Konsert: I wish I was an teenage anarchist - Against me

I går var det konsert i Oslo på Rockefeller med Against Me og det rocket veldig bra.

Oppvarminges bandene var Wolves like us og Blood Command. Begge to gjorde en god jobb og særlig Blood Command med sin vokalist Silje Tombre var artig å se og høre. Er noe ekstremt rått når en kvinne skriker og synger i et hardcore band. Rockefeller var ikke full men det var godt med folk der etterhvert. Jeg har hørt mye på Against Me i det siste og er ikke stor fan. Har kun hørt på bandet de siste månender. Men de har vokst mye på meg i det siste. Så jeg var spent som faen på konserten. Når bandet kom på så var jeg personlig gira og forventingsfull. Jeg ville hoppe, føle energi og bli svett og det fikk jeg i bøttevis! Bandet virket i godt humør og stemningen var stigende fra første sang. Særlig vokalisten Laura Jane Grace virket i godt humør og smilte mye. De spilte mange av de meste kjente sangen som Teenage Anarchist, High Pressure Low, Trash Unreal og Borne on the FM waves of the heart. Sanger som fikk publikum til å hoppe, danse og nikke. Som vanlig var Rockefeller publikumet ganske stillestående men det blei bra liv foran scenen men litt crowdsurfing og en vennelig mosh. Bandet spilte rimelig fort og gikk ofte fra en låt til en annen. Det var med andre ord lite småprat mellom sanger og slik lite kontakt med publikum utenom sangene. Men jeg hadde fett og stemnigen var bra og på enkelte spor elektrisk. Lyden var også ekstremt bra. Vokalen var lett å høre og lite grøtlyd. Noe av det bedre jeg har opplevd på Rockefeller.

Så var det alt styret rundt vokalisten Laura Jane Grace. Det at hun/han holder på skifte kjønn. Det var en mann men er på vei til å bli en kvinne. Det var ikke merkbart i det hele tatt. Stemmen var den samme. Eneste var utseende som var noe forandret men hvem bryer seg om slikt? De rocket forsatt like bra! Om jeg ikke tok feil så spilte de sangen "The Ocean," som inneholder teksten "If I could have chosen / I would have been born a woman", som har blitt omtalt som sangen hvor Laura omtaler sine problemer med å være født en kvinne i en manns kropp. Når denne strofen blei synget så klappet og skreik publikum. Altså var stemningen slik jeg oppfattet den støttende. Stemningen var som sagt god og jeg tror ikke noen brydde seg. Tror alle ønsker Laura lykke til på sin reise og ønsker å støtte henne i sine valg.

Uansett var det en konge konsert i Oslo i går med Against Me og jeg håper de kommer tilbake og at det blir fullt hus.