Big box pc-spill er både samleobjekter og nostalgi trip

Idag kjøper nesten alle sine dataspill til pc digitalt men for over 30 år siden, så kjøpte man de fysisk og noen pc spill kom i det man kalte "big box" format. Et format som ikke nødvendigvis var så veldig plassbesparende men var rimelig kult.

Fysisk pc spill fikk man ofte i to varianter. "Big box" formatet kom på slutten av 1980-tallet. Det var ingen standard mål på pappeskene spillene kom i. Ofte var det en grunn til å ha en stor pappeske. Enten var det en stor manual eller mange disketter. Man trengte plassen! Men det var også meningen av selve boksens design skulle tiltrekke oppmerksomhet. Problemet var at det tok mye plass i hyllene. Derfor kom etterhvert pc spill i  det man kalt " jewel cases". Det er rett og slett et cd-cover. Lite og hendig format. Som sakte men sikkert tok livet av "big box" formatet 

Som du sikkert ser på bildene, så har jeg (nesten) alle mine gamle pc spill som bruker "big box" formatet. Det gir meg en god nostalgi følelse og ta fram disse spillene, se på coveret og ta fram manualene. De er også sikkerlig fine utstillingsobjekter. Men så var det med plassene da. Disse spillene tar mye plass! Så derfor er de fleste lagret i en kjeller i mitt barndomshjem i en skuff. 

Disse store eskene har jo såklart blitt samleobjekter. Gamle nerder som meg, savner disse gamle, store eskene og mange av oss har kastet disse når vi var unge får å plass i hylla eller bare kastet disse når vi har flyttet. Jeg mener, nesten alle disse pc spillene kan man få kjøpt digitalt og mange er lagret på et format som ingen har lengre. Jeg mener, hvem har en diskettstasjon i sin pc lengre? Nå er ikke "big box" pc spill vært mye men er spillet sjeldent eller populært, så kan du kanskje få den samme summen som du betalte for spillet 30 år siden eller litt mer. 

Jeg kjøpte 2 "big boxs" pc spille fra Finn, fordi begge spillene har nostalgi verdi for meg. Ene hadde særlig betydning siden en vitenskapelig artikkel jeg skrev var sentret rundt det pcspillet Requiem: Avenging angle. Jeg bare måtte ha esken i min samling, så jeg kan stille ut både esken sammen med artikkelen. Men jeg kommer nok aldri å samle på disse boksene, fordi det tar plass. Selv om jeg veldig gjerne ville ha alle Doom versjonene, men de koster alt for mye!

Nerdeklokkker - samleobjekt?

Problemet med å ha nerdehobbyer, er at man fort kan bli litt samlegal. Ofte pumper det man er fan av, ut objekter og ting selskapene vil at du skal kjøpe, fordi det er kult eller "samleobjekt". Noe er kult, andre ting er bare dritt og ren utnytting din glede for noe. Et område er klokker. 

Som mann, som ikke bruker mye smykker, så er det å ta på seg ei fin klokke, det nærmeste man kommer å ta på seg et fint smykke til fest. Jeg veit, jeg veit, det er mange menn som bruker smykker, jeg snakker ikke om disse. Jeg har aldri vært noe klokkegal og har normalt eid to klokker. En til hverdag og en til fest. Men de siste årene har jeg anskaffet meg noen flere klokker, fordi de har forskjellige bruksområder, kvaliteter og design. Så kom jeg tilfeldigvis over at klokkemerker også lager klokker basert på både dataspill og filmer. Og da sa det pang!

Helt tilfeldig fant jeg ut at Timex hadde laget en Pac-man klokke! Jeg ble helt solgt! Og måtte jo såklart ha en! Og så fant jeg ut Casio også hadde en Pac-man klokke! Så da måtte jeg også ha den. Jeg mener, bare se på disse klokkene!!!

