For det første så er datalagringsdirektivet noe EU vedtok i 2006 og skal etter planen implementeres av alle medlemsland og EØS-land. Det betyr Norge også. Direktivet krever at man lagrer informasjon om alle borgere som er nødvendige for å spore og identifisere alle parter som kommuniserer via tekst, bilder eller lyd. Dataene skal lagres når kommunikasjonen skjer via fasttelefoni, mobiltelefoni, internettadgang, e-post eller IP-telefoni. Om du vil vite akkurat hva direktivet krever så kan du gå inn på Datatilsynet og lese mer her. Du kan også se en informasjonsvideo her eller under laget av Datatilsynet om akkurat hva som blir lagret. . Hele argumentasjonen bak direktivet er at man trenger å vite slik informasjon for å løse alvorlig kriminalitet (altså terror, organisert kriminalitet, pedofile nettverk osv). Det har vært utpreget motstand og debatt om direktivet og den har vært preget av en prinsipielle debatt. Nå har jeg ikke tenkt å gå gjennom alle argumenter for eller imot. Det er bare å søke de store nettavisene eller via google så finner mange bra informasjon, diskusjoner og argumenter for begge sider. Det er lett tilgjengelig og det finnes mange blogger med mange forskjellige argumenter du kan lese. Dette innlegget jeg skriver her bærer jo også preg av min oppfatning av direktivet og jeg oppfordrer deg til å skaffe informasjon og ta en prinsipielle diskusjon om emnet.
Min holding til datalagringsdirektivet har alltid vært og kommer alltid til å bli NEI. For meg gjelder det seg om ukrenkelige prinsipper jeg føler en nasjon og stat skal ha og følge. Det er særlig for meg to viktige prinsipper datalagringsdirektivet krenker. Det er retten til et privat liv og uskyldighetsprinsippet. Begge ser jeg på som fundamentale prinsipper i et demokrati med en fungerende rettsstat. Rett til et privat liv er retten til å være anonym. Idag har myndigheten kun rett til å overvåke meg om politiet kan komme med bevis til en dommer at det finnes skjellig grunn til å mistenke at jeg begår eller har begått noe ulovlig. Altså må myndigheten legge fram bevis på min sannsynlige skyld. Bevisbyrden ligger på myndighetene. Alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Datalagringsdirektivet snur dette på hodet, uansett hvordan man virer og vender på det. Spørsmålet du må stille deg er om du synes dette er ok. All trafikkdata skal nå bli lagret med tanke på at politiet en gang skal få muligheten til å se på denne informasjon om du noen gang skulle bli mistenkte for noe kriminelt. Myndigheten krenker dine rettigheter før du begår noe galt. Du er skyldig per definisjon, og alt blir lagret for å brukes imot det. Til og med informasjon før du eventuelt begår noe galt. Og husk, hva som er galt og kriminelt forandre seg. Det gjør denne lagringen av data enda mer skummelt. Selv om politiet forsatt må til en dommer for å få lov til å se i på dataen som er lagret på det, så kan man ikke garantere at holdinger, praksiser eller lovverk ikke forandrer seg. Muligheten for misbrukt, letthet for å bruke datatrafikken til alt mulig er stor. Slike holdinger hos politiet er der allerede. Odd Reidar Humlegård som er sjef for Kripos uttrykker slikt i et intervju med Aftenposten. Han sier der: "I saker med ukjent gjerningsmann er trafikkdata uvurderlig. Det er avgjørende for etterforskningen å finne ut hvem som har vært i nærheten av åstedet i tiden på det aktuelle tidspunktet. Det gir informasjon både om viktige vitner og mulig gjerningsperson. Og tenk på alle voldtektssaker som anmeldes sent på grunn av traumer. Når anmeldelsen kommer er teledataene ofte slettet."
Så Kripos vil gå gjennom all informasjon på alle som for eksempel har gått i ei gate der det har skjedd en voldtekt. Det betyr at mange uskyldige mennesker for sine privat liv krenket fordi politiet har muligheten til å kaste ut et stor nett. Hvem veit, kanskje de finner andre lovbrudd samtidig som de glor i datatrafikken din. Så får de bedre statistikk over oppklarte lovbrudd. Og som sagt, hva som er lovlig og ulovlig kan forandre seg. Jeg får grøssinger av slike holdinger som Odd Reidar Humlegård framviser. Du kan også lese Justisdepartement og Utenriksdepartementet høringsutkast til direktivet her og her. Begge utkastene avslører noe av de samme holdingene og har skremmende få argumenter for å direktivet utenom at det skal stoppe kriminalitet og terror. Uten å komme med eksempler.Så er det også krangel om datalagringsdirektivet bedriver overvåking eller lagring. Pågrunn av den stadige teknologisentrerte hverdagen vi har er det blitt lettere og enklere å lagre informasjon om alle, alltid. Overvåking har slik blitt mye enklere. Superpanopticon blir i en realitet med datalagringsdirektivet. Jeremy Bentham omtalte panopticon 1785. Panopticon var en type fengsel som var designet slik at fangevokteren kunne overvåke fangene når som helst men uten at fangene viste når. Siden fagene aldri viste når de blei sett så betydde det at de måtte oppføre seg hele tiden. Panoticon er faktisk en arkitektonisk prinsipp som arkitekter og byplanlegger bruker den dag idag. Men ordet har også blitt brukt som en metafor for overvåkingsamfunnet av forskjellige akademikere, den kanskje mest kjente er Michel Foucault. Her snakker man om Superpanopticon, nemlig den totale overvåking gjennom teknologi. Du veit aldri når noen ser deg, så du må oppføre deg slik normen som er satt i samfunnet. Store Bror ser deg, alltid.
Men nå er direktivet vedtatt pågrunn av AP og Høyre. Blir det slik derfor realiteten? Tja, si det. Motstanderne har lovet å ta direktivet gjennom rettsapparatet, til og med til til menneskerettighetsdomstolen. Er vi heldig blir det avvist der men når det kommer til det norske rettapparatet så har det ingen tradisjon for å stoppe lover vedtatt av Stortinget. Men alle lover kan bli forandre etter de er vedtatt. Prinsipper skal ikke bli forlatt selv om forandringer skjer.
Jeg frykter for konsekvensene av datalagringsdirektivet. Samfunn, normer og styresett forandre seg. Og om man har en stor database med datatrafikk så kan rote rundt i gjør ikke mine tanker om framtiden lysere. Jeg har ingen tro på at de som er for datalagringsdirektivet har lyst eller tror at de skaper mer overvåking eller Store bror ser deg samfunn men realitet at det er nettopp det som skjer er stor. Misbruk kan lett skje. Det gjør det alltid. Hele debatten og datalagringsdirektivet får meg til å tenke på ordtaket veien til helvete er brolagt med gode hensikter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar