Nei, jeg er ikke medlem!

Jeg er så forbannet lei av å gå inn i en butikk eller på en nettside for å kjøpe noe, og så få spørsmål om jeg er medlem! At folk er lei og forbannet av alt maset om medlemskap og kundeklubber, er verken noe nytt eller originalt. Mange har påpekt dette gjennom årene, som her, her og i denne saken i Dagbladet.

Poenget er vel bare at jeg er så lei av at absolutt alle butikker i hele galaksen vil ha meg som medlem! Hva skjedde med gamle dager, da du bare gikk inn i den forbannede butikken og kjøpte det du ville ha uten å gi fra deg telefonnummer, navn og gudene vet hva? Det å ha gode tilbud, bra priser og kule varer folk faktisk ville kjøpe, var nok!

OG ja, jeg veit at en av grunnene til at de vil ha deg inn i klubben eller medlemsappen, er at de vil ha data om deg. Hva kjøper du? Hvor ofte handler du? Hva slags tilbud biter du på? Så kan de analysere deg, sende deg mer målrettet reklame og prøve å få deg til å kjøpe enda mer. Eller dele, koble og utnytte dataene på diverse smarte måter sammen med andre blodsugere som også vil selge deg mer dritt. JEG HATER DETTE!

Jeg var på Apotek 1. Der har de et stående tilbud hvor du får 6 pakker med tørrkluter for 100 kroner hvis du er medlem. Så jeg har allerede solgt sjela mi og meldt meg inn i Apotek 1-klubben for å få det tilbudet.Men sist uke skulle jeg kjøpe det samme igjen, og da måtte jeg plutselig laste ned en faens APP. «Men jeg vil ikke laste ned en app», sa jeg. «Jeg vil bare ha de tørrlappene!» Men neida. App skal du ha. Jeg bare gikk ut og kjøpte tørrlapper på Meny. Der blir jeg allerede overvåket av Trumf.

Enda en app på telefonen. Enda en konto. Enda en ting som vil ha informasjon om deg, sende deg varsler og prøve å lokke deg tilbake med «personlige tilbud». Jeg skylder på internett! Hvorfor det, tenker du?

Vel, først fikk vi hypertekst og World Wide Web, og folk begynte å surfe rundt fra side til side. Så oppdaget noen at hvis masse folk besøker nettsider, kan man jo selge reklame til dem. Så kom cookies og andre måter å huske hva folk gjorde på nettet. I starten var det sikkert uskyldig nok – holde deg innlogget, huske handlekurven og sånt – men selvfølgelig tok det ikke lang tid før noen tenkte:«Vent litt. Kan vi ikke bruke dette til å finne ut hva folk liker og selge dem mer dritt?»

Og så kom Facebook. Plutselig var ikke poenget bare å lese noe på nettet. Nå skulle du fortelle Super Robotface Zuckerberg hvem du var, hvem vennene dine var, hva du likte, hvor du jobbet, hvem du var sammen med, hvilke bilder du så på og hvilke idiotiske quizzer du tok. Last opp alt om deg selv, så Storebror Facebook lærer om deg. Og vi gjorde det frivillig! Gikk jo ikke galt det (Host: Cambridge Analytica, Host)

Så kom smarttelefonen. En liten datamaskin du bærer med deg hele døgnet, med GPS, kamera, mikrofon, Bluetooth og gudene vet hvor mange sensorer. Og da satt det selvfølgelig en eller annen skruppelløs apputvikler et sted og tenkte: «Vent litt … mener du at denne dingsen vet hvor han er, hva han klikker på, hvilke apper han bruker og hva han kjøper?» Ka-ching! Så fikk vi apper med sporings-ID-er, annonse-SDK-er, lokasjonsdata og hele dritten. Alle spionerer på deg. Overvåker deg. Som en sjaul ex, som skal rote i alle tinga dine, se hva du gjør. Kapitalismens klamme hånd, som prøver å late som den er kammerat, at hånden er håndtrykk fra en venn som skal gi deg en fordel i rotteracet, så du sparer litt penger, så du kan litt mer Magic kort.  Og nå har denne fantastiske teknologiutviklingen nådd sitt naturlige endepunkt. Jeg må laste ned en app og selge sjela mi bare for å kjøpe seks pakker tørrlapper for 100 spenn. Du kan faen ikke kjøpe en tannbørste uten å bli spurt:

«ER DU MEDLEM?»

Nei!

«Vil du bli medlem?»

NEI!

«Men da koster tannbørsten 49 kroner. Medlemspris er 29,90.»

FAEN!

Alle tilbud er koblet til klubb. Alle rabatter krever medlemskap. Hver butikk skal ha sin egen app. Og alle vil ha e-postadressen din, telefonnummeret ditt og vite hva du kjøpte sist torsdag klokka 17.43.

Jeg er så forbannet lei.

Og alt dette fordi noen nerder på 80-tallet bare ville skrive dritt på BBS-er om Star Trek og andre nerdeting.

Faen.