Nerds tanker om PS4 og Xbox One (og litt om WiiU)

Microsoft avdekket den nye Xboxen denne uka. Da var alle neste generasjon spillkonsoller framvist. Men hvorfor føler jeg at det var et antiklimaks.

La meg først få lov til å understreke at jeg aldri har vært noen konsoll mann. Første spillmaskin jeg eide var en Game and watch. Så var det Atari 2600. Etter den blei det Commandore 64 og så en SNES. Så var neste kjøp en pc. Siden det har jeg vært en pc mann utenom en Gameboy og DS. Jeg kjøpte først en PS3 før 2 år siden. Først og fremst fordi jeg skulle ha en billig BluRay spiller. Så jeg var aldri gira over de nye spillmaskinene som skulle komme.

Når Sony lanserte sin PS4 så var hele spillbransjen avventende etterpå. Buzzen var lavmælt og ingen blei vel "blow away" av det Sony viste fram. Det var lite nytt under solen og var vel lite som føltes next gen med maskinen. Men de viste fram mange spill og PS4 virker som en spillsentrert maskin. Personlig så syntes jeg at PS4 så grei nok ut men var ikke akkurat i fyr og flamme etter pressekonferansen.

Denne uka av det Microsoft sin tur og gjett om PS4 sin pressekonferanse plutselig blei mye bedre i retro prespektiv. Microsoft må virkelig hatt en blåmandag etter sin framvisning. Det som burde ha vært en god mulighet for Microsoft blåse oss av stolen, fikk heller en hel spillbransje til å sette seg på bakbeina. Navnet var teit, konferansen handlet nesten kun om Xbox som tv og tjenestemaskin. Det var få spill, null gameplay og maskinen så ut som en VHS maskin fra 1990 tallet. Nettet var full av memes etterpå. Alt fra Call of Duty bikkja til rasende kommentarer på spillnettsteder. Ikke nok med at presentasjon sugde, så var det så mange spørsmål om "allways on" og sperre på brukt spill som aldri blei godt besvart. Du kan lese Kotaku kommentar her med tittelen That Xbox One Reveal Sure Was A Disaster, Huh? og Gamesutra har en annen som du kan lese her med tittelen Xbox One is a desperate prayer to stop time. Gamasutra artikkelen må virkelige gjøre vondt for MS siden dette er et respektert bransjested. Her er noen andre morsomme reaksjoner.

Xbox One Capable Of Controlling Users With Simple Voice Commands

Nå er reaksjonene rundt Xbox One kanskje noe hard. Wired hadde en flott artikkel som satte alt i bra perspektiv. Du kan lese den her. Rune Fjeld Olsen i VG hadde noen av de samme tanker og du kan lese de her.  

Så alle neste generasjon konsoller er ute og ingen setter verden i brann. WiiU selger dårlig, ingen lager spill til den og hardwaren er ikke bra. Både PS4 og Xbox One ser ut til å bli kraftig maskiner som kommer til å gi bra grafikk og lyd men det er ikke et kvantesprang. Begge maskinene kommer til å tilby mange tjenester som ikke har noe med spill. Så de starter å ligne mer og mer en pc. Man kan lure på om dette er siste generasjon med konsoller. 

Personlig så kommer jeg ikke til å kjøpe noen ny konsoll i år. Jeg har kjøpt ny pc i vår som virkelig river hardt. Har problemer med å se for meg at noen konsoll kan slå den når det kommer grafikk og kontroll. Pluss jeg elsker Steam når det gjelder pris. Jeg liker ikke konsoll kontrollenheter selv om det er noen spill som er kule å spille på lerret med håndkontroll. Nå har både PS4 og Xbox One mange egenskaper og mulig funksjoner som kommer til å bli forklart og vist fram som er spennende. Jeg liker virkelige Xbox one sitt nye Kinect og liker PS4 fokus på indispill og hardcore spillopplevelser. Men jeg kommer til å vente til 2014 til jeg kjøper, etter det har gått en tid. Da får man se hvordan "word of mouth" er på internets nerdesteder om de forskjellige spillkonsollene. Jeg er hvertfall glad jeg ikke kjøpte WiiU med en gang. Men jeg antar fanboys gjør seg klar til krig. Blir uansett spennende med nye konsoller selv om jeg har lave forventinger etter dårlig pressekonferanser. Hva synes du?

10 tegn på at du har blitt for gammel for Hollywoods blockbustere

Sommeren er rett rundt hjørnet og det er også mange store Hollywoods blockbustere. Noe som var en big deal for meg før men de siste årene så merker jeg at jeg har blitt lunken til disse filmene. Hva er greia?

