Nyheten om at PlayStation Network er blitt hacket har vel de fleste fått med seg. Alle de store norske nettavisene var fulle av informasjon i går som Dagbladet(via Pressfire), VG, Aftenposten og NRK. Skandalen er et faktum og det er faktisk en av de store datahack som har blitt gjort. Wired går så langt som å kalle det "one of the biggest data breaches in history". Noe som sier mye. Men hvem faen har gjort det. Påsk-krimen er jo over men man kan lure. Konspirasjonteoriene er mange.Så hvem har mest å tjene på å hacke PSN til Sony og gi hele onlinsystemet til PS3 et stort knekk? Tillit er kanskje for alltid tapt for PSN og søksmålene hagler allerede kan man lese i media. Rune Fjeld Olsen i VG bruker ganske harde ord om at PSN har blitt kompromittert og sier at tilliten er kanskje tapt for alltid. Ikke nok med det, Sony må bygge hele PSN opp igjen fra bunnen av. Kanskje alle kontoene er tapt for alltid og alle som har en PS3 står nå uten onlinetilgang. Damn, det er faktisk ganske hardcore. Tenk på alle achivments og trophies som folk har samlet. Har selv en PS3 men jeg har aldri giddet å bruke den online (ikke så nerd). Så hvem kan ha hacket PSN og hva er motivet?. Det har tross alt blåst rundt Sony og PSN takk være hackeren Geohot og hackerbevegelsen Anonymous.
Geohot er hackeren som knekte PS3 kopibeskyttelse og offentliggjorde metoden. Han blei jo såklart saksøkt av Sony men partene ble enige om et forlik for et par uker før saken kom opp i retten. Geohot har skrevet på bloggen sin at det er ikke han som har gjort det. Det sier egentlig seg selv. Fyren er god på kopisperrer og homwbrew, ikke hacke nettsider og tjenester. Pluss du er rimelig dum om du gjør det noen uker etter du nettopp har overlevd et trillion søksmål fra Sony. FBI har sikkert ikke fjernet alle overvåkingen enda.Men pågrunn av Sonys søksmål mot Geohot så erklærte Anonymous krig mot Sony og de har angrepet PSN i starten av april selv om Sony prøvde å benekte det. De påsto det var "sporadic maintenance". Krigen mellom Sony og Anonymous har holdt på hele april selv om den ikke har vært så veldig effektiv kunne man lese i forskjellige medier. Så har kanskje Anonymous hacket PSN for å skru opp krigen et hack? Wired mener det er usannsynlig. Anonymous har benektet dette og det er ikke slik de har holdt på før. Man betviler om de har "knowhow". Så hvem er de andre mistenkte?
Wired Threat level nevner flere sannsynlige kandidater. Nemlig en random hacker eller cybertyver. Datamaskin innbrudd og hacking har ofte blitt gjort av unge, talentfull datanerder. Historien er full av ensomme nerder som har sett på det som en utfordring cracke sikre nettverk og stjele informasjon for gøy. Selv om dette er sannsynlig er det nok dessverre mer alvorlige årsaker. Nemlig penger. Og da snakker vi om cybertyver.
De kommer ofte fra Russland eller østeuropeiske land. De siste årene har mye hacking og cracking av databaser og nettverk blitt gjort fra disse landene for å tjene penger (eller rettere sagt stjele). Selv om Sony har sagt at hackerne ikke fikk med seg CVV2 koden på kredittkortene så er informasjon forsatt nytting. Alle passordene sammen med personinformasjon er nyttig fordi folk ofte bruker samme passord til facebook eller online banking. Så alt maset om å passe på kontoutskriften din er egentlig ikke det som er viktig siden CVV2 koden mangler. Skift passord om du har brukt det på andre steder er viktigere. Selv om noen norske medier har meldt at norske brukere mener de har blitt trukket av fremmede selv om jeg betviler det.
