Anime filmen Ghost in the Shell gjorde et utslettelig inntrykk på meg når jeg så den som ungdom i 1995. Jeg var stor sci fi fan og elsket cyberpunk. Og Ghost in the shell viste meg en verden som bare Blade Runner hadde vist meg. Jeg har registret at Hollywood skulle lage en spillefilm basert på anime filmen men jeg har ikke brydd meg. Før idag!
Anime filmen Ghost in the Shell fra 1995 er en moderne klassiker. Den har blitt en kult film og kulturelt referansepunkt blant mange filmskapere har blitt inspirert av filmen som Wachowski brødrene og James Cameron. Filmen hadde alt i følge mine øyner. En bra historie, en ikonisk hovedkarakter, bra musikk, utrolig kinematografi, bra animasjoner, set-design utenom det vanlig. Hele filmen var et filmatisk knyttneveslag som fikk meg til drømme og fantasere om en framtid jeg både elsket og fryktet.
Så når live action remake blei annonsert, så tok jeg imot nyheten med et skuldertrekk. Det eksisterer etter min mening ikke en eneste bra anime remake. Animasjonsfilm gir muligheter som ingen live action film kan realisere. En viktig del av anime film, er dens tegnede estetikk. Japans kultur ligger i hver strek og animasjon, noe jeg føler vil forsvinne når man filmer det samme universitet. Det er ikke nødvendigvis at det blir så dårlig, det bare blir ikke det samme.
Så jeg har ikke fulgt helt med på alle nyhetene rundt filmen. Jeg har registret at filmen har fått kritikk fordi den har Scarlet Johansen i hovedrollen, når animefilmen har en asiatisk hovedkarakter. Altså mange mener at det er eksempel på "whitewashing", at man skriver om/caster en rolle som har en bestemt etnisitet til å bli å få en hvit skuespiller. Personlig synes jeg ofte at Hollywood filmer er dårlig på caste skuespillere som ikke er hvite i en rolle som historien/universet helt klart krever en person som har en bestemt etnisitet (eller de gjør dette på remakes). Men når det kom til Ghost in the Shell, så syntes jeg det ikke var en big deal. Fordi hovedrollen er en robot og hele historien foregår i en multikulturell verden hvor rase, kyberteknikk, mote, kultur osv har smeltet sammen. Altså rase og kultur har ingen utpreget verdi eller signaleffekt i denne verden, ei heller i historien. Det er jo et av trekkene med cyberpunken, at globalisering har smeltet alt sammen og alle er rotløse, uten noe faste kulturelle eller rasemessige røtter. Pluss, jeg tenkte at filmen uansett bare kom til suge, så jeg gav faen.
Men så blei traileren sluppet idag. Og fy faen, gjett om jeg er nå gira på se filmen. Du kan se traileren her eller under.
Jeg blei satt ut hvor bra filmen ser ut. Her snakker jeg om estetikken på alle nivåer. Den minner meg om animefilmens estetikk. Jeg må innrømme at jeg driter litt i historien, fordi for meg var det å se originale Ghost in the shell primært en audiovisuelle opplevelse som boret seg inn i min psyke. Den gave meg sanseinntrykk som aldri forsvant. Slik trailer ser ut, så kan jeg kanskje oppleve universet til Ghost in the Shell nå i en virkelig setting, ikke bare i en tegnet versjon.
Jeg ser veldig sjelden fram til å se nye filmer, på samme måte som før men den nye traileren til Ghost in the Shell traff virkelige en nerve og jeg er nå gira som faen.
At dataspill blir filmatisert er ikke noe nytt og normalt så er disse filmene veldig dårlig. Mange filmatiseringer av spill framstår også som veldig merkelig siden spillene mangler helt en historie som er viktig i en film. Nok en ny slik merkelig spilladapsjon er på trappene nemlig Ace Attorney spillserien. At Ace Attorney skulle bli film har gått meg hus forbi. Idag kunne Pressfire melde at filmen av Ace Attorney spillene ikke er langt unna ferdig. Jeg tenkte når jeg leste saken: Hva i helvete? Om du aldri har spilt noen av disse spillene så er det en slags adventure, gåte spill med fokus på dialoger. Spillet er japansk og laget av Capcom. Du spiller som oftes Phoenix Wright, en forsvarsadvokat som må forsvare klienter anklaget for mord. Ofte er sakene og personene mildt sagt bisarre i beste japansk stil. Du må sanke beviser, avhører personer og delta i retten. Her kommer vel Ace Attorney seriens kjennemerke fram, nemlig muligheten til å skrike OBJECTION når noen juger. Ofte må du ta vitner i å juge gjennom bevis du har funnet eller bare ved hjelp av dialog Spillene er faktisk overraskende morsomme og jeg hadde aldri trodd at rettsdrama skulle funke i en spillform. Jeg har bare spilt et av spillene som jeg har lånt av min søster men jeg digget det. Spillene har såklart blitt populære og fått en aldri så liten kult status. Noe som ikke er så rart med tanken på hvor sære spillene er når det kommer til innhold og gameplay. Det er lite her som skriker filmatisering men jeg antar spillene tross alt har endel historie elementer som kan funke i filmform. Du kan se en trailer av et av spillene her.
Som sagt er jeg alltid skeptisk når dataspill blir film. Men Ace Attorney blir faktisk laget av Takashi Miike. Nok en gang tenkte jeg: Du kødder med meg? Har du ikke hørt om Takashi Miike så er du nok ikke filmnerd. Miike er kanskje en av de største japanske filmregissører som lever og er kjent for sine kultfilmer som Ichi the Killer(som blei forbudt i Norge) og Audition. Han er kjent for å lage mye rare greier, full av vold og sex. Forstyrrende filmer. I tillegg så lager han mange filmer. Ofte 2-3 i året. Så kvalitet er ikke alltid hans greier men han treffer noen ganger. Uansett så er alltid filmene hans verdt å se bare fordi de er så syke og forstyrra. Fyren har kult status i vesten og Quentin Tarantino har han som favoritt. Fatiski er Quentin Tarantino så stor fan at han spilte i hans western film Sukiyaki Western Django som kom for noen år siden. Miike har roet ned litt på all sexen og det bisarre de siste årene men filmene hans er forsatt syke. At han nå har laget Ace Attorny kom derfor som et sjokk på meg men dette betyr at filmen hvertfall kommer til å bli severdig. Verste er at traileren på filmen ser faktisk bra ut. Den har fått med både stilen, figurene og tematikken fra spillene. Altså den er med andre ord rimelig rar og sær. Typisk Miike og japansk. Med andre ord kan dette kanskje faktisk bli en "bra" spillfilmatisering. Om du ikke har spilt spilla så tror jeg filmen har kommer til å framstå som rar men for oss fansa kan dette faktisk bli bra. Du kan se traileren her eller under.
Jeg vokste opp på 80-tallet, tiden da dataspill virkelig blei utbredt. Det er utrolig mange klassikere som blei skapt på denne tiden. Men når jeg sitter og spiller disse spillene på en søndag slår det meg hvor vannvittige rare, syke og spaca disse klassikerne er.
Alt fra historien (det lille disse spillene har), gameplayet og grafikken er rimelig sprø. Bare se for deg Pac-Man fra 1980. Da spillet kom i arkadehaller i Japan, blei det så populært at landet gikk tom for mynter. Spillet handler om en liten gul runding med øyne og munn som spiser piller og blir jaget av monstre i en labyrint. Og ja, det kommer frukt også hoppende i labyrinten med jevne mellomrom. Seriøst, det er noe spaca greier.
Eller hva med Centipede som også kom i 1980. Det var et skytespill alla Space Invaders. Du styrte en slags mann nederst på skjermen. Fra toppen kom det et tusenbein i full fart mot deg. Du må skyte det i stykker før det kommer ned til deg, det består av mange deler. Skyter du det i midten så deler det seg. I tillegg så kommer lus og edderkopper og angriper deg. Å ja, når du skyter tusenbeinet så blir den delen du ødela en sopp!
