Så vi har startet på et nytt år og da betyr det nye håp og spådommer om nye dingser og tjenester som skal forandre verden og vår hverdag. Jeg er såklart teknologi optimist og forventer hvert år at nye, hypa ting skal komme og forandre min hverdag men det gjør sjeldent det.
Alle nerder har i dag sett på Mircosofts Windows10 presentasjon og der blei det sluppet en nyhet som fikk nerdene til å skrike av glede. HoloLens heter dingsen og den skal bringe hologrammer inn i vår stue og hverdag. Du kan se trailer her eller under.
Det ser fett ut og jeg blir gira. Gira på ny teknologi som skal forandre min hverdag og gi meg nye opplevelser. Men så er det en stemme bak i hodet mitt som sier: "Det er bare tull, det blir ikke så fett". Fordi jeg har blitt gira over nye ting før, jeg har trodd på hypen og snakka opp muligheten og gledet meg til tingen kommer. Men så har den aldri kommet eller blitt slik reklamen og forhåndsomtalen lovet. Så jeg har blitt skuffet og mitt nerdehjerte har blitt knust.
Du husker sikkert selv ting du har hatt store forventinger til men som ikke holdt opp når det kommer til teknologi. Jeg husker særlig VR på 1990 tallet var noe jeg gledet meg ENORMT til. Det var kanskje min først hype koblet til teknologi som ikke leverte. Jeg så filmene som The Lawnmover Man og Virtuosty og leste Neuromancer. Jeg var helt oppslukt av VR drømmen, slik man så på Star Trek med HoloDeck. Jeg husker at jeg dro til Oslo og Megazone og testet en VR maskin der. Betalte 100 kr for noen minutter. Tror det var Virtuality sine arkademaskiner de hadd der. Og det sugde. Brillene var tunge, det var lag mellom bilde og bevegelser og grafikken så helt jævelig ut. Jeg ville ikke innrømme det, men det var sikkerlig nedtur. Så VR forsvant, fordi teknologien sugde. Du kan lese om det her i Verge. Jeg var også gira på Virtual Boy til Nintendo men den fikk jeg aldri testa, så jeg blei ikke skuffa. Hele maskinen bare forsvant og det er bra fordi jeg har testet den nå på jobb og den suger. Hardt!
Listen er lang over ting oss nerder har ventet på som har skuffet. Alle har sine ting. Jeg leste en artikkel på Wired for litt siden om Segway. Hvordan den var hypa til å forandre hvordan vi mennesker kom til å bevege oss på. At det var en fantastisk teknologi (er det forsatt) men den tok aldri av. Den blei bare ikke populær. Du kan lese artikkelen her.
Det er såklart flere grunner til at slike ting ikke slår ann. Teknologien er ikke bra nok, som med VR. Eller teknologien er bra men ingen bruker den til noe. Som med QR koder og 3D printing. Andre dingser er rett og slett for kronglete og dumme å bruke. Som 3D tv. Hvem gidder å sitte med briller i sin egen stue? Eller noen ting blir bare hype og ikke noe mer. Som Wearable Tech. Her var drømmen at vi skulle bruke klær og andre produkter på kroppen vår som skulle gi praktiske funksjoner og egenskaper. Men hvor mange klær eier du med slikt? Eller dingser du går med på kroppen uten om mobilen? Hype, HYPE OG HYPE! Eller AR, altså Augmentet Reality. Lillebroren til VR, som skulle modifisere verden rundt oss og legge på GUI elementer i den virkelige verden. Bringe datagrafikk og informasjon ut i verden, foran våre øyne! Jeg var oppriktig gira på Google Glass. Jeg digga reklamevideoen og snakket opp og ned om hvor kul de kom til å bli. Du kan reklamefilmen her eller under.
Men så var ikke Google Glass Explorer så fete. Faktisk så var de ikke så kule som drømmen var og Google har nå stoppet å selge den versjonen de har og skal redesigne de. Like greit fordi ordet glasshole blei populært og få likte brillene. Du kan se en negative anmeldelse her eller under.
Så er det noe teknologi som skal komme i 2015 som jeg er gira på teste? Vel, ja. Jeg er gira på Oculust Rift. Har vært det lenge men jeg har blitt litt mer reservert etter jeg testet Dev kit 2 i sommer. Det var ikke så veldig spennende eller anderledes. Jeg blei skuffa. Jeg blei ikke slått i bakken. Så jeg kommer til å kjøpe de når de kommer (om de kommer i 2015) men jeg tipper det blir ikke noe som revolusjonerer måten jeg ser på film eller spillere dataspill. Jeg håper men jeg tror det ikke før jeg ser det.
Ofte er det de teknologiske dingsene som det ikke er så hype rundt som forandre min hverdag og mitt liv. Smarttelefonen har forandret mye. Sosiale medier har forandret mitt sosiale liv. Og internet tilgang. Rakst internet tilgang. Pluss tjenester som Spotify, Steam og Netflix. Disse har såklart vært mye hype rundt men jeg gledet meg ikke til de. Jeg bare kjøpte dingsene og brukte tjenestene, og visp, så hadde jeg nye brukermønstre og nye opplevelser. Men jeg må innrømme, i kveld blei jeg litt gira på HoloLens og Win10. Men jeg tipper jeg blir skuffa.