Det er sjeldent jeg ser en Blockbuster idag og liker den. Eller at jeg gleder meg til å se de. Ofte så ser jeg de pågrunn av jobben, ikke fordi jeg vil. Og i det siste så har jeg syntes de vært dumme, kjedelige og dårlige. Filmer som jeg er sikker på at jeg hadde likte mye bedre om jeg var 10-15 år yngre. Nå er det ikke en hemmelighet at disse filmene er laget for en ung demografi og siden jeg er over 30 så treffer ikke slike filmer meg lengre. Så her har du mine 10 tegn på at du har blitt for gammel for Hollywoods spektakulære sommerfilmer.

1. CGI ser falsk og teit ut.

Alle blockbustere bruker mye CGI for tiden. Mange scener, monstre og effekter blir laget i datamaskiner. Fra bakgrunner, figurer og action. Mye pågrunn av at slike filmer hele tiden skal vise usannsynlige action og fantastiske settinger. Så må man kjøre på med CGI. Og det ser ofte veldig fake ut i mine gamle øyne. Som alt er laget i plastikk og du føler du faller ned i The uncanny vally hele tiden så du får magesug. Hva skjedd med å bruke stuntmenn? Eller faens lage kulisser for hånd? Man greier jo for faen ikke å lage blodsprut lengre på settet men må lage det i en pc! Heldigvis er det noen filmer som greier å lage bra CGI som er meget godt integrert i virkeligheten man har filmet i. Som District 9 eller Moon. Men ofte så er CGI en dårlig laget, dårlig integrert (narrativt og effektmessig) og unødvendig. Hvem gidder å se store CGI roboter sloss i CGI byer? Da spiller jeg heller et dataspill!

2. Du savner vold, sex og banning

Alt har blitt så forbannet barnsikkert i disse filmene. I USA så skal alt har ratingen PG 13. Det betyr ikke noen banning, grov vold eller sex. Faens action filmer skal være voldelige og fæle. Hvem har lyst til å se Die Hard uten banning og store, blodige kulehull? Jeg vil se pupper mens helten banner og steiker i action blockbustere! Heldigvis så har man fått filmer som går imot denne trenden som Rambo 4 og The Expendables men forsatt så er nesten alle slike filmer så utrolig barnevennlige.

3. Du reagere på plott hull og syltynne karakterer.

Mange sjangerformater som blockbustere bruker har aldri hatt noe krav om en god historie eller dype karakterer. Men nå for tiden greier ikke disse filmene å følge Hero's journey engang i struktur som gir deg noe å henge action og CGI på. Iron man 3 var en slik film. Her er skurken bare ond (alle veit at tegneserie skurker må ha en motivasjon for det han gjør og hvorfor han har blitt sånn). Hoved- og bi- karakterene har bare 1 karaktertrekk og løper fra en actionscene til en annen på jakt etter en fucking McGuffin som en 10 åring kunne funnet på. Jeg krever ikke mye, men hvertfall en liten utvikling i hovedkarakteren, noe motivasjon for konflikten som går dypere enn at helten er god og skurken ond og helst at historien skal henge sammen. Hva faen var greie med at Iron man dressen måtte lades opp? Var det ikke energimotoren i brystet til Stark som gav den strøm? Og hvorfor bare fjernet han motoren i brystet sånn helt ut av det blå i siste scene? Og hva skjedde med Potts og Stark? FAEN!!!!!!

4. Populærmusikken suger på soundtracket

Så og si all populærmusikk i blockbustere får deg til å bli kvalm. Enten så er det overprodusert rock eller metal som er så kjedelig og glatt eller så er det noe popdritt som er full av autotuning. Du hører ikke på listemusikk lengre fordi du er blitt for gammel og slike filmer er full av Linken Park og Justin Bieber. Hadde bare blitt brukt på rulleteksten men neida, faenskapet skal bli spilt i selve filmen.

5. Du har lyst til banke dine medkinogangere

Går du på kino for å se en blockbuster så er den full av 15-20 åringer som sitter og fikler med mobilen sin hele filmen igjennom og oppdatere sosiale medier. De har evnen til å fokusere som en 10 åring på sukker. Ikke nok med at de lyser opp hele kinosalen og er urolige, de kler seg også som noen idioter. Du innser at du ikke har noe tilfelles med den yngre generasjonen og gleder deg til å bli gammel sur mann som kan klage på ungdommen.

6. Klippingen og kameraføringen suger balle.

Nesten all action i disse filmene er ødelagt av shakycam og så rask klipping at du kun får med deg fargene på det som skjer. Trenden i Hollywood er at jo mer fart man har i kameraet og rask klipping, jo mer heseblesende. MEN JEG ER HER FOR Å SE ACTION, IKKE SE ET JÆVLA FARGESPILL! Dagens skuespillere kan heller ikke utføre actionscener eller så bruker scenene så mye CGI at filmene må klippe så mye i actionscener for å ikke avsløre hvor mye juks og fanteri de bruker. Til og med bra film som Batman Begins hadde helt forjævelig klipping. Heldigvis blei det bedre i Dark Knight og Rises.

