Supervold nok en gang i Postal 3

Vold i dataspill er ikke noe nytt og at det skaper angst blant foreldre, politikere og folk som insisterer på at de veit bedre enn alle andre. Særlig 1990-tallet var tiåret for slik voldsangst mye pågrunn av den pågående voldsdebatten om hadde gått hele 1980-tallet koblet til film og tv. Dataspill fikk på 1990-tallet bedre grafikk, vokste i både salg og popularitet og det kom ut noen titler som var mild sagt kontroversielle i både innhold og estetikk. Det var med andre ord dekket for en ny mediepanikk. Vi fikk titler som GTA3, DOOM, Mortal Kombat, Manhunt for å nevne noen som skapte debatt og som fikk overskrifter. Ting roet seg ned utover 2000-tallet mye pågrunn av at man fikk forskjellige rating systemer som ESRB i USA og PEGI i Europe som skulle forhindre at barn fikk spille de meste voldelige spillene. Folk blei også klar over at dataspill IKKE var noe som bare barn holdt på med men de fleste var godt voksne. ESA (interesseorganisasjonen for dataspill produsenter i USA) slipper hvert år en flott rapport om innhold, alder og aktivitet. I 2009 er gjennomsnittspilleren i USA 35 år og kun 25% av alle som spiller dataspill er under 18 år (ta disse tallene med litt klype salt siden det er de som selger dataspillene som har laget undersøkelsen). Men tallene er nok veldig like i Norge og andre land. Folk forsto at dataspill var noe voksne mennesker drev med og at det må finne spill med voksent innhold og tema. De fleste dataspill har ikke voldelig innhold. ERSB i 2008 hadde bare gitt 6% av alle dataspill en M (Mature) rating. Og det betyr ikke engang at disse spillene er nødvendigvis voldelige, bare ment for voksne. Men sist men ikke minst så er antallet drap blant unge og unge voksne ikke økende men synkende , da særlig i land som USA som storforbruker dataspill, film og tv med voldelig innhold. Skulle folk bli påvirket av de voldelige spillene så skulle grafene og tallene peke oppover, ikke nedeover som de gjorde hele 1990 og 2000-tallet. Så hele voldsdebatten er slik jeg ser det rimelig død koblet til dataspill. Ingen bryr seg og voldelige spill hever ikke øynebryn og moralske pekefingrer lengre. Men dette betyr ikke at det finne dataspill der ute som bruker vold som er problematisk, som skaper avsky og som til og med en hardbarket voldnerd som meg synes er problematisk. Enter Postal.

Aldri hørt om Postal ? Ikke så rart kanskje. Spillet kom i 1997 og blei forbudt i mange land. Det var mer et undergrunnsspill som mange ikke snakket som høyt om fordi det mildt sagt var voldelig og hadde et problematisk innhold. Du spilte ”The Postal Dude” som går banans med våpen, som gikk rundt å drepte sivile og politi uten noe mål, mening eller historie bak. Postal er slang og betyr på amerikansk at en person går gal og begår massemord. Oppkalt etter alle ansette på US Postal Service som har klikket opp gjennom tidene og blitt massemordere.

Spillet ser i dag simpelt ut men det føles rimelig ekstremt enda. Lydeffektene er gode og mange. Folk skriker i smerte og ber om nåde. Blod er over alt og folk blir nesten aldri drept med en gang. De ligger og ruller seg i smerte eller prøver å dra seg vekk. Postal er vel det eneste spillet som har en egen henrettelse knapp som du kan bruke på de skadde på bakken. Spillet er i seg selv ikke dårlig men blir fort kjedelig når det ikke er noe mål eller mening bak all volden. Pluss at du føler deg som en avviker når du spiller det. Men spillet solgte enheter mye pågrunn av at det var kontroversielt.

Så etter hvert kom Postal 2 i 2003. Spillet var i grunnen mye av det samme, bare i full 3D og mer sandbox spillestil som vi kjenner fra GT3. Nok en gang var det utrolig mye innhold, estetikk og lyd som er helt ekstrem. Du kan nå drepe folk på utrolig mange kreative måter, som å tenne på de, kutte de av hodet med spader, gi de strøm slik at de pisser på seg og besvimer osv. Du hadde ikke lengre en henrettelse knapp men en knapp som gjorde at du dro fram pikken din og tisset på folk. Du kunne sikte og skyte pisset akkurat som et våpen. For å ikke snakke om den berømte kattelyddemperen. Du kunne nemlig ta en katt og tre den på våpnet ditt slik at den blei lyddempet.Du hadde en hel by du kunne springe rundt i og drepe folk etter hjertens lyst. Hele spillet føles rimelig sykt og jeg trodde etter Postal 2 at nå var det nok. Ultravoldelige spill bare for sjokkverdien og voldens skyld var det over for. Selv om Postal 2 ikke var nødvendigvis et superdårlig spill, var det ikke bra heller. Nok var nok. Gjett om jeg tok feil.

E3 2009 som var nå for ei uke siden kom med nyhetene om at Postal 3 var på god vei og gameplayet (altså slakting av mennesker uten grunn), volden og de kontroverse teamene var tilstede.

Video Games | Postal III | GDC 09: Debut Trailer

XBox 360 | Playstation 3 | Nintendo Wii

Jeg veit ikke helt om jeg synes dette er en bra eller dårlig nyhet. Jeg liker vold i dataspill men det må ha en mening, da enten gameplaymessig, fortellermessig eller estetisk. Postal spillene oppfyller ingen av kravene. Men jeg har jo spilt de 2 andre og kommer sikkert til på prøve Postal 3. Men jeg lurer på hva det gjør med sjelen min. Ville bare advare DE VOKSNE dataspillerne der ute.

Åja, dere som liker film og dataspill har sikkert hørt om Uwe Bolls, den "berømte" filmregissøren som har spesialisert seg på filmatisere dataspill. Han har av en eller annen grunn laget en film på den ikke eksisterende historien i spillet. Filmen heter overraskende nok Postal. Men den kan jeg snakke om en annen gang. Se trailer her.