Er Peter Molyneux spillbransjens største løgner?

Dataspillbransjen har få men noen kjente navn. Navn som folk forbinder med bestemte spill og spillserier. En av disse kjente navnene er Peter Molyneux og hans rykte som spillskaper fikk kanskje en fatal ripe i lakken i uka som gikk.

Jeg vokste opp med spill som Peter Molyneux hadde jobbet på. Spill som kom fra det legendariske spillfirmaet Bullfrog som Molyneux var med å starte. Spill som Syndicate,Magic Carpet,Theme Park,Hi-Octane,Syndicate Wars,Dungeon Keeper, Theme Hospital. Når jeg spilte disse spillene på 1990-tallet, så må jeg innrømme at jeg ikke viste hvem Peter Molyneux var. På den tiden var det få navn på spillskapere jeg kunne.

Det var først på slutten av 1990-tallet jeg leste om Peter Molyneux for første gang i forbindelse med at Lionhead studios blei startet. De skulle lage et spill som heit Black and White og mannen som frontet hypen i spillpressen var Peter Molyneux. Først da lærte jeg at denne mannen hadde vært med på lage mange av de spillene jeg elsket når jeg vokste opp. Så jeg blei såklart gira til å teste Black and White. Og Molyneux hype spillet veldig. Det var ikke måte på ting spillet skulle inneholde. Man skulle være en gud som styrte en dyre avatar indirekte. En avatar som hadde så bra AI at den skulle lære ting, bli påvirket om du gjorde gode eller onde handlinger osv. Spillet kom i 2001 og det var bare helt ok. Jeg husker jeg spilte spillet mye men det var ikke så bra som lovet og jeg savnet noen av funksjonene jeg hadde blitt forspeilet. Ikke noe big deal men jeg husker at jeg syntes at han Peter Molyneux hadde lovet mer enn spillet leverte.

Så når Lionhead Studios startet på Fable og Black and White 2 så var Peter Molyneux i media og hypet spillene. Han lovet og kom så mange fette funksjoner som skulle være med. Jeg har aldri spilte BW2 eller noen spill i Fable serien. Allerede da var min tillit til hypemaskinen Peter Molyneux  ødelagt. Ikke at jeg hadde noe forhold til fyren. Han hadde laget noen av de kuleste spillene jeg hadde spilt men plutselig var han mye i media og han lovet så mye. Min erfaring med BW var at jeg blei skuffet og siden det har jeg aldri brydd meg om hva Peter Molyneux sier. Jeg har rett og slett ikke spilt spillene som kom etterpå. Men jeg registrerte at spillpressen og spillere blei mer og mer sint på Peter Molyneux og anklaget han for juge og overdriver for å selge spillene sine som aldri leverte det som blei lovet. Peter Molyneux stjerne sank i spillmiljøet på 2000-tallet og jeg hadde personlig avskrevet han etter BW.

Men så startet han et nytt selskap kalt 22 Cans. Som skulle lage et nytt gudespill kalt GODUS som de fikk penger via en kickstarter kampanje og de lagde et merkelig spill kalt Curiosity – What's Inside the Cube?. Et spill jeg testet og omtalte i en blogpost som du kan lese her. Vinneren av det merkelige spillet Curiosity blei lovet en premie som skulle forandre livet hans. Premieren var at han blei en Gud i Godus spillet og skulle få en prosent av salget. Så blei det stille til alt eksploderte i uka som gikk.

To ting skjedde nesten samtidig. 22 Cans gikk ut og sa at mange av premiene som var lovet til de som støtte spillet på Kickstarter ikke kom til å bli gitt ut og noen av målene ikke kom til å bli nådd. Selv om spillet fikk over halv million pund i støtte. Du kan lese mer her. Nesten samtidig som denne nyheten kom så gjorde Eurogamer en sak på gutten som vant 1 premien i Curiosity. Han som skulle bli Gud og få penger. Saken var at han ikke var blitt Gud eller fått penger som lovet. Saken var nedslående lesningen av hvordan 22 Cans hadde rett og slett aldri levert premien og "glemt" fyren. Du kan lese hele saken her. 

Peter Molyneux har alltid blitt sett på som en fyr som overdriver og lover mer enn han holder men disse to nyhetene knuste rykte til fyren og ALLE skreiv om hvordan rykte til Peter Molyneux var nå over. Fyren hadde bevisst for alltid at han ikke var til å stole på og bare løy. Før hadde han hvertfall levert spillene han snakket om, selv om de manglet mye. Nå kom han kanskje ikke til å levere Godus til pc i det hele tatt i en ferdig form som lovet og holdt en ung fyr for narr om at han kom til å få en lovet premie. Et særlig skadelig intervju på Rock Paper Shotgun var tungt å lese. Du kan lese det her. Men mange støtte også Peter Molyneux  som Tim Shafer og flere skreiv artikler som støttet Molyneus om all hetsen han fikk,

Så hva synes jeg? Jeg merker at jeg gir faen. Som jeg skreiv, jeg har ikke spilt et spill som Peter Molyneux har laget siden Black and White. Jeg lærte da at fyren lovet mer enn han holdt. Jeg prøver alltid å bare bli skuffet en gang av en person. Så når spillere og spillbransjen har sett om og om igjen at fyren sier og holder mer enn han greier å levere, hvorfor blir da folk sinte og skuffet når han NETTOPP gjør det han har bevisst gang på gang at han har gjort før? Man skal dømme folk etter ordene de sier og handlingene de følger opp og Peter Molyneux fortjener skammekroken. Jeg sier ikke at han fortjener hets eller få så mye tynn at det går på helsa løs men han fortjener å bli stilt til veggen når han ikke levere det han lover (særlig når folk gir penger basert på disse tingene man sier). Jim Sterling oppsummerer mine holdinger til fyren bare i sitt show som du kan se her eller under.

