Weezer - Bandet som ser ut som nerder

Jeg hører mye på musikk. Det er mange band jeg hørte på når jeg vokste opp som ligger mitt hjerte nært og Weezer er et slikt band. Et band for oss nerder.

Weezer blei etablert i 1992 og slapp sitt første album i 1994. Det albumet blir ofte omtalt som The Blue Album. Weezer spiller i følge wikipedia musikk innen sjangeren: Alternative rock, power pop, pop punk, emo, indie rock. Så de er litt alternative. Jeg var 14 år når albumet kom ut og jeg elsket albumet. Det var min første CD jeg kjøpte. Jeg elsket den litt popa/rocka sære musikk men jeg identfiserte meg veldig med hvordan gutta så ut og hva de sang om. Weezer gutta ser ut som nerder, synger om litt nerdeting og var stolt av det. Det var deres image.

Jeg kopierte såklart deler av stilen deres. Ser du bilder av meg fra videregående så kan du fint se at jeg likte Rivers Cuomo. Men sangene deres betydde også utrolig mye for meg. Nå var det kanskje The Blue Album og Pinkerton som har betydd mest for meg siden jeg falt litt av Weezer og har ikke hørt så mye på de albumene som kom etterpå.

Særlig sangen Only in Dreams kan fint oppsumere dele av mitt kjærlighetsliv, særlig i alderen 15 til 20. Jeg synes forsatt sagnen er utrolig fin. Du kan se en live versjon her eller under. Men musikkvideoer som Say it ain't so var så kul, på en litt nerdete og nedtonet måte. Jeg følte jeg var og så litt ut som gutta. Jeg forsto at jeg kunne være tøff og kul selv om jeg ikke nødvendigvis så slik ut. En viktig lærdom som formet meg til den jeg er idag. Du kan se vidoen her eller under. Samme gjelder El Scorcho videoen. Bare hør på teksten og se hvordan gutta ser ut. Dette er nerdebandet for alle penga! Du kan se videoen her eller under. Noen har anklaget at Weezer for å være noen av de første hipsterne men det mener jeg bare er tull. De er og blir nerder som tilfeldigvis lager popa/rocka musikk. Selv om jeg ikke hører så mye på de lengre så betydde de hvertfall utrolig mye for meg når jeg vokste opp. Og sett på The Blue Album på hvem som helst fest og se folk danse til My Name is Jonas og Buddy Holly!

Reklamevideoer på nett - Reklame som en happing

Flere av dere har sikkert lagt merke til at reklamebransjen lager reklamevideoer av rimelig spetakulært karakter og slipper det på nett. Reklamevideoer som skaper oppmerksomhet og blir omtalt på nettaviser og nettsteder. Reklamefilmer som handler mer om å skape buzz og følelsen av se noe ekstraordinært enn å se en reklamefilm. Er dette en ny trend?

Akkurat for tiden så er det en reklamefilm på nett som skaper buzz. Blant annet Nettavisen omtaler filmer her. En film som passer inn i trenden om å lage en reklamefilm som er mer en happning enn en salgsvideo over et produkt. Det er en film som viser en dame med navnet Faith Dickey som ballanserer på en linje mellom to trailere i fart. Saken er at dama må kommer seg over før trailerene kommer til en tunnel og da ryker linja. Filmen skryter av at alt er ekte, ikke noe triks eller CGI. Filmen kan minne om noe man ser på Jackass eller Intro Sircus. Du kan se filmen her eller under. Filmen er spetakulære og spennende nok. Når du først starter å se så vil du vite hva som skjer. Selv om sjansen for at dama dauer er liten så ser man hele filmen. Man vil se hva som skjer. Man føler det litt som man ser en happning, noe spesielt. Første gang jeg så filmen så slo det meg, var dette en reklamefilm? Jeg kan ikke huske hva som blei reklamert for. For å være helt ærlig så husket jeg ikke merket som blei omtalt engang før jeg leste saken på nettavisen. Det er tydeligvis en reklame for Volvos nye trailere eller noe. Altså filmen har ikke fokus på å selge noe, noe som er merkelig med tanken på at det er reklamefilm og har kostet mye penger.

Men slike filmer som har blitt populære i det siste, filmer som er spetakulære og framviser en happning er så klart ledd i smart markedsføring. Reklame kan ikke lengre være dum og informerende. Den må være noe mer, den må vare en happing slik at den blir sendt på mail til venner og omtalt i tradisjonelle medier. Slik at det blir en buzz rundt filmen og reklamekampanjen. En slags geriljakrig måte å reklamere på. Jeg har skrevet om viral reklamer før som du kan blant annet lese om her og her men nå virker det som trender har gått mot å skape filmer som er spektakulære og skaper inntrykk av en happning.

Husker dere Push Button reklamefilmen? Du kan se den her eller under. Filmen var en hit på nettet. Norske avisredaksjoner som Nrk og Dagbladet gav reklamefilmen redaksjonell omtale. Bruken av Flash Mobs er også blitt populært fordi det er kult å se og mange folk deler slike filmer. Her kan du se en fra Heathrow flyplass under eller her. En annen kul Flash Mob reklamefilm som happing er Gisele Bundchen som ser tv midt på en flyplass i Sao Paulo. Så du tar en supermodell, flash mobs og skjult kamera estetikk og blander i en reklamefilm? Jepp, det blir en happning. Du kan se filmen her eller under. Men en virkelig kul slik happing reklamefilm er denne om Tic Tac. Jeg tror jeg hadde freak ut om dette hadde skjedd med mer i virkeligheten. Du kan se filmen her eller under. Så hvorfor har slike spektakulære reklamefilmer som ikke ser ut som reklamefilmer blitt så vanlig på nett i det siste? Vel, fordi slike reklamefilmer bruker alle spredningskanalene man finner på nettet. I dag kan «alle» se slike rekalmefilmer og om det er interessant nok så sprer folk det på nettet. Et slik stunt/happing reklamefilm koster en dråpe i havet i forhold til en vanlig filmproduksjon og man slipper å betale tradisjonelle kanaler som fjernsyn og aviser for spre reklamene. Det positive med slike reklamefilmer er at vi som ser filmen må føle at vi får noe igjen for å se på reklamen skal vi skal gidde å sende den videre. Reklamen må være noe mer enn bare reklame. Hvor effektiv reklamefilmene er kan diskuteres. Som sagt, jeg husker filmene men ikke hva de skal selge.

PS: Norge har selv prøvd seg med slike reklamer, senest med en bli lærer reklame om Per Grynt. Du kan se den her eller under.

DayZ - Jeg mister all tro på menneskheten og blir misantrop

Er du litt dataspillnerd så har du fått med deg all buzzen om en mod til dataspill ARMA II til pc kalt DayZ. Det er et zombieapokalypse spill. Og etter å spilt det noen timer så har jeg bitt en kynisk misantrop som hater mennesker og en iskald morder.

DayZ startet som en mod til ARMAII men har blitt veldig populært på kort tid. Norsk spillpresse som gamer.no har skrevet flere saker om spillet og hype rundt det. Spillet har over 1 million spillere og skal bli laget som et frittstående spill. Så om spillet er så populært hvorfor føler jeg at jeg har blitt en menneskehatende kyniker av å spillet spillet?

DayZ er som sagt en mod til ARMAII. Det er et spill som er en militærsimulasjon. Det er med andre ord ganske hardcore når det kommer til realisme. Ikke noe COD eller BF3 spillmekanikker her i gården. For å være helt ærlig så har jeg aldri likt ARMA spillene. De er rett og slett for hardcore og realistisk for min del av at det er vanskelig å få noe glede ut av spillene. Spillet er nådeløst og det samme er DayZ. Faktisk så skryter DayZ at gjennomsnitt levetiden er på 49 minutter.

Så DayZ starter med at du spawner i den fiktive russiske staten kalt Chernarus som er på 225 kvadratkilometer stort. En server kan ofte ha max 50 spillere. Spillverden er full av store skoger, små landsbyer og store byer. Det tar timesvis å forflytte seg i landskapet når du går. Som sagt, zombieapokalypse har skjedd så det er zombier over alt hvor det er byer og hus. De er dumme, sultene og mannvonde. Ser eller hører de deg så kommer de springene for å trampe på deg. Ofte flere av de. Og du starter spillet med nesten ikke en dritt. Du har kun en bandasje, smertestillende og en faens lommelykt. Skal du ha våpen, mat, drikke og mer utstyr som telt, fyrstikker og økser så må du krappe inn i hus. Du må rett og slett overleve gjennom å sanke og plyndre omgivelsene. Spillet er så forbannet hyperrealistisk at du starter å blø om du blir skadet, du kan brekke bein, besvime av blodmangel osv. Det er med andre ord et spill du ikke vil bli skad i fordi det er et helvete. Så du krabber rundt, redd og våpenløs mens du prøver å finne utstyr. Verden er stor og farlig men etterhvert så forstår du at verden er inneholder verre farer enn zombier og muligheten til å dø av tørst, sult, kulde og blodmangel. Fordi din største fiende er dine medmennesker. Jepp, andre spillere som finnes i verden.

Fordi du er ikke aleine om å overleve i denne verden, er du uheldig så er det 49 andre spillere der ute i verden. Og noe DayZ så ettertrykkelig lærer deg, så kan du ikke stole på dine medmennesker i en katastrofe. Her er det dog eat dog som gjelder. Drep for å overleve. Nestekjærlighet og altruisme gjør bare at du blir blir drept. Mennesker er ikke til å stole på. Fordi alle er på jakt etter bedre våpen, mer utstyr og mat, så det er veldig fristende å drepe andre spillere og ta utstyret deres. Denne knallharde og kyniske menneneskesynet tok meg på helt sengen når jeg spilte.

