Gammel nerd klager: Hodet i en smarttelefon!

Jeg treffer mange unge mennesker i min jobb og jeg jobber også med digital teknologi. Det er en trend jeg har laget merke til blant mine medmennesker, da særlig de unge og jeg merker den irriterer og gjør meg bekymret. Nemlig at folk sitter med hodet i smarttelefoner, nettbrett og er på internet hele tiden. Hva faen skjer?

Når jeg har forelesninger så har jeg 15 min pause. Jeg legger merke til at alle studentene drar fra sin smarttelefon, nettbrett eller laptop og surfer. Er på Twitter, Facebook, surfer osv. Det er ingen som prater sammen, ingen som går ut og tar litt luft. De sitter der, ved siden av hverandre og taster. Stadig flere og flere studenter greier ikke å la være å rote med sine dingser når jeg prater under forelesing. De er på mine forelesninger for å lære, følge med og komme med innspill men flere og flere sitter med hodet i smarttelefonen og gjør gud vet hva på internet. Jeg tenker mine tanker da. Greit nok om jeg suger som foreleser men hvorfor snakker ikke disse unge menneskene sammen i pausene? Ene studenten sa til jeg når jeg påpekte at ingen prater sammen i pausen at folk kjenner ikke hverandre. Dette er etter de har gått sammen i snart 3 år! Og det er rundt 30 stykker som tar bacheloregraden! Jeg ser denne trenden over alt. Folk som sitter blant folk og roter med smarttelefoner. Hvert eneste ledig sekund må man være på nettet. Er det pause i samtalen så fikler man med smarttelefonen. Man sitter og prater med noen men fokus er på telefonen og det som skjer på internet. Men er tilstede men ikke tilstede. Jeg forstår det ikke og jeg føler meg gammel.

Det er såklart flere enn meg som har merket seg denne trenden og det er ikke bare folk i starten på 20 åra som gjør dette, det er alle aldre. Den evige, rastløse og litt gledesløse surfingen over alt hvor man er, uansett sosial setning. Miriam Lund Knapstad skrev om dette i Aftenposten i februar i år. Artikkelen heit Lyset på, ingen hjemme. Her nevner hun Daniel Sieberg som har skrevet boken The Digital Diet: The 4-step plan to break your tech addiction and regain balance in your life. Daniel var rett og slett for mye online og på sosiale nettsteder at hans sosiale liv i virkeligheten og relasjoner led av det. Han måtte rote med smarttelefonen hele tiden. Over alt. Han har laget en liste over faresignaler om at du er avhengig av digital aktivitet og en av de er: Føler du trang til å sjekke iPhonen mens du snakker med andre mennesker? For meg så virker det som mange har denne trangen og det irretere meg enormt når folk gjør dette. Jeg synes det er uhøflig og viser at man har lav sosial intelligens. Det er ingen ting som er så forbannet viktig på nettet at man må surfe mens man prater med folk i RL.

Jeg er ikke en teknologi determinist eller anti-teknologi fyr. Jeg mener at det er mye mediepanikk i vårt samfunn og redselen for hva digitale teknologi og sosial media gjør med vårt samfunn og relasjoner er overdrevet. Men jeg registrerer at folk stapper hodet mer og mer i smarttelefoner og oppdatere sosiale nettverk statuser enn å prate med folk som sitter rett foran seg. Bare når jeg tar bussen i Oslo om morgen så ser jeg nesten halve bussen sitter og roter med telefonen sin. Å bare sitte stille i 10 min, se ut vinduet og slappe av virker umulig. Dødtid er lik surfe på nett-tid. Hva faen skjedde med å bare kjede seg? Greier ikke folk å bare sitte stille og ikke rote med en dings som er på nettet?

Det verste er at jeg er redd jeg skal bli slik selv. Jeg har jo en blogg, en facebook konto, jeg har fått en twitter konto og nå for noen uker siden kjøpte jeg en smarttelefon, i tillegg at jeg har et nettbrett. Jeg var jævela i tvil om jeg skulle skaffe meg en smarttelefon. Min gamle telefon var bare det, en telefon som du kunne ringe med og sende meldinger. Min nye telefon er som skapt for nettavhengighet og sosiale nettverk oppdateringer. Den synket seg opp mot facebook, gmail og messenger med en gang jeg fikk den. Skal jeg bare gå i kontaktlisten min for å finne et nr så viser den meg hva disse folkene har skrevet på facebook, twitter osv. Kalenderen min blir syncet mot facebook så ting jeg blir bedt på blir lagt inn der osv. Hele faens mobil er som en en sprøyte laget for å skyte inn digital heroin i mine årer. Heldigvis har jeg strupet hele faens mobilen, så nå er alle fancy internetfunksjoner av. Jeg har for faen meg ikke behov for å være online over alt, hele tiden eller få med meg hva folk skriver på nettet hele tiden. Kan ikke folk bare prate sammen? Du veit, ansikt til ansikt? Hvis ikke så ender vi opp som i denne reportasjen fra The Onion som du kan se her eller under. Har jeg blitt en gammel grinebiter? Føler noen det samme?