Jeg kjøper aldri Season Pass og det burde du heller ikke gjøre

Jeg liker Star Wars. Og jeg likte det jeg fikk testet i Beta av Star Wars Battlefront som EA slapp for noen uker siden. Men jeg har kjøpt spillet idag fordi det var 33% billigere og kommer hvertfall ikke til å kjøpe Season Pass til spillet. La meg forklare hva jeg mener.

Når man lager et dataspill, så skal man selge kopier og tjener penger. Dataspill er en bransje som skal ha penger av deg som forburker. Gjerne mest mulig. Dataspillbransjen er ikke verre enn andre bransjer men ofte så prøver man å gjemme vekk dette faktum gjennom å fokusere på glede, hype og at dataspill er gøy og ofte drevet av entusiasme til mediet av de som lager spill. Men dataspill skal tjene penger og bransjen har de siste årene startet med mange forskjellige måter for å få folk til bruke penger på dataspill. Man kjøper ikke lengre bare et dataspill og så spiller det. Man har mange andre måte å tjene penger på lenge ette man har kjøpt det. Man har Free 2 play, mikrotransaksjoner, DLC og forhåndskjøp. Alt dette er forsøk på få spillere til å betale mer enn det man normalt hadde gjort gjennom å bare kjøpe spillet. Et slik forsøk på få mer penger ut av spillere er Season Pass.

Greia er at store spill som blir sluppet idag blir også sluppet med Season Pass. Det betyr at du kan velge å kjøpe spillet OG alle DLC som spillskaperne lover de skal slippe. DLC betyr Dowloadable Content. Altså alt tilleggsmaterialet som selskapet kommer til å gi ut til hovedspillet etter det er sluppet. Slik at man skal få nye kart, moduser og innhold som man kan leke med. Høres kanskje ikke så dumt ut. I praksis betyr det at du betaler for 2 spill. Du betaler 499 kr for spill og så 499 kr for Season Pass, som gir deg tilgang til alt som blir sluppet til spillet senere, ofte gjennom et år.

Dette er ikke så dumt tenker du, fordi du ser for deg at du kommer til å spille akkurat dette spillet mye og kommer til å kjøpe ekstra innholdet uansett. Men saken er at du ofte ikke veit hva et season pass inneholder av kvalitet eller mengde før du kjøpet det. Spill som Star Wars Battlefront eller BF4 er ofte ikke så veldig detaljerte hva de skal slippe etter spillet er ute. Så du kjøper egentlig i blinde. Og kanskje så får mange inntrykk av endel av innholdet du blir pushet på gjennom et Season Pass egentlig burde fulgt med i hovedspillet. Altså spillskaperen har tatt ut innhold av hovedspillet og prøver å pushe det på deg for å tjene mer penger. Følelsen av bli lurt er med andre ord stor og kjøpe Season Pass oppfordre til dårlig oppførsel fra selskapets side. Anmeldelser av Star Wars Battlefront peker på at spillet føles noe tomt, at Season Pass kommer til å tilføre spillet mer dybde enn det som finnes nå. Så man anbefaler at man venter 1 år for man kjøper det, slik at man får med alt innholdet og betaler lavere!

Jeg har ikke noe imot DLC. Jeg kjøper nedlastbare ting til fullprisspill jeg har kjøpt. Men jeg gjør det bare etter det er sluppet, etter jeg har sett hva det inneholder, hvordan anmeldere omtaler det og om det har noe jeg vil ha eller jeg føler burde vært i hovedspillet fra starten av. Jeg har spilt BF4 mye men ikke kjøpt noe av DLCene som var i Season Pass. Ei heller kjøpte jeg Season Pass når EA hadde senket prisen til 179 på Black Friday. Pushingen av Season Pass når spillet blir sluppet er noe jeg ikke synes noe om. Det tvinger folk til å kjøpe noe man ikke veit hva er, helt i starten for å få flere goder. Det deler også burkerbasen i online spill. Du har folk som spillet hovedspillet og så har du de som har kjøpt alt.Slik at det blir mindre folk å spille med og verre å finne server.