Qix fra 1981 handler om at du styrer en markør (ja en liten prikk) langs kanten på en skjerm. Markøren kan tegne en strek. Målet er å tegne en strek fra kanten, ut i bildet og tilbake til kanten, slik at du tegner en boks. Boksen blir slik fast og du kan flyte deg langs den. Målet er å dekke 75 prosent av bildet. På skjermen er et en Qix, en slags trek-lyn-ting. Røren den streken din før du har laget en fast boks dør du. Det er hele spillet. Jepp, lurer på hvordan de kom på dette. Det finnes mange slike rare spill. Dig Dug fra 1982, om en liten mann i romdrakt som blåser opp monster under jorden med en sykkelpumpe. Søtt men merkelig. Sjekk ut denne parodien på spillet. Eller QBert fra 1982, hvor du styreren en slags oransje fyr med en stor traktformet nese som hopper ned en slags pyramide som han må trykke på alle nivåer. Kommer han i kontakt med noen av monstrene så dauer han og banner som en sjømann! Eller bare ta Donkey Kong fra 1981. Klassikeren hvor Mario blei skapt for første gang. Også rimelig rar. Apen kaster tønner på Mario og det er levende flammer som jakter på deg. Abstrakt grafikk, karakterer og handling men fy faen så bra disse spillene er!
Hele greie med disse tidelige dataspillene var jo at grafikken og teknologien var utrolig simpel. Den tillot ikke avansert grafikk eller gameplay. Man måtte virkelig tenke utenfor boksen. Siden det var spill, så kan man lage mye rart og komme unna med et så lenge spillet var underholdene. Uansett hvor sprøtt, rart eller totalt urealistisk så godtok folk det fordi det er et spill. Man skal leke når man stiller seg foran en arkademaskin eller spillmaskin. Man slipper fantasien løs. Men uansett hvor mye dette forklarer hvorfor man måtte lage enkel spill, så er mye av verdene, figurene og tingene man kan gjøre rimelig sprø. Det fantes mange spill på denne tiden som var mer normal, slik vi kjenner fra i dag. Sportsspill, slåssspill, mer tradisjonelle skytespill. De fantes alle sammen. Så hvorfor fikk vi alle disse rare spillene da og ikke nå?
Vel, det kommer spill den dag i dag som har rimelig merkelig historie, karakterer og gameplay. Spill som Katamari Damacy (2004), Audiosurf (2008), Darwinia (2005) for å nevne noen. De fleste japanske spill i dag har ofte noen trekk av det absurde, sprø og merkelige over seg. Bare ta nye spill som Bayonetta (2009). Et japansk produsert slåssspill hvor hovedkarakteren sloss mot monstre i et forrykkende tempo. Dama er sexy men ser ut som en sekretær. Hun har pistoler i hælene på skoene sine, har egne torturmodus hun dreper fiendene sine i (en egen giljotin som hun halshugger monstre i). Hun samler på haloer som montrene mister og ja, det blir rimelig merkelig. La oss ikke glemme det ikke japanske spillet Rabbids Go Home (2009) hvor du styrer to kaniner i tangatruse som skal samme masse ting i en handlevogn for å lage et tårn til månene fordi kaninene vil opp der og sove!Så det er kanskje like mange rare spill i dag og før. Jeg veit ikke. Som sagt, spill er spill. Folk godtar helt syke premisser når de leker og har det gøy. Man trenger ikke å historier som henger på greip eller ha en realistisk verden. Man trenger bare å ha det gøy.
Men nå skal det ikke bli stikket under en stol at mange av spillene fra tidlig 1980-tallet var rimelig rare. Kanskje det hadde noe med dopkulturen på den tiden. Sjekk ut denne videoen som kanskje forklarer hvordan disse merkelige spillene blei laget. Se den under heller her.
Jeg har skrevet om før hvordan dataspill og sex går hand i hand. Det gjelder både i spillene og ikke minst markedsføringen. Det er jo mange gutter som spiller dataspill og de ser kanskje ikke så mange nakne jenter til vanlig, så sex, naken hud og modeller blir flittig brukt. En slik kampanje som fikk mange til å heve øynebrynene (og andre kroppsdeler) var en fotoserie for dataspillet Tekken 5: Dark Resurrection.