Jeg har blitt spurt flere ganger om datalagringsdirektivet og hva jeg synes om den. Nå har jo direktivet blitt vedtatt innført i Stortinget den 4 april 2011 gjennom en hestehandel mellom AP og Høyre (merk deg partinavnene og husk de til valget). Siden sannsynligheten for at direktivet blir innført er stor så er kanskje denne bloggposten overflødig. Men jeg tenkte å si noen ord uansett, for å sette ting i et prinsipielt perspektiv. De forandre seg ikke uansett om direktivet blir innført.
For det første så er datalagringsdirektivet noe EU vedtok i 2006 og skal etter planen implementeres av alle medlemsland og EØS-land. Det betyr Norge også. Direktivet krever at man lagrer informasjon om alle borgere som er nødvendige for å spore og identifisere alle parter som kommuniserer via tekst, bilder eller lyd. Dataene skal lagres når kommunikasjonen skjer via fasttelefoni, mobiltelefoni, internettadgang, e-post eller IP-telefoni. Om du vil vite akkurat hva direktivet krever så kan du gå inn på Datatilsynet og lese mer her. Du kan også se en informasjonsvideo her eller under laget av Datatilsynet om akkurat hva som blir lagret. . Hele argumentasjonen bak direktivet er at man trenger å vite slik informasjon for å løse alvorlig kriminalitet (altså terror, organisert kriminalitet, pedofile nettverk osv). Det har vært utpreget motstand og debatt om direktivet og den har vært preget av en prinsipielle debatt. Nå har jeg ikke tenkt å gå gjennom alle argumenter for eller imot. Det er bare å søke de store nettavisene eller via google så finner mange bra informasjon, diskusjoner og argumenter for begge sider. Det er lett tilgjengelig og det finnes mange blogger med mange forskjellige argumenter du kan lese. Dette innlegget jeg skriver her bærer jo også preg av min oppfatning av direktivet og jeg oppfordrer deg til å skaffe informasjon og ta en prinsipielle diskusjon om emnet.Min holding til datalagringsdirektivet har alltid vært og kommer alltid til å bli NEI. For meg gjelder det seg om ukrenkelige prinsipper jeg føler en nasjon og stat skal ha og følge. Det er særlig for meg to viktige prinsipper datalagringsdirektivet krenker. Det er retten til et privat liv og uskyldighetsprinsippet. Begge ser jeg på som fundamentale prinsipper i et demokrati med en fungerende rettsstat. Rett til et privat liv er retten til å være anonym. Idag har myndigheten kun rett til å overvåke meg om politiet kan komme med bevis til en dommer at det finnes skjellig grunn til å mistenke at jeg begår eller har begått noe ulovlig. Altså må myndigheten legge fram bevis på min sannsynlige skyld. Bevisbyrden ligger på myndighetene. Alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Datalagringsdirektivet snur dette på hodet, uansett hvordan man virer og vender på det. Spørsmålet du må stille deg er om du synes dette er ok. All trafikkdata skal nå bli lagret med tanke på at politiet en gang skal få muligheten til å se på denne informasjon om du noen gang skulle bli mistenkte for noe kriminelt. Myndigheten krenker dine rettigheter før du begår noe galt. Du er skyldig per definisjon, og alt blir lagret for å brukes imot det. Til og med informasjon før du eventuelt begår noe galt. Og husk, hva som er galt og kriminelt forandre seg. Det gjør denne lagringen av data enda mer skummelt. Selv om politiet forsatt må til en dommer for å få lov til å se i på dataen som er lagret på det, så kan man ikke garantere at holdinger, praksiser eller lovverk ikke forandrer seg. Muligheten for misbrukt, letthet for å bruke datatrafikken til alt mulig er stor. Slike holdinger hos politiet er der allerede. Odd Reidar Humlegård som er sjef for Kripos uttrykker slikt i et intervju med Aftenposten. Han sier der: "I saker med ukjent gjerningsmann er trafikkdata uvurderlig. Det er avgjørende for etterforskningen å finne ut hvem som har vært i nærheten av åstedet i tiden på det aktuelle tidspunktet. Det gir informasjon både om viktige vitner og mulig gjerningsperson. Og tenk på alle voldtektssaker som anmeldes sent på grunn av traumer. Når anmeldelsen kommer er teledataene ofte slettet."Så Kripos vil gå gjennom all informasjon på alle som for eksempel har gått i ei gate der det har skjedd en voldtekt. Det betyr at mange uskyldige mennesker for sine privat liv krenket fordi politiet har muligheten til å kaste ut et stor nett. Hvem veit, kanskje de finner andre lovbrudd samtidig som de glor i datatrafikken din. Så får de bedre statistikk over oppklarte lovbrudd. Og som sagt, hva som er lovlig og ulovlig kan forandre seg. Jeg får grøssinger av slike holdinger som Odd Reidar Humlegård framviser. Du kan også lese Justisdepartement og Utenriksdepartementet høringsutkast til direktivet her og her. Begge utkastene avslører noe av de samme holdingene og har skremmende få argumenter for å direktivet utenom at det skal stoppe kriminalitet og terror. Uten å komme med eksempler.
