Jeg liker å gå ut fra min nerdeborg og riste på kroppen til harde rytmer noen ganger og mandag 24 september var punkbandet Gallows på John Dee.
Det var to oppvarmingsband. Blood Command varmet opp og gjorde en bra jobb. Det var overraskende mange så tidlige på kvelden og Blood Command virker positivt overrasket. Artig å høre High Five for life live selv om jeg syntes de spilte noen av sangen på et noe lavere tempo. Men fett nok og Blood Command starter å få en fanbase nå (jeg digger de selv) men jeg tror jeg starter å bli litt avstandsforelska i vokalisten Silje Tombre.
Neste oppvarmingsband var Feed The Rhino. Aldri hørt om det bandet før og det var hardt og fin skrikevokalist. Dessverre tror jeg ikke mange på John Dee hadde hørt om de før heller og stemningen var laber. Vokalisten var hardarbeidende som faen og jobbet virkelige hardt for å få med publikum. Den gang ei. De fleste var nok der for å se Gallows.
Så kom kveldens hovedattraksjon. Gallows er vel blitt en av de mer berømte punkband som har cred. Men de har byttet vokalist noe som har gjort at alle har lurt på om Gallows forsatt har det. Den tidligere Frank Carter var en sterk frontmann med en meget bestemt stemme og stil som for mange var Gallows. Å miste han ville få de fleste band til å slutte. Men resten av bandet skaffet en ny vokalist ved navnet Wade MacNeil fra Alexisonfire. Et band som har annen stil enn Gallows. Alle lurte nå på hvordan nye Gallows ville høres ut og hvordan de ville være live. Jeg fikk hørt endel på den nye plata som kom ut i starten av september og likte det jeg hørte. Men jeg lurte fælt på hvordan de kom til å være live. Tror alle på John Dee tenkte det samme og klubben var stappfull når bandet kom på. De startet med sangen Misery som jeg elsker og salen eksploderte. Wade hadde kontroll fra første stund. Han dominerte scenen med sin størrelse og ville blikk.
Det var full fart i mosh-piten, folk crowd surfet, poga, Wade fikk til og med til to circle moshpit og tilslutt blei den en Wall of Death. På fuckings John Dee på en mandagskveld. Jeg har klaget over at Oslo publikum er noe rolige og laidback på konserter med trøkk men på Gallows var det trøkk hele veien. Gallows virket rett og slett sultne, som de hadde noe å bevise og tror alle merket det i lokalet og blei drevet med. Wade funker flott som ny vokalist og jeg liker de nye tonene Gallows spiller. Mitt høydepunkt på kvelden var når de spilte det nye sporet Outsider Art og alle koret med på refrenget.
Var du nerd, pønker eller bare liker bra live-show så skulle du vært på Gallows. Beste punk konsert jeg har vært med på lenge. Var våt av svette, sliten og måtte til tannlege dagen etterpå for å få fikset tann jeg fikk slått deler av ui moshpiten. Du veit du har vært på bra punkkonsert når du må fikse tenna dagen etterpå. Beste konsertminne noen sinne! Hvorfor i helvete var du ikke der for faen!
Dette er vel litt utenom normale nerdetemaer men jeg hører mye på musikk. Jeg er ikke en musikknerd som noen venner jeg har men jeg trenger musikk for å gå rundt. I går var jeg på en konsert som bare blåste ”my mind” og dere skulle ha vært der alle sammen. Bandet var The Bronx og de spilte på Rockefeller. The Bronx er ikke et så veldig gammelt band. De startet i 2002 og har vokst ganske mye på kort tid. De er et hardcore punk band. De er til tider ganske harde men også ganske melodiøse og rolige. Og de har en upåklagelig energi. Og til min store glede hadde de denne energien på scenen på Rockefeller også.
