Netflix, House of Cards og Hemlock Grove: Er strømmings tv-serie bedre enn "vanlig" tv?

Jeg har skrevet før om mine erfaringer med Netflix, et strømmingstjeneste som ikke er helt filmnerdevennelig enda. Men Netflix har vært mye i media igjen nå pågrunn av egenprodusert innhold og alle de såkalte store forandringene dette har for tvbransjen. Men er dette bare hype?

Netflix har fått mye spalteplass i norske medier siden det kom for snart et år siden. Men den siste uka har det blitt skrevet mye om tjeneste tilknyttet dets egenproduserte innhold, da nærmere bestemt Hemlock Grove. Netflix har gått fra å bare være en internet strømmingstjeneste for film og tvserier til å lage en slags form for internet tv-serier. Til nå er det Hemlock Grove og House of Cards de har laget selv og som kun kan sees på Netflix. Hemlock Grove kom for en uke siden har vist vært en stor suksess og fått greie omtaler i norske medier. Er en slags skrekkserie som blant annet Eli Roth har vært med å lage. Full av skrekk og varulver. Du veit, Roth er han som har laget Cabin Fever og Hostel filmene. Er ikke så stor skrekkfilmnerd eller fan av torturporno som sjangeren heter men Netflix har hvertfall greid å få tak i noen store navn. Du kan se trailer her eller under. 

Jeg har ikke fått sett  Hemlock Grove enda men den ligger på skal se listen. Grunnen er rett og slett fordi jeg elsket House of Cards, Netflix andre egenproduserte serie. Jeg blei helt hekta og det geniale med Netflix er at de slipper hele sesongen med en gang. Så du kan se alle episoder når det passer deg, ikke noe venting. Du kan se trailer for serien her eller under.

Men hvorfor er disse seriene så big deal? Hva tilfører de tvbransjen og oss nerder som liker se gode serier? Vel, strengt tatt når det kommer til innhold og form, ikke så forbannet mye. House of Cards var delt opp i 13 episoder på rundt 49 minutter. Den hadde like mange karakter, handlingslinjer og dramaturgi som man kjenner fra vanlige kvalitets tv-serier på tv. Selv om Netflix ikke har noen begrensinger med tanke på sendeskjema eller reklamepauser så emulere de tv-bransjens form og innhold. Hemlock Grove har fått litt tynn for dårlig dramaturgi i sine episoder, noe som har blitt koblet opp mot at man har tent dramaturgi over flere episoder enn at hver episode skal ha sitt eget klimaks og resolusjon.

Så Neflix sin egne serier er som tv-serier generelt. All hypen og diskusjonen rundt disse seriene er de store økonomiske og strukturelle forandringene dette kan betyr for tvbransjen. Både seervaner, opphavsrett og økonomi. Aftenposten hadde en god artikkel om det i dag som du kan lese her. Så det kan virke som Netflix egne internet serier ikke kommer til å være så forskjellige fra tv-serier du og jeg ser på tv hver dag. Men ikke alle er enig. Netflix får en enorm mengde metadata om sine brukere seervaner hver dag. Såkalt "Big Data". Hver gang du en episode, spoler eller når på døgnet folk ser hva slags type serier, så blir dette register. Slik kan Netflix skreddersy sitt innhold når det kommer til dramaturgi, karakterer osv. Dette har potensielt en stor mulighet til å forandre tv-serier slik vi er vant til. At man får nye måter å strukturer innhold som blir laget eksklusivt for nett. Du kan lese mer om dette i en flott artikkel på Salon. Tittelen på artikkelen er litt 1983 aktig: How Neflix is turing Viewers into puppets.

Netflix kommer med flere egenprodusert innhold i tiden som kommer. Nye Arrested Development episoder kommer, noe jeg gleder meg til. Orange Is The New Black er en slags komedieserie i et kvinnefengsel. Derek er en komdie med Ricky Gervais. Og mer kommer sikkert. Spørsmålet er om disse seriene kommer til å forandre innholdet i tv-serieformatet vi alle har blitt så kjent med. Vi får se.

Family Guy vs American Dad!

Det er et spørsmål alle nerder må svare på en eller annen gang og det er hva man liker best av noe som har samme nerdeopphav. Liker du Star Trek original serien eller Star Trek: The Next Generation? Så hva med Seth MacFarlane to tv-serier Family Guy og American Dad? Jeg skal komme her med min preferanse.

Først må jeg få lov til å presiser at denne bloggposten er subjektiv og reflektere bare min smak og er ikke en dom over hva som er bra eller dårlig. Så over til hva jeg liker med disse to tv-seriene og hvem jeg liker best.

Family Guy

Dette er Seth MacFarlanes på mange måter første tegnefilmserie. Den er originalen som blant annet Cleveland Show kom ut av og American Dad også hadde sikkert ikke skjedd uten Family Guy. For å gjøre dette enkelt og oversiktlig så skal jeg lage to lister over hva jeg liker og ikke liker med Family Guy.

Liker

Stewie Griffin

Av alt Seth MacFarlane har laget så er Stewie Griffin det kuleste. Karakteren er rå, morsom, humoristisk og litt syk. Elsket hvordan Stewie prøvde å drepe mora i Family Guy og hvordan forholdet til Brian utviklet seg. Så jeg er stor fan av Stewie. Så stor farn at jeg faktsik har egen pysjamasbukse med Stewie på. Jepp, den drar damer som faen!

Glenn Quagmire

Herr Pervo. Herr Sexgal. Jeg digger også Quagmire nesten på lik linje med Stewie. Han er en syk mann og har rå latter. Alle episoder hvor Quagmire får mye plass er konge.

Brian Griffin

Brian er en viktig karakter i Family Guy som ofte er den moralske stemmen i showet. Han er intertekstuell, velartikulert og reflektert. Ikke at det alltid hjelper når resten av familien Griffin er helt sprø. Pluss Brian gjør noen rimelig dumme og morsomme ting noen ganger. Pluss han må nesten alltid henge med Stewie på hans syke eventyr.
 

Herbert

Herbert the Pervert. En gammel mann som er pedofil. Jepp, dette er en karakter som finnes i The Family Guy og han er rimelig morsom på en syk måte. Fyren er rimelig harmløs dog hele tiden på kanten. Men han er morsom fordi han er så lite politisk korrekt at jeg ikke kan annet enn å le så jeg ler.   

Seamus

Samus er ikke en stor karakter og er ikke ofte mye med i showet men jeg digger han. Fyren er en kaptein med trebein og armer. Jepp, det er hele greia og det er morsomt nok til at jeg digger fyren.

Surrealistiske elementer

I noen episoder av Family Guy så har handlingslinjer, scener, dialog og elementer som bare er rett og slett komplett rare, surrealistiske og merkelige. Og jeg digger det. Som når Petter kommer hjem med en mentalt handicapet hest! Eller når Stewie krymper seg for å reise inn i kroppen til Petter for å drepe alle sædcellene hans for å forhindre at han får en bror. Slike syke ting liker jeg ved Family Guy.  

Ikke liker:

Resten av Griffin familien 

Sorry men resten av familien suger. De er ikke noe morsomme, har ofte teite problemer og fenger meg rett og slett ikke. Ja, det betyr at jeg synes Petter Griffin suger, ikke alltid men ofte. Når man misliker nesten hele familien i en serie som heter Family Guy da sier det noe.

Cleveland

Jeg liker ikke stemmen til Cleveland. Jeg liker heller ikke hans småtørre poenger og understatments. Det passer ikke inn. Ofte er også episodene som får mye Cleveland fokus dårlige. Og la meg bare nevne spinoffserien Cleveland Show. O'boy det suger!

Narrative digresjoner

Ja, alle har sett South Park episoden Cartoon Wars og episoden har et poeng. Særlig i starten var Family Guy plaget av utrolig mange narrative digresjoner. Man sa noe rart eller kom med en henvisning og så fikk man se en kort scene av det som blei omtalt. Det passet ikke inn, gjør at Family Guy blir tablå preget og mister narrativ fokus. Å klage på mangel på narrative fokus er kanskje som å klage på at pølse i brød ikke smaker som sushi men jeg irretere meg uansett over alle digresjonene. Noen få er morsomme, resten er bare irriterende.

Musikal innslag

Jeg hater musikalinnslag og musikaler. Så jeg liker ikke det når det er i Family Guy. Enkelt og greit. Gi faen med å syng, det er ikke morsomt uansett hvor morsom teksten skal være.