7. Du er lei av oppfølgere, reboots, remakes og reimaginings.

Dette er selvforklarende. Du vil se noe originalt, ikke bare at man gulper opp ting man har sett før. Og la noen serier ligge i fred. Du blir fysisk kvalm av titler med tall etter seg.

8. Trailere gir deg ingenting lengre.

Før så elsket du å se trailere til nye blockbustere og glede deg til filmen. Nå trekker du bare på skuldrene og gir faen. Trailerne er full av CGI, drittmusikk og historier som ikke virker fengende. Det er såklart noen filmer som virker spennende men du blir nesten alltid skuffet. Pluss trailerne viser alle de bra scenene og du innser når du ser filmen at filmen faktisk ikke har mer på lagret enn det du har sett i traileren. 


9. Skuespilleren gir deg ikke noen presentasjoner å bli blendet av lengre. 

Den nye generasjonen skuespillere som spiller i slike filmer gir ofte dårlige presentasjoner. De er mer modeller enn skuespillere. De er blikkfang, ikke utøver av et yrke. Men ofte er det ikke deres feil men manus. Man har ikke noe å spille på. Mange av skuespillerne som Tom Cruise, Johnny Depp, Leonardo DiCaprio, Hugh Jackman osv kan spille men har ikke noe å gå på. Og ikke la meg starte på de kvinnelige skuespillerne. 


10.  Du gleder deg ikke lengre til å se Hollywoods blockbusters

Men det største symptomet på at du er blitt for gammel er at du ikke gleder deg til slike Hollywood filmer. Du blir ikke bitt av hypen, går ikke å ser filmen første helgen, leser ikke om den eller diskuterer den med venner. Du gir bare rett og slett faen fordi den ikke har noe å tilby deg lengre. Du vil heller se en god film fra Sør Korea hvor de faktisk har en bra historie, mye vold og sexscener.

Ps: Og du liker ikke 3D og synes det er noe tull som ikke tilfører filmen noe verdens ting.

Read my lips, Songify og Charles Ramsey

På internet så oppstår memes på kort tid og helten fra kidnappingssaken i USA, Charles Ramsey har blitt en slik internetmeme pågrunn av sine fargerike beskrivelser. Han har såklart blitt Songified. Men hva er det?

Du har sikkert sett en slik video på da særlig youtube. Man tar et klipp, ofte fra tv og fra en intervju situasjon. Så klipper man opp intervjuet, autotuner stemmen og slenger på musikk. Wham! Plutselig har det kjedelige intervjuet med en politiker blitt en sang. Det blir kalt Songify og videoene går ofte viral. Man tar noe som ikke har et snev av sang i seg og gjør det om til en fengende sang. Så deler folk klippet mellom seg på sosiale medier. En av de mer kjente videoene er Charlie Sheen - Winning. Du kan se den her eller under.
Eller BED INTRUDER SONG som du kan se her eller under.  
Det er særlig The Gregory Brothers som er kjent for dette fenomenet. De lagde slike sanger av da særlig politikere og nyhetsopplesere men blei virkelig store med Bed intruder song. De har webserien Auto-tune the News som hadde fokus på å lage slike sanger. Gutta har blitt store og har til og med egen app som kan songify din stemme. Du kan sjekke ut hjemmesiden deres her. De har såklart laget en songify av Charles Ramsey fargerike intervju. Du kan se det her eller under.

Men denne songify viral meme trenden er ikke noe nytt. Lenge før The Gregory Brothers så var det noen som gjorde det samme men med mye mer politisk brodd. Svenske filmskaper Johan Söderberg og film og tv selskapet Atmo lagde flere sangorienterte klipp av kjente politikere. Atmo folka spesialiserte seg på manipulere klipp fra virkeligheten slik at det skapte nye meninger og stemninger. Man fikk kjente politikere til å synge, terrorister til å snakke om døden og man skape hypnotiske scener gjennom musikk og klipp. Det er særlig Read my lips serien som har skapt mange kjente videoer. Blant annet duetten mellom Bush og Blair som du kan se her eller under.

Men Amo har også andre kjente serier hvor de manipulerer klipp og legger til musikk. The voice og The videobar er også flott manipulasjon. Du kan se mange klipp på soderberg.tv. Du kan også kjøpe filmene fra Atmo sin hjemmeside. Stol på meg, se disse filmene seint en lørdagskveld og du får en helvetes tripp.