Det er mange som er kritisk til denne praksisen, du kan lese en her. Her blir det påpekt at hovedspillet i Star Wars Battlefront er for tynt og innholdet man lover gjennom Season Pass burde ha vært med i spillet fra starten av. Jeg skal spille Battlefront i kveld mens jeg varmer opp til filmen men jeg kommer nok til å ha en dårlig smak i munnen. Og jeg kommer ikke til å kjøpe noe Season Pass.

Filmer jeg gleder meg til i sommer fra en filmnerds ståsted

Så jeg har skrevet om at jeg føler meg for gammel til alle sommer Blockbusterne. Så hva slags filmer gleder jeg meg til i sommer da?

Siden sommeren har startet for en stund siden så det er noen av filmene som allerede går på kino. Først ut er Stoker og Only God Forgives.

Jeg elsker filmene til Chan-wook Park. Har du ikke sett Oldboy eller noen av hans andre filmer, så gjør det NÅ! Stoker er hans først engelsk språklig film. Trailer var helt fantastisk og filmen var verdt å se. Men verdt å legge merke til at dette ikke er en vanlig fortellende film. Den er dypt symbolsk, til tider bevisst uklar når det kommer til historien. Filmen var nydelig filmet og verdt prisen aleine for alle de flotte bildene. Du kan se trailer her eller under.
Only God forgives har jeg ventet på siden jeg så de første bilder og trailer fra filmen. Nok en film av danske Nicolas Winding Refn. Jeg elsker fyren sine filmer siden jeg så Bleeder. Refn liker å blande vold, estetikk og ikke alltid så rett fram historier. Only God Forgives skal vist nok være preget av en modernistisk fortellerstil så forventer du en action film så blir du nok skuffet. Den skal vist være enda mer vanskelige tilgjennelig enn Drive. Men for oss som elsker vakre bilder, vold og rare karakter så høres filmen perfekt ut. Du kan se trailer her eller under.

Det er såklart noen blockbuster som kommer til sommeren som jeg gleder meg til å se. Jeg gledet meg virkelig til den nye Star Trek filmen Into Darkness. Jeg så den og det var fantastisk. Action, en handling som faktisk ville si noe og som var relevant for dagens samfunn (les: Drone angrep og at et samfunn glemmer lover og regler for å bekjempe terror). Jeg likte J.J. Abrams siste Star Trek film og ser fram til Star Wars filmen hans. Du kan se trailer her eller under.
Man of Steel er neste film jeg ser fram til. Jeg liker ikke Superman. Synes han er kjedelig og dum som superhelt. Har aldri likt filmene om han. Men Zack Snyders tolking ser utrolig bra. Buzzen på nettet er delt siden filmen har startet å gå i USA. Jeg elsker også soundtracket til Hans Zimmer. Høre det på Spotify! Du kan se traileren til filmen her eller under.

Jeg er ikke gira for denne filmen men jeg skal se den. World War Z er basert på boken med samme navn som jeg liker veldig godt. World War Z har vært plaget med utsettelser og dårlig buzz. Jeg synes ikke traileren ser noe bra ut og alt virker veldig generisk og middelmådig. Uansett, les boken om du liker zombier! Du kan se traileren her eller under.

Neste film jeg skal se men heller ikke akkurat har stor tro på er R.I.P.D. Den er basert på en tegneserie med samme navn. Filmen ser ut som en slags MIB film, men bare om døde. Denne filmen hadde gått helt under min radar, hadde det ikke vært for en kul trailer. Så jeg vil se den. Du kan se den her eller under.

Neste film som jeg ser fram til er Kick-Ass 2. Jeg elsket, faen meg elsket Kick-Ass og ser derfor bare fram til neste film pågrunn av det. Traileren ser bra ut. Mer av det samme og det er bra. Gi meg vold, banning og HitGirl! Se trailer her eller under.

Men, den filmen jeg virkelig ser fram til i sommer er Elysium. Jeg elsket District 9 som regissøren Neill Blomkamp lagde. Den nye filmen hans er Elysium og den ser fantastisk ut. Smart Sci fi med action men også noe den vil si. Litt som Star Trek Into Darkness, bare bedre. Jeg elsker den skittene estetikk Blomkamp bruker og hvor godt CGI virker integrert audiovisuelt. Denne filmen skal sees mange ganger! Du kan se trailer her eller under.

