Jeg så en video på youtube denne uken fra Tolarian Community College. Det er en av de største youtubekanalene om Magic og er drevet av en voksne mann. Han la ut en trist video som forklarte hvordan han blei mobbet og utstøtt når han vokste opp. Hvordan han søkte tilflukt og trøst i Sci Fi litteratur og etterhvert Magic The Gathering. Sammen med andre mennesker som hadde samme opplevelse som han. Det er en vond video og du kan se den her eller under
Men hans video fikk meg til å tenke en holding og tankegang jeg ofte møter innen nerdekultur. Som ligger der som en slags usagt lov. En holding noen folk dyrker og tviholder på. Nemlig at min hobby og interesse er noe som er for oss særinger. For oss utstøtte og mobbeoffer. Som ikke er som alle andre. Denne hobbyen eller interessen reddet mitt liv og jeg har latt den definere en stor del av hvem jeg er eller hvordan jeg ser meg selv. Det er ikke noe nødvendigvis galt med dette men jeg personlig reagerer på denne holdingen fordi jeg synes den ikke er særlig konstruktiv. Og den skaper problemer når en nerdehobby vokser ut av skyggen og blir mainstream, som dataspill, magic eller rollespill. La meg forklare.
Brian Lewis heter person som snakker i videoen. Han sier blant annet i videoen: "Magic is a game that we outsiders are drawn to. We are often the outcasts, the freaks, the misunderstood, the abused, the frightend, the deeply, deeply lonley". Det er sterke ord, som framhever hvordan han ser på magic og hvor viktig den er for hand. Det er såklart farget av hans bakgrunn som mobbeoffer. Men dette synet synes jeg KAN var problematisk. For det første er den med på opprettholde klisjeen om at nerdekultur som Magic er noe for de som er utstøtt eller har/hatt problemer. For oss som ikke er som alle andre. Den er med på holde et kunstig skille mellom dem (normale) og oss (sære nerder). At folk som ikke har den samme bakgrunnen som nevnt ovenfor, de vil ikke forstå min hobby slik som meg. For meg som har spilt magic i 21 år, så kjenner jeg meg ikke igjen i denne beskrivelsen.
Derfor har jeg aldri følt meg hjemme på Outland eller Avalon, spillende Friday Night Magic. Eller brydd meg noe om gamerkulturen på internet. Eller vært med i noe rollespillmiljø. Jeg har noen ganger følt at jeg ikke er sær nok eller nerd nok til identifisere meg disse samfunnene som er på nettet eller i RL rundt slike hobbyer og interesser. Men jeg har også aldri vært mobbet, aldri hatt problem hjemme, alltid hatt venner, er utadvent, hatt dame, jobb, vært frisk. Jeg har alltid vært en normal nerd. Hvertfall slik jeg har sett meg selv (er ikke sikkert alle andre som kjenner meg tenker det samme). Det betyr at jeg har aldri funnet trøst eller hjelp i slike nerdehobbyer som Brian Lewis. Det er ikke noe galt i at folk som sliter finner noe som gir de trøst, fellesskap, venner og gleder. Det jeg ikke liker at noen mennesker dyrker den holdingen at nerdekultur er primært noe folk som har opplevd slike traumatiske ting i sitt liv. Jeg personlig passer ikke inn i disse beskrivelsene og har alltid gjort at jeg har hatt et skråblikk på alt som kommer rundt disse mer nerde interessene. Jeg passer ofte ikke inn i den typologien som kan bli dyrket fra innsiden av nerdekulturen.
Idag har mye av nerdekulturen som før var noe få hold til på med blitt mer mainstream og tiltrekker seg mennesker fra alle slags bakgrunner. Og da kan det fort skape gnisinger mellom de som ser på sin hobby som noe primært tilhører noen få, men en spesielle holding eller bakgrunn enn alle andre. Alt bråket i 2014 rundt gamergate er et godt eksempel hvordan enkelt mennesker innen spillverden ikke hadde innsett at dataspill var blitt et mainstream, globalt fenomen som nå besto av alle slags mennesker. At dataspill vill få omtale, kritikk og fokus fra alle type mennesker. Andre nerdeområder har opplevde det samme. Magic The Gathering sliter med det samme, samme innen Sci Fi litteratur, fans av store franchiser.
Hva er det jeg vil fram til? At folk som passer inn i beskrivelsen som Brian Lewis skal bare holde kjeft om hvordan en nerdehobby som blant annet Magic "reddet" dem fra en hverdag som sugde? Nei, ikke i det hele tatt. Men bare pass på at man ikke skaper og dyrker en vis stereotyp eller oppfattelse at du må være slik eller slik for å holde på eller være opptatt av dette. Det skaper bare problemer for når det man holder på med blir tiltrekker seg mange typer forskjellige folk. Pluss det kan gjøre at folk som liker det samme som deg, men er har en annen bakgrunn enn deg kanskje ikke gidder å holde på med det du liker. Og det er jo dumt.
