onsdag 9. oktober 2013

Jeg, en digital kvinnehater?

Jeg liker vold i dataspill. Å utøve grov vold, ofte realistisk har alltid appellert til en mørk og dyster side i meg. Jeg har skrevet om dette før og kalt meg en voldsnerd. Men jeg har innsett i det siste at jeg har en dragning mot å utøve vold mot kvinner i dataspill når det er mulig. Er jeg en digital kvinnehater dataspill?
Nå må jeg få lov til å understreke at jeg aldri har utøvd vold mot noen i det sivile liv. Aldri vært i slåsskamp eller skadet noen. Ikke drevet med psykisk vold eller forfulgt noen. Jeg har aldri, aldri hetse noen på nett, fordi er kvinner eller av andre grunner. Jeg har flere heteroseksuelle forhold bak meg, noen har vart over et halvt tiår. Jeg er for tiden i et forhold nå (som er sunt og bra). Jeg føler ikke eller har følt noe hat eller sinne mot kvinner (eller menn). Jeg føler meg med andre ord ganske normal, velbalansert og nytting medlem av samfunnet (har jobb, betaler skatt og bruker min fritid til beskytte landet). Så hvorfor bruker jeg da ekstra tid og ressurser for å skade kvinner i dataspill når jeg ikke trenger? Jeg ser jo på meg selv som en gentleman! Er dette noe å bli nervøs over?

Det finnes mange dataspill som tilbyr kvinner som motstander og mottakere av voldelige handlinger. Her er det helt naturlig og påkrevd å bekjempe de som fiender. Drep eller bli drept. Men det er når spill, da særlig sandbox spill som GTA, Sleeping Dogs, Prototype, Hitman osv som tilbyr masse uskyldige sivile du kan skade, at min seriemorder kommer frem. Og jeg har tydeligvis en forkjærlighet for kvinner.

I det siste har jeg spilt GTA IV og Sleeping Dogs. Jeg har alltid likt å gå banans i slike spill. Kjøre på fortauet, skyte på purken, banke opp folk på gata og skyte sivile. Det er gøy, galt og veldig veldig moro. Men noen ganger så legger jeg merke til at jeg bevisst går etter kvinne. En av mine favoritt sysler har alltid vært å gå på strippebar i GTA og skyte alle der inne. Eller så har jeg alltid likt å henge i smug og hoppe fram med kniv eller balltre og banke damer til døde som går forbi. Det er jo ikke det eneste meningsløse voldutøvelsen jeg liker å utføre. Klatre opp på en høy bygning og skyte folk med rifle er også gøy. Men jeg blir litt forstyrret av at jeg så bevisst går etter kvinner noen ganger.
 
Sleeping Dogs er en GTA klone i Hong Kong. Spillet har fokus på nærkamp og kamsport. Her kan du slåss, sparke og denge folk i vegger og kaste de over objekter. Det er moro å springe på gata og flying kick folk over ende og banke de blodig. Nok en gang så fikk kvinnene på gata gjennomgå. Her banket jeg de blodige og brukte miljøet for å skade de. Som for eksempel en sirkelsag.
En av de første spillene jeg spilte som gav meg mulighet til å utøve meningsløs og blind vold mot særlig kvinner var Hitman. Siden spillet var laget av danske så var det nok av lettkledde kvinner i spillet som utgjorde harmløse sivile. Ofte så pleide jeg å gjøre hvert brett så lydløst og profesjonelt som jeg kunne. Så spilte jeg brett om igjen og massakrerte alle på hele brett. Kvinnene fikk særlig gjennomgå. 

Nå tilbyr alle disse nevnte spillene og mange andre mulighet for meningsløs og grafisk vold på sivile etter eget ønske. Det er ikke påkrevd av spillets regler eller mål (om du ikke ser bort ifra Saints Row serien som er konge!). Disse spillene er jo ofte preget av medie-panikk og kontroverser. Disse spillene tilbyr det muligheten til å være en gal massemorder og ingen dømmer deg for det (så lenge din mor ikke ser deg eller fremmede på nettet leser din blogg). 

Så er jeg en kvinnehater fordi jeg liker å noen ganger bevisst skade og jage kvinner i dataspill? Har jeg noe underliggende, mørke draginger? Nei, jeg må si at jeg er rimelig sikker på at jeg ikke er noen kvinnehater. For det første så skaper ikke disse dataspillene voldelige impulser. I verste fall kan de forsterke asosiale holdinger men da snakker vi om personer som sliter med å skille virkelighet og fantasi og de hadde blitt påvirket av hva som helst. Jeg er jo en ganske normal person (aldri straffedømt og har søster, mor og kvinnelige venner jeg er meget glad i). Så normal og balansert er jeg at jeg reflekterer over min egen voldsutøvelse i dataspill. Så hvorfor har jeg en forkjærlighet for å gå løs på kvinner i spill? Jeg tipper det fordi det er tabu. Disse spillene tilbyr at man kan bryte tabuer tilknyttet vold i samfunnet innen for en spillsituasjon. En situasjon som vi veit er et kunstig, spillmessig og tilbyr en kausalitet som ikke har alvorlig følger for egen person eller noen annen. Jeg har fått inn med morsmelken at man ikke skal skade kvinner (eller andre) og derfor får jeg en liten glede av å bryte dette tabu i den digitale verden spill tilbyr. Og så er det forsåvidt hyklersk av meg å sutre over at jeg noen ganger liker å single ut kvinner i disse spillene. Resten av tiden utøver jeg meningsløs vold på menn. Det ser jeg ikke på som noe rart. Man blir heldigvis ikke misogynist av spille dataspill men mange dataspill for voksne har derimot et uheldig kvinnesyn, ofte i form av design og narrativ bruk. Men det er en annen diskusjon. 

Nå er det viktig å påpeke at spillene jeg har nevnt er laget for voksne og ikke for barn. Det er derfor en grunn til at spillene skal bli opplevd av voksne. Nå er jeg ikke den neste som har reflekter eller skrevet om egen voldbruk i slike spill som GTA og Saints Row. Når GTA V kom ut så lagde en spiller en blogg fra spillet hvor han spilte en seriemorder. Han dreper folk, tar bilder av de, før og etter drapet. Så skriver han slike typiske seriemorder rundt drapene. "I am a cleansing flame. I am the fire.". Og ofte så er kvinner hans mål. Er dette kunst? En performance? Eller bare sykt? Personlig synes jeg det ganske creepy. Du kan sjekke det ut her
 
Har du noen asosiale tendenser du får ut i dataspill? 
 

tirsdag 8. oktober 2013

Hva slags forandring vil en blå regjering ha på livet til en nerd?

Etter mye om og med så har FRP og Høyre kommet med mer håndfast liste over forandringer de vil innfør når det kommer til makten. Kommer noen av disse forandringene til å påvirke nerdelivet mitt negativt eller positivt?
Hvor håndfaste og gjennomførte disse eventuelle forandringer kommer til å bli er forsatt vanskelige å si. Politikere er noen svikefulle svin. Allerede er det noen annonserte forandringer som både forarger og gleder nerden i meg.

Positive forandringer: 
1. Tollsatsene på import varer blir satt opp.
JEZZ! Endelig! Tollsatsene har stått på 200 kr siden 1975 og flere partier har lovet lenge å forandre på dette uten at en dritt har skjedd. For alle som liker å handle på nettet er dette gode nyheter. Nå kan man bestiller kule nerdevarer som t-skjorter, gadgets og samledvder uten å bli straffet med toll. For oss som liker nerdeting så har mye slikt vært vanskelige å skaffe i Norge. Men kjøp av fysiske dataspill og andre kule spilleffekter blir nå også mulig uten at posten stopper tingene dine. Hvor mye de nye satsene blir på er vanskelig å si men 400 eller 1000 kr har blitt nevnt.