Så hva filmer gleder du deg til?

En nerds erfaringer med Netflix

Så Netflix blei sluppet i Norge i oktober og jeg har vært kunde av tjenesten siden starten. Hva synes jeg så langt?

Jeg har ikke tv. Har stor kinosal men ikke noen tv med tilgang til tv-kanaler. Så det var opplagt at jeg ville teste ut Netflix. Jeg veit det er mange bra tv-serier der ute jeg ikke har fått med meg og jeg likte konseptet at jeg kunne enkelt og billig få tilgang til tv-innhold uten å ha en tv. Pluss at tjenesten også har filmer Men er Netflix verdt 79 kr måneden? Korte svaret er vel nja.
La meg først trekke fram det postive med Netflix. 1. Netflix er billig. 79 kr er en øl i måneden ute på byen. 2. Netflix har en enkel GUI og er lett å bruke. Både på nettbrett (ipad), pc og PS3. 3. Det er enkelt å hoppe inn igjen i en tvserie eller film du har sett på, siden tjenesten lagrer når du stopper.
Så var det de negative aspektene med Netflix 1. UTVALGET PÅ FILMER!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Her må jeg utdype. Netflix gir det tilgang til mange gode filmer. Greier er at filmene er gamle, ofte mainstream og klassikere. Så er du filmnerd som meg og har sett endel filmer så er det overraskende få filmer man ikke har sett.Det er så ille at innenfor noen filmsjangere så har jeg sett opp til 95% av alle filmene. De få filmene som jeg ikke har sett er det jævelig god grunner for (les: De suger). Så utvalget suger ikke, det er mange bra filmer her men for en filmnerd som meg, som har sett og ser mye film så er det ikke så mye å hente her akkurat nå. Netflix kunne fint hatt større spenn i produksjonsår, land og sjangere i sine filmer. Heldigvis legger Netflix til nye filmer og serier så det er alltid noe jeg vil se men jeg er redd for at jeg kan se Netflix "tom". 2. Mangler mange forskjellige tvserier. Jeg har sett få tvserier så akkurat her har netflix mye å gi meg. Jeg har brukt Netflix for det meste til å se serier. Utvalget er stort nok og det er mange forskjellige tvserier tilgjennelig. Har du derimot sett mer tvserier så er sjansen stor for at du blir skuffet på utvalget. 3. Dårlig søkemuligheter. Er vanskelige å vite hva man kan søke på og bla i katalogen deres er rotete og vanskelige å si om man får virkelige sett alt Netflix tilbyr. Netflix tilbyr en algorytme som hele tiden anbefaler deg ting og strømlinjeformer innholdet man blir vist. Man sitter igjen med følelsen at man ikke får se alt fordi Netflix har bestemt at du liker en type underholding.
Så Netflix er en bra tjeneste som får til mye bra. Jeg syntes det har vært verdt pengene jeg betaler i måneden til nå men lite utvalg gjør at tjenesten har lite å fristen en film/tvserie nerd. Det er nok forskjellig materiale her for å underholde en nerd noen måneder men så er det slutt. Ser for meg at etter noen måneder så er det slutt for meg. Netflix har for lite smalt, nytt og anderledes i sin katalog for en filmnerd til at jeg gidder å betale for tjenesten i all evighet. Men dette kan forandre seg. Nye ting blir lagt til og det er ikke mange filmer eller serier jeg trenger å se i måneden før jeg synes 79 kr er tjent inn. MUBI Norge er kanskje en tjeneste som funker bedre for oss filmnerder. Det er viktig å huske at tjenesten koster bare 79 kr og det sier seg selv at det blir da vanskelig å få mye ny filmer inn der. Men jeg vil ikke har flere nye Hollywood filmer men mer alternativt, utfordrende og anderledes innhold enn det som er nå. Men for "normale" mennesker så er det mye snacks å hente her.

