Internet er full av kule og flotte eksperimenter og et av disse er hvordan filmklipper Jacob T. Swinney tar første og siste scene av en film og setter de side om side.
Hvordan en film starter og slutter har mye å si for hva slags følelser vi sitter igjen med når vi går ut av kinosalen. Hvordan ting starter og slutter har mye å si for hvordan vi oppfatter det som blir vist. Det er som livet, hvordan vi går inn i denne verden og hvordan vi går ut former så mye hvordan folk nær oss husker oss. Og veldig sjeldent tenker man over hvordan filmen starter, bare hvordan den sluttet. Men filmklipper Jacob T. Swinney gjør dette eksperimentet mulig for oss.
På sin kanal på Vimeo så har han laget to flotte filmer som setter starten og slutten opp mot hverandre. Og det er virkelige vakkert og tankevekkende. Jeg personlig ser filmene i nytt lys og blir overrasket hvor bra bildet i starten og slutten henger sammen. Både estetisk, narrativt og estetisk. Er du film interessert, så må du se disse to videoene. Du kan se første del her eller under og andre del her eller under.
Jacob T. Swinney har også mye annet kult på sin kanal, så sjekk ut hans filmer. Denne liker jeg særlig godt, nemlig hvordan Batman har utviklet seg på film. Du kan se den her eller under.
Folk spør meg om hva jeg synes om den nye Star Wars filmen. Jeg har noen tanker som fan. Men disse tankene er ikke noe som du ikke kan finne på mange sider på internet, bare så det er sagt. Så hva synes jeg?
Star Wars The Force Awakens er mye bedre enn Episode 1-3. Puh! Det var letteste som preget meg når jeg gikk ut av kinosalen. Endelig en Star Wars film som ikke er full av glatt CGI og hovedkarakterer som suger. SWTFA føles som en Star Wars film. Den er skitten, full av Star Wars ting som Stormtroopers, Lyssverd, The Force, Lyssverd kamper som ikke er over-stilisert, gamle helter osv. Nesten alt episode 1-3 mangler, har SWFA. Jeg likte særlig godt at man har greid å ligne rent estetisk på episode 4-6 når det kommer til kostymer, effekter og tone. Greit nok at kinematografien ikke i samme stil, men jeg liker den som er her. Filmen klipper ikke i stykker actionscene, noe som er bra.
Jeg likte at filmen ikke holdt deg i hånden. Her blei ikke mye forklart, du bare kan gjette deg til og fantasere om ting. Hvem er Rey? Hva er The Knights of Ren? Hvordan blei Kylo Ren ond? Hva er bakgrunnen til Finn? Hvordan vokste First Order fram? Alle disse spørsmålene ødelegger ikke filmen og gjør at vi nerder kan diskutere og fantasere etterpå. Såklart har jo Disney gjort dette fordi de skal pøse ut filmer, som kan gå inn på disse temaene. Men jeg liker det, det minner meg om A New Hope, som bare nevner så mye men ikke forklarer noe. Det gjør at tilskueren kan bygge en verden i hodet.
En ting jeg ikke likte er at denne filmen ødelegger slutten på Episode 6. Den lykkelige slutten, om at Imperiet var slått. Leia og Han Solo fikk hverandre. Luke var i balanse og en Jedi kriger med kontroll. Denne slutten tørker SWTFA seg i ræva med. ALT har gått til helvete. Alle heltene våre fra Episode 4-6 har blitt rævkjørt. Jeg forstår ikke helt hvorfor filmskaperne har valgt akkurat disse valgene. Det funker rent dramaturgisk, det skaper spenning men det gjør vondt å tenke på hvor rævkjørt Luke, Leia og Han Solo har blitt etter de reddet galaksen. Faen ta, kunne de ikke fått beholde litt lykke, selv om man trenger nye handlinger for å skape drama. Hvorfor ofre alt og alle på dramaturgiens alter? Fuck!!!!
En annen ting er at denne filmen var nesten en blåkopi av New Hope. Helt seriøst, filmen hadde meste ALT fra den første filmen fra 1977. SWTFA skjer en ørkenplanet (som ikke var Tattoine), det var en droid som måtte finne sin herre og hadde en viktig beskjed (som ikke var R2D2). Skurkene hadde et våpen som de kunne ødelegge planter med (som ikke var Dødstjernen). Helten blir tatt til fange og torturert og må flykte fra Emperiet (ikke Luke og co). Helten sprenger det dødelige våpenet i siste sekund gjennom å angrip den med fly, hvor de må fly ned en dal og blir skutt på. Filmen har en person som ikke veit at man kan bruke The Force men lærer det etterhvert og redder dagen (ikke Luke). Bad guyen går med maske og bruker rød lyssverd (ikke Darth Vader). Skurken slipper unna eksplosjonen på slutten (ikke Darth Vader). Faen ta! Denne filmen har ekstremt få originale ideer. Det som er ille med dette er at jeg får mer respekt av Lucas Episode 1-3. Uansett hvor fulle jævlige de er, så prøvde han noe nytt her. Nye planeter, nye skip, intergalaktisk politikk, nye maktallianser, ny innsikt i verden. SWTFA tør ikke å gjøre NOE NYTT! Den tar nesten alle punktene fra særlig fra Star Wars A new hope og bare remixer det litt. Du kan se Nostalgia Critic påpeke det samme (og alle andre på internet) her.
Jeg likte meget godt SWTFA og jeg har sett den 2 ganger på kino. Det er en film som lover godt og selv om jeg ikke synes den er perfekt Star Wars film, så gjør den så mye bra at det er vanskelig å ikke glede seg til flere filmer.