2. Poker lovlig.
Nå er vel ikke akkurat poker en aktivitet som man forbinder med nerder. Men mange av mine venner ville jeg kalle pokernerder. Folk som elsker å spille poker og leser tonnevis av bøker om hvordan man skal spille og tenke. Litt som når man spiller andre dataspill. Nå skal dette blir lovlig, noe som er bra. Og kanskje kan man få litt positiv spillkultur rundt denne formen for onlinespilling om det blir lovlig.

3. Legge til rette for norsk og internasjonal filmproduksjon i Norge.
Kanskje endelig kan vi få kule utenlandske filminnspillinger til Norge. Innspillinger som skaper kulisser og reklame for Norge og norsk natur. Filmer som oss nerder liker og kan besøke stedene de blei filmet på. Få litt ekte filmnerdkultur ut i kulturlandskapet. 
Negative forandringer.
1. Datalagringsdirektivet og overvåking av digital kommunikasjon kommer til å bli mer av. 
Høyre stemte for DLD. FRP stemte imot. Men spørsmålet er veien framover. De borgerlige partiene har vært litt for kåte etter min smak til å gi politiet alt de ber om. Idealer om frihet og privatlivet, som liberale parti normalt setter høyt, har særlig Høyre gitt faen i. Redselen for terrorister og kriminelle har gjort man har forrådt sine prinsipper. Sjansen for at dette skjer igjen og igjen er stor spør du meg. Nå har FRP, KrF og Venstre sagt at de forventer omkamp om DLD så vi får se hva som skjer
2. Sikre en sterk beskyttelse av åndsverk.

Akkurat hva regjeringen mener med dette punktet er uklart men sannsynlig så er det ikke snakk om en modernisering av åndsverkloven. Her er det nok snakk om å skru skruene hardt på delekultur og nye forståelser av hva et åndsverk er i vår digitale verden. Dette kommer nok igjen til å lede til mer overvåking og bøter   


3. Trollene forsvinner ikke fra nettaviser. 
Har ikke noe med nye regjeringens løfter eller forslag å gjøre. Når det rødgrønne regjeringen hadde makten var trollene over alt og maset om sosialistene datt og sosialistene ditt. Jeg tenkte at de ville forsvinne når man fikk de forandringene de hadde maset om i 8 år. Men neida, samme forpulte gnålet er det like mye av. Men nå er det kanskje kommet litt flere venstre orienterte troll men det er den samme møkka.

onsdag 2. oktober 2013

Tom Clancy og hans spillserier

Idag kom meldingen om at forfatteren Tom Clancy er død i en alder av 66. Tom Clancy var en kjent spenningsforfatter som mange av hans bøker blei filmatisert av Hollywood. Noen gode og noen dårlige. Men Tom Clancy gav også opphav til mange bra dataspill.
Personlig har jeg bare lest en Tom Clancy bok og det var Rainbow Six. Grunnen til det var fordi jeg elsket spillet Rainbow Six. Tom Clancy og Doug Littlejohns skapte i 1996 Red Storm Entertainment. 2 år etter kom det taktiske skytespillet Rainbow Six. Det var det første virkelige taktiske FPS spillet. Jeg elsket det og så gjorde mine kamerater. Vi spilte det i timesvis. I 2000 kom Rainbow Six: Rogue Spear som vi spilte enda mer. Faktisk så fikk jeg kjeft av min kameraet i helgen fordi jeg ikke husket layouten til kartene. Så mye spilte vi Rainbow Six spillene. I tillegg så rippet vi lydeffektene fra spillet til actionfilmene vi lagde på fritiden. Så jeg og kameratene mine var store fan av Tom Clancy sine spill på denne tiden. Du kan lese en bra artikkel om Red Storm her på IGN.
Jeg har også spilt masse Tom Clancy's Ghost Recon spillene og Tom Clancy's Rainbow Six: Vegas spillene. Selv om de forskjellige spillseriene har tapt seg litt så er de forsatt bra. De var full av action men mer realistiske. Vi som hadde en militær bakgrunn eller interessert i militære våpen og taktikk fikk våre behov tilfredsstilt.

Nå var aldri Tom Clancy en spilldesigner eller gamer. Han leide ut navnet sitt og kom opp med scenarioer som spillfirmaer lagde spill basert på. Det var ikke bare Red Storm Entertainment som lagde Tom Clancy spill.  Splinter Cell serien blei enormt populært og var snikespill. To H.A.W.X spill blei laget som var flysimulatorer. EndWar spillserien var RTS sjangeren. Ikke alle spillene var like bra eller blei like populære. Men jeg har spilte alle spillene med Tom Clancys navn på utenom Endwar serien. Du kan si at jeg er en Tom Clancy spillfan selv om jeg egentlig aldri har tenkt på meg som det.

Spørsmålet er hva skjer nå med alle Tom Clancy spillseriene. De er populære og har mange fans. Mest sannsynlig kommer spillene forsatt til å bli laget. Spørsmålet er om vi kommer til å få noen nye spillserier med Tom Clancys navn på. Det lovende The Divison MMO som kommer snart ser utrolig bra ut. Jeg håper det blir en perfekt hyllest til Tom Clancy og alle de flott spillseriene mannen gav liv til gjennom sin fortellerkunst. Selv om Tom Clancy først og fremst var en suksessfull forfatter så kommer jeg som dataspillnerd huske han for sine flotte spill med hans navn på.      
PS: Du kan lese Polygon sin omtale av Tom Clancy og hans spill her. Vist nok har Ubisoft kjøpt rettighetene til å bruke hans navn på dataspill for framtiden så vi får kanskje noen nye spillserier allikavel. 




onsdag 25. september 2013

Blir tegneserien Gotham Central en tv-serie?

The Walking Dead tv-serien er kanskje en av de første vellagede og suksessfulle tegneserie live action adapsjonene på lang tid. Dette betyr jo såklart at tv bransjen ser etter andre tegneserier de kan lage en serie av. Og ryktet vil ha det til at Gotham Central skal nå bli egen tv-serie.
Det er få tegneserier jeg virkelig liker og som jeg vil se bli laget som tv-serie. Alle DC Comics og Marvel forsøkene gjennom tidene har aldri imponert meg. The Flash, Smallville og Human Target imponert meg aldri. Utrolig mange piloter har også blitt laget som aldri har blitt sendt. Sett Wonder Woman eller Aquaman piloten? Nei? Trodde ikke det. Jeg har ikke store forhåpninger til Agents of S.H.I.E.L.D. En av grunnene til at slike adapsjoner i følge mitt syn er at de narrative grep er for dårlig og karakterene er for endimensjonale. Vi vil se nyanserte karakterer som i The Sopranos, The Wire eller Breaking Bad. Tv-serier basert på tegneserier gir sjeldent disse elementene. Ikke fordi det ikke er der i original materialet men fordi de som lager seriene undervurderer publikum. 

Så når nyheten om at Gotham Central kanskje skal bli tv-serier begynte å svirre på internet for et døgn siden så bli jeg interessert. Gotham Central serien er det DC Comics som eier. Det er en slags hardkokt Law and Order serie som fokuserer på noen politietterforskere på en politistasjon. Den tar for seg deres daglige liv på jobben og på privaten. Men "twisten" er at dette er politi som må forholde seg til gale superskurker og maskerte helter. Hvordan hadde ekte politi oppført seg om skurker som Jokeren eller Two Face truer og dreper folk? Hvordan hadde de jobbet for å fakke de? Og hvordan skal politifolk forholde seg til maskerte helter som Batman som vil hjelpe? Serien tar rett og slett tegneserie helter og skurker og putter de i en realistisk kontekst som er politiarbeid. Her må man etterforsker, ta DNA prøver, intervjue vitner og bygge saker. Historiene var skrevet av Ed Brubaker og Greg Rucka. Begge to er ekstremt flink tegneserieforfatter og gav serien en følelsemessig tynge og realisme som Batman ofte mangler. Så en adapsjon av denne serien kan bli veldig spennende! Det er ikke første gangen rykte om en Gotham Central tv-serie har gått. Du kan lese hvorfor Sparknotes mente at det å lage en tvserie av Gotham Central var en god ide men som aldri kom til å bli realisert.
Nå viste det seg at det kanskje ikke var selve Gotham Central serien som skal bli tv-serie. Deadline.com kunne i kveld melde at det er en serie som skal fokusere på politimannen James Gordon før han blei sjef. Her kommer han til å møte skurkene som finnes i Gotham City før de blei berømte. Men sjansen er forsatt stor for at Gotham Central historie elementer og karakterer blir jobbet inn. Det er tydelig at DC Comics har som mål å få flere av sine tegneserie på tv. Arrow serien som handler om Green Arrow gjør det bra og ny The Flash serie er også bekreftet. Hadde bare Powers tv-serien kommet seg ut av produksjonshelvete så hadde jeg var glad.



onsdag 4. september 2013

Leser du The Oatmeal?