Faens Lotta reklame på Spotify

Jeg bruker Spotify. Jeg elsker Spotify. Genialt musikkprogram og det er lovelig. Har ikke lastet ned en eneste MP3 fil ulovelig siden jeg har skaffet meg programmet. Jeg bruker gratis versjon. Så jeg må høre på litt reklame nå og da. Big deal tenkte jeg. Syntes reklamen var helt grei i starten. Faktisk syntes jeg det var ganske bra reklame. Om ting jeg hadde lyst til å høre om, som nye mobiltelefoner eller konserter i Oslo. Jeg tenkte at Spotify kanskje bare kom til å sende reklame som var rett mot mine interreser og musikksmak. Jeg takler reklame mye bedre når det er om ting om jeg tross er opptatt av og har lyst til å kjøpe. En av grunnene til at jeg mottar så mange nyhetsbrev og reklame på mail fra forskjellige nettsteder som Komplett.no eller Amazon. Særlig på Amazon har en historikk over hva jeg har sett på og har kjøpt slik at de anbefaler nye ting til meg som jeg faktisk ofte har lyst til å kjøpe. Sikkelig målrettet reklame.

Jeg tenkte at kanskje Spotify kom til holde på slik. De viste jo tross alt en del om jeg pluss de har jo oversikt over hva jeg hører på. Så for meg virket gratis modellen med reklame som ganske fristende. Gjett om det har forandret seg! Faens Spotify har i det siste startet å sende reklame som er så totalt utenfor min målgruppe. Jeg hører på metal, hardocre og punk. Ganske smale og harde saker og jeg har aldri hørt på en pop sang på Spotify. Så for litt siden når jeg sitter å høre på metal-playlisten min kommer en reklamesnutt etter Slayers Disciple. Det er noe helt forjævelig tyggegummi pop. Det er reklame for en tenåringsartist som heter Lotta og hennes sjelløse overproduserte album Min Egen Stil. HVA FAEN! Reklamen er alt for høy og spyr ut den forferdelige musikk og stemmen til denne stakkers jenta som har blitt kidnappet og voldtatt av platebransjen. Hvorfor i helvete pusher Spotify slik reklame på meg? Jeg kommer ALDRI til å kjøpe eller høre på slik musikk, noe faens Spotify veit fordi de har flere måneder med historikk over hva jeg hører på. Jeg veit at Spotify sliter med å tjene penger og at ”alle” bruker gratisversjonene og at de ikke tjener nok penger. Men herregud, de må vel ha flere reklamespoter de kan sende enn faens Lotta til en 30 år gammel metal/punk fan. Hele poenget med Spotify er jo at de kan har en gylden mulighet til å kunne tilby potensielle kunder ganske detaljert info og målgrupper av sine brukere. De kunne ta mer betalt fordi de VEIT at de som hører faktisk er innenfor målgruppen og sjansen er slik større for at reklamene funker. Det er jo slik fjernsyn har holdt på de siste 25 årene, med detaljerte innformasjon om hvem som ser hva og når på tv, slik at annonsørene betaler mer og treffer sitt segment.

Enten må faens Spotify skaffe seg en bedre reklameavdeling eller finne flere og mer aktuelle annonsører slik at folk som er så TOTALT utenfor målgruppen for Lotta reklamen får annen og mer aktuell reklame som ikke gjør at de blir fysisk syke, fornærmet eller forbannet. Jeg er faktisk ganske nærme med å avinstallere hele Spotify til de har fått mer skikk på sin reklamekampanjer. Dette er tross alt 2009 og målrettet reklame er blitt faens normen, ikke slik gammeldags reklamekampanje mentalitet som var før når hele faens Norge fikk den samme reklamen i posten! Og ja jeg veit jeg kan bare kjøpe abonnementet som koster 99 kr i månenden så slipper jeg reklame. Greia er at jeg er ikke villig til å betale den summen når jeg veit jeg kan få musikk gratis. Jeg har heller ikke noe imot reklame heller, det er bare at Spotify har tydeligvis pisser vekk en gylden mulighet for å sende reklamespoter til riktig målgruppe. Slik går de glipp av enorme summer og jager vekk brukere med drittreklame.