Både Timex og Casio klokker er et kjent merke og har klokker som har godt rykte på seg. Greit nok, det er ikke Seiko eller Citzen, men uansett gode klokker som er rimelige. Nå vil jeg ikke akkurat si at dette er samleobjekter, fordi det har nok blitt laget en del av disse. Men jeg elsker detaljene og stilen. Ja, det er litt tacky, men det er Pac-man! Timex klokken bruker jeg på jobb og Casio er til fest. Se på detaljene! 

Men så fant jeg ut at Seiko hadde laget Street Fighter 2 klokker! Og de så utrolige kule ut! Klokkene er egentlig Seiko 5 Sport klokker, som er fin og gode klokker! Jeg elsket designet på klokkene, fordi de var koblet til 6 karakterer fra spillet. Siden jeg vokste opp med å spille Street Fighter 2 på SNES så måtte jeg ha hvert fall en klokke. 

Men dette var dyre klokker! Det var bare laget 10 000 av hver klokke og det var Seiko 5 klokke design, så det kostet. Jeg skaffet Guile klokken og den var nydelig! Så mange detaljer og designet var perfekt! Først var jeg redd for å gå med klokken, fordi det var et samleobjekt men så tenkte jeg, hva er vitsen å ha en dyr klokke om man aldri går med den! Etter hvert så kjøpte jeg også Chun-Li klokken. Planen var ikke å kjøpe noen av klokkene, fordi jeg syntes det var for dyrt. Men jeg fikk begge to med ganske store rabatter, så jeg var heldig. Se på klokkene! Så fin! Og rå!

Nå er ikke jeg klokkesamler, men jeg må si slike klokker treffer nerden og samleren i meg. Du kan jo spørre hva man skal med alt dette? Joa, det er begrenset hvor mang klokker man trenger men om det gir deg glede å eie og bruke slike, så kjør på. Og kanskje er du heldig, om 20-30 år, så er klokkene verdt mer enn når du kjøpte de. Men kjøp slik ikke fordi det er en investering men fordi det treffer deg i nerdehjertet. 

Nå er det flere klokkemerker som selger slike klokker med design rettet mot nerder. Mye synes jeg er bare trash og appellere ikke til meg. Men Citzen, som er anerkjent klokkemerke, har noen laget noen flott klokker basert på Star Wars og Marvel, men de er nesten umulig å få tak i og koster mye. Men jeg merker jeg vil gjerne ha en slik klokke.....

 

Er remake av spill noe vits?

I høst så kom det første norske remake av et dataspillet, nemlig Flåklypa Grand Prix. Dette har vært en trend i dataspillbransjen en stund nå, nemlig å gi ut gamle spill på nye konsoller, men man har prøvd å gi spillet et løft enten gjennom å gi det bedre grafikk, nytt innhold eller fikse på gameplay. Spørsmålet er det noen vits å gi ut slike remasters eller remakes? 

Jeg liker å spille gamle spill. Ofte spiller jeg heller et bra gammelt dataspill, enn å spille et nytt ok spill. Litt som å se en bra film du har sett før eller lese en god bok om igjen, du veit hva du får og det er en grunn til at folk liker gamle klassikere. Jeg elsket at Quake kom ut i en reamstered versjon i 2021 til en billig penge. Man fikk bedre grafikk, alle utvidelsene og til og med en utvidelse. Ikke nok med det, det var gratis om du eide original spillet på Steam! Men de siste 15 årene har trenden i dataspill bransjen vært at man gir ut igjen gamle dataspill på nye konsoller og hardware. Er dette bare en grisk og kynisk trend eller har det noe for seg? 

Såklart er motivet bak å gi ut gamle spill motivert av ønske om å tjene penger fra spillprodusentene. Det er ikke galt med det. Spørsmålet er ofte hvordan disse remakesene blir gjort i form av kvalitet, innhold og prisklasse. Man pleier å skille mellom en remake og remaster av et gammel spill. En remake er en ny tolking av et gammelt dataspill, hvor innholdet enten i form av gameplay, brukergrensesnitt eller fortellingen er noe forandret. En remaster derimot er det samme gamle spillet, bare oppdatert til å kjører på nye hardware og konsoller, men kanskje har fått en estetisk oppgradering som gir bedre grafikk og lyd. 

Et eksempel på en remaster, er for eksempel The Secret of Monkey Island™: Special Edition som kom i 2009. Spillet kom i 1990 og var ikke mulig å få kjøpt på digitale tjenester og kjørte dårlig på nye hardware. Denne remasteren oppdaterte spillet, slik at det kjørte fint på nyere pcer og man gave spillet nye grafikk. Men fikk faktisk valget i spillet, at man løpende kunne skifte mellom den gamle og nye grafikken. Ellers var spillet slik et som da det kom ut

Gammel og nye estetikk av klassikere

Remakes derimot tilbyr ikke bare estetiske forandringer men også gir nye gameplay muligheter eller slår sammen kanskje DLC innholdet, så man får oppleve alt samlet. The Legend of Zelda: Ocarina of Time 3D som kom i 2011 og er en remake av The Legend of Zelda: Ocarina of Time som kom i 1998. Her var det lagt til nye nytt innhold og gjort noe gameplay justeringer. 

LISTEN!

Ingen av disse eksemplene skapte noe kontroverser blant spillere. Tvert imot. Gamle spillere, som meg, så fram til muligheten for å spille gamle klassikere, på de nye konsollene, uten å måtte dra fram de gamle konsollene. Både den bedre grafikk og at man har justert gameplay noe her og der, gjør ofte at spillene er både bedre å spille og bruke. Selv om jeg elsker gamle retrospill, så er det masse rote å dra fram gamle PS1 eller Nintendo konsoller for å spille disse. Eller kjøre emulatorer på pcen for å lure et gammel DOS spillet til å tro det er blir kjørt i nettopp DOS. Men slike remakes eller remaster er ikke ukontroversielt, noe utgivelsen av norske Flåklypa Grand Prix i høst viste. Det er ofte noen ting spillprodusentene gjør med slike utgivelser, som fans blir sinna på. 

Det er jo sensitivt å gi ut igjen gamle klassikere som man har forandret på. Sjansen for at fans blir forbannet og skriker mord er jo stor. Og det er noen ting som får fans til å nettopp gjøre dette. Ene fellen begikk Flåklypa Grand Prix. når det gav ut spillet som en reamke, så hadde de forandret for mye på ting og fjernet innhold fra originalen. Særlig at mange av spillet minispill manglet i denne utgave, gjorde fans sinna. Man betalte 400 kr for et 20 år gammelt spill og fikk mindre innhold enn for 20 år siden. Når spillprodusenter gjør dette med en remaster, så blir man oppfattet som griske. Særlig siden man skal ikke lager spillet fra bunnen av, men heller bare videreføre det gamle spillet til dagens standarder. Nå er det jo spklart ikke så enkelt men for fans så blir slike grep i en remake ofte ikke møte med velvilje. En annen fallgruve er at den estetiske oppgraderingen ikke blir oppfattet som særlig vellykket. Godt eksempel på dette kom også i 2021 og det var Grand Theft Auto: The Trilogy – The Definitive Edition. Her ble 3 GTA spill utgitt i en samlet versjon men spillene hadde flere problemer som skapte sinne. Den grafiske oppdateringen ble av mange ikke sett på som særlig god. Her var det mange estetiske valg som var tatt som gjøre at spillet så styggere ut enn penere. 

Ikke så pent....

Spillet hadde optimaliserings problemer, slik at det kjørte dårlig. I tillegg var noen av gameplay mekanikkene fra originalene som mange mente burde blitt fikset på. I tillegg så fjernet spillprodusenten muligheten for å kjøpe de gamle spillene fra digitale tjenester, så du kunne bare kjøpe denne nye remake om du ville skaffe deg de gamle spillene. Noe som ble sett på som en måte å tvinge fans til å kjøpe disse nye versjonene av de gamle spillene. Dette skapte jo såklart bråk uten like. 

Personlig, så liker jeg slike remakes og remaster når det er gjort bra. Jeg elsker gamle spill og liker at jeg kan få spille disse på nye konsoller og pcer, gjerne med oppdatert grafikk, gjort noen oppdateringer på gameplay konvensjoner som gjør livet lettere og kanskje får alle tilleggspakker og DLC'er samlet. Og kanskje noe nytt innhold som passer inn i original spillet. Jeg liker tilgjengeligheten av gamle klassikere og jeg er alltid overrasket hvordan unge spillere, som aldri spilte disse spillene når det kom ut, fordi de ikke var født, faktisk gleder seg til slike remakes, fordi endelig kan de få testet spillene de har hørt så mye. Men det er et minefelt å gjøre dette for spillskapere, fordi det ofte er knyttet mye følelser til å gi ut igjen slike gamle spill. Og om det ikke blir gjort på en god måte, så kan man få mye kjeft. Jeg tipper vi kommer til å se mer av dette i spillbransjen og jeg er ganske sikker på at noen av disse remakes og remaster kommer til å skape sinna fans av originalene.   

En veldig retro uke for en spillnerd

Min uke har vært utrolig kul og har hatt stort fokus på retro spill. Da særlig gamle arkademaskiner

På torsdag var jeg Sent på Teknisk museum. Her kom John Romero, mannen som var en av de som lagde Doom, Doom II og Quake. En levende legende og litt av en rockestjerne innen dataspillbransjen. Muligheten for å se ham i levende live var litt som å se en barndomshelt fra en svunnen tid. Doom og Quake har betydd utrolig mye for meg, derfor måtte jeg opp og se han. Saken var at det var veldig mange andre som også ville det. Jeg måtte stå 25 min i kø før jeg kom inn og køen blei vist verre utover kvelden. John Romero var med andre ord populær! Dessverre hadde ikke Teknisk Museum vært helt klar over hvor populært et slik besøk var, slik at det var alt for lang kø for å slippe inn og scenen de hadde var latterlig liten og veldig mange fikk ikke plass eller sett så mye.

Scenene var alt for liten og folk måtte stå bak og høre på

Selve intervjuet og spørsmålrunden var veldig bra og det virket som John Romero likte å prate. Fyren er jo kjent for å like rampelyset. Mange folk fikk signert og tatt bildene sine med han etterpå. Jeg var gira over å se han i levende live. Nå skal jeg lese Masters of Doom. Du kan se bilder fra fra besøket her på facebook siden. 

John Romero

Så nærme kom jeg at jeg nesten kunne ta på håret hans

Men man kunne også gå og se på Game on utstillingen på Teknisk museum, noe som var kult men jeg reagerte på at veldig mange av spillene de viste fram var ødelagt på en eller annen måte. Noe som var skuffende og uproft. Virker som Tekniske Museum må få fingeren ut og fikse alle maskinene som er ødelagt. Folk kommer jo for å teste ut spill, ikke møte svarte skjermer og ødelagte kontrollere. Skjerpings Teknisk museum!

Men heldigvis fikk jeg testet ut noen flotte vedlikeholdte arkademaskiner i helga. Jeg var bed til en privat fest her i Oslo. Den het Retrobonaza og her hadde en privat person med stor lidenskap for retrospill, særlig arkademaskiner bydd opp til fest. Konseptet var at han hadde fylt opp leiligheten sin med arkademaskiner og gamle spillkonsoller. Man betalte 50 kr, fikk så mye pizza grandiosa man ville og så kunne man bare spille i vei. Her snakker vi om flott vedlikeholdt arkademaskiner. Stemningen var topp og det var en magisk kveld for en spillnerd. Det var som var deilig var at gjennomsnittsalderen var godt over 40, slik at slapp unge spillnerder som ikke kunne spillene. Jeg fikk skikkelig lyst på skaffe meg en arkademaskin selv. Sjekk ut bildene under fra kvelden.