Det finnes mange webtegneserier, hvor mange har en nerdevinkling. The Oatmeal er en slik populær tegneserier men den er faktisk ikke bare for nerder.
Sjansen for at du har lest eller sett noen av Matthew Inman tegninger er stor. Skaperen av The Oatmeal har blitt populær. Hans tegninger eller artikler blir ofte delt på sosiale medier som Facebook og Twitter. De er humoristiske, sarkastiske og ofte bitende personlig. Matthew Inman startet siden i 2009. Han var en web- designer som blei jobben sin og startet å tegne.

Oatmeals tegninger er ofte sentrert rundt litt nerdete temaer men ikke alltid. Her blir mye rart harselert rundt. Noen av mine favoritter handler om katter, hunder eller aktuelle temaer. Inman er også en ganske karismatisk person som har fått en stor fanskare. En fanskare som er villig til å gjøre mye rart for sitt idol. Du kan lese mer om akkurat alt det rare fans til The Oatmeal har funnet på her.

Så liker du en bra tegneserie som minner om Gary Larson The Far Side så les The Oatmeal. Det er gratis!    


søndag 16. juni 2013

Filmer jeg gleder meg til i sommer fra en filmnerds ståsted

Så jeg har skrevet om at jeg føler meg for gammel til alle sommer Blockbusterne. Så hva slags filmer gleder jeg meg til i sommer da?
Siden sommeren har startet for en stund siden så det er noen av filmene som allerede går på kino. Først ut er Stoker og Only God Forgives.

Jeg elsker filmene til Chan-wook Park. Har du ikke sett Oldboy eller noen av hans andre filmer, så gjør det NÅ! Stoker er hans først engelsk språklig film. Trailer var helt fantastisk og filmen var verdt å se. Men verdt å legge merke til at dette ikke er en vanlig fortellende film. Den er dypt symbolsk, til tider bevisst uklar når det kommer til historien. Filmen var nydelig filmet og verdt prisen aleine for alle de flotte bildene. Du kan se trailer her eller under.
Only God forgives har jeg ventet på siden jeg så de første bilder og trailer fra filmen. Nok en film av danske Nicolas Winding Refn. Jeg elsker fyren sine filmer siden jeg så Bleeder. Refn liker å blande vold, estetikk og ikke alltid så rett fram historier. Only God Forgives skal vist nok være preget av en modernistisk fortellerstil så forventer du en action film så blir du nok skuffet. Den skal vist være enda mer vanskelige tilgjennelig enn Drive. Men for oss som elsker vakre bilder, vold og rare karakter så høres filmen perfekt ut. Du kan se trailer her eller under.

Det er såklart noen blockbuster som kommer til sommeren som jeg gleder meg til å se. Jeg gledet meg virkelig til den nye Star Trek filmen Into Darkness. Jeg så den og det var fantastisk. Action, en handling som faktisk ville si noe og som var relevant for dagens samfunn (les: Drone angrep og at et samfunn glemmer lover og regler for å bekjempe terror). Jeg likte J.J. Abrams siste Star Trek film og ser fram til Star Wars filmen hans. Du kan se trailer her eller under.
Man of Steel er neste film jeg ser fram til. Jeg liker ikke Superman. Synes han er kjedelig og dum som superhelt. Har aldri likt filmene om han. Men Zack Snyders tolking ser utrolig bra. Buzzen på nettet er delt siden filmen har startet å gå i USA. Jeg elsker også soundtracket til Hans Zimmer. Høre det på Spotify! Du kan se traileren til filmen her eller under.

Jeg er ikke gira for denne filmen men jeg skal se den. World War Z er basert på boken med samme navn som jeg liker veldig godt. World War Z har vært plaget med utsettelser og dårlig buzz. Jeg synes ikke traileren ser noe bra ut og alt virker veldig generisk og middelmådig. Uansett, les boken om du liker zombier! Du kan se traileren her eller under.

Neste film jeg skal se men heller ikke akkurat har stor tro på er R.I.P.D. Den er basert på en tegneserie med samme navn. Filmen ser ut som en slags MIB film, men bare om døde. Denne filmen hadde gått helt under min radar, hadde det ikke vært for en kul trailer. Så jeg vil se den. Du kan se den her eller under.

Neste film som jeg ser fram til er Kick-Ass 2. Jeg elsket, faen meg elsket Kick-Ass og ser derfor bare fram til neste film pågrunn av det. Traileren ser bra ut. Mer av det samme og det er bra. Gi meg vold, banning og HitGirl! Se trailer her eller under.

Men, den filmen jeg virkelig ser fram til i sommer er Elysium. Jeg elsket District 9 som regissøren Neill Blomkamp lagde. Den nye filmen hans er Elysium og den ser fantastisk ut. Smart Sci fi med action men også noe den vil si. Litt som Star Trek Into Darkness, bare bedre. Jeg elsker den skittene estetikk Blomkamp bruker og hvor godt CGI virker integrert audiovisuelt. Denne filmen skal sees mange ganger! Du kan se trailer her eller under.

Så hva filmer gleder du deg til?

fredag 24. mai 2013

Nerds tanker om PS4 og Xbox One (og litt om WiiU)

Microsoft avdekket den nye Xboxen denne uka. Da var alle neste generasjon spillkonsoller framvist. Men hvorfor føler jeg at det var et antiklimaks.
La meg først få lov til å understreke at jeg aldri har vært noen konsoll mann. Første spillmaskin jeg eide var en Game and watch. Så var det Atari 2600. Etter den blei det Commandore 64 og så en SNES. Så var neste kjøp en pc. Siden det har jeg vært en pc mann utenom en Gameboy og DS. Jeg kjøpte først en PS3 før 2 år siden. Først og fremst fordi jeg skulle ha en billig BluRay spiller. Så jeg var aldri gira over de nye spillmaskinene som skulle komme.

Når Sony lanserte sin PS4 så var hele spillbransjen avventende etterpå. Buzzen var lavmælt og ingen blei vel "blow away" av det Sony viste fram. Det var lite nytt under solen og var vel lite som føltes next gen med maskinen. Men de viste fram mange spill og PS4 virker som en spillsentrert maskin. Personlig så syntes jeg at PS4 så grei nok ut men var ikke akkurat i fyr og flamme etter pressekonferansen.

Denne uka av det Microsoft sin tur og gjett om PS4 sin pressekonferanse plutselig blei mye bedre i retro prespektiv. Microsoft må virkelig hatt en blåmandag etter sin framvisning. Det som burde ha vært en god mulighet for Microsoft blåse oss av stolen, fikk heller en hel spillbransje til å sette seg på bakbeina. Navnet var teit, konferansen handlet nesten kun om Xbox som tv og tjenestemaskin. Det var få spill, null gameplay og maskinen så ut som en VHS maskin fra 1990 tallet. Nettet var full av memes etterpå. Alt fra Call of Duty bikkja til rasende kommentarer på spillnettsteder. Ikke nok med at presentasjon sugde, så var det så mange spørsmål om "allways on" og sperre på brukt spill som aldri blei godt besvart. Du kan lese Kotaku kommentar her med tittelen That Xbox One Reveal Sure Was A Disaster, Huh? og Gamesutra har en annen som du kan lese her med tittelen Xbox One is a desperate prayer to stop time. Gamasutra artikkelen må virkelige gjøre vondt for MS siden dette er et respektert bransjested. Her er noen andre morsomme reaksjoner.


