Finnes det dårlige dataspill som er så dårlige at de blir bra?

Jeg er filmnerd og blant filmnerder er det mange som liker å se dårlige filmer. Da mener jeg sikkelig makkverk av en film som er så dårlig at den blir bra. Sånne filmer som The Room og Plan 9 from Outer Space. Men finnes det dataspill som er så dårlige at de blir gode?

Det finnes mange flere enn meg som har stilt dette spørsmålet. Godeste Nostalga Critic lurer litt på det samme når det kommer til film. I en episode som hehter When is Something so Bad it's Good? påpeker han mange ting jeg er ening med når det kommer til film. Du kan se episoden her eller under.

Hans sin argumentasjon er at når vi ser en film så vil vi bli underhold og glemme hverdagen. Dårlige filmer ødelegger denne opplevelsen. Vi kjeder oss og blir ikke dratt inn i filmens historie eller univers. Men en skikkelig dårlig film blir morsom og underholdende er når de kunstneriske valgene på alle plan er så dårlig at det blir morsomt og underholdende. Filmen suger så hardt at vi blir dratt inn og underholdt av hvor jævelige filmen er. Vi kan sitte og se på makkverket og le. Underholdningsfaktoren er der selv om filmen suger hardt. Bare "vanlige" dårlige filmer gjør at vi kjeder oss og sint.

Så gjelder dette dataspill? Det er nok av dataspill som er helt for jævlig. Fra klassiske spill som Shaq Fu, Superman 64 til Dr. Jekyll and Mr. Hyde og moderne hatobjekter som Ride to Hell: Retribution eller alle Early acess spillene som Air Control og Earth: Year 2066 så er det nok av spill å velge mellom. Men er de så dårlig at de blir bra å spille? Jeg vil si NEI.

Problemet med dataspill er at vi spiller de, vi ser ikke på de. Når dataspill suger, så er gameplay helt jævlig. Ofte full av feil, umulige kontroller, man dør hele, full av bugs og er på grensen til uspillbart. Noen ganger er de uspillbare! Man blir frustrert og sint. Framgang i spillet i er vanskelig og det er vanskelig å finne noe å "nyte" når det kommer til hvor dårlig de er. Selv om spillet kanskje kan ha deler som er så dårlige at de er morsomme som handling, cut-scener og stemmeskuespill, så er det ofte gameplay som suger og det er ikke morsom å lide seg gjennom. Det er bare å se filmer til The Angry Videogame Nerd. Jeg har spilt noen av spillene han kjefter ut og nei det er ikke gøy å spille de. Men å se på hvor dårlige spillene er, som en film, er derimot ofte morsomt. Her kommer vi kanskje inn på en måte dataspill kan suge så mye at de er gøy. Ikke gjennom å spille de, men se klipp av de. Se folk blir sint og frustrert. Her kan vi se på, slappe av, nyte djevelskapen uten selv å interagere med spillet. Det er en grunn til at det finnes nok av youtube kanaler som bare går ut på finne og spille helt ræva, ødelagte spill.    Denne artikkelen på Kotaku er inne på det samme poenget som jeg sier her. Du kan lese den her. Forfatteren peker også på en annen ting. At å lide seg gjennom slike ræva spill er en liten manndomsprøve som nerder er stolt av. Nerder sier til hverandre: "Jeg har spilt og runnet  Ride to Hell: Retribution." "Jeg eier Superman 64 og har spilt spillet." Så kan man møtes og snakke om skrekken som var å oppleve og interagere med spillet. Som en slags digital helvetesuke.

Jeg må innrømme at jeg unngår dårlige spill idag. Men når jeg var liten, på 80-tallet når internet ikke fantes, så kjøpte jeg og spilte dårlige spill. Fordi man ikke viste bedre og hadde man kjøpt det forpulte spillet, så måtte man spille det. Fordi det var lenge til neste spill man fikk. Jeg registere også at noen mener Deadly Premonitions er et spill som er så dårlig at det er bra. Både når det kommer til story og gameplay. Men jeg orker ikke å teste det ut. Jeg er for gammel for å lide meg gjennom dritt jeg ikke liker.