Det blir spennende å se hvem som hacket PSN men sannsynligheten for at det er cybertyver er størst mener Wired og jeg må nok dessverre si meg ening. Så skift passord og kredittkort om du har hatt en PSN konto. Bare for å være sikker.
PS: Nrk opplyser idag (29.04) at man innholdet som blei hacket er mulig å kjøpt på det ulovlige markede for 500 000 kr og at informasjon inneholder 2,2 millioner kredittkort av Sonys internettkunder. Damn!
I tillegg melder Destructoid at ingen trofeer, achivments, vennelister eller savegame er gått tapt. Puh!
torsdag 28. april 2011
søndag 17. april 2011
Datalagringsdirektivet - Er det noe vits å bry seg lengre?
Jeg har blitt spurt flere ganger om datalagringsdirektivet og hva jeg synes om den. Nå har jo direktivet blitt vedtatt innført i Stortinget den 4 april 2011 gjennom en hestehandel mellom AP og Høyre (merk deg partinavnene og husk de til valget). Siden sannsynligheten for at direktivet blir innført er stor så er kanskje denne bloggposten overflødig. Men jeg tenkte å si noen ord uansett, for å sette ting i et prinsipielt perspektiv. De forandre seg ikke uansett om direktivet blir innført.
For det første så er datalagringsdirektivet noe EU vedtok i 2006 og skal etter planen implementeres av alle medlemsland og EØS-land. Det betyr Norge også. Direktivet krever at man lagrer informasjon om alle borgere som er nødvendige for å spore og identifisere alle parter som kommuniserer via tekst, bilder eller lyd. Dataene skal lagres når kommunikasjonen skjer via fasttelefoni, mobiltelefoni, internettadgang, e-post eller IP-telefoni. Om du vil vite akkurat hva direktivet krever så kan du gå inn på Datatilsynet og lese mer her. Du kan også se en informasjonsvideo her eller under laget av Datatilsynet om akkurat hva som blir lagret. . Hele argumentasjonen bak direktivet er at man trenger å vite slik informasjon for å løse alvorlig kriminalitet (altså terror, organisert kriminalitet, pedofile nettverk osv). Det har vært utpreget motstand og debatt om direktivet og den har vært preget av en prinsipielle debatt. Nå har jeg ikke tenkt å gå gjennom alle argumenter for eller imot. Det er bare å søke de store nettavisene eller via google så finner mange bra informasjon, diskusjoner og argumenter for begge sider. Det er lett tilgjengelig og det finnes mange blogger med mange forskjellige argumenter du kan lese. Dette innlegget jeg skriver her bærer jo også preg av min oppfatning av direktivet og jeg oppfordrer deg til å skaffe informasjon og ta en prinsipielle diskusjon om emnet.Min holding til datalagringsdirektivet har alltid vært og kommer alltid til å bli NEI. For meg gjelder det seg om ukrenkelige prinsipper jeg føler en nasjon og stat skal ha og følge. Det er særlig for meg to viktige prinsipper datalagringsdirektivet krenker. Det er retten til et privat liv og uskyldighetsprinsippet. Begge ser jeg på som fundamentale prinsipper i et demokrati med en fungerende rettsstat. Rett til et privat liv er retten til å være anonym. Idag har myndigheten kun rett til å overvåke meg om politiet kan komme med bevis til en dommer at det finnes skjellig grunn til å mistenke at jeg begår eller har begått noe ulovlig. Altså må myndigheten legge fram bevis på min sannsynlige skyld. Bevisbyrden ligger på myndighetene. Alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Datalagringsdirektivet snur dette på hodet, uansett hvordan man virer og vender på det. Spørsmålet du må stille deg er om du synes dette er ok. All trafikkdata skal nå bli lagret med tanke på at politiet en gang skal få muligheten til å se på denne informasjon om du noen gang skulle bli mistenkte for noe kriminelt. Myndigheten krenker dine rettigheter før du begår noe galt. Du er skyldig per definisjon, og alt blir lagret for å brukes imot det. Til og med informasjon