Jeg, en digital kvinnehater?

Jeg liker vold i dataspill. Å utøve grov vold, ofte realistisk har alltid appellert til en mørk og dyster side i meg. Jeg har skrevet om dette før og kalt meg en voldsnerd. Men jeg har innsett i det siste at jeg har en dragning mot å utøve vold mot kvinner i dataspill når det er mulig. Er jeg en digital kvinnehater dataspill?

Nå må jeg få lov til å understreke at jeg aldri har utøvd vold mot noen i det sivile liv. Aldri vært i slåsskamp eller skadet noen. Ikke drevet med psykisk vold eller forfulgt noen. Jeg har aldri, aldri hetse noen på nett, fordi er kvinner eller av andre grunner. Jeg har flere heteroseksuelle forhold bak meg, noen har vart over et halvt tiår. Jeg er for tiden i et forhold nå (som er sunt og bra). Jeg føler ikke eller har følt noe hat eller sinne mot kvinner (eller menn). Jeg føler meg med andre ord ganske normal, velbalansert og nytting medlem av samfunnet (har jobb, betaler skatt og bruker min fritid til beskytte landet). Så hvorfor bruker jeg da ekstra tid og ressurser for å skade kvinner i dataspill når jeg ikke trenger? Jeg ser jo på meg selv som en gentleman! Er dette noe å bli nervøs over?

Det finnes mange dataspill som tilbyr kvinner som motstander og mottakere av voldelige handlinger. Her er det helt naturlig og påkrevd å bekjempe de som fiender. Drep eller bli drept. Men det er når spill, da særlig sandbox spill som GTA, Sleeping Dogs, Prototype, Hitman osv som tilbyr masse uskyldige sivile du kan skade, at min seriemorder kommer frem. Og jeg har tydeligvis en forkjærlighet for kvinner.

I det siste har jeg spilt GTA IV og Sleeping Dogs. Jeg har alltid likt å gå banans i slike spill. Kjøre på fortauet, skyte på purken, banke opp folk på gata og skyte sivile. Det er gøy, galt og veldig veldig moro. Men noen ganger så legger jeg merke til at jeg bevisst går etter kvinne. En av mine favoritt sysler har alltid vært å gå på strippebar i GTA og skyte alle der inne. Eller så har jeg alltid likt å henge i smug og hoppe fram med kniv eller balltre og banke damer til døde som går forbi. Det er jo ikke det eneste meningsløse voldutøvelsen jeg liker å utføre. Klatre opp på en høy bygning og skyte folk med rifle er også gøy. Men jeg blir litt forstyrret av at jeg så bevisst går etter kvinner noen ganger.

 

Sleeping Dogs er en GTA klone i Hong Kong. Spillet har fokus på nærkamp og kamsport. Her kan du slåss, sparke og denge folk i vegger og kaste de over objekter. Det er moro å springe på gata og flying kick folk over ende og banke de blodig. Nok en gang så fikk kvinnene på gata gjennomgå. Her banket jeg de blodige og brukte miljøet for å skade de. Som for eksempel en sirkelsag.

En av de første spillene jeg spilte som gav meg mulighet til å utøve meningsløs og blind vold mot særlig kvinner var Hitman. Siden spillet var laget av danske så var det nok av lettkledde kvinner i spillet som utgjorde harmløse sivile. Ofte så pleide jeg å gjøre hvert brett så lydløst og profesjonelt som jeg kunne. Så spilte jeg brett om igjen og massakrerte alle på hele brett. Kvinnene fikk særlig gjennomgå. 

Nå tilbyr alle disse nevnte spillene og mange andre mulighet for meningsløs og grafisk vold på sivile etter eget ønske. Det er ikke påkrevd av spillets regler eller mål (om du ikke ser bort ifra Saints Row serien som er konge!). Disse spillene er jo ofte preget av medie-panikk og kontroverser. Disse spillene tilbyr det muligheten til å være en gal massemorder og ingen dømmer deg for det (så lenge din mor ikke ser deg eller fremmede på nettet leser din blogg). 

Så er jeg en kvinnehater fordi jeg liker å noen ganger bevisst skade og jage kvinner i dataspill? Har jeg noe underliggende, mørke draginger? Nei, jeg må si at jeg er rimelig sikker på at jeg ikke er noen kvinnehater. For det første så skaper ikke disse dataspillene voldelige impulser. I verste fall kan de forsterke asosiale holdinger men da snakker vi om personer som sliter med å skille virkelighet og fantasi og de hadde blitt påvirket av hva som helst. Jeg er jo en ganske normal person (aldri straffedømt og har søster, mor og kvinnelige venner jeg er meget glad i). Så normal og balansert er jeg at jeg reflekterer over min egen voldsutøvelse i dataspill. Så hvorfor har jeg en forkjærlighet for å gå løs på kvinner i spill? Jeg tipper det fordi det er tabu. Disse spillene tilbyr at man kan bryte tabuer tilknyttet vold i samfunnet innen for en spillsituasjon. En situasjon som vi veit er et kunstig, spillmessig og tilbyr en kausalitet som ikke har alvorlig følger for egen person eller noen annen. Jeg har fått inn med morsmelken at man ikke skal skade kvinner (eller andre) og derfor får jeg en liten glede av å bryte dette tabu i den digitale verden spill tilbyr. Og så er det forsåvidt hyklersk av meg å sutre over at jeg noen ganger liker å single ut kvinner i disse spillene. Resten av tiden utøver jeg meningsløs vold på menn. Det ser jeg ikke på som noe rart. Man blir heldigvis ikke misogynist av spille dataspill men mange dataspill for voksne har derimot et uheldig kvinnesyn, ofte i form av design og narrativ bruk. Men det er en annen diskusjon. 

Nå er det viktig å påpeke at spillene jeg har nevnt er laget for voksne og ikke for barn. Det er derfor en grunn til at spillene skal bli opplevd av voksne. Nå er jeg ikke den neste som har reflekter eller skrevet om egen voldbruk i slike spill som GTA og Saints Row. Når GTA V kom ut så lagde en spiller en blogg fra spillet hvor han spilte en seriemorder. Han dreper folk, tar bilder av de, før og etter drapet. Så skriver han slike typiske seriemorder rundt drapene. "I am a cleansing flame. I am the fire.". Og ofte så er kvinner hans mål. Er dette kunst? En performance? Eller bare sykt? Personlig synes jeg det ganske creepy. Du kan sjekke det ut her. 

 

Har du noen asosiale tendenser du får ut i dataspill?