Jeg digger spillene til Peter Molyneux han lagde på 1980-90 tallet. De er en viktig del av meg og jeg er evig takknemlig for det. Men fyren har gjort seg selv illrelevant i mine øyner som spillnerd fordi han lover og lover men har ikke levert på kanskje 15 år. Jeg håper jo at ting forandre seg. At Peter Molyneux kommer med en knallspill som holder alt han har lovet. Men jeg til han beviser det, så forblir fyren en "has-been" i mine øyner.

Oscar prisen betyr lite for meg som filmelsker

Den årlige Oscar prisen er her snart og "alle" snakker om den. Særlig siden den "norske" The Imitation Game er nominert. Men Oscar prisen har jeg aldri brydd meg om som filmnerd. Hvorfor?

I år har jeg sett helt tilfeldig mange av de nominerte Oscarfilmene. Det var ikke planlaget, det bare blei spnn. Normalt så er Oscar nominerte filmer eller de som vinner Oscar, ikke et kvalitetstegn som gjør at jeg ser filmen. Jeg har forsatt til gode å virkelige treffe noen filminteressert som virkelige ser på Oscar som er et tegn på kvalitet. Noe som gjør at de må se filmen. Høres kanskje litt snobbet ut men la meg forklare.

Oscarfilmer, både de som er nominert og vinner er ofte helt ok filmer men ikke så mye mer enn det (ganske ofte er de også ganske kjedelige fordi om de sjeldent suger). Oscar juryen har en forkjærlighet for melodrama og skuespillerpresentasjoner som iscenesetter en historiske person eller noen med fysiske eller mentale problemer. De er ofte tradisjonelle når det kommer til form og innhold. De følger de narrative spillereglene og styrer unna de mest tabubelagte og politiske betente temaene. De filmatiske virkemidlene følger den klassiske Hollywoodfilmens mal og narrativt så er de ganske rett fram. Det er en grunn til dette. Fordi Oscar blir stemt fram av medlemmene i The Academy (høres ut som en superhelt klubb). Eller strengt tatt så heter den Academy of Motion Picture Arts and Sciences. For å bli medlem i denne klubben så må du være en "motion picture professionals". Altså du jobber i filmbransjen. De fleste er fra USA. Den har nesten 6 tusen medlemmer. Selv om det er mye hemmelighetskremmeri om medlemmene så har det i det siste blitt avslørt mye medlemmene. 54 prosent er over 60 år. Faktisk så er bare 2 prosent under 40.  94 % er hvite og 77 prosent er menn. Vi snakker altså om at Oscar prisen blir delt ut av gammel, hvite menn som jobber i den amerikanske filmbransjen. Ergo det forklare veldig mye hvorfor filmene som blir nominert og vinner er ganske ok film men ikke så mye mer. Du kan lese mer om medlemmene her


Misforstå meg rett, det er alltid noen bra filmer som er nominert til Oscar hvert år og nå og da så er det også noen veldig bra som vinner. Filmer som er verdt å se og som får en status basert på sin kvalitet utover bare at den vant/nominert til en Oscar. I år var blant annet Whipflash og The Grand Budapest Hotel solide filmer som er litt mer enn bare melodramaer og som var interessante. Dog disse var ikke umiddelbare klassikere. Jeg har ikke fått sett Birdman enda men det ser ikke ut som Oscar i år kommer til produsere filmer som havner på pensum i filmvitenskap. Filmene som American Sniper, The Imitation Game, Foxcatcher osv var bare så helt tradisjonelle melodrama. Det var så lite å hente der for en filmnerd.

Det var i 2004, når filmen Crash vant Oscar at jeg innså at Oscarfilmene sjeldent automatiske betydde at filmene var noe mesterverk eller verdt å se. Jeg hadde studert film noen år da og hadde sett så mye utrolig bra filmer fra alle epoker og husker jeg blei skuffet over Oscar filmen. Var virkelige dette det beste som USA hadde lagt det året? Oscar prisene er mer om reklame, hype og buzz. Det handler om å selge flere billetter til filmer som allerede er ute. Det handler om penger, ikke kvalitet eller om noe nødvendigvis er bra. Jeg mener, herregud Avatar vant jo Oscar!

For all del, mange Oscar filmer er helt ok. Men sier du til meg: "Du må se den filmen. Den vant Oscar". Det du egentlig sier til meg da, er at du ikke ser så mye film og egentlig ikke bryr deg så mye om film. Jeg veit det er snobbete og litt hipster aktig men hele Oscar stemplet er i seg selv snobbet, så det er ikke så farlig.