MMO er som den første forelskelsen, den kommer aldri tilbake

Jeg spiller ikke MMOer lengre. Det er mange grunner til det men en av grunnene er at den følelsen mitt første MMO skapte i meg, kan et nytt MMO aldri gjenskape.

Tilfelle du lurer så er MMOG forkortelsen for Massively Multiplayer Online Game. Det var en spilltyper som vokste fram for alvor når internet ble allemannseie på starten av 2000 tallet. En MMO er at tusenvis av spillere spiller sammen og imot hverandre på en server. Her er spillverden konstant, uavhengig om du er tilkoblet eller ikke. Man snakker, samspiller og skaper fellesskap sammen med andre folk mens man prøver å løse spillets oppgaver og bli bedre. Jeg husker jeg drømte om slike spill som ung spillnerd på 1990-tallet. Tenk å spiller sammen med hundrevis av spiller i en verden som forandret seg! Jeg ville så gjerne teste et slikt spill men jeg hadde ikke bra internettilgang!

Det forandret seg når jeg flyttet til Trondheim for å gå på NTNU. Men det å betale en månedsavgrift for å spillet et spill satt langt inne. På den tiden kostet et MMO ofte en hundrings i måneden. Men så lanserte Anarchy Online at man kunne spillet det gratis. Så jeg kastet meg på i 20003. Jeg husker ikke hvor mye jeg spilte AO men jeg fikk en fin opplevelse av å være med i guild, få venner og løse oppgaver med andre spillere. Men AO online var så avansert, at jeg aldri helt kom inn i det. Pluss den gratis versjonen var sterkt redusert med tanke på spillbart innhold. Så blei World of Warcraft lansert i 2004.

Jeg var meget skeptisk til spillet, siden 100 kr i måneden virket mye for et spill man måtte kjøpe for 500 kr. Men en god kamerat kjøpte det i jula og sa det var meget kult. Han viste meg spillet og det så rått ut. Og jeg bodde på liten hybel i Trondheim. Så jeg kjøpte spillet og startet å spillet Det var det. Jeg var fortapt.

Min main på reise

Alle husker den første, virkelige forelskelsen man får. Den som gjør at man blir helt varm i magen, vil bare være med den personen alle dager og alt er helt fantastisk. Men kan ikke tenke seg at å være med en annen og tenker dette kommer til å vare hele livet! Sånn var WOW for meg. Jeg elsket spillet. Både verden, grafikken, spillmekanismene og det sosiale rundt spillet. Flere av mine gode venner spilte spillet. Folk jeg hadde vokst opp sammen med. Vi bodde nå forskjellige deler av Norge men traff hverandre hver dag i Azeroth for leke sammen. Det var som vi var på ungdomskolen igjen og hang sammen hver dag. Etterhvert ble vi med i guild og raidet til faste tider.

Noen ganger gleder jeg til mine 2-3 timer med wow jeg gjorde nesten hver kveld. Jeg så fram til helgene, fordi da kunne jeg få inn noen timer mer. Jeg hadde studier, jobb og kjæreste men fikk alltid til litt wow. Jeg synes spillverden var så spennende, hele tiden nye steder å se, nye oppdrag og bosser. Nytt utstyr og ferdigheter lå rundt hjørnet. Jeg hadde fått min første digital spillforelskelse i et spill og det var i WOW.

Når man spiller for mye WOW

Når mitt over 6 år gamle forhold gikk dukken, så forsvant jeg inn i wow i et halvt år. Jeg søkte trøst i spillet og fellesskapet. WOW ble min måte å takle sorgen over å bli singel. Men etter noen år med mye WOW, så blir man lei. Etter å ha spilt noen år, så takket jeg for meg våren 2009. Da hadde jeg
77 dager sammenlagt med spilletid i wow. Det er rundt 1800 + timer i Azeroth. Ca 20 hele dager i året. Men som alle forhold så var jeg blitt lei.

Spille WOW føltes som en jobb. Man logget seg inn. Grinde gull og utstyr, slik at man kunne kjøpe mer utstyr slik at man kunne grinde mer gull og utstyr. Spillet hadde mistet sin sjarm og jeg gadd ikke mer. Enkelt og greit.

Siden jeg sluttet med WOW, så har jeg prøvd å finne MMOer jeg kunne spille slikt jeg spilte WOW. Prøvd spill som Conan, Secret World, Rift, Morrowinds Online, Star wars The old Republic osv. Men ingen har greid å fange min interesse. Alt virker som dårlige kopier av WOW og jeg greier ikke å spille slike spill i lengden. Jeg føler kanskje at jeg har brent meg ut på slike spill gjennom WOW. De følelsene jeg følte når jeg oppdaget sjangeren gjennom å spille WOW, de kommer aldri tilbake, noe som betyr at alle slike spill jeg prøver, blir aldri som første gang. Kanskje like greit. Eller kanskje det kommer et nytt MMOG som kommer til å få meg til å bli forelsket igjen.