Liste meg her og liste meg der!

Så året holder på nærme seg slutten og aviser, blader, nettsider og blogger flyter over av topp 10 lister eller kåringer av beste filmer, dataspill, bøker osv osv. Jeg synes slike lister er noe forbannet tøv og jeg skal si hvorfor.Media er full av lister over kulturprodukter. Epidemien blir særlig pressende rundt årsskifte. Man skal kåre de beste og hierarkisk plassere det, gjerne med tall foran. Som om det fantes en fasit. Slikt listehysteri og kanon jokking skjer også året rundt. Rushprint kom med en slik liste nå rett før jul over de beste norske filmene gjennom 100 år. Du kan sjekke den ut her.

Bare for å ha sagt det, jeg forstår at folk har behov for slike lister eller synes slike er interessant. Mange mennesker har ikke tid til å orientere seg innenfor alt som har blitt sluppet og utgitt, derfor kan slike liste gi tips om hva man vil se, høre og spille. Man har begrenset med fritid og ingen liker følelsen av å se dritt på sin fritid. Jeg kan også synes noen ganger slike lister er interessante lesning om de er godt begrunnet (som blant annet Rushprints norsk film liste). Men for meg er slike lister i det store og hele ubrukelig, framstår som smakselitisme, hipster holdinger, bortkastet tid, subjektiv vas og små-borgerlighet. Hver gang jeg ser en slik list så tenker jeg: Who gives a shit.

Slik lister blir ofte laget fordi de som lager de vil framvise sine smakspreferanser eller kulturelle kapital og innsikt. Det er jo også derfor folk ofte liker slike lister, fordi de blir laget av personer som skal ha innsikt og kunnskap om det de snakker om. Men slike lister handler ofte ikke om å informere om kvalitet men derimot om rangere etter subjektive og dårlig begrunnede årsaker. Det handler om å si hva som er dårlig og hva som er bra, ofte kamuflert som en slags objektiv sannhet eller dom. Om å framheve en subjektiv og kunstig kanon for året som gikk (eller 10 år, 100 osv osv).

Jeg får selv ofte slike spørsmål om året beste film, dataspil, kan jeg lage en liste osv osv. Pågrunn av min jobb, nerdehobbyer og kompetanse er slike spørsmål vanlig og forståelig. Men jeg hater få slike spørsmål og jeg synes det er både klamt og ubehagelig. For det første så nekter jeg alltid å svare på slike spørsmål. For meg som fagperson og nerd er det umulig for meg å rangere kulturprodukter. Hva jeg liker og synes er bra forandrer seg etter humøret, alder, sjanger osv. Og selv om jeg ikke liker noe, betyr ikke det at det ikke er bra. Alt har også en verdi, uansett kvalitet og bruksområdet. Og så er det også min høyst subjektive smakspreferanser som hadde farget en slike liste eller rangering. Selv om jeg er fagmann (jeg er utdannet filmviter og jobber som forsker) og kan påberope meg en form for objektiv holding kan ikke jeg, altså den personen jeg er med de smaker og preferanser forsvinne. Min personlige forståelse og smakshorisont smelter sammen med kulturproduktet når jeg konsumere det. Jeg synes det derfor enklere å heller svare på om jeg likte en bestemt film, dataspill, bok osv og komme med mine subjektive forklaring enn å rangere og skape lister over hva som er bedre, bra og best.

Dette betyr ikke at jeg ikke liker å diskutere hva jeg synes var bra eller dårlig med en film eller dataspill men å rangere i lister blir for meg ubrukelig og smaker alt for mye av kulturelitisme. Jeg skulle ønske folk heller slappet litt av, innse at alt har en verdi og gi faen i å rangere og skape lister over bra og dårlig. Å se en dårlig film, lese en ræva bok, gå på et kleint teaterstykke eller kaste bort 500 kr på et talentløst dataspill har en verdi det også. En personlig smak kan ikke bli utviklet uten bunnslammet eller det dårlige. Spiser du kun hjemmelaget gourmet pizza så greier du ikke å sett pris på det fordi du ikke har lidd deg gjennom 100vis at Grandiosaer.