Så når er jeg en happy spillnerd og jeg skulle ønske hver uke var så full av deilig retromoro. Jeg får håpe min VIVE kommer til uka. Da blir det en annen type moro!

Kunsten å samle på gamle spill og konsoller

For oss nerder som starter å bli gamle (35 til 40+) så kan man bli bitt av nostalgi og får ønske om å spille gamle spill på gamle spillmaskiner. Men mamma har kastet alle dine gamle spill og konsoller, så hva gjør man?

Noen av mine retro spill jeg har på kontoret

Jeg har noen av mine gamle spillmaskiner og spill. Men jeg har dessverre også kvittet meg med mye når jeg var ung og dum. Hva skal jeg med min gamle Atari 2600 tenkte jeg når jeg var 19 år? Vekk med den! Min gamle Commandore 64 tar jo bare plass på gutterommet tenkt jeg når jeg var 18 år. Vekk med den! Det gjør meg vondt i hjerte idag men jeg gav vekk gamle retro perler og de er fortapt for alltid nå.

Noen av mine retro spill jeg har på kontoret

Nå har jeg tatt vare på det jeg har igjen (selv om min mor kastet min SNES mint eske) og bruker noe av det i min jobb og forsking. Men jeg har blitt litt hekt på å få tak i gamle Game and Watch spill og andre kule spillting. Jeg og min søster hadde endel slik gamle bærbare spillkonsoller. Jeg gravde de fram fra kjelleren og nostalgien slo inn over meg. Jeg syntes de var et flott stykke teknologi og jeg fikk lyst til å få ta i flere eksemplarer og ha de på jobb. I tillegg så fikk jeg fikset min gamle Gameboy og innså at det var noen konsoll iterasjon av den jeg aldri hadde spilt på fordi jeg gav opp bærebare spillkonsoller i 10 år. Men hvor skulle jeg skaffe meg gamle spill og konsoller? Jeg er ikke den eneste som har tenkt dette så jeg tenkte jeg skulle komme med noen erfaringer.

Kjøpt på Finn for en billig penge

For det første, så er det mange som har samme ønsker som deg. Å få kloa i gamle retrospill og maskiner. Så vær forberedt på være raskt ute og kanskje måtte by litt for å få det man vil ha. Problemet med å kjøpe slike retro spill og spillmaskiner er at prisene er veldig flytende og vanskelige å slå fast hvor mye en gammel retroperle er verdt. Det gjelder både for kjøper og selger. Ingen vil bli lurt og verdien på slike ting er vanskelig å slå fast. Du kan sjekke nettsteder som Price Charting eller RetroGaming Colletor men ofte synes jeg prisene der er for høy eller lav. Du kan også sjekke Ebay for hvor mye ting har blitt solgt for der. Bare husk å søk på sold listings. Er ikke alltid det som ligger der ut er realistisk pris på et objekt. Du må huske at mange spill og spillkonsoller er det solgt millioner av eksemplarer av, så har du en PS2, så er sjansen for at du skal få solgt din til noe stor verdi liten. Veldig sjeldent er noe av dette verdt så mye mer enn noen hundrelapper.    

Min barndoms Game and Watch

Den enkleste måten å finne gamle spillmaskiner og spill er på nettet. Ebay har ALT men du må huske at du kjøper på et internasjonalt marked, så frakt kommer også inn i bilde og ofte kan det doble prisen din. For å ikke snakk om toll og MVA. I tillegg så har du hele PAL problematikken og strømforsyning. Prisene på Ebay pleier også å være dyre men du kan gjøre kupp der. 

Defekt Game Gear som jeg fikset. Billig på Finn. 