American Dad

Er en serier som ikke akkurat er en spinoff serie fra Family Guy siden den skjer uten noen karakterer fra Family Guy eller i samme by. American Dad begynte gå endel år etter Family Guy og er også laget av Seth MacFarlane. Selv om både tegneseriestil og sitcom formatet er likte med Family Guy så er American Dad ganske forskjellige. Det er såklart noen ting jeg liker og misliker her

Liker

Stan Smith

Jeg liker ikke Petter Griffin i Family Guy men digger Stan Smith. Fyren er voldelig, ekstrem, konservativ men til tider smart, reflektert og glad i sin familie. Han virker rett og slett som har litt mer dybde og bredde enn Petter og derfor blir også humoren og situasjonene mye mer morsomme. Pluss jeg ler godt av det litt kompliserte forhold han har til Roger.

 

Roger  

Det syke, sprø og rare romvesenet Roger som gjemmer seg i huset til familien Smith gir ofte grunnlag for noe av de sykeste og rareste øyeblikkene i serien. Fyren liker å kle seg opp og har litt rare seksuelle oppheng. 

Steve Smith

Veit ikke helt hvorfor jeg liker Steve. Han relativt normal i serien og er mer en karakter som det skjer ting med enn at han finner på syke ting. Kanskje jeg liker han fordi han skal være litt normal og slik ikke passer inn. Så når morsomme ting skjer med han så er det litt mer gøy. 

Klaus Heissler

Ok, egentlig en teit figur men en gullfisk som har fått overført hjernen fra en Østtysk skihopper er bare så teit at jeg synes det er morsomt. Enkelt og greit.

Avery Bullock

Sjefen til Stan i CIA. Jeg antar grunn til at jeg elsker figuren er fordi det er Patrick Stewart som har stemmen (Kaptain Picard for faen!). Pluss figuren er en syk faen noen ganger.

Ikke liker

Moralen på slutten

Siden American Dad er en sitcom så har den ofte moralen på slutten og det er ikke så ofte det funker for meg. Den prøver å gjøre narr av hele sjangerkonvensjonen men det funker bare ikke for meg blir det bare teit.

Konklusjon 

Så hvilke show liker jeg best? Vel av listen min er det vel kanskje ganske selvsagt. Jeg liker American Dad best selv om jeg liker Family Guy også godt. Begge show har noen fantastiske episoder og enkelt scener men må jeg velge, så velger jeg American Dad. Enkelt og greit!

Hva er din favoritt av de to?

Liker du Neuromancer så vil du like Snow Crash

Jeg snublet over en sci fi bøk jeg tenkte jeg skulle tipse om. Jeg er en stor fan av cyberpunk og da særlig William Gibson. Så om du liker hans bøker, da særlig Sprawl trilogien så vil du sikkert like Snow Crash.

Selv om jeg ser på meg selv som en liten sci fi nerd, så hadde jeg aldri leste eller hørt om Snow Crash laget av Neal Stephenson. Jeg bare kjøpte den på Amazon fordi den var anbefalt. Jeg hadde leste ca halve når jeg først googlet den. Jeg trodde boka var ganske ny men det var den ikke. Den er fra 1992. Doh! Boken er en typisk cyberpunk roman. Her har firmaer tatt over verden og laget sine egne land. Verden er preget av franchiser, lovløshet, teknologi på steroider, hackere og internet (les: Metaverse). Boke følger to karaktere. Denne er Hiro Protaganoist. En hacker som har to samuraisverd og leverer pizza for mafiaen (i framtiden har mafiaen blitt et firma). Andre er jenta Y.T. Hun er en skateboardpønker som lever av å levere pakker. Hun henger seg på biler i fart med en slag magnetisk harpun. Plottet handler om hvordan et virus, gamle sumerisk guder, Bable og en eskimo med en atombombe med en dødmannssvitsj. Jepp, dette er cyberpunk på snitt mest kreative anarkistiske slik det skal være.

Boka finnes ikke på norsk (rettelse: bok har kommet på norsk i år) og den kan være litt utfordrende å lese på engelsk. Har du lest noen av Sprawl bøkene til Gibson på engelsk så greier du denne også. Men det er noen deler av boka som sakner litt tempo når den handler om de gamle sumeriske gudene. Pluss det kan være litt vanskelige å henge med men bare les på fordi alt har en mening senere. Jeg likte boka og fikk lyst til å dra fram gamle Gibson og Sterling bøker igjen. Rykte i Hollywood er at man skal lage en film av boka men jeg greier ikke å se for meg at det er mulig. For det er boka alt for spred når det kommer til innhold, temaer og struktur. Tipper den er ufilmbar. Men etter som jeg forstår på internet så er Snow Crash en must om du er sci fi bok nerd. Så da var hvertfall den boksen krysset av.