Så er det også krangel om datalagringsdirektivet bedriver overvåking eller lagring. Pågrunn av den stadige teknologisentrerte hverdagen vi har er det blitt lettere og enklere å lagre informasjon om alle, alltid. Overvåking har slik blitt mye enklere. Superpanopticon blir i en realitet med datalagringsdirektivet. Jeremy Bentham omtalte panopticon 1785. Panopticon var en type fengsel som var designet slik at fangevokteren kunne overvåke fangene når som helst men uten at fangene viste når. Siden fagene aldri viste når de blei sett så betydde det at de måtte oppføre seg hele tiden. Panoticon er faktisk en arkitektonisk prinsipp som arkitekter og byplanlegger bruker den dag idag. Men ordet har også blitt brukt som en metafor for overvåkingsamfunnet av forskjellige akademikere, den kanskje mest kjente er Michel Foucault. Her snakker man om Superpanopticon, nemlig den totale overvåking gjennom teknologi. Du veit aldri når noen ser deg, så du må oppføre deg slik normen som er satt i samfunnet. Store Bror ser deg, alltid.
Men nå er direktivet vedtatt pågrunn av AP og Høyre. Blir det slik derfor realiteten? Tja, si det. Motstanderne har lovet å ta direktivet gjennom rettsapparatet, til og med til til menneskerettighetsdomstolen. Er vi heldig blir det avvist der men når det kommer til det norske rettapparatet så har det ingen tradisjon for å stoppe lover vedtatt av Stortinget. Men alle lover kan bli forandre etter de er vedtatt. Prinsipper skal ikke bli forlatt selv om forandringer skjer.Jeg frykter for konsekvensene av datalagringsdirektivet. Samfunn, normer og styresett forandre seg. Og om man har en stor database med datatrafikk så kan rote rundt i gjør ikke mine tanker om framtiden lysere. Jeg har ingen tro på at de som er for datalagringsdirektivet har lyst eller tror at de skaper mer overvåking eller Store bror ser deg samfunn men realitet at det er nettopp det som skjer er stor. Misbruk kan lett skje. Det gjør det alltid. Hele debatten og datalagringsdirektivet får meg til å tenke på ordtaket veien til helvete er brolagt med gode hensikter.
Alle veit at det er militæret som står for en del av teknologien som blir utviklet. Mye praktiske ting vi bruker i dag har sprunget ut av at militæret har hatt behov for å drepe hverandre på bedre og mer effektiv måte. Noe av ideene og teknologien som blir utviklet er rimelig sci-fi, tegneserieaktig og merkelig. En slik framtids teknologi er Gryphon Next Generation Parachute System.Militære styrker verden over bruker fallskjerm for å sette soldater inn i krig. Enten er det spesial soldater som skal snike seg inn bak fiendens linjer eller så er det snakk om storslått overraskelse angrep fra himmelen som i Normandie. Teknologien for slike fallskjermslipp har vært stabil. Man har fått oksygenmasker for høye hopp og glidedresser for å forflytte seg lengre men ellers har fallskjermteknologien stått stille. Vel og merke til nå.
Et tysk selskap utvikler en ny teknologi som virker rimelig sci-fi. Gryphon systemet er et slags high tech glidesystem som gir soldaten vinger. Det gir små muligheter for å bli oppdaget på radar og gir soldaten muligheter for å ”gli” over store avstander. Blir soldatene sluppet på 10 000 meter høyde kan han gli rundt 40 kilometer. Gryphon er utstyrt med et stabilisator -og resttingsystem som gir soldaten informasjon om hvor han er og hva som skjer. Det kan også være mulig å putte på en motor som gjør at soldaten kan reise over 100 km etter han har hoppet ut av flyet. Du kan lese pdf over produktet her. Hele systemet ser rimelig sci-fi og filmatisk ut. Minner om The Rockeeter sin jetpack. Dette høres ut som tull men det er vist ekte og fullt mulig i følge Wired. Dette bringer vist fallskjermhopper verden over nærmer drømmen om å hoppe ut av fly uten fallskjerm. Det er vist aerodynamisk mulig men akkurat nå er vist teknologien ikke der. Se for deg tussenvis av soldater som hopper ut av fly med slik vinger og pakkinger før de flyr 40 km i luften uten at radar ”ser” deg og alle lander uten noen form for fallskjerm. Helt lydløst. Hadde tatt de fleste med buksa nede. Kanskje vi får se slike scener som hentet fra Rockeeter filmen.
