Superhelt filmer er på vei tilbake nå som våren kommer. Hollywood blockbusterfilmene som i stor grad er basert på Marvel og DC comics kommer som perler på en snor. Ikke nok med filmer men det kommer også mange tv-serier på streaming tjenester som Netflix. Tegneserienerdene gleder seg men det er også filmer og tv-serier som ofte forarger. Og en klagesang som ofte går igjen er: "At filmen/serien ikke følger/er tro mot tegneserien". Er dette bare piss eller en godkjent måte å kritisere på?
Nå må jeg få lov til å presisere, jeg er en slik nerd iblant. Det er noen tegneserier som jeg liker veldig godt som har blitt filmatisert og jeg har hatet filmene fordi de ikke er tro mot tegneserien slik jeg oppfatter den. Men er dette en gyldig grunn til å ikke like en film? Svaret er jo såklart ja. Du kan mislike en film etter hva slags kriterier du vil. Det er opp til deg. Men er det en god grunn? Nja. La meg forklare hva jeg mener.
Tegneserier skaper sitt eget univers med sine fortellinger og bakgrunner til karakterene. En fan som har lest mye av serien kjenner dette universet som sitt eget. Så nerden har bestemte ideer hvordan en filmatisering av samme materialet burde bli laget fordi man har brei kunnskap om figurene. Men en film er et annet medium enn en tegneserie. Det er begrenset med lengde og narrative virkemidler man kan bruke. Så man må fjerne momenter og legg til. Pluss man må ofte nå en større målgruppe med en film som kanskje gjør at man må forandre på toner og handling tilknyttet karakterene for å ikke bli for smal. Det samme gjelder en tv-serie selv om tv-serier har mye mer tid de kan utvikle og etablere helter, skurker og temaer. Normalt har også tv-seriene om superhelter fått ikke gjennomgå så mye som filmene. Hvertfall ikke de tv-serien som blir laget idag.
Men en tegneserie har andre estetiske virkemidler som film ikke har. Tegnete bilder har andre muligheter til å formidle handling, tanker og følelser enn levende. Et kostyme som ser fett ut, ser teit ut i en film. Bare tenk på Batman eller Superman. Så man må forandre på ting, fordi det funker ikke rent visuelt. Noen ganger er filmen en klar forbedring, andre ganger ikke.
Det er filmer som Batman Forver, The Punisher (alle 3), Constantine, Spawn jeg ikke synes er gode filmatisering av tegneserier jeg kjenner og liker. Det betyr ikke at jeg hater filmene eller synes de alle suger. Punisher fra 2004 er en bra action film. Samme er Constatine. Punisher fra 1989 er 80-talls kitch. De er greie filmer men som fan av superhelten, synes jeg de er dårlige- Det finnes også superhelt filmer, mange superhelt filmer jeg synes suger helt forjævelig. Som Spider-man 3, Hulk filmene, Batman and Robin, Green Lantern, Daredevil, Elektra, osv. Listen er lang over dårlige og halvdårlige superheltfilmer jeg ikke liker. Men jeg kjenner ikke godt til disse tegneseriene og bryr meg ikke om det er dårlige eller gode filmatisering men om det er gode filmer. Noe de ikke er.
Så når en nerd klager over at en film ikke er som tegneserien, så sier det seg selv. En film kan IKKE være som tegneserien! Man må ta narrative og visuelle valg fordi det er to forskjellige medier. Man må innse at Green Arrow eller X-men ikke kan ha med alle de narrative elementene eller utviklingene man har i tegneserien fordi det blir for dumt på film. Sin City tegneseriens dialog funker på papir men den samme blodharry dialogen er vanskelige å høre på en film (jeg elsker Sin city filmen dog). Målet med å filmatisere en tegneserie, må være å finne den rette tonen i filmens stemning, handling og tema. Man må få med de narrative elementene som er viktig og droppe alt som ikke funker i filmform selv om nerdene får fnatt. I tillegg så burde (super)heltens fundamentale motivasjoner og holdninger være inntak. For meg så kan man fint skifte sosiologiske og fysiske egenskaper. Men mye av den psykologiske dimensjonen burde være den samme (mer eller mindre). Og ikke vær redd for forandre det visuelle. Jeg vil ikke se Superman i underbukse utenpå sin drakt!
Nå skal jeg bare se ferdig Daredevil på Netflix, en virkelige god tegneserie adapsjon!