LucasArts møtte sin overmann i Disney

I går kom nyheten at Disney la ned LucasArts. Disney fikk det gamle spillfirmaet med på kjøpet når de kjøpte Star Wars imperiet av Georg Lucas. Det var en nyhet som slo hardt ned bland oss nerd. 

Nå skal det være sagt, det var en nyhet som kanskje var ventet, siden Disney hadde stoppet ansettelse av nye folk og offentliggjøring av nye og eksisterende produkter som LucasArt sjobbet på blei stoppet. Men når nyhetene sprak i går så reagerte nesten alle nerder i sjokk. Jeg må nok selv innrømme at jeg blei litt trist. Hvorfor?

LucasArts er et gammelt spillfirma (startet i 1982) og spilte du dataspill på 1980 og 1990 tallet så er sjansen stor fra at du elsket noen av spillene deres. Jeg har personlig mange barndomsminner fra veldig mange av deres spill. LucasArts sto for kvalitet. Bare selve logoen, gullmannen med kvisten eller hva det var, skapte ofte godfølelsen i meg.

Kvalitet spill innen eventyrsjangeren som Day of the Tentacle, Monkey Island 1 og 2, Grim Fandango, Sam & Max Hit the Road og Indiana Jones and the Fate of Atlantis preget alle mine barndom og oppvekst. Jeg elsket disse spillene. Jeg spilte det med kameraeter, vi lo av humoren og brukte dager på tenke på gåtene vi måtte løse for å komme videre (det var før internet). Gleden av å kjøpe de store boksene som hadde diskettene med spillet var en deilig følelse. Jeg har forsatt noen av disse spillene i mitt barndomshjem, på gutterommet. Men også LucasArts andre eventyrspill var gode som Full Throttle, Maniac Mansion og Zak McKracken and the Alien Mindbenders.

Men jeg var stor Star Wars fan når jeg vokste opp. Så LucasArts Star Wars spill var jeg utrolig gira på. Mitt første spilleventyr med Star Wars var gjennom  Star Wars: TIE Fighter. Herregud som jeg spilte det spillet. Med mus av alle ting! Men jeg elsket det. Og jeg brukte timesvis på  Star Wars: X-Wing vs. TIE Fighter. Men også FPS spillet Star Wars: Dark Forces var utrolig fett. På den tiden så startet jeg å like skytespill og Star Wars: Dark Forces hadde utrolig flott grafikk. Men jeg elsket også Jedi Knight spillene. Mye pågrunn av muligheten for å bedriver lightsaber kamper. Men jeg falt også dypt og hardt for det mørke FPS spillet Star Wars: Republic Commando. Så mye at jeg lagde en reportasje om spillet på studentradion i Trondheim.

Nå skal saken sies at LucasArts gav også ut mye drittspill i Star Wars universet men jeg spilte forsatt mange av spille som:
Star Wars Episode I: Racer
Star Wars: Battlefront
Star Wars: Empire at War
Star Wars: Episode I: Battle for Naboo

Men LucasArts hadde også noen andre spill som ikke var Star Wars eller eventyrspill. Særlig FPS spillet Outlaws spilte jeg mye med venner. Det var mitt første westernskytespill. Og jeg digget det. Men jeg eide også Zombies Ate My Neighbors på SNES. Et spill jeg aldri runnet for det var for vanskelige. Men drittfett spill.

Så nå er LucasArts vekk som spillutvikler. Firmaet består men nå skal de lisensiere vekk spillproduksjonene. Eneste som er igjen er logoen. Lurer på hva sjefen selv, Georg Lucas mener om dette. Viste han at dette ville komme? Synes han det er leit. Jeg synes det er trist at LucasArts er vekk som utvikler men det var lenge siden de hadde laget noe bra spill . Star Wars: The Force Unleashed spilte jeg bare noen timer. Men alle var gira for Star Wars 1313. Vi får vel aldri se det spillet nå.  

Uansett, nedleggelsen av LucasArts føles litt som noen legger ned min barndom. Så det er mye nostalgi rundt dette firmaet og alle spillnerder sitter nå og mimrer. Youtube er full av slike videoer.