PS: Tror du ikke faens Lotta reklamen kom igjen etter at Insense Soothing Torture hadde blitt spilt mens jeg skreiv dette blogginnlegget! FAEN!

Jon Bing – Sci Fi forfatter og juridisk autoritet

Jon Bing er ofte i media. Han har et utseende som gjør at du husker han. Store briller, halvlangt hår som er litt tynt og en stor bart, en slik cowboyer har i film. Liten i vekst og ikke akkurat kled i ny moteklær. Han framstår som nok noe klisjébilde av en nerd. Faktisk så er dette sitatet hentet fra wikipedia om han: ”Bing er nok en av datanerdene i den voksne generasjon”. Ikke dårlig å bli omtalt som nerd av et oppslagsverk! Det hjelper heller ikke at han er dr. juris og professor ved Senter for rettsinformatikk ved Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet i Universitetet i Oslo. Han har med andre ord lest bøker opp og ned med rimelig tungt stoff.

Godeste Bing har en solid og respektable akademisk karriere og har vært en forgangs person på problemstillinger angående jus, IKT og personvern. Han er anerkjent internasjonalt i de akademiske miljø som en person som har meget god innsikt i lovverk og aktuelle problemstillinger. Vi snakker om en person som har skrevet om om mobiltelefonens framtid i tidsskriftet Samtiden allerede i 1971!! Han har også sittet i Personvernnemnda fram til 2009. Han er med andre ord en mann som har peil på det han snakker om. Dessverre har han deltatt i en reklamekampanje for Telenor. Helt uskyldig men saken er at Telenor er et stort teleselskap som er involvert i mange problemstillinger det norske samfunn trenger at Jon Bing utaler seg om. Han må framstå som objektiv og uten at hans integritet er svekket. Dette fordi hans kunnskap og synspunkter er viktig for den norske offentligheten som dessverre er preget av synsing og idioter som utaler som om ting de ikke veit noe om når det kommer til personvern, fildeling og IKT. Jeg viste at reklamekampanjen ville komme å bite Bing i ræva og når har den det. I Dabladet på nett angriper en Kjell Terje Ringdal, en kommunikasjonsrådgiver som har jobbet for rettighetsorganisasjonen IFPI. Grunnen til at Kjell Terje Ringdal angriper er fordi Jon Bing har uttalt seg om og støttet Telenor angående underholdingsbransjens forsøk på å stenge adgangen til The Piratebay på Telenors sitt nett. I en kronikk i gårsdagens Aftenposten angrep komponistene Geir Bøhren og Bent Åserud Telenor. De hevder at teleoperatøren tjener milliardbeløp på kundenes fildeling, og krever at Telenor kutter tilgangen til å laste ned opphavsrettslig beskyttet materiale. Telenor mener at dette er tull og får støtte av Bing.

Siden Bing er regnet som en av landets fremste eksperter på digital juss, ja kanskje på verdensbasis så prøver Kjell Terje Ringdal å begå karaktermord på Bing. Kjell Terje Ringdal angriper ikke Bing sine argumenter eller budskap men hans integritet. Dette fordi Bing sine argument er så solid og har slik tyngde at Kjell Terje Ringdal og rettighetsorganisasjonen IFPI ikke har noe godt motsvar. Dessverre har Bing med sin opptreden i Telenors reklamekampanje nettopp blottet seg for slike angrep. Kjell Terje Ringdal angrep er sjofelt, usakelig og patetisk. En mann som Bing, som nyter en stor akademisk og offentlig status pågrunn av sin kunnskap og viten om nettopp det feltet han uttaler seg om (i motsetting til Kjell Terje Ringdal) burde ha sett at å ta en slik reklamejobb for Telenor (og slik dets penger) ville gjøre at han ville bli angrepet på en slik måte. Legg merke til hva Kjell Terje Ringdal uttaler seg om i artikkelen. Han angriper Bing, sår tvil om hans hensikter og kommer med en grov forenkling angående søksmålet mellom Telenor og IFPI. Kjell Terje Ringdal er en kommunikasjonsrådgiver med lang erfaring. Han veit hva han gjør. Han har ingen kunnskap om fagområdet eller saken men veit hvordan man skal plante saker i media, få vinklinger på saker slik han ønsker og skader ryktet til Bing selv om han ikke har noen bevis eller koblinger utover det alle veit. Han gjør skittenjobben for IFPI. Kjell Terje Ringdal er et grelt eksempel på kommunikasjonsbransjen på sitt verste. You are Satan’s little helpers! Kill yourself!