før du eventuelt begår noe galt. Og husk, hva som er galt og kriminelt forandre seg. Det gjør denne lagringen av data enda mer skummelt. Selv om politiet forsatt må til en dommer for å få lov til å se i på dataen som er lagret på det, så kan man ikke garantere at holdinger, praksiser eller lovverk ikke forandrer seg. Muligheten for misbrukt, letthet for å bruke datatrafikken til alt mulig er stor. Slike holdinger hos politiet er der allerede. Odd Reidar Humlegård som er sjef for Kripos uttrykker slikt i et intervju med Aftenposten. Han sier der: "I saker med ukjent gjerningsmann er trafikkdata uvurderlig. Det er avgjørende for etterforskningen å finne ut hvem som har vært i nærheten av åstedet i tiden på det aktuelle tidspunktet. Det gir informasjon både om viktige vitner og mulig gjerningsperson. Og tenk på alle voldtektssaker som anmeldes sent på grunn av traumer. Når anmeldelsen kommer er teledataene ofte slettet."Så Kripos vil gå gjennom all informasjon på alle som for eksempel har gått i ei gate der det har skjedd en voldtekt. Det betyr at mange uskyldige mennesker for sine privat liv krenket fordi politiet har muligheten til å kaste ut et stor nett. Hvem veit, kanskje de finner andre lovbrudd samtidig som de glor i datatrafikken din. Så får de bedre statistikk over oppklarte lovbrudd. Og som sagt, hva som er lovlig og ulovlig kan forandre seg. Jeg får grøssinger av slike holdinger som Odd Reidar Humlegård framviser. Du kan også lese Justisdepartement og Utenriksdepartementet høringsutkast til direktivet her og her. Begge utkastene avslører noe av de samme holdingene og har skremmende få argumenter for å direktivet utenom at det skal stoppe kriminalitet og terror. Uten å komme med eksempler.
Så er det også krangel om datalagringsdirektivet bedriver overvåking eller lagring. Pågrunn av den stadige teknologisentrerte hverdagen vi har er det blitt lettere og enklere å lagre informasjon om alle, alltid. Overvåking har slik blitt mye enklere. Superpanopticon blir i en realitet med datalagringsdirektivet. Jeremy Bentham omtalte panopticon 1785. Panopticon var en type fengsel som var designet slik at fangevokteren kunne overvåke fangene når som helst men uten at fangene viste når. Siden fagene aldri viste når de blei sett så betydde det at de måtte oppføre seg hele tiden. Panoticon er faktisk en arkitektonisk prinsipp som arkitekter og byplanlegger bruker den dag idag. Men ordet har også blitt brukt som en metafor for overvåkingsamfunnet av forskjellige akademikere, den kanskje mest kjente er Michel Foucault. Her snakker man om Superpanopticon, nemlig den totale overvåking gjennom teknologi. Du veit aldri når noen ser deg, så du må oppføre deg slik normen som er satt i samfunnet. Store Bror ser deg, alltid.
Men nå er direktivet vedtatt pågrunn av AP og Høyre. Blir det slik derfor realiteten? Tja, si det. Motstanderne har lovet å ta direktivet gjennom rettsapparatet, til og med til til menneskerettighetsdomstolen. Er vi heldig blir det avvist der men når det kommer til det norske rettapparatet så har det ingen tradisjon for å stoppe lover vedtatt av Stortinget. Men alle lover kan bli forandre etter de er vedtatt. Prinsipper skal ikke bli forlatt selv om forandringer skjer.Jeg frykter for konsekvensene av datalagringsdirektivet. Samfunn, normer og styresett forandre seg. Og om man har en stor database med datatrafikk så kan rote rundt i gjør ikke mine tanker om framtiden lysere. Jeg har ingen tro på at de som er for datalagringsdirektivet har lyst eller tror at de skaper mer overvåking eller Store bror ser deg samfunn men realitet at det er nettopp det som skjer er stor. Misbruk kan lett skje. Det gjør det alltid. Hele debatten og datalagringsdirektivet får meg til å tenke på ordtaket veien til helvete er brolagt med gode hensikter.
