. Dette er forresten noe som blir gjort med hele norske datatrafikken via Varslingssystem for Digital Infrastruktur (VDI). Her overvåker og analyserer datatrafikken og varsler man om dataangrep. Dette betyr ikke at VDI går inn og ”overvåker” alle nordmenn og hva slags sider vi ser på. Mest sannsynligvis har ikke FOST gjort dette heller, men det får Politiets etterforsking avdekke.

Jeg synes også at politikerens hyl og skrik er litt småkvalmende. Her har politikere nå i lang tid hele tiden gått inn for mer overvåking av netttrafikken, akseptert internasjonale direktiver som lagrer og analyser tele- og datatrafikk. De har stått stille og sett på at private selskap som advokatfirmaet Simonsen får lov til overvåke enkeltpersoner fordi de mistenker at de deler filmer og musikk. Tideligere i år fikk advokatfirmaet til og med tillatelse av Post- og Teletilsynet rett til å kreve navnet bak en IP-adresse uten å gå innom rettssystemet. Når Datatilsynet pålegger alle internettleverandører å slette persondata etter tre uker så kommer Kripos på banen og sier at dette er bekymringsverdig fordi det gjør det vanskeligere å overvåke så lurer jeg hvor politikerne er og departementene driver på med. Det de tydeligvis driver med, er å surfe porno på Forsvaret sikre nett og blir moralsk forarget når FOST gjør jobben sin og passer på at man ikke kommer på slik nettsider, får virus og malware på det sikre nett som skal passe på at vårt Forsvar har sikre og trygge kommunikasjonslinjer.

PS: Jeg veit at dette er litt utenom det vanlig det jeg normalt skriver om men jeg føler at dette er en nerdeting som folk flest trenger et nerdeperpektiv på saken for å forstå hva som har mest sannsynligvis skjedd.