Men jeg kjenner ikke Jon Bing primært fra media, hvor han omtaler som om opphavsrett og fildeling men fra hans litterære arbeid. Ja, Jon Bing skreiv mye science fiction. Han og Tor Åge Bringsværd var på starten av 1960 og langt ut på 1970-tallet forkjempere fra Sci fi i Norge. De skrev noveller, oversatt sci fi til norsk, laget hørespill og skreiv manus til den første norske Sci fi tv-serien Blindpassasjer. De lanserte utrykket ”fableprosa”, et utrykk jeg personlig liker den dag i dag. De mente det var et bedre ord å bruke på Sci fi siden litteratur som ofte havnet i denne kategorien ikke handlet om science, romvesen eller framtiden, slik mange ofte tenker på når de hører ordet. Jeg har mange gode barndomsminner med å lese deres bøker, en av de få norske sci fi forfatterne som fantes (det har heldigvis blitt flere som skriver i denne sjangeren de siste 20 årene). Likte særlig novellebøkene til Jon Bing og Tor Åge Bringsværd. De små korte historiene hadde en slagkraft og glede over seg som jeg likte. Særlig novelle samlingene Rød planet (1970), Østenfor sol vestenfor måne (1972) og Jeg – en maskin: kybernetiske fabler (1973 var bøker jeg likte godt og anbefaler den dag i dag. Vanskelig å få kjøpt men bibliotek landet over har de nok. Likte også romanen Det myke landskapet (1970).

Jeg har et kjærlighetsforhold til Sci fi i sin litterære form, så mye at jeg skreiv en særoppgave om sjangeren på videregående, da med utgangspunkt i Bing og Bringsværd sine bøker og noveller. Husker jeg skreiv e-mail til begge to og begge var så hyggelig at de svarte, noe som jeg syntes var veldig kult. Jeg fikk en veldig god karakter husker jeg.

Will the next Pirate Bay please stand up?

Alle som har drevet med fildeling husker Napster. Napster kom i 1999 med et brak. Det var et program som gjorde det enkelt og brukervennlig å dele MP3 filer over nettet. Napster blei noe alle snakket om og alle brukte. Ordet blei dagligdags og logoen blei noe folk gikk med på t-skjorta. Det var plutselig hipt og kult å dele MP3 via Napster. Napsters grunnlegger Shawn Fanning blei kjendis og talsmann for ungdom som bare ville høre musikk. Fildeling var før Napster bare noen datanerder gjorde via lukkede nettverk eller sære programmer og det krevde noe teknisk innsikt og innpass. Napster blei jo så klart saksøkt ræva av seg og blei stengt i 2001. Men fildeling hadde fått sitt første store navn, fane som folk hadde samlet seg rundt. Fildeling stoppet ikke opp selv om Napster forsvant. Ny programmer som Morpheus, LimeWire og Kaaza tok over men man manglet et flaggskip selv om delingen vokste. Man trengte noen som provoserte, utfordret og gav folk muligheten til å dele filer enkelt. Enter The Piratebay.