Nå er reaksjonene rundt Xbox One kanskje noe hard. Wired hadde en flott artikkel som satte alt i bra perspektiv. Du kan lese den her. Rune Fjeld Olsen i VG hadde noen av de samme tanker og du kan lese de her.  

Så alle neste generasjon konsoller er ute og ingen setter verden i brann. WiiU selger dårlig, ingen lager spill til den og hardwaren er ikke bra. Både PS4 og Xbox One ser ut til å bli kraftig maskiner som kommer til å gi bra grafikk og lyd men det er ikke et kvantesprang. Begge maskinene kommer til å tilby mange tjenester som ikke har noe med spill. Så de starter å ligne mer og mer en pc. Man kan lure på om dette er siste generasjon med konsoller. 

Personlig så kommer jeg ikke til å kjøpe noen ny konsoll i år. Jeg har kjøpt ny pc i vår som virkelig river hardt. Har problemer med å se for meg at noen konsoll kan slå den når det kommer grafikk og kontroll. Pluss jeg elsker Steam når det gjelder pris. Jeg liker ikke konsoll kontrollenheter selv om det er noen spill som er kule å spille på lerret med håndkontroll. Nå har både PS4 og Xbox One mange egenskaper og mulig funksjoner som kommer til å bli forklart og vist fram som er spennende. Jeg liker virkelige Xbox one sitt nye Kinect og liker PS4 fokus på indispill og hardcore spillopplevelser. Men jeg kommer til å vente til 2014 til jeg kjøper, etter det har gått en tid. Da får man se hvordan "word of mouth" er på internets nerdesteder om de forskjellige spillkonsollene. Jeg er hvertfall glad jeg ikke kjøpte WiiU med en gang. Men jeg antar fanboys gjør seg klar til krig. Blir uansett spennende med nye konsoller selv om jeg har lave forventinger etter dårlig pressekonferanser. Hva synes du?

onsdag 15. mai 2013

10 tegn på at du har blitt for gammel for Hollywoods blockbustere

Sommeren er rett rundt hjørnet og det er også mange store Hollywoods blockbustere. Noe som var en big deal for meg før men de siste årene så merker jeg at jeg har blitt lunken til disse filmene. Hva er greia?
Det er sjeldent jeg ser en Blockbuster idag og liker den. Eller at jeg gleder meg til å se de. Ofte så ser jeg de pågrunn av jobben, ikke fordi jeg vil. Og i det siste så har jeg syntes de vært dumme, kjedelige og dårlige. Filmer som jeg er sikker på at jeg hadde likte mye bedre om jeg var 10-15 år yngre. Nå er det ikke en hemmelighet at disse filmene er laget for en ung demografi og siden jeg er over 30 så treffer ikke slike filmer meg lengre. Så her har du mine 10 tegn på at du har blitt for gammel for Hollywoods spektakulære sommerfilmer.

1. CGI ser falsk og teit ut.
Alle blockbustere bruker mye CGI for tiden. Mange scener, monstre og effekter blir laget i datamaskiner. Fra bakgrunner, figurer og action. Mye pågrunn av at slike filmer hele tiden skal vise usannsynlige action og fantastiske settinger. Så må man kjøre på med CGI. Og det ser ofte veldig fake ut i mine gamle øyne. Som alt er laget i plastikk og du føler du faller ned i The uncanny vally hele tiden så du får magesug. Hva skjedd med å bruke stuntmenn? Eller faens lage kulisser for hånd? Man greier jo for faen ikke å lage blodsprut lengre på settet men må lage det i en pc! Heldigvis er det noen filmer som greier å lage bra CGI som er meget godt integrert i virkeligheten man har filmet i. Som District 9 eller Moon. Men ofte så er CGI en dårlig laget, dårlig integrert (narrativt og effektmessig) og unødvendig. Hvem gidder å se store CGI roboter sloss i CGI byer? Da spiller jeg heller et dataspill!

2. Du savner vold, sex og banning

Alt har blitt så forbannet barnsikkert i disse filmene. I USA så skal alt har ratingen PG 13. Det betyr ikke noen banning, grov vold eller sex. Faens action filmer skal være voldelige og fæle. Hvem har lyst til å se Die Hard uten banning og store, blodige kulehull? Jeg vil se pupper mens helten banner og steiker i action blockbustere! Heldigvis så har man fått filmer som går imot denne trenden som Rambo 4 og The Expendables men forsatt så er nesten alle slike filmer så utrolig barnevennlige.

3. Du reagere på plott hull og syltynne karakterer.

Mange sjangerformater som blockbustere bruker har aldri hatt noe krav om en god historie eller dype karakterer. Men nå for tiden greier ikke disse filmene å følge Hero's journey engang i struktur som gir deg noe å henge action og CGI på. Iron man 3 var en slik film. Her er skurken bare ond (alle veit at tegneserie skurker må ha en motivasjon for det han gjør og hvorfor han har blitt sånn). Hoved- og bi- karakterene har bare 1 karaktertrekk og løper fra en actionscene til en annen på jakt etter en fucking McGuffin som en 10 åring kunne funnet på. Jeg krever ikke mye, men hvertfall en liten utvikling i hovedkarakteren, noe motivasjon for konflikten som går dypere enn at helten er god og skurken ond og helst at historien skal henge sammen. Hva faen var greie med at Iron man dressen måtte lades opp? Var det ikke energimotoren i brystet til Stark som gav den strøm? Og hvorfor bare fjernet han motoren i brystet sånn helt ut av det blå i siste scene? Og hva skjedde med Potts og Stark? FAEN!!!!!!

4. Populærmusikken suger på soundtracket

Så og si all populærmusikk i blockbustere får deg til å bli kvalm. Enten så er det overprodusert rock eller metal som er så kjedelig og glatt eller så er det noe popdritt som er full av autotuning. Du hører ikke på listemusikk lengre fordi du er blitt for gammel og slike filmer er full av Linken Park og Justin Bieber. Hadde bare blitt brukt på rulleteksten men neida, faenskapet skal bli spilt i selve filmen.

5. Du har lyst til banke dine medkinogangere

Går du på kino for å se en blockbuster så er den full av 15-20 åringer som sitter og fikler med mobilen sin hele filmen igjennom og oppdatere sosiale medier. De har evnen til å fokusere som en 10 åring på sukker. Ikke nok med at de lyser opp hele kinosalen og er urolige, de kler seg også som noen idioter. Du innser at du ikke har noe tilfelles med den yngre generasjonen og gleder deg til å bli gammel sur mann som kan klage på ungdommen.

6. Klippingen og kameraføringen suger balle.

Nesten all action i disse filmene er ødelagt av shakycam og så rask klipping at du kun får med deg fargene på det som skjer. Trenden i Hollywood er at jo mer fart man har i kameraet og rask klipping, jo mer heseblesende. MEN JEG ER HER FOR Å SE ACTION, IKKE SE ET JÆVLA FARGESPILL! Dagens skuespillere kan heller ikke utføre actionscener eller så bruker scenene så mye CGI at filmene må klippe så mye i actionscener for å ikke avsløre hvor mye juks og fanteri de bruker. Til og med bra film som Batman Begins hadde helt forjævelig klipping. Heldigvis blei det bedre i Dark Knight og Rises.