For det første så er datalagringsdirektivet noe EU vedtok i 2006 og skal etter planen implementeres av alle medlemsland og EØS-land. Det betyr Norge også. Direktivet krever at man lagrer informasjon om alle borgere som er nødvendige for å spore og identifisere alle parter som kommuniserer via tekst, bilder eller lyd. Dataene skal lagres når kommunikasjonen skjer via fasttelefoni, mobiltelefoni, internettadgang, e-post eller IP-telefoni. Om du vil vite akkurat hva direktivet krever så kan du gå inn på Datatilsynet og lese mer her. Du kan også se en informasjonsvideo her eller under laget av Datatilsynet om akkurat hva som blir lagret. . Hele argumentasjonen bak direktivet er at man trenger å vite slik informasjon for å løse alvorlig kriminalitet (altså terror, organisert kriminalitet, pedofile nettverk osv). Det har vært utpreget motstand og debatt om direktivet og den har vært preget av en prinsipielle debatt. Nå har jeg ikke tenkt å gå gjennom alle argumenter for eller imot. Det er bare å søke de store nettavisene eller via google så finner mange bra informasjon, diskusjoner og argumenter for begge sider. Det er lett tilgjengelig og det finnes mange blogger med mange forskjellige argumenter du kan lese. Dette innlegget jeg skriver her bærer jo også preg av min oppfatning av direktivet og jeg oppfordrer deg til å skaffe informasjon og ta en prinsipielle diskusjon om emnet.Min holding til datalagringsdirektivet har alltid vært og kommer alltid til å bli NEI. For meg gjelder det seg om ukrenkelige prinsipper jeg føler en nasjon og stat skal ha og følge. Det er særlig for meg to viktige prinsipper datalagringsdirektivet krenker. Det er retten til et privat liv og uskyldighetsprinsippet. Begge ser jeg på som fundamentale prinsipper i et demokrati med en fungerende rettsstat. Rett til et privat liv er retten til å være anonym. Idag har myndigheten kun rett til å overvåke meg om politiet kan komme med bevis til en dommer at det finnes skjellig grunn til å mistenke at jeg begår eller har begått noe ulovlig. Altså må myndigheten legge fram bevis på min sannsynlige skyld. Bevisbyrden ligger på myndighetene. Alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Datalagringsdirektivet snur dette på hodet, uansett hvordan man virer og vender på det. Spørsmålet du må stille deg er om du synes dette er ok. All trafikkdata skal nå bli lagret med tanke på at politiet en gang skal få muligheten til å se på denne informasjon om du noen gang skulle bli mistenkte for noe kriminelt. Myndigheten krenker dine rettigheter før du begår noe galt. Du er skyldig per definisjon, og alt blir lagret for å brukes imot det. Til og med informasjon før du eventuelt begår noe galt. Og husk, hva som er galt og kriminelt forandre seg. Det gjør denne lagringen av data enda mer skummelt. Selv om politiet forsatt må til en dommer for å få lov til å se i på dataen som er lagret på det, så kan man ikke garantere at holdinger, praksiser eller lovverk ikke forandrer seg. Muligheten for misbrukt, letthet for å bruke datatrafikken til alt mulig er stor. Slike holdinger hos politiet er der allerede. Odd Reidar Humlegård som er sjef for Kripos uttrykker slikt i et intervju med Aftenposten. Han sier der: "I saker med ukjent gjerningsmann er trafikkdata uvurderlig. Det er avgjørende for etterforskningen å finne ut hvem som har vært i nærheten av åstedet i tiden på det aktuelle tidspunktet. Det gir informasjon både om viktige vitner og mulig gjerningsperson. Og tenk på alle voldtektssaker som anmeldes sent på grunn av traumer. Når anmeldelsen kommer er teledataene ofte slettet."Så Kripos vil gå gjennom all informasjon på alle som for eksempel har gått i ei gate der det har skjedd en voldtekt. Det betyr at mange uskyldige mennesker for sine privat liv krenket fordi politiet har muligheten til å kaste ut et stor nett. Hvem veit, kanskje de finner andre lovbrudd samtidig som de glor i datatrafikken din. Så får de bedre statistikk over oppklarte lovbrudd. Og som sagt, hva som er lovlig og ulovlig kan forandre seg. Jeg får grøssinger av slike holdinger som Odd Reidar Humlegård framviser. Du kan også lese Justisdepartement og Utenriksdepartementet høringsutkast til direktivet her og her. Begge utkastene avslører noe av de samme holdingene og har skremmende få argumenter for å direktivet utenom at det skal stoppe kriminalitet og terror. Uten å komme med eksempler.