De har sluppet ut 3 album og alle sammen er knall bra. Det var vel det siste som de slapp i slutten av 2008 som virkelig gjorde at de klatret opp av undergrunnen. Alle albumene heter The Bronx så det kan skape litt forvirring. The Bronx hadde spilt på Øya og fått dritt bra omtale i avisene og venner av meg som hadde vært der. Mine forventinger var med andre ord dritt store og jeg var virkelig klar til å få ut aggresjon og energi. Oppvarmingsbandet var Rumbel in Rhodos, et bra norsk band som jeg personlig liker veldig godt og de funket bra. Var kanskje litt slappe i fisken og jeg likte ikke låtvalget. Keybord og sampling? Seriøst? Når begynte disse hardcore gutta med dette? Nå vel. Så skjer det som virkelig gir kvelden en annerledes og spesiell opplevelse. Disse hardcore punk gutta som utgjør The Bronx har nettopp sluppet et mariachi album. Du veit, slik meksikansk musikk, med trompet, store gitarer og funky kostymer.Jeg har sett at albumet har fått bra kritikk men jeg har ikke hørt på det. Seriøst, mariachi musikk forbinner jeg med amerikanske ungdomsfilmer hvor slike band er noe teit og komisk. Et helt lokale fult av i stor grad menn som har innstilt på rocke løs til punk skulle du ikke tro ville takle å høre mariachi musikk. Men neida, The Bronx kommer på scene i full mariachi kostymer og spiller et helt sett med mariachi musikk. Jeg kødder ikke, jeg blei helt satt ut. Disse rockegutta kommer ut og spiller faktisk bra mariachi. De er seriøse, det ikke kødd. Folk er overraskende hyggelig, ikke noe ølkasting på scenene eller buing. Bandet ser ut som det storkoser seg med å fucke med hodene til publikum. Frontmannen i bandet Matt Caughthran smiler som en gal mann der han danser til mariachi og resten av bandet spiller som de hadde gjort det hele livet. Matt Caughthran er en usedvanlig karismatisk frontmann og prater villig vekk mellom sangene. Han synes det er veldig fint at så mange folk har kommet så tidlig for å høre på mariachi musikk. Noe av det rareste jeg har opplevd på lenge på en konsert. Etter 7-8 sanger går bandet av scenen men Matt Caughthran lover kaos når de kommer tilbake. Og gjett om det fikk vi.
The Bronx har et ypperlig låtvalg som passer ekstremt godt til å bli spilt live. Når bandet kommer tilbake så tar det kanskje 2 låter før både bandet og publikum får kontakt og resten av konserten er bare full av svette, energi, crowdsuring, stagediving og galskap. Matt Caughthran tilbringer like mye tid på gulvet med publikum på rockefeller som på scenen. Faktisk så står han ut blant publikum under hele Knifeman sangen og det blir en fantastisk energi av det. Han prater med publikum med klassiske publikum frierier som om hvor fantastisk vi er og det funker faktisk fordi man føler at han virkelig mener det. De spiller alle hitene som Knifeman, False Alarm, White Guilt, Heart attack American. Energien er på topp hele tiden. Dessverre er det en del av publikum på Rockefeller som står bom stille, noe som er litt kjipt. Sier ikke at alle skal i moshpiten men å stå langt bak med en øl i handen er kjipt når bandet gir så forbannet mye. Men det er full fart foran scenen. Under den ene sangen så drar bandet publikum opp på scenene og folk danser med bandet og stagediver av scenene.
Jeg må virkelig si at jeg likte konserten meget godt. Nå er jeg fan men jeg har aldri hørt de før live og blei virkelig satt ut hvor mye energi og tighte de var. Dette er et band som fortjener et stort publikum, større en Rockefeller. Jeg er glad for at de spilte i Oslo i går og håper de kommer tilbake fordi jeg vil ha mer The Bronx.
PS: Sjekk ut Asbjørn Slettemark omtale av konserten i går. Han sier det mye bedre enn meg. Her kan du også se en video fra Lydverket radio hvor The Bronx spiller en mariachi sang.
Her kan du høre noe av sangene til The Bronx, løp og kjøp!