DayZ åpner opp for at man kan samarbeide. Man kan dele utstyr, mat og hjelpe hverandre ved å gi blodoverføringer. Du starter aleine men for meg var det logisk å slå seg sammen med andre spillere. Hjelpe hverandre mot zombiene og overleve. Gjett om jeg tok feil! Første spiller jeg traff etter 2 timer med spilling i en av spillets store byer Elektrosavdosk kom ut av et hus mitt i byen. Jeg var lengre ned ei gaten, i knestående. Jeg hadde nettopp ristet av meg noen zombier. Jeg hadde funnet masse bra ustyr. AK-47, Makarov, telt, bedre sekk, hermetik og bandasjer. Jeg følte meg mer trygg og sikker. Hjerte mitt hopper når jeg ser den andre spilleren. Yes! Et menneske! Jeg er reddet! Jeg starte å løpe mot han for å snakke med han i ved hjelp av micen min. Spilleren snur seg, ser på meg og løfter opp MP5 sin og skyter meg. Jeg er død! 2 timer gåing, leiting i hus og funnet masse kule ting og så skyter det første menneske meg! VEIT HAN IKKE AT APOKALYPSEN HAR SKJEDD OG ZOMBIER OVER ALT? Jeg er rasende. Når du er død i DayZ så er du død. Alt du har funnet er vekk. Du må starte på nytt.

Neste gang jeg treffer en spiller så er jeg forsiktig. Tenker at kanskje han andre fyren drepte meg ved en feil. At han trodde jeg var en zombie. Jeg er i en annen storby kalt Chernogorsk når jeg ser en annen spiller. Nok en gang har jeg funnet masse bra utstyr. Jeg ligger nede i grasset i en park og ser spilleren løper forbi meg. Jeg har han i sikte og roper på han gjennom micen : "Hey, are you friendley"? Snakksystemet i DayZ er avhengig av at man står nærme personen man skal snakke med for at de skal høre deg. Litt som virkeligheten. Fyren stopper opp og snur seg. "Yeah, I am friendly" sier han. Jeg reiser meg opp av gresset og går mot han med våpenet senket. "Fuck man, good to see a human, I thought I was the only one left" sier jeg. Fyren ser på meg og svare: "Yeah, this game is fucking scary. You found any good gear?" spør han. "Sure man, I got nice stuff and got food to spare". Fyren sier ikke noe, hever pistolen sin og skyter meg i hodet. Headshot og jeg er dau på 1 sekund. Jeg banner og steiker. Forbannet fitte spill og helvetes medspillere! HVA FAEN FEILER DET FOLK?????? Hvorfor er alle drittsekker? Er det fordi folk vil ha utstyret ditt? Er de paranoide over at jeg skal skade de? Hva faens skjer. Jeg føler det som jeg har gått inn i et sosialt eksperiment. Om at de som har laget DayZ skal teste ut Hobbes hypoteser om naturtilstanden fra Leviatan.

Så DayZ har gitt meg et knallhardt menneskesyn. Ingen er til å stole på. Ser jeg andre mennesker så skyter jeg de og tar utstyret deres. Ikke faen om jeg skal hjelpe andre eller stole på noen. Jeg legger merke til lik av andre spillere er vanlig å finne. Andre mennesker dreper andre mennesker selv om det ikke er logisk. Man burde jobbe sammen for å overleve zombiene og naturen. Men neida, i DayZ ligger det folk i kamoutstyr med sniperrifler og jakter på andre mennesker. Dreper de og tar utstyret. Jeg føler som jeg har havnet i The Road! Eneste jeg kan stole på er de 5-6 vennene mine fra virkeligheten jeg spiller med. Når vi alle er samlet så blir vi en bande med drapsmenn. Vi jakter på andre spillere, legger feller og dreper de, tar utstyret deres. Hadde spillet gjort det mulig så hadde jeg tatt kjøtt fra kroppens deres og spiste det. Så mye forakter jeg mine medmennesker i DayZ. De er alle mordere som ikke kan stoles på så jeg blir en gal morder selv. Paranoid og sint. Jeg skal overleve samme hva det koster!

Jeg har skutt mange andre mennesker i DayZ og jeg får dårlig samvittighet hver gang. Når jeg står over kroppen deres og blodet spruter ut av sårene mens jeg roter i ryggsekken deres så tenker jeg at jeg kanskje burde ha snakket med fyren. Spurt om han trengte hjelp, om han var vennlig. Gi han en sjanse. Antar det er medmenneskeligheten min som gnager i sjela. Jeg er jo lært opp til å hjelpe folk, være høflig, ta vare på mennesker. Men i DayZ så er jeg er en kald jævel og alle andre mennesker der inne virker like kalde og kyniske. Veit ikke om dette sier noe stygt om menneskeheten eller om jeg bare må innse at spillet skaper paranoide, kalde mennesker i spillet. Personlig håper jeg om zombierapokalypsen skjer så blir jeg ikke sånt menneske jeg er i DayZ.