Så er det også krangel om datalagringsdirektivet bedriver overvåking eller lagring. Pågrunn av den stadige teknologisentrerte hverdagen vi har er det blitt lettere og enklere å lagre informasjon om alle, alltid. Overvåking har slik blitt mye enklere. Superpanopticon blir i en realitet med datalagringsdirektivet. Jeremy Bentham omtalte panopticon 1785. Panopticon var en type fengsel som var designet slik at fangevokteren kunne overvåke fangene når som helst men uten at fangene viste når. Siden fagene aldri viste når de blei sett så betydde det at de måtte oppføre seg hele tiden. Panoticon er faktisk en arkitektonisk prinsipp som arkitekter og byplanlegger bruker den dag idag. Men ordet har også blitt brukt som en metafor for overvåkingsamfunnet av forskjellige akademikere, den kanskje mest kjente er Michel Foucault. Her snakker man om Superpanopticon, nemlig den totale overvåking gjennom teknologi. Du veit aldri når noen ser deg, så du må oppføre deg slik normen som er satt i samfunnet. Store Bror ser deg, alltid.
Men nå er direktivet vedtatt pågrunn av AP og Høyre. Blir det slik derfor realiteten? Tja, si det. Motstanderne har lovet å ta direktivet gjennom rettsapparatet, til og med til til menneskerettighetsdomstolen. Er vi heldig blir det avvist der men når det kommer til det norske rettapparatet så har det ingen tradisjon for å stoppe lover vedtatt av Stortinget. Men alle lover kan bli forandre etter de er vedtatt. Prinsipper skal ikke bli forlatt selv om forandringer skjer.Jeg frykter for konsekvensene av datalagringsdirektivet. Samfunn, normer og styresett forandre seg. Og om man har en stor database med datatrafikk så kan rote rundt i gjør ikke mine tanker om framtiden lysere. Jeg har ingen tro på at de som er for datalagringsdirektivet har lyst eller tror at de skaper mer overvåking eller Store bror ser deg samfunn men realitet at det er nettopp det som skjer er stor. Misbruk kan lett skje. Det gjør det alltid. Hele debatten og datalagringsdirektivet får meg til å tenke på ordtaket veien til helvete er brolagt med gode hensikter.