7. Du er lei av oppfølgere, reboots, remakes og reimaginings.

Dette er selvforklarende. Du vil se noe originalt, ikke bare at man gulper opp ting man har sett før. Og la noen serier ligge i fred. Du blir fysisk kvalm av titler med tall etter seg.

8. Trailere gir deg ingenting lengre.

Før så elsket du å se trailere til nye blockbustere og glede deg til filmen. Nå trekker du bare på skuldrene og gir faen. Trailerne er full av CGI, drittmusikk og historier som ikke virker fengende. Det er såklart noen filmer som virker spennende men du blir nesten alltid skuffet. Pluss trailerne viser alle de bra scenene og du innser når du ser filmen at filmen faktisk ikke har mer på lagret enn det du har sett i traileren. 


9. Skuespilleren gir deg ikke noen presentasjoner å bli blendet av lengre. 
Den nye generasjonen skuespillere som spiller i slike filmer gir ofte dårlige presentasjoner. De er mer modeller enn skuespillere. De er blikkfang, ikke utøver av et yrke. Men ofte er det ikke deres feil men manus. Man har ikke noe å spille på. Mange av skuespillerne som Tom Cruise, Johnny Depp, Leonardo DiCaprio, Hugh Jackman osv kan spille men har ikke noe å gå på. Og ikke la meg starte på de kvinnelige skuespillerne. 


10.  Du gleder deg ikke lengre til å se Hollywoods blockbusters

Men det største symptomet på at du er blitt for gammel er at du ikke gleder deg til slike Hollywood filmer. Du blir ikke bitt av hypen, går ikke å ser filmen første helgen, leser ikke om den eller diskuterer den med venner. Du gir bare rett og slett faen fordi den ikke har noe å tilby deg lengre. Du vil heller se en god film fra Sør Korea hvor de faktisk har en bra historie, mye vold og sexscener.

Ps: Og du liker ikke 3D og synes det er noe tull som ikke tilfører filmen noe verdens ting.

onsdag 8. mai 2013

Read my lips, Songify og Charles Ramsey

På internet så oppstår memes på kort tid og helten fra kidnappingssaken i USA, Charles Ramsey har blitt en slik internetmeme pågrunn av sine fargerike beskrivelser. Han har såklart blitt Songified. Men hva er det?
Du har sikkert sett en slik video på da særlig youtube. Man tar et klipp, ofte fra tv og fra en intervju situasjon. Så klipper man opp intervjuet, autotuner stemmen og slenger på musikk. Wham! Plutselig har det kjedelige intervjuet med en politiker blitt en sang. Det blir kalt Songify og videoene går ofte viral. Man tar noe som ikke har et snev av sang i seg og gjør det om til en fengende sang. Så deler folk klippet mellom seg på sosiale medier. En av de mer kjente videoene er Charlie Sheen - Winning. Du kan se den her eller under.
Eller BED INTRUDER SONG som du kan se her eller under.  
Det er særlig The Gregory Brothers som er kjent for dette fenomenet. De lagde slike sanger av da særlig politikere og nyhetsopplesere men blei virkelig store med Bed intruder song. De har webserien Auto-tune the News som hadde fokus på å lage slike sanger. Gutta har blitt store og har til og med egen app som kan songify din stemme. Du kan sjekke ut hjemmesiden deres her. De har såklart laget en songify av Charles Ramsey fargerike intervju. Du kan se det her eller under.

Men denne songify viral meme trenden er ikke noe nytt. Lenge før The Gregory Brothers så var det noen som gjorde det samme men med mye mer politisk brodd. Svenske filmskaper Johan Söderberg og film og tv selskapet Atmo lagde flere sangorienterte klipp av kjente politikere. Atmo folka spesialiserte seg på manipulere klipp fra virkeligheten slik at det skapte nye meninger og stemninger. Man fikk kjente politikere til å synge, terrorister til å snakke om døden og man skape hypnotiske scener gjennom musikk og klipp. Det er særlig Read my lips serien som har skapt mange kjente videoer. Blant annet duetten mellom Bush og Blair som du kan se her eller under.

Men Amo har også andre kjente serier hvor de manipulerer klipp og legger til musikk. The voice og The videobar er også flott manipulasjon. Du kan se mange klipp på soderberg.tv. Du kan også kjøpe filmene fra Atmo sin hjemmeside. Stol på meg, se disse filmene seint en lørdagskveld og du får en helvetes tripp.
Så denne songify trenden som finnes på youtube er ikke noe nytt. Mer en utvikling av teknikker innen redigering og musikkteknologi. Den nye sangen av Charles Ramsey var med andre ord ventet. Men ikke alle er så glad i denne nye trenden og mener det er noen undertoner i disse videoene som er skumle. Slate mener det er en undertone av rasisme i disse videoene som ofte blir laget av fargerike, fattige afroamerikanere. De mener folk ler av folkene som blir laget videoer av og gjør narr av dem. Hvor mye sannhet det er i denne påstanden og ikke utslag av ekstrem politisk korrektheten er vanskelig å si.  For det første er det mulig å hva slags grunner og holdinger seerne har som ser disse filmene. Men det er forsatt relativt få songify videoer av minoriteter. For det meste er det politikere og kjendiser som blir laget slike videoer av. I tillegg så kommer alltid internet til å omfavne fargerike personer som er originale, uansett farge eller bakgrunn. Mashup videoer av slike ligger internets grunnmur.

mandag 6. mai 2013

Curiosity - Er Peter Molyneux en pretensiøs tufs eller genial?

Er du gamer så kjenner du Peter Molyneux. Han har igjen startet eget spillfirma og slapp i november 2012 appspillet Curiosity – What's Inside the Cube? Nå nærmere "eksperimentet" seg slutten. Men hva faen?
Peter Molyneux er både en legende og blir ofte sett på som en av spillbransjens mest innovative spillskapere men også noen ganger som en stor narr. Fyren har laget mange berømte spill som Populous og Dungeon Keeper. Pluss han var med å starte Bullfrog Productions som er et legendarisk spillfirma med spill som Syndicate, Magic Carpet og Theme Park. Han startet også Lionhead Studios som lagde Black and White og Fable spillene. Men selv om fyren er kjent for sine store visjoner og ideer er det også grunnen til at han blir sett på til tider som en spøk. Molyneux  elsket å love mye når det kom til sine spill men veldig sjeldent så hold disse lovnadene og visjonene mål. Selv om spillene var bra, så var alltid mange av de lovede funksjoner og opplevelser manglende. Snart begynte alle å ta hans pressekonferanser med en klype salt. Han blei kjent for å overhype sine spill og komme med løfter som aldri holdt mål. Det blei så ille at søkte du på navnet hans på google så foreslo Google søkeordene“peter molyneux lies". Uansett, Molyneux blei lei av alt og startet sitt eget spillfirma kalt 22 cans for å lage spill han selv ville spille og slik innfri lovnader han kom om spill han lagde. Du kan lese denne flotte artikkelen om han i Wired og hvordan han bestemte seg for å satse alt for å lage spill igjen uavhengig. 

Så verden var spent på hva Molyneux ville finne på nå og jeg var en av de. Vel, 22 Cans valgte å lage et app spill hvor man skulle hamre på en kube sammen med tusenvis av andre folk. FTW??????????? Spillet heter Curiosity – What's Inside the Cube? Å kalle det et spill er dra begrepet langt. Du sitter og hakker på en kube med fingeren på din ipad eller iphone. Når alle alle sidene her fått hakket vekk sitt lag, så kan man starte på neste. Det er kun en pris og den er til han som kommer inn i kuben først. Men siden man ikke kan hakke videre uten at alle lag er fjernet og alle hakker på samme boks, så virker det som mer flaks enn ferdigheter om hvem som kommer til å vinne. Hva vinner man? Ingen som veit. I følge Molyneux er det noe stort, noe som kommer til å forandre livet ditt. Så internet er fulle av rykter om hva det kan være. Penger? Jobb i firmaet? Kontroll over pacemaker til  Molyneux? Gud veit? Du kan se en film av fenomenet her eller under.

