Zombier er over alt, til og med mine medspillere

Jeg digger å spille dataspill med andre mennesker. Både imot og med. Et spill som har skapt et nytt fokus på å spille sammen er Left 4 dead og oppfølgeren som kom nå Left 4 dead 2. Men å spille sammen med andre mennesker er både morsom og utrolig frustrerende.

Jeg skaffet meg Left 4 dead via Steam når det var billig i sommer. Du skulle ikke tro zombieslakt i solvarmen funket men det gjorde det for meg. Jeg falt for spillet, mye på grunn av at gameplayet var så bra, balansert og utfordrende. Du skulle ikke tro at slakte hjernedøde lik skulle være gøy og gi en utfordring men jo da. Hele konseptet er at du spiller en av fire overlevende i en zombieapokalypse. Du må sammen med de andre overlevende skyte og sprenge deg gjennom tonnevis av dauinger. Så spillet tvinger deg til å spille sammen. Rambotakter er en sikker død. Roter du deg vekk fra de andre eller ikke hjelper de, så tar det ikke lang tid for en zombie slafser i seg innvollene dine. Når du spiller aleine, så er det datamaskinen som styrer de 3 andre overlevende. Det funker men hele moroa er å spille med venner eller fremmende over nettet. Vel moro og frustrerende er vel mer ordet. Greia med å spille hvilket som helst spill sammen med ukjente folk over nettet er at man ikke kjenner de. Du veit aldri hva slags folk du spiller med. Det kan være blodseriøse 40 år gamle fedre til 14 år gamle idioter med ADHD. Å samarbeide kan slik bli en utforing. Å logge deg på et coop game i Left 4 dead er litt som speeddating bare med zombier som truer å spise hjernen din i tillegg. Du må bli kjent med personer, forstå hvordan de funker og om du skal satse på å spille et spill med de mens du må sloss for ditt eget liv. Når du har 3 medspillere som fokuserer på å sloss sammen for å overleve i Left 4 dead er spillet helt utrolig. Det er ingen ting som slår følelsen av å stå rygg til rygg med dine medspillere der dere forflytter dere nedover en mørkgate mens man skyter seg gjennom masser med dauinger. Å få høre over voicenettet ”Thank you man, I owe you one” når redder en medspiller fra den sikre død der han blir dratt vekk av en Lurker. Skikkelig stemning med andre ord. Men ofte er det ikke slik. Ofte havner du med idioter som er som tanketomme zombier selv. Folk som springer vekk fra gruppen, tråkker på biler som lager lyd slik at zombiene tyter ut av rekkverket for å rive deg i filler. Når du ligger nede og zombiene tråkker deg i hjæl mens du skriker på hjelp så ser du at dine medhjelpere står og skifter våpen og ser i veggen en blokk nede. Faen ta! Beste jeg var borti en gang var en dust som prøvde hele tiden å skyte navnet sitt i vegger. Kastet bort masse dyrebar ammo. Left 4 dead oppfordrer til samarbeid men alt for ofte ender man opp å spille med Rambospirer, asosiale avvikere eller duster. Greit nok, det skjer ikke hele tiden men ofte.Left 4 dead 2 kom nå nettopp og fikk gode omtaler i media. Du har sikkert lagt merke til tv reklamene på norsk kanaler. Jeg merker at det rykker i avtrekkerfingeren og at jeg har lyst til å slå inn litt mer zombiehoder. Greia er at jeg også får lyst til å slå inn hodet til mine medspillere. Jeg tror jeg heller kjøper en slik pakke på Steam hvor du får 4 kopier, slik at du kan gi 3 andre utgaver til venner, folk du kjenner slik at frustrasjonen ikke blir så stor. Uansett så virker Left 4 dead 2 artig, særlig mange av de nye achivmentene virker kule, da Guardin’ Gnome Achievement. Sjekk ut denne bloggen for en flott visuell gjennomgang av hvordan en spiller brukte mye tid på å oppnå den. Uansett samarbeid når man spiller dataspill har blitt det stor nye takk være spill som Left 4 dead, Army of Two og andre spill. Det virker som alle spill har coopmodus nå. Liker du coop muligheter på spill eller blir du ofte frustrert over nivået på dine medspillere som meg? Lurer på hvordan The Beatles hadde taklet å samarbeide under en zombieapokalypse?