Så denne songify trenden som finnes på youtube er ikke noe nytt. Mer en utvikling av teknikker innen redigering og musikkteknologi. Den nye sangen av Charles Ramsey var med andre ord ventet. Men ikke alle er så glad i denne nye trenden og mener det er noen undertoner i disse videoene som er skumle. Slate mener det er en undertone av rasisme i disse videoene som ofte blir laget av fargerike, fattige afroamerikanere. De mener folk ler av folkene som blir laget videoer av og gjør narr av dem. Hvor mye sannhet det er i denne påstanden og ikke utslag av ekstrem politisk korrektheten er vanskelig å si.  For det første er det mulig å hva slags grunner og holdinger seerne har som ser disse filmene. Men det er forsatt relativt få songify videoer av minoriteter. For det meste er det politikere og kjendiser som blir laget slike videoer av. I tillegg så kommer alltid internet til å omfavne fargerike personer som er originale, uansett farge eller bakgrunn. Mashup videoer av slike ligger internets grunnmur.

Curiosity - Er Peter Molyneux en pretensiøs tufs eller genial?

Er du gamer så kjenner du Peter Molyneux. Han har igjen startet eget spillfirma og slapp i november 2012 appspillet Curiosity – What's Inside the Cube? Nå nærmere "eksperimentet" seg slutten. Men hva faen?

Peter Molyneux er både en legende og blir ofte sett på som en av spillbransjens mest innovative spillskapere men også noen ganger som en stor narr. Fyren har laget mange berømte spill som Populous og Dungeon Keeper. Pluss han var med å starte Bullfrog Productions som er et legendarisk spillfirma med spill som Syndicate, Magic Carpet og Theme Park. Han startet også Lionhead Studios som lagde Black and White og Fable spillene. Men selv om fyren er kjent for sine store visjoner og ideer er det også grunnen til at han blir sett på til tider som en spøk. Molyneux  elsket å love mye når det kom til sine spill men veldig sjeldent så hold disse lovnadene og visjonene mål. Selv om spillene var bra, så var alltid mange av de lovede funksjoner og opplevelser manglende. Snart begynte alle å ta hans pressekonferanser med en klype salt. Han blei kjent for å overhype sine spill og komme med løfter som aldri holdt mål. Det blei så ille at søkte du på navnet hans på google så foreslo Google søkeordene“peter molyneux lies". Uansett, Molyneux blei lei av alt og startet sitt eget spillfirma kalt 22 cans for å lage spill han selv ville spille og slik innfri lovnader han kom om spill han lagde. Du kan lese denne flotte artikkelen om han i Wired og hvordan han bestemte seg for å satse alt for å lage spill igjen uavhengig. 

Så verden var spent på hva Molyneux ville finne på nå og jeg var en av de. Vel, 22 Cans valgte å lage et app spill hvor man skulle hamre på en kube sammen med tusenvis av andre folk. FTW??????????? Spillet heter Curiosity – What's Inside the Cube? Å kalle det et spill er dra begrepet langt. Du sitter og hakker på en kube med fingeren på din ipad eller iphone. Når alle alle sidene her fått hakket vekk sitt lag, så kan man starte på neste. Det er kun en pris og den er til han som kommer inn i kuben først. Men siden man ikke kan hakke videre uten at alle lag er fjernet og alle hakker på samme boks, så virker det som mer flaks enn ferdigheter om hvem som kommer til å vinne. Hva vinner man? Ingen som veit. I følge Molyneux er det noe stort, noe som kommer til å forandre livet ditt. Så internet er fulle av rykter om hva det kan være. Penger? Jobb i firmaet? Kontroll over pacemaker til  Molyneux? Gud veit? Du kan se en film av fenomenet her eller under.

Spillet blei sluppet i november i 2012 og folk har hakket siden det. Her snakker vi om tusenvis av folk som alle har hakket løs, døgnet rundt på den digitale kuben. Lag for lag. Jeg har teste spillet ut litt og jeg må si det er sprø saker. Jeg vil ikke kalle det et spill. Det minner meg om å poppe bobleplast. Eneste som skjer er at du zoomer inn på en side på kuben, starter å hakke og når siden er tom så starter du på neste side. Du gjør dette samtidig med tusenvis av andre brukere, slik at du ser andre mennesker også hakke løs på kuben sammen med deg. Alle jobber mot samme mål selv om bare en kan vinne.

Så Curiosity virker med som et eksperiment enn et spill. Et eksperiment som kunne  Molyneux kunne finne på. Men nå går det mot slutten. For en uke siden så fjernet 22 Cans alle lag uten om 50. Så det er bare 50 lag igjen til noen vinner og får livet sitt forandret for alltid. Du kan lese om det her. Akkurat nå har kuben 38 lag igjen. Så vil du være med så last spillet ned. Det er gratis. Hvem vet, kanskje du vinner. Spørsmålet alle lurer på er om  Molyneux nok en gang overdriver eller om premiene virkelig er noe unikt og fantastisk som vil forandre livet til den som vinner. Vi får se.