Spillet blei sluppet i november i 2012 og folk har hakket siden det. Her snakker vi om tusenvis av folk som alle har hakket løs, døgnet rundt på den digitale kuben. Lag for lag. Jeg har teste spillet ut litt og jeg må si det er sprø saker. Jeg vil ikke kalle det et spill. Det minner meg om å poppe bobleplast. Eneste som skjer er at du zoomer inn på en side på kuben, starter å hakke og når siden er tom så starter du på neste side. Du gjør dette samtidig med tusenvis av andre brukere, slik at du ser andre mennesker også hakke løs på kuben sammen med deg. Alle jobber mot samme mål selv om bare en kan vinne.
Så Curiosity virker med som et eksperiment enn et spill. Et eksperiment som kunne  Molyneux kunne finne på. Men nå går det mot slutten. For en uke siden så fjernet 22 Cans alle lag uten om 50. Så det er bare 50 lag igjen til noen vinner og får livet sitt forandret for alltid. Du kan lese om det her. Akkurat nå har kuben 38 lag igjen. Så vil du være med så last spillet ned. Det er gratis. Hvem vet, kanskje du vinner. Spørsmålet alle lurer på er om  Molyneux nok en gang overdriver eller om premiene virkelig er noe unikt og fantastisk som vil forandre livet til den som vinner. Vi får se.    

torsdag 25. april 2013

Netflix, House of Cards og Hemlock Grove: Er strømmings tv-serie bedre enn "vanlig" tv?

Jeg har skrevet før om mine erfaringer med Netflix, et strømmingstjeneste som ikke er helt filmnerdevennelig enda. Men Netflix har vært mye i media igjen nå pågrunn av egenprodusert innhold og alle de såkalte store forandringene dette har for tvbransjen. Men er dette bare hype?
Netflix har fått mye spalteplass i norske medier siden det kom for snart et år siden. Men den siste uka har det blitt skrevet mye om tjeneste tilknyttet dets egenproduserte innhold, da nærmere bestemt Hemlock Grove. Netflix har gått fra å bare være en internet strømmingstjeneste for film og tvserier til å lage en slags form for internet tv-serier. Til nå er det Hemlock Grove og House of Cards de har laget selv og som kun kan sees på Netflix. Hemlock Grove kom for en uke siden har vist vært en stor suksess og fått greie omtaler i norske medier. Er en slags skrekkserie som blant annet Eli Roth har vært med å lage. Full av skrekk og varulver. Du veit, Roth er han som har laget Cabin Fever og Hostel filmene. Er ikke så stor skrekkfilmnerd eller fan av torturporno som sjangeren heter men Netflix har hvertfall greid å få tak i noen store navn. Du kan se trailer her eller under. 

Jeg har ikke fått sett  Hemlock Grove enda men den ligger på skal se listen. Grunnen er rett og slett fordi jeg elsket House of Cards, Netflix andre egenproduserte serie. Jeg blei helt hekta og det geniale med Netflix er at de slipper hele sesongen med en gang. Så du kan se alle episoder når det passer deg, ikke noe venting. Du kan se trailer for serien her eller under.

Men hvorfor er disse seriene så big deal? Hva tilfører de tvbransjen og oss nerder som liker se gode serier? Vel, strengt tatt når det kommer til innhold og form, ikke så forbannet mye. House of Cards var delt opp i 13 episoder på rundt 49 minutter. Den hadde like mange karakter, handlingslinjer og dramaturgi som man kjenner fra vanlige kvalitets tv-serier på tv. Selv om Netflix ikke har noen begrensinger med tanke på sendeskjema eller reklamepauser så emulere de tv-bransjens form og innhold. Hemlock Grove har fått litt tynn for dårlig dramaturgi i sine episoder, noe som har blitt koblet opp mot at man har tent dramaturgi over flere episoder enn at hver episode skal ha sitt eget klimaks og resolusjon.

Så Neflix sin egne serier er som tv-serier generelt. All hypen og diskusjonen rundt disse seriene er de store økonomiske og strukturelle forandringene dette kan betyr for tvbransjen. Både seervaner, opphavsrett og økonomi. Aftenposten hadde en god artikkel om det i dag som du kan lese her. Så det kan virke som Netflix egne internet serier ikke kommer til å være så forskjellige fra tv-serier du og jeg ser på tv hver dag. Men ikke alle er enig. Netflix får en enorm mengde metadata om sine brukere seervaner hver dag. Såkalt "Big Data". Hver gang du en episode, spoler eller når på døgnet folk ser hva slags type serier, så blir dette register. Slik kan Netflix skreddersy sitt innhold når det kommer til dramaturgi, karakterer osv. Dette har potensielt en stor mulighet til å forandre tv-serier slik vi er vant til. At man får nye måter å strukturer innhold som blir laget eksklusivt for nett. Du kan lese mer om dette i en flott artikkel på Salon. Tittelen på artikkelen er litt 1983 aktig: How Neflix is turing Viewers into puppets.
Netflix kommer med flere egenprodusert innhold i tiden som kommer. Nye Arrested Development episoder kommer, noe jeg gleder meg til. Orange Is The New Black er en slags komedieserie i et kvinnefengsel. Derek er en komdie med Ricky Gervais. Og mer kommer sikkert. Spørsmålet er om disse seriene kommer til å forandre innholdet i tv-serieformatet vi alle har blitt så kjent med. Vi får se.

tirsdag 23. april 2013

Family Guy vs American Dad!

Det er et spørsmål alle nerder må svare på en eller annen gang og det er hva man liker best av noe som har samme nerdeopphav. Liker du Star Trek original serien eller Star Trek: The Next Generation? Så hva med Seth MacFarlane to tv-serier Family Guy og American Dad? Jeg skal komme her med min preferanse.

Først må jeg få lov til å presiser at denne bloggposten er subjektiv og reflektere bare min smak og er ikke en dom over hva som er bra eller dårlig. Så over til hva jeg liker med disse to tv-seriene og hvem jeg liker best.

Family Guy

Dette er Seth MacFarlanes på mange måter første tegnefilmserie. Den er originalen som blant annet Cleveland Show kom ut av og American Dad også hadde sikkert ikke skjedd uten Family Guy. For å gjøre dette enkelt og oversiktlig så skal jeg lage to lister over hva jeg liker og ikke liker med Family Guy.

Liker

Stewie Griffin
Av alt Seth MacFarlane har laget så er Stewie Griffin det kuleste. Karakteren er rå, morsom, humoristisk og litt syk. Elsket hvordan Stewie prøvde å drepe mora i Family Guy og hvordan forholdet til Brian utviklet seg. Så jeg er stor fan av Stewie. Så stor farn at jeg faktsik har egen pysjamasbukse med Stewie på. Jepp, den drar damer som faen!
Glenn Quagmire
Herr Pervo. Herr Sexgal. Jeg digger også Quagmire nesten på lik linje med Stewie. Han er en syk mann og har rå latter. Alle episoder hvor Quagmire får mye plass er konge.


Brian Griffin
Brian er en viktig karakter i Family Guy som ofte er den moralske stemmen i showet. Han er intertekstuell, velartikulert og reflektert. Ikke at det alltid hjelper når resten av familien Griffin er helt sprø. Pluss Brian gjør noen rimelig dumme og morsomme ting noen ganger. Pluss han må nesten alltid henge med Stewie på hans syke eventyr.
 
Herbert
Herbert the Pervert. En gammel mann som er pedofil. Jepp, dette er en karakter som finnes i The Family Guy og han er rimelig morsom på en syk måte. Fyren er rimelig harmløs dog hele tiden på kanten. Men han er morsom fordi han er så lite politisk korrekt at jeg ikke kan annet enn å le så jeg ler.   
Seamus
Samus er ikke en stor karakter og er ikke ofte mye med i showet men jeg digger han. Fyren er en kaptein med trebein og armer. Jepp, det er hele greia og det er morsomt nok til at jeg digger fyren.