Tekken spillene er typiske slåssspill alla Street Fighter 2. Spillene selger meget godt på grunn av sitt bra gameplay, balanse mellom figurene og helt ville comboer. Og spillet har mange pene damer som du kan spill eller banke helseløs. Stilen til Tekken spillene er veldig Manga aktig, det betyr at jentene har ofte spinkle kropper, store pupper og merkelige klær (les: skoleuniformer og sadoklær). En appell i seg selv for mange av nerdegutta som kjøper spillene.Men når Tekken 5: Dark Resurrection kom på PSP bestemte guttemagasinet Maxim at de skulle lage en fotoserie med 3 av spillkarakterene, i en lettkledd variant. Dette fikk så klart masse oppmerksomhet, av både den gode og dårlige sorten. Tror nok en del gamere likte ideen, siden folk tydeligvis fantaserer om jenten som finnes i dataspill. Playboy har jo nå fast hvert år et eget innslag av naken dataspill jenter, hvor blant annet norske Age of Conan kastet klærne (nei, ikke Conan men ei av damene i spillet). Men så er det jo noen som påpeker at dette er både kvinnefiendtlig og teit. Du kan se alle bildene her men en liten advarsel, noen av bildene er ikke trygt for jobb (NSFW). Du kan se noen av de mer påkledde bildene under.
Maxim har også laget en video fra fotoserien her som du kan sjekke ut om du vil se mer hud. Her prøver man å lage en overgang mellom dataspill og virkelighet. Husk at denne videoen er NSFW siden den har naken hud i seg. Se den her eller under
Men Tekken serien har spilt på sex igjen. Tekken 6 som kommer nå har sluppet en reklamevideo som har skapt masse oppmerksomhet igjen. Reklamesnutten er en slow motion video av damer som sloss i bikinier. Filmen slutter med å spørre hva du er villig å sloss før. Tydeligvis er halvnakne damer i bikini vilig å sloss for Tekken 6. Se videoen her eller under.
Dette har vært en merkelig uke. På jobb, privatlivet og fritiden har navnet Akihabara kommet opp flere ganger samt ordet Otaku. Jeg har blitt overbevist om at jeg må dra til Akihabara på ferie neste år. Så hva er Akihabara?
Jeg har lest en bok på jobb denne uken som heter Power-Up: How Japanese Video Games Gave the World an Extra Life av Chris Kohler. Som en akademisk bok har den liten eller null verdi men den morsom og interessant lesning om hvordan japansk kultur har påvirket vesten og medier som dataspill, film og musikk. Den har et eget kapitel om Akihabara, en bydel i Tokyo. Den innholder masse informasjon om steder å henge, produkter du kan kjøpe og masse annet spennende ting. Jeg har hørt dette navnet før men aldri helt blitt innført om alt som foregår der. Det er for å si det ganske enkelt en bydel full av butikker som selger elektronikk, dataspill, Manga, Anime og masse nerdeprodukter. Her strømmer tusenvis av japanske (og utenlandske turister) for å dyrke nerden i seg selv og for å bruke masse penger.
Bydelen er full av små butikker som er stappfull av nerdeting. Den er neonlys over alt og japanere som er kledd ut (cosplayers) og arkadehaller som er flere etasjer store. Stedet skal vist være som hentet ut av en William Gibson roman. Atmosfæren der skal vist være meget spesielle. Du kan se noen bilder og lese en reportasje fra Akihabara her i Wired. Jeg var nede på Outland på Oslo S en tur i går. På en lørdag er butikken alltid stappet full og det er mye rart å finne i butikken når det kommer til kunder. Her går folk i kapper, jenter som har små hatter i håret, små skoleuniformer og en gutt som gikk med et svart bindfold! Foran øyene. Så har du så klart de ”vanlige” nerdene, de halvfeite med t-skjortene med nerdebilder og skrift på (jeg hadde en slik t-skjorte også). Tankene mine gikk da til Akihabara og hvordan det må være å gå rundt der. Outland må virker som en barnehage i forhold. Du kan se et klipp her fra et japansk tvshow hvor en dame lager en reportasje derfra.
En annen ting i denne bydelen er at alt er påvirker av Otaku livsstilen. Otaku er slang for nerd eller person som har en lidenskapelig forhold til Manga, Anime eller dataspill. Jeg har hørt mye om restauranter der hvor betjeningen er kledd ut som dataspillfigurer eller bare kledd opp som klisje hushjelpere. Du kan se et klipp fra en slik resturant her eller under.
Så jeg har bestemt at jeg må dra ned ditt og det ganske raskt. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for japansk kultur, da særlig filmer og dataspill. Landet har alltid fascinert meg med sin blanding av Øst/Vest og hypermoderne teknologi og gamle tradisjoner. Så nå er det bare å spare.