2003 kom The Pirate Bay. Det blei det ”nye” Napster. Her brukte man enn annen teknologi enn Napster, noe som gjorde man mer immun mot søksmål, pluss at siden var svensk. Sverige har mer liberalt lovverk når det kommer til hvordan man definere fildeling av lisensiert materiell enn USA. (nå får vi se hvordan rettsaken mot The Piratebay ender da, så langt har retten definert det som at The Piratebay bryter loven og de har blitt dømt). Men grunnen til at The Piratebay blei så populær er mange. Før det første så blei de flere andre programmer og nettsteder steng etter hvert av søksmål, teknologien (bittorrent) The Piratebay brukte var enkel å forholde seg til og grunnleggerne viste fingeren til underholdingsbransjen. Slik blir man alle nerders helter av. Grunnleggerne bak The Piratebay snakket mye om fildeling og at åndsverklov slik den er nå er gal, som ikke tar høyde for den digitale revolusjonen. The Piratebay gutta virket oppriktig opptatt av fildeling, åndsverk og personvern. Personlig likte jeg gutta og nettsiden, akkurat som jeg likte Napster og Shawn Fanning. Jeg mener akkurat som mange andre at dagens lovregulering av åndsverk er gal og forbruker blir tvunget til å bryte hakkende gale lover (kopisperrer, soner osv). Så The Piratebay blei en verkebyll fra underholdingsbransjen, både nasjonalt og globalt. Selv om det tapte rettsaken i april 2009 lovet bakmennene at siden ikke skulle forsvinne. Noen den heller ikke gjorde men de nye planene som har kommet i media har ikke skapt glede.

Når nyheten ”sprakk” at The Piratebay hadde blitt kjøpt opp og skulle bli et lovelig nettsted var det mange datanerder som skreik høyt. Man mente at de hadde solgt seg og at man hadde gått over til fienden. Det at The Piratebay kanskje skal begynne å ta betaling for alt åndsverket som blir delt og gi det videre til de som har laget det var for mange vanskelig å svelge. Men dette er ikke noe nytt. Napster har gjenoppstått som en betalingstjeneste alla Itunes (selv om det ikke gjør det bra). Men det er slik det må gå. Men dette er ikke noe nytt eller noe rart. Alle veit at alle revolusjonærer tilslutt blir en del av det etablerte. Ingen orker eller gidder å ligge i skyttergravene hele sitt liv. Napster åpnet opp for at vi fikk lovelige tjenester som Itunes og Spotify fordi en hel verden og bransje måtte tenke andreledes. Det at The Piratebay kanskje blir lovelig gjør sikkert at nye foretningsmodeller kommer for underholdingsprodukter. Kanskje kan de tilføre nye ideer og tjenster lovelig som kan bringe fildelingen framover.

The Piratebay har oppnådd utrolig mye. Det at det nå har blitt kjøpt opp er i min bok ikke noe negativt. Nye ideer og framtidige lovelige (og forhåpentligvis billige) nedlastningsmodeller kan komme som følge av dette oppkjøpet. Jeg er som Jan Omdahl i Dagbladet opptimist om at kanskje The Piratebay kan være en prototype for teknologisk og konseptuel idder på framtidas globale kulturbibliotek. Man har kanskje tatt et steg videre i uvikle gode, lovelige og fornuftige nedlastningsmodeller. Men for dere som fortviler og fortsatt vil være pirater eller er redd at fildelingssaken er tapt så ikke vær redd. Historien viser at det alltid vil komme nye revolusjonærer og nye muligheter for å laste ned. Spørsmålet hvem skal ta tronen? Bare ikke bli forbauset når det neste store fildelingstjenesten etter noen år blir lovelig, som Napster og The Piratebay. Det er nemlig slik det funker. Opprørsk og idealist som ung, etablert og lovelig kapitalist som gammel. Godeste Shawn Fanning, mannen bak Napster deltok i 2008 i en reklamefilm for Volkswagen, hvor han gjorde narr av sin illegale fildeling med ordene : Legal is cooler. Fildelingshelter blir sjelden bedre med årene.

Tenk på alle mulighetene norsk musikk og filmbransje vil gå glipp av!

Fildeling er et omstridt tema. Vel, ikke fildeling nødvendigvis men fildelingen av rettighetsbelagte produkter som film, musikk, dataspill, programvare og bøker. Innholdsbransjen mener de taper enorme mengder på grunn av at folk laster ned produkter gratis og ulovelig. P2P (peer to peer) programmer og nettsider er blitt et populært mål for saksøking og generell klappjakt av mediebransjen. I dag melder VG, Dagbladet og Itavisen at plate og filmbransjen har gått til søksmål mot Telenor for å få blokkert nettsider som The Piratebay for sine brukere (noe IFPI har hintet om før). Resonementet er at ISPere som Telenor må sensurer hva brukerne av sitt nettverk får tilgang til, slik at plate og filmbransjen ikke taper penger. Dette åpner jo opp så klart for mange viktige problemstillinger selv om underholdingsbransjen ikke mener det.


Men det er en ting den norske film og platebransjen ikke tenker på når de gjør dette, nemlig hvor utrolig motsigelse det er for bransjen hvis det stenger tilgangen til P2P nettsider som The Piratebay. Slike nettsider har lært og forsetter å lære viktige leksjoner til innholdsbransjen. Underholdingsbransjen fokuserer mer og mer på sammenslåingen med den sosiale-medie verden som finnes på nettet. Her utgjør fokuset på å selge produktet en liten del av inntekten men forkuset ligger heller hvem som liker hva og hvem som gir hva oppmerksomhet.

Sosiale nettsteder som Facebook, MySpace, YouTube som alle deler av underholdingsbransjen har funnet ut kommer til å bli en viktig del av sin framtidige inntjeningsprofitt henter nettopp mange av sine aspekter fra tidlige P2P sider og nettverk. Vennelister, filer brukere laster opp, unike brukere, viral markedskampanjer og reklamebasert innhold for å nevne noe. Disse sosiale nettstedene er bygd på P2P nettsiders grunnvoller og de erfaringer man her derfra og forsatt får.

Siden starten av fildeling har særlig plateselskapene vært interessert i den enorme mengden data som var tilgjengelig fra brukere verden over fra P2P nettsider som Napster og Kazza. Selskap som BigChampagne måler og henter informasjon fra fildelingsnettverk om hva som er populært og hva som blir lastet ned. Dataen underholdingsbransjen finner på slik steder som The Piratebay hjelper bransjen med å finne ut hvem lekket sang som kan bli brukt som en singel, hvor bandet kan turnere basert på IP adressen til de som laster ned og hva slags artister som kan varme opp utifra hva folk liker. Dette er underholdingsbransjens lille skitne hemmelighet. De saksøker med den ene handen fildeler og henter informasjon som de bruker for å øke sin profitt med den andre.

Sosiale-medie nettsteder bare vokser og får hele tiden nye muligheter for innhold. Streaming av musikk og videoer, mer og mer blir lovelig, bare vokser og vokser. Underholdingsbransjen krangler med disse nettstedene om hvor mye penger de skal få av hver avspilte sang eller film men det er INGEN som er inne på tanken engang å saksøke disse nettstedene for å få de stengt eller sensurert vekk, rett og slett fordi det er en framtidig gullgruve, både angående salg men også informasjon om oss brukere. Etter hvert som underholdingsbransjen prøver å ta over og monopolisere slike sosiale nettsteder, fungerer fortsatt P2P nettsteder som det eneste fornuftige stedet se på hvordan innhold blir brukt og delt, nettopp fordi det deler så mange likhetstrekk med sosiale nettsteder som Youtube og Facebook.

P2P steder som The Piratebay har lært underholdingsbransjen hvordan man kan tjene penger på nedlasting, nå som de endelig har lært at de ikke bare må ikke prøve å forhindre fildeling men tilby alternative, bra og lovelige tjenester isteden. Nettbutikker som Platekompaniet.no, Napster, Itunes har alle bygd sine modeller på ulovelige P2P nettverk og de erfaringer man har derfra.

Fildeling har tvunget en hel industri til å tenke andreledes, de har fått nye muligheter til å hente informasjon om oss brukere og hva vi liker og fått en mulighet til å tjene mer penger, uansett hva underholdingbransjen selv påstår.

Slike søksmål som den norske underholdingsbransjen prøver på med Telenor høres logisk ut på overflaten men tenker man etter all hjelpen og feedbacken slike fildelingsteder gir så virker det mindre logisk. Stenger de tilgangen til slike nettsteder mister man verdifull informasjon om bruktertrender og muligheten til å oppdage nye mulige kanaler for inntjening. Da kan man lurer på hvor gjennomtenkt den norske underholdingsbransjen er. Særlig når det er vanskelig å bevise en direkte årsak/virking mellom nedlasting og tapte inntekter.