Surrealistiske elementer
I noen episoder av Family Guy så har handlingslinjer, scener, dialog og elementer som bare er rett og slett komplett rare, surrealistiske og merkelige. Og jeg digger det. Som når Petter kommer hjem med en mentalt handicapet hest! Eller når Stewie krymper seg for å reise inn i kroppen til Petter for å drepe alle sædcellene hans for å forhindre at han får en bror. Slike syke ting liker jeg ved Family Guy.  

Ikke liker:

Resten av Griffin familien 
Sorry men resten av familien suger. De er ikke noe morsomme, har ofte teite problemer og fenger meg rett og slett ikke. Ja, det betyr at jeg synes Petter Griffin suger, ikke alltid men ofte. Når man misliker nesten hele familien i en serie som heter Family Guy da sier det noe.

Cleveland
Jeg liker ikke stemmen til Cleveland. Jeg liker heller ikke hans småtørre poenger og understatments. Det passer ikke inn. Ofte er også episodene som får mye Cleveland fokus dårlige. Og la meg bare nevne spinoffserien Cleveland Show. O'boy det suger!
Narrative digresjoner
Ja, alle har sett South Park episoden Cartoon Wars og episoden har et poeng. Særlig i starten var Family Guy plaget av utrolig mange narrative digresjoner. Man sa noe rart eller kom med en henvisning og så fikk man se en kort scene av det som blei omtalt. Det passet ikke inn, gjør at Family Guy blir tablå preget og mister narrativ fokus. Å klage på mangel på narrative fokus er kanskje som å klage på at pølse i brød ikke smaker som sushi men jeg irretere meg uansett over alle digresjonene. Noen få er morsomme, resten er bare irriterende.

Musikal innslag
Jeg hater musikalinnslag og musikaler. Så jeg liker ikke det når det er i Family Guy. Enkelt og greit. Gi faen med å syng, det er ikke morsomt uansett hvor morsom teksten skal være.

American Dad

Er en serier som ikke akkurat er en spinoff serie fra Family Guy siden den skjer uten noen karakterer fra Family Guy eller i samme by. American Dad begynte gå endel år etter Family Guy og er også laget av Seth MacFarlane. Selv om både tegneseriestil og sitcom formatet er likte med Family Guy så er American Dad ganske forskjellige. Det er såklart noen ting jeg liker og misliker her

Liker

Stan Smith
Jeg liker ikke Petter Griffin i Family Guy men digger Stan Smith. Fyren er voldelig, ekstrem, konservativ men til tider smart, reflektert og glad i sin familie. Han virker rett og slett som har litt mer dybde og bredde enn Petter og derfor blir også humoren og situasjonene mye mer morsomme. Pluss jeg ler godt av det litt kompliserte forhold han har til Roger.
 
Roger  
Det syke, sprø og rare romvesenet Roger som gjemmer seg i huset til familien Smith gir ofte grunnlag for noe av de sykeste og rareste øyeblikkene i serien. Fyren liker å kle seg opp og har litt rare seksuelle oppheng. 

Steve Smith
Veit ikke helt hvorfor jeg liker Steve. Han relativt normal i serien og er mer en karakter som det skjer ting med enn at han finner på syke ting. Kanskje jeg liker han fordi han skal være litt normal og slik ikke passer inn. Så når morsomme ting skjer med han så er det litt mer gøy. 


Klaus Heissler
Ok, egentlig en teit figur men en gullfisk som har fått overført hjernen fra en Østtysk skihopper er bare så teit at jeg synes det er morsomt. Enkelt og greit.

Avery Bullock
Sjefen til Stan i CIA. Jeg antar grunn til at jeg elsker figuren er fordi det er Patrick Stewart som har stemmen (Kaptain Picard for faen!). Pluss figuren er en syk faen noen ganger.

Ikke liker

Moralen på slutten
Siden American Dad er en sitcom så har den ofte moralen på slutten og det er ikke så ofte det funker for meg. Den prøver å gjøre narr av hele sjangerkonvensjonen men det funker bare ikke for meg blir det bare teit.

Konklusjon 

Så hvilke show liker jeg best? Vel av listen min er det vel kanskje ganske selvsagt. Jeg liker American Dad best selv om jeg liker Family Guy også godt. Begge show har noen fantastiske episoder og enkelt scener men må jeg velge, så velger jeg American Dad. Enkelt og greit!

Hva er din favoritt av de to?



søndag 14. april 2013

Liker du Neuromancer så vil du like Snow Crash

Jeg snublet over en sci fi bøk jeg tenkte jeg skulle tipse om. Jeg er en stor fan av cyberpunk og da særlig William Gibson. Så om du liker hans bøker, da særlig Sprawl trilogien så vil du sikkert like Snow Crash.
Selv om jeg ser på meg selv som en liten sci fi nerd, så hadde jeg aldri leste eller hørt om Snow Crash laget av Neal Stephenson. Jeg bare kjøpte den på Amazon fordi den var anbefalt. Jeg hadde leste ca halve når jeg først googlet den. Jeg trodde boka var ganske ny men det var den ikke. Den er fra 1992. Doh! Boken er en typisk cyberpunk roman. Her har firmaer tatt over verden og laget sine egne land. Verden er preget av franchiser, lovløshet, teknologi på steroider, hackere og internet (les: Metaverse). Boke følger to karaktere. Denne er Hiro Protaganoist. En hacker som har to samuraisverd og leverer pizza for mafiaen (i framtiden har mafiaen blitt et firma). Andre er jenta Y.T. Hun er en skateboardpønker som lever av å levere pakker. Hun henger seg på biler i fart med en slag magnetisk harpun. Plottet handler om hvordan et virus, gamle sumerisk guder, Bable og en eskimo med en atombombe med en dødmannssvitsj. Jepp, dette er cyberpunk på snitt mest kreative anarkistiske slik det skal være.

Boka finnes ikke på norsk (rettelse: bok har kommet på norsk i år) og den kan være litt utfordrende å lese på engelsk. Har du lest noen av Sprawl bøkene til Gibson på engelsk så greier du denne også. Men det er noen deler av boka som sakner litt tempo når den handler om de gamle sumeriske gudene. Pluss det kan være litt vanskelige å henge med men bare les på fordi alt har en mening senere. Jeg likte boka og fikk lyst til å dra fram gamle Gibson og Sterling bøker igjen. Rykte i Hollywood er at man skal lage en film av boka men jeg greier ikke å se for meg at det er mulig. For det er boka alt for spred når det kommer til innhold, temaer og struktur. Tipper den er ufilmbar. Men etter som jeg forstår på internet så er Snow Crash en must om du er sci fi bok nerd. Så da var hvertfall den boksen krysset av.

torsdag 4. april 2013

LucasArts møtte sin overmann i Disney

I går kom nyheten at Disney la ned LucasArts. Disney fikk det gamle spillfirmaet med på kjøpet når de kjøpte Star Wars imperiet av Georg Lucas. Det var en nyhet som slo hardt ned bland oss nerd. 
Nå skal det være sagt, det var en nyhet som kanskje var ventet, siden Disney hadde stoppet ansettelse av nye folk og offentliggjøring av nye og eksisterende produkter som LucasArt sjobbet på blei stoppet. Men når nyhetene sprak i går så reagerte nesten alle nerder i sjokk. Jeg må nok selv innrømme at jeg blei litt trist. Hvorfor?

