tirsdag 12. juni 2012
Jeg vil være Max Payne!
Jeg elsker Max Payne spillene. Både spill 1 og 2 er mitt hjerte nært og viktig del av mine tidlige 20 åra. Så Max Payne 3 kom for noen uker siden (fuck konsoll versjon, man spiller Max Payne på pc) og jeg innser at jeg vil være Max Payne!Bare så det er klart, jeg digger film noir. Jeg elsker hele stilen og de narrative elementene. Lys og skyggebruken. De harde mennene som drikker og røyker. Femme fatale i cocktail kjole som oser farlige nytelser. Jeg digger filmer som Double Indemnity og The Asphalt Jungle. Men jeg elsker også vold, helst estetisk vold, gjerne i slow motion, mye blod som spruter og våpen som spytter ut kuler.. Jeg digger Hong Kong action filmer og fikk en religiøs opplevelse når jeg så John Woo filmen Hard Boiled i 1997. Og jeg digger grafic comics, helst slike som kombinere både HK volden og film noir stilen. Sånn som Sin city, Crimminal og Incognito.Så derfor digger jeg Max Payne serien, fordi disse spille tar alle disse elementene og blander til en hard masse og skyter det inn i mitt blod!
Så jeg var gira for å teste Max Payne 3. Jeg skal ikke si akkuart hva jeg syntes om spillet eller forandringene i spillet men jeg innser at jeg elsker Max Payne. Jeg vil være den tragiske anti-helten som drikker meg i hjel mens jeg skyter bad guys i slow motion. Grafic comic style! Max Payne som spillfigur og spill klør min kløe etter estetisk vold, film noir og kul dialog. Jeg har savnet så lenge et spill som er voldelig og kult mens det er hardt, macho og svarthumoristisk. Jeg må leite med lys og lykt etter slikt materiell som treffer min voldsnerd softspot. Og Max Payne treffer virkelig det punktet.Jeg elsker hvordan Max Payne er en beinhard anti helt film noir style. Han har blitt nå gammel, patetisk og fyllik. Han er skjeggete, går med klærne han har sovet i mens han skyter folk i slow motion der han kaster seg rund i mørke bakgater og på fotballstadioner. Jeg liker hvordan Max Payne ser ut, hvordan han føles der jeg styrer han. Jeg liker hans blodige, skittene utseende. Full av sår, minner han bærer i ansiktet og kroppen. Han ser ut som filmen Maltese Falcon har hatt sex med tegneserien Crimminal og fått et barn. Men jeg liker også spillets enkle dog voldelige slow motion, bullet-ballet gameplay. Å skyte noen i slow motions mens du ser kulene gå inn i fiendene dine mens hvert kulehull skaper hull som får blodet til å sprute er fantastisk gøy. Jeg blir aldri lei! Dette er volds estetikkens whisky. Dette er for kjennere og for nytere. It never felt so good to shoot somebody as in Max Payne games. Og Max Payne 3 ser helt for jævelig nydelig ut ppå min pc i all sin HD glory! PANG!Men jeg elsker også tegneseriestilen. Greit nok, den mangler litt i Max Payne 3 og du føler mer at Max Payne kommer til å ta overdose enn at du får tegneserie feel men når du først får litt den estetikk så er det bare nydelig. Det er strøssel på min voldskakestykke. Jeg vil se mer comic strip estetikk og tekstboker. Give me moore!
Jeg har spilt Max Payne spillene mange ganger opp gjennom årene og jeg kommer til å spille nr 3 mange ganger også merker jeg. Jeg trenger Max Payne. Jeg vil være han og jeg vil ha mer slow motion voldsgameplay.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar