

Qix fra 1981 handler om at du styrer en markør (ja en liten prikk) langs kanten på en skjerm. Markøren kan tegne en strek. Målet er å tegne en strek fra kanten, ut i bildet og tilbake til kanten, slik at du tegner en boks. Boksen blir slik fast og du kan flyte deg langs den. Målet er å dekke 75 prosent av bildet. På skjermen er et en Qix, en slags trek-lyn-ting. Røren den streken din før du har laget en fast boks dør du. Det er hele spillet. Jepp, lurer på hvordan de kom på dette.

Eller QBert fra 1982, hvor du styreren en slags oransje fyr med en stor traktformet nese som hopper ned en slags pyramide som han må trykke på alle nivåer. Kommer han i kontakt med noen av monstrene så dauer han og banner som en sjømann! Eller bare ta Donkey Kong fra 1981. Klassikeren hvor Mario blei skapt for første gang. Også rimelig rar. Apen kaster tønner på Mario og det er levende flammer som jakter på deg. Abstrakt grafikk, karakterer og handling men fy faen så bra disse spillene er!
Hele greie med disse tidelige dataspillene var jo at grafikken og teknologien var utrolig simpel. Den tillot ikke avansert grafikk eller gameplay. Man måtte virkelig tenke utenfor boksen. Siden det var spill, så kan man lage mye rart og komme unna med et så lenge spillet var underholdene. Uansett hvor sprøtt, rart eller totalt urealistisk så godtok folk det fordi det er et spill. Man skal leke når man stiller seg foran en arkademaskin eller spillmaskin. Man slipper fantasien løs. Men uansett hvor mye dette forklarer hvorfor man måtte lage enkel spill, så er mye av verdene, figurene og tingene man kan gjøre rimelig sprø. Det fantes mange spill på denne tiden som var mer normal, slik vi kjenner fra i dag. Sportsspill, slåssspill, mer tradisjonelle skytespill. De fantes alle sammen. Så hvorfor fikk vi alle disse rare spillene da og ikke nå?
Vel, det kommer spill den dag i dag som har rimelig merkelig historie, karakterer og gameplay. Spill som Katamari Damacy (2004), Audiosurf (2008), Darwinia (2005) for å nevne noen. De fleste japanske spill i dag har ofte noen trekk av det absurde, sprø og merkelige over seg. Bare ta nye spill som Bayonetta (2009). Et japansk produsert slåssspill hvor hovedkarakteren sloss mot monstre i et forrykkende tempo. Dama er sexy men ser ut som en sekretær. Hun har pistoler i hælene på skoene sine, har egne torturmodus hun dreper fiendene sine i (en egen giljotin som hun halshugger monstre i). Hun samler på haloer som montrene mister og ja, det blir rimelig merkelig.


Men nå skal det ikke bli stikket under en stol at mange av spillene fra tidlig 1980-tallet var rimelig rare. Kanskje det hadde noe med dopkulturen på den tiden. Sjekk ut denne videoen som kanskje forklarer hvordan disse merkelige spillene blei laget. Se den under heller her.
Rabbids Go Home :D Utrolig lattervekkende og herlig komisk spill!
SvarSlett