LucasArts er et gammelt spillfirma (startet i 1982) og spilte du dataspill på 1980 og 1990 tallet så er sjansen stor fra at du elsket noen av spillene deres. Jeg har personlig mange barndomsminner fra veldig mange av deres spill. LucasArts sto for kvalitet. Bare selve logoen, gullmannen med kvisten eller hva det var, skapte ofte godfølelsen i meg.
Kvalitet spill innen eventyrsjangeren som Day of the Tentacle, Monkey Island 1 og 2, Grim Fandango, Sam & Max Hit the Road og Indiana Jones and the Fate of Atlantis preget alle mine barndom og oppvekst. Jeg elsket disse spillene. Jeg spilte det med kameraeter, vi lo av humoren og brukte dager på tenke på gåtene vi måtte løse for å komme videre (det var før internet). Gleden av å kjøpe de store boksene som hadde diskettene med spillet var en deilig følelse. Jeg har forsatt noen av disse spillene i mitt barndomshjem, på gutterommet. Men også LucasArts andre eventyrspill var gode som Full Throttle, Maniac Mansion og Zak McKracken and the Alien Mindbenders.
Men jeg var stor Star Wars fan når jeg vokste opp. Så LucasArts Star Wars spill var jeg utrolig gira på. Mitt første spilleventyr med Star Wars var gjennom  Star Wars: TIE Fighter. Herregud som jeg spilte det spillet. Med mus av alle ting! Men jeg elsket det. Og jeg brukte timesvis på  Star Wars: X-Wing vs. TIE Fighter. Men også FPS spillet Star Wars: Dark Forces var utrolig fett. På den tiden så startet jeg å like skytespill og Star Wars: Dark Forces hadde utrolig flott grafikk. Men jeg elsket også Jedi Knight spillene. Mye pågrunn av muligheten for å bedriver lightsaber kamper. Men jeg falt også dypt og hardt for det mørke FPS spillet Star Wars: Republic Commando. Så mye at jeg lagde en reportasje om spillet på studentradion i Trondheim.

Nå skal saken sies at LucasArts gav også ut mye drittspill i Star Wars universet men jeg spilte forsatt mange av spille som:
Star Wars Episode I: Racer
Star Wars: Battlefront
Star Wars: Empire at War
Star Wars: Episode I: Battle for Naboo

Men LucasArts hadde også noen andre spill som ikke var Star Wars eller eventyrspill. Særlig FPS spillet Outlaws spilte jeg mye med venner. Det var mitt første westernskytespill. Og jeg digget det. Men jeg eide også Zombies Ate My Neighbors på SNES. Et spill jeg aldri runnet for det var for vanskelige. Men drittfett spill.

Så nå er LucasArts vekk som spillutvikler. Firmaet består men nå skal de lisensiere vekk spillproduksjonene. Eneste som er igjen er logoen. Lurer på hva sjefen selv, Georg Lucas mener om dette. Viste han at dette ville komme? Synes han det er leit. Jeg synes det er trist at LucasArts er vekk som utvikler men det var lenge siden de hadde laget noe bra spill . Star Wars: The Force Unleashed spilte jeg bare noen timer. Men alle var gira for Star Wars 1313. Vi får vel aldri se det spillet nå.  
Uansett, nedleggelsen av LucasArts føles litt som noen legger ned min barndom. Så det er mye nostalgi rundt dette firmaet og alle spillnerder sitter nå og mimrer. Youtube er full av slike videoer.

tirsdag 26. mars 2013

Windows 8 og hybridlaptoper: Touch meg her og der

Så jeg har slitt med Windows 8 en uke nå og jeg må si at OSet gir meg litt grå hår og angst siden det gjør så mye nytt. Men det ser ut som Windows 8 også kommer til å påvirke en hel generasjon med laptoper. Hva synes en nerd om disse forandringer som preger laptop bransjen?
Windows 8 er omstridt. Det er hatet, omdiskutert og flere er skeptisk. Hele greia med Win 8 er at Microsoft kaster mye av måten man bruker Windows på ut av vinduet (hehe). Saken er at OSet ikke bare skal fungere på pcer men også nettbrett og mobiler. Jepp, Win 8 er full av touchscreen basert brukergrensesnitt. Og det gjør meg litt gal når jeg jobber med mus og tastatur. Mange handlinger i UI hadde funket fint om man brukte fingrene men med musen så blir det veldig kronglete. Så man blir sint og ønsker Microsoft mye vondt mens man lærer seg OSet.
En følge av dette touchscreen fokuset til Win 8 er at det forandrer hardware. Fordi Windows er det mest bruke OS på pcer så er det naturlig at dette får følger. Så når Win 8 har stort fokus på berøring, så lager plutselig hardware bransjen pc som støtter dette. Man får hybrider laptoper som både er pcer og nettbrett.

På jobb er jeg mye på konferanser med teknologifolk og jeg ser at flere og flere bruker laptoper som man kan hekte av skjermen og bruke som et nettbrett. Jeg merker jeg er skeptisk fordi jeg liker at en pc er en pc og et nettbrett er et nettbrett. Men siden jeg foreleser mye og holder foredrag, så ser det også veldig kjekt ut. At man kan lage alt på laptopen sin, så bare hekte av skjermen, gå rundt med den i handen og bruke den under presentasjonen. Men er disse hybridene noe bra?
Sony Duo 11
Så og si alle de store laptop produsentene kommer med slike hybrider. Jeg lurer på om det kanskje kommer til å ta over hele laptop markede siden "alle" elsker nettbrett for tiden og win 8 har en så stort fokus på touch. Både Sony, Dell og HP pusher sine hybridmodeller. Sony har for tiden stort fokus på sin VAIO Duo 11 hybridlatop. Her selger de tochskjermen for alt den er verdt med win 8. Bare sjekk ut reklamefilmen som bare fokusere på hendene. Du kan se film under eller her.
Så hva synes jeg om hele dette hybridfokuset som Win 8 har skapt i laptopbransjen? Vel jeg er delt i synet på dette. For det første så har nettbrett som Ipad gjort at folk bruker disse produktene mer og mer. Folk er lei av store, tunge laptoper. Men et nettbrett idag kan ikke erstatte en laptop eller en kraftig stasjonær pc. Det merker jeg selv siden jeg eier en Ipad men bruker forsatt mye tid på min stasjonære pc. Det er alt for mange ting et nettbrett bare ikke kan gjøre. I tillegg så har mange av disse hybridlaptopene vært for dårlig når det kommer til spesifikasjoner og batteri. Men de nye modellene som Sonys Duo 11 ser det ut som laptop bransjen har skjerpet seg litt. Du kan sjekke specs på laptopen selv på sonys sider.

PCworld hadde en flott artikkel om dette temaet i 2012. Her spådde de at hybrider var kommet for å bli fordi nettbrett var kommet for bli. Men de spådde at dagens hybridpcer var dømt til mislykkes. Her påpeker de dagens hybrider er for dårlig når det kommer til ytelse satt opp mot laptoper i samme prisklasse som ikke er hybrider. Mange hybridlatoper er også på mange måter prototyper, man tester ut hybriddesign som ikke alle funker i lengden. Pluss skjermen gir nye og mange muligheter for feil. I tillegg er de store og tunge. De spår i artikkelen at: "In the end, today's hybrid laptops running Windows 8 will drive a long-term transition to pure tablets." Med andre ord så oppsumerer artikkelen trenden rundt Win 8 og hybridlaptoper slik:

"Regardless, I expect that Windows 8 hybrids will prove to be transitional systems—attractive in their own right, but not the final iteration of mobile personal computing. In one sense, they're the ultimate refinement of the original Tablet PC concept. But pure tablet hardware is improving at a rapid rate, and external keyboards are becoming increasingly capable. Given these trends, we may see only a couple of generations of these hybrids before the market moves toward pure tablet alternatives. Full-fledged laptops will remain the optimal solution for a certain class of users; but in the future, the Windows 8 tablet will be the go-to computing device for most."

Jeg synes det er vanskelige å spå slike teknologiske utviklinger men en ting er sikkert, fokus på nettbrett og touch brukergrensesnitt har kommet for å bli. Saken er om hybridpcer har livet rett. Hva tror du?