Personlig liker jeg norske Finn. Her er det mye å velge mellom selv om det er meget få ganger man finner noen som er sjeldent . Det som er problemet med Finn er at mye er overpriset. Folk veit ikke verdien av tingene man legger ut og krever alt for mye. Når man selger gamle maskiner og spill som er like dyre som dagens dataspill, så har man bommet fælt. Jeg så engang noen som ville selge Tetris til Gameboy for 250 kr! Et spill som ALLE har og koster kanskje 25 kr på Ebay. Det er mange som ikke får solgt sine objekter på Finn og bare fjerner de. Dette er dumt fordi det er nok kjøpere der ute men ikke for de prisene som folk operer med. Men du kan gjøre kupp også på Finn, så det er bare å leite på markedsplassen. QXL derimot kan du styre langt unna, dyrt og dårlig utvalg. 

Fått av en venn som veit jeg samler

Svenske Tradare har mye bra til lav pris. Her blir ting solgt i svenske kr og mange sender ting til Norge. Jeg har personlig funnet mye bra her og kvalitet og pris har vært bra. Et godt alternativ til Ebay dog ikke samme utvalget. Minner litt om Finn, bare svenskene har sjeldent overpriset sine retro objekter. 

Gamle håndholdte spill fra min barndom

Til slutt har du loppemarkeder. Her kan du få mye men ofte veit du ikke om ting funker eller ikke. Sjeldent er ting testet og noen ganger kan tilstanden være dårlig. Men er du litt flink, så kan du pusse ting opp og fikse selv. De fleste spillkonsoller kan man fikse selv med deler fra Ebay. Men det lønner seg å være tidlig ute på loppemarkeder fordi de beste salgene forsvinner fort. Så sjekk ut loppemarkeder i ditt nærmiljø, ofte er det på skoler hvor korps og fotball-lag arrangerer slike markeder. Ta med cash.

NES jeg måtte rengjøre når jeg fikk den

Men ikke glemt venner og bekjente. Disse har ofte lagret gamle spillmaskiner fra sin barndom i kjelleren eller loft som de aldri bruker eller vil ha. Spør om de er villig til å selge. Ikke lur de men spør. Noen av de beste kjøpene jeg har hatt har jeg fått fra venner og bekjente. Facebook er et lurt sted å starter. Spør i vennekretsen din om folk har noe de vil kvitte seg med eller kjenner noen. Det finnes også folk og grupper som man kan snakke med.

Lykke til med din retro samling. Husk å ta vare på de gamle maskinene og spillene dine.

Game and Watch kjøpt på Ebay

Finnes det dårlige dataspill som er så dårlige at de blir bra?

Jeg er filmnerd og blant filmnerder er det mange som liker å se dårlige filmer. Da mener jeg sikkelig makkverk av en film som er så dårlig at den blir bra. Sånne filmer som The Room og Plan 9 from Outer Space. Men finnes det dataspill som er så dårlige at de blir gode?

Det finnes mange flere enn meg som har stilt dette spørsmålet. Godeste Nostalga Critic lurer litt på det samme når det kommer til film. I en episode som hehter When is Something so Bad it's Good? påpeker han mange ting jeg er ening med når det kommer til film. Du kan se episoden her eller under.

Hans sin argumentasjon er at når vi ser en film så vil vi bli underhold og glemme hverdagen. Dårlige filmer ødelegger denne opplevelsen. Vi kjeder oss og blir ikke dratt inn i filmens historie eller univers. Men en skikkelig dårlig film blir morsom og underholdende er når de kunstneriske valgene på alle plan er så dårlig at det blir morsomt og underholdende. Filmen suger så hardt at vi blir dratt inn og underholdt av hvor jævelige filmen er. Vi kan sitte og se på makkverket og le. Underholdningsfaktoren er der selv om filmen suger hardt. Bare "vanlige" dårlige filmer gjør at vi kjeder oss og sint.

