Kinobillett for en takk

Jeg ser mye film og mye av det er på kino. Jeg har en utdanning som gjør at jeg har studert film i 5 år pluss at min jobb de siste 3 årene har krevd at jeg må se mye film. Jeg blir faktisk oppfordret til å se film i min arbeidstid og jobben har betalt halvparten av min kinobillett. Pluss at jeg er en filmnerd så det betyr at jeg ser veldig mye film.

Greia er at jeg går og ser film aleine om jeg føler for det. Jeg må som sagt se mye film, aktuell som gammel. Så nye filmer ser jeg på kino. Jeg har mange venner og noen av de jobber med film eller er filmnerder som meg pluss alle mine ”normale” venner så jeg har mange å gå med. Men saken er at jeg kanskje 40-50% av gangene går aleine. Jeg liker å gå og se en kino aleine. Særlig på dagtid, fordi alle andre er på jobb. Jeg bor rett ved Ringen kino i Oslo som sender mye film på dagen. Men også på kvelder kan jeg helt spontant se en kino om jeg ikke har planer.

Kino er for mange en sosial greie, vel for så å si alle. Man går på kino med venner, kjærester eller barn og sitter i kinomørket og nyter/hater/kjeder seg til filmen sammen. Og etterpå så snakker man om filmen, i bilen hjem, på kafé eller i senga. Jeg har mange venner som aldri har gått på kino aleine og hadde heller aldri tenkt tanken. De føler at de er venneløse, patetiske og nerder om de ser en film aleine. Å se en DVD eller film på tv aleine derimot er greit men ikke ute på kino. Jeg er ganske sikker på at de fleste mennesker føler det slik også. Og tydeligvis de ansette på kino. Som sagt, siden Ringen har vært åpent har jeg gått der for å se film aleine. Alltid når jeg skal kjøpe billetter så får jeg spørsmål om jeg skal ha to billetter. Selv om jeg sier til jenta/gutten at jeg skal ha kun en. Til og med når jeg er der på dagtid og det er ingen i kø bak meg får jeg spørsmålet om jeg skal ha to billetter. Det virker som jeg bryter et enormt sosialt tabu med å gå på kino aleine. Særlig jentene ser på meg med litt triste øyne. Akkurat som jeg var en liten valp uten eier. Ene dama sa faktisk en gang: Ah… bare en ja, den var sjelden. Hadde jeg hatt sosiale antenner (noe jeg har men jeg liker å trekke de inn nå og da) så hadde jeg vel blitt flau. Men som sagt, jeg liker å se film aleine pluss at det er en jobb/hobby. De gangene jeg føler meg litt som en sosial outcast får jeg bare lyst til å flashe ansattkortet mitt og rope: Jeg forsker på film, det er faens jobben min!!!

Jeg var på kino i går kveld, aleine fordi jeg ville være av aleine og den pene jenta bak disken spurte om jeg ville ha to billetter selv om jeg hadde sagt en. Pluss at det var lørdag kveld og jeg nettopp har blitt dumpa av dama så akkurat der og da så følte jeg at kino for en var litt sårt.

Ps: Jeg veit at grunnen til at alle som selger billetter på kino spør og går ut ifra at jeg skal ha billetter til 2 eller flere er fordi nettopp sikkert 90% av alle som går på kino går med andre. De gjør det bare av rein refleks.