torsdag 7. april 2011
Legend of Neil
Det finnes mange webshow på nettet. Noen er bra, de fleste er dårlig. Jeg tenkte jeg skulle tipse om et webshow som ganske morsomt om du er dataspillnerd (og det er jo endel av de). Showet jeg snakker heter Legend of Neil.Jeg har snakket om et annet humor webshow om dataspill før, nemlig The Guild. Noen av de samme folk bak The Guild har laget et annet show kalt Legend of Neil. Som noen av dere kanskje forstår så spiller serien på Zelda spillene. Du veit, det enorme populære spillserien som Nintendo har melket siden 1986. Så hele konseptet går ut på at en fyr med navnet Neil er drita full en kveld. Han spiller det første Zelda spillet og bestemmer seg for å runke mens han kveler seg selv med Nintendo kontrolleren. Så han besvimer og våkner opp i en slags merkelig versjon av Zelda verden. Hyrule på crack. Her er verden full av gamle, ikke så vise menn, en svart Zelda, en kåt alv, merkelige monstre og dumme dataspill konvensjoner. Ikke alle episoder er like morsomme og jeg tror folk som ikke har spilt mye dataspill (eller kjenner Zelda spillene) kommer til å synes dette er gøy. Humoren er kanskje litt vel barnslig og dum noen ganger men den funker. Serien har ikke så høy produksjonsverdier men det funker greit nok. Serien har 3 sesonger med 6 episoder hver. Jeg tror ikke det er planlagt flere sesonger men man veit aldri.
Du kan se alle episodene gratis på hjemmesiden til Effinfunny.
Du kan se første episode her eller under.
Her kan du se 2 episode her eller under.
Du kan se alle episodene gratis på hjemmesiden til Effinfunny.
Du kan se første episode her eller under.
Legend of Neil Channel
Tags: Atom.com | Funny Videos | Tournament | Upload
Her kan du se 2 episode her eller under.
Legend of Neil Channel
Tags: Atom.com | Funny Videos | Tournament | Upload
tirsdag 5. april 2011
Fan filmer basert på dataspill
Jeg har skrevet litt om fenomenet fan film. Amatører som lager noe basert på et kulturelt produkt som de elsker. Alt fra tegneserier, filmer, bøker eller dataspill. Noen av disse filmene har høy kvalitet og takk være youtube er de også lett tilgjengelig. Jeg tenkte derfor jeg skulle tips om noen slike fan filmer basert på dataspill.
Dataspill har blitt en altoverskyggende kulturell makt. Stadig flere og flere aldersgrupper spiller mer og mer og dataspill har blitt allemannseie. Som følge av dette har noen dataspillserier fått kultstatus og mange fans. Som sikkert mange av dere også veit har dataspill blitt filmatisert som et ledd i å tjene penger på spillseriers popularitet. Og det har vel ikke blitt laget en eneste god dataspill filmatisering. Så fans har prøvd å fikse på dette selv. Jeg har nevnt half-life fan filmene før. Men det finnes andre like bra filmer. Jeg skal gi noen eksempler.Killzone: Extraction
Først ut er Killzone serien. Stor Playstation tittel med horder av fans. Spillserien er et Sci-fi FPS som er rimelig mørkt og hardt. Her er det fokus på våpen og mannlig prat. Serien har aldri blitt filmatisert av Hollywood men det kommer nok. Noen fans kunne ikke vente og har laget en kortfilm med tittelen Killzone: Extraction. Filmen er overraskende bra til å være en amatørfilm. Utstyret er bra og følger looken i spillene. Kostymene kunne fått en hvem som helst cosplayer til å bli misunnelig. Selve handlinger er ikke mye å skryte av men estetikk er meget bra. Koblingene til spillet er lett å se. Du kan se filmen her eller under
Fallout: Nuka Break
Fallout serien er en gammel dataspillserie med mange fans. Spillserien har blitt populær igjen med spillene Fallout 3 og Fallout New Vegas. Spillet er et sci-fi post apokalyptisk FPS spill. Det er særlig en fan film som er bra og den heter Fallout: Nuka Break. Samme som Killzone filmen er ikke historien mye å skryte av (selv om den er bedre). Men er filmen er gjennomført når det kommer på estetikk. Både kostymer, props, setting og lydeffekter er hentet fra spillet og ser meget bra. Liker også de animerte sekvensene som drar inn fallout fyren fra spillet. Dama i kortfilmen er også heit. Du kan se filmen her eller under.
Modern Warfare: Frozen Crossing