Så gjelder dette dataspill? Det er nok av dataspill som er helt for jævlig. Fra klassiske spill som Shaq Fu, Superman 64 til Dr. Jekyll and Mr. Hyde og moderne hatobjekter som Ride to Hell: Retribution eller alle Early acess spillene som Air Control og Earth: Year 2066 så er det nok av spill å velge mellom. Men er de så dårlig at de blir bra å spille? Jeg vil si NEI.

Problemet med dataspill er at vi spiller de, vi ser ikke på de. Når dataspill suger, så er gameplay helt jævlig. Ofte full av feil, umulige kontroller, man dør hele, full av bugs og er på grensen til uspillbart. Noen ganger er de uspillbare! Man blir frustrert og sint. Framgang i spillet i er vanskelig og det er vanskelig å finne noe å "nyte" når det kommer til hvor dårlig de er. Selv om spillet kanskje kan ha deler som er så dårlige at de er morsomme som handling, cut-scener og stemmeskuespill, så er det ofte gameplay som suger og det er ikke morsom å lide seg gjennom. Det er bare å se filmer til The Angry Videogame Nerd. Jeg har spilt noen av spillene han kjefter ut og nei det er ikke gøy å spille de. Men å se på hvor dårlige spillene er, som en film, er derimot ofte morsomt. Her kommer vi kanskje inn på en måte dataspill kan suge så mye at de er gøy. Ikke gjennom å spille de, men se klipp av de. Se folk blir sint og frustrert. Her kan vi se på, slappe av, nyte djevelskapen uten selv å interagere med spillet. Det er en grunn til at det finnes nok av youtube kanaler som bare går ut på finne og spille helt ræva, ødelagte spill.    Denne artikkelen på Kotaku er inne på det samme poenget som jeg sier her. Du kan lese den her. Forfatteren peker også på en annen ting. At å lide seg gjennom slike ræva spill er en liten manndomsprøve som nerder er stolt av. Nerder sier til hverandre: "Jeg har spilt og runnet  Ride to Hell: Retribution." "Jeg eier Superman 64 og har spilt spillet." Så kan man møtes og snakke om skrekken som var å oppleve og interagere med spillet. Som en slags digital helvetesuke.

Jeg må innrømme at jeg unngår dårlige spill idag. Men når jeg var liten, på 80-tallet når internet ikke fantes, så kjøpte jeg og spilte dårlige spill. Fordi man ikke viste bedre og hadde man kjøpt det forpulte spillet, så måtte man spille det. Fordi det var lenge til neste spill man fikk. Jeg registere også at noen mener Deadly Premonitions er et spill som er så dårlig at det er bra. Både når det kommer til story og gameplay. Men jeg orker ikke å teste det ut. Jeg er for gammel for å lide meg gjennom dritt jeg ikke liker.

Mashup av game dataspill: Dane Boe

Youtube er full av mer eller mindre masete og dumme youtube kjendiser som lager mye teit innhold. Men noen av disse gleder et nerdehjerte og det er Dane Boe.

Dane Boe er en fyr som lager mye forskjellige videoer. Noe har du sikkert sett og irritert deg over. Dette er fyren som lager The Annoying Orange. Vent, jeg veit, de er teite. Men det er ikke disse jeg snakker om. Fyren lager på sin egen kanal noen ganske kule mashup videoer av gamle spill.

Konseptet er hva om en type dataspillhelt blir kastet inn i et annet. Hvordan hadde Sonic fungert i Pac-man? Eller hva om Super Mario og Katamari hadde eksistert i samme spill. Her lager Dane Boe gode retro filmer rundt hva som hadde skjedd. Han bruker sprites og bakgrunner fra spillene og animere inn de ofte blodige og voldelige resultatene. Her er noe av mine favoritter. Hva skjer når Contra og Paperboy møtes? Du kan se filmen her eller under.

Eller hva om Blanka fra Street Fighter 2 hadde deltat i Madden Fotball. Du kan se resultatet her eller under.

Eller hva om man blander Mortal Kombat og Punchout? Du kan se det her eller under.

Men Dane Boe har også en egen serie om Chuck Norris og hva som hadde skjedd om han deltok i noen dataspill. Man da snakker vi en retro, 8bit pixel Chuck Norris. Han kicker så klart ass! Du kan se hva som skjer når Norris deltar i NBA Jam her eller under.

Hva med Chuck Norris vs Angry Birds? Du kan se det her eller under.

Eller hva med Chuck Norris vs Super Mario Bros? Du kan se det her eller under.

Har du lyst til å se flere slike smashup videoer så gå til  Dane Boe sin youtube kanal og leit. Det er mye dritt der, men du ser fort hvem som er dataspill relatert på thumbnailsene.

Tom Clancy og hans spillserier

Idag kom meldingen om at forfatteren Tom Clancy er død i en alder av 66. Tom Clancy var en kjent spenningsforfatter som mange av hans bøker blei filmatisert av Hollywood. Noen gode og noen dårlige. Men Tom Clancy gav også opphav til mange bra dataspill.

Personlig har jeg bare lest en Tom Clancy bok og det var Rainbow Six. Grunnen til det var fordi jeg elsket spillet Rainbow Six. Tom Clancy og Doug Littlejohns skapte i 1996 Red Storm Entertainment. 2 år etter kom det taktiske skytespillet Rainbow Six. Det var det første virkelige taktiske FPS spillet. Jeg elsket det og så gjorde mine kamerater. Vi spilte det i timesvis. I 2000 kom Rainbow Six: Rogue Spear som vi spilte enda mer. Faktisk så fikk jeg kjeft av min kameraet i helgen fordi jeg ikke husket layouten til kartene. Så mye spilte vi Rainbow Six spillene. I tillegg så rippet vi lydeffektene fra spillet til actionfilmene vi lagde på fritiden. Så jeg og kameratene mine var store fan av Tom Clancy sine spill på denne tiden. Du kan lese en bra artikkel om Red Storm her på IGN.

Jeg har også spilt masse Tom Clancy's Ghost Recon spillene og Tom Clancy's Rainbow Six: Vegas spillene. Selv om de forskjellige spillseriene har tapt seg litt så er de forsatt bra. De var full av action men mer realistiske. Vi som hadde en militær bakgrunn eller interessert i militære våpen og taktikk fikk våre behov tilfredsstilt.

Nå var aldri Tom Clancy en spilldesigner eller gamer. Han leide ut navnet sitt og kom opp med scenarioer som spillfirmaer lagde spill basert på. Det var ikke bare Red Storm Entertainment som lagde Tom Clancy spill.  Splinter Cell serien blei enormt populært og var snikespill. To H.A.W.X spill blei laget som var flysimulatorer. EndWar spillserien var RTS sjangeren. Ikke alle spillene var like bra eller blei like populære. Men jeg har spilte alle spillene med Tom Clancys navn på utenom Endwar serien. Du kan si at jeg er en Tom Clancy spillfan selv om jeg egentlig aldri har tenkt på meg som det.

Spørsmålet er hva skjer nå med alle Tom Clancy spillseriene. De er populære og har mange fans. Mest sannsynlig kommer spillene forsatt til å bli laget. Spørsmålet er om vi kommer til å få noen nye spillserier med Tom Clancys navn på. Det lovende The Divison MMO som kommer snart ser utrolig bra ut. Jeg håper det blir en perfekt hyllest til Tom Clancy og alle de flott spillseriene mannen gav liv til gjennom sin fortellerkunst. Selv om Tom Clancy først og fremst var en suksessfull forfatter så kommer jeg som dataspillnerd huske han for sine flotte spill med hans navn på.      

PS: Du kan lese Polygon sin omtale av Tom Clancy og hans spill her. Vist nok har Ubisoft kjøpt rettighetene til å bruke hans navn på dataspill for framtiden så vi får kanskje noen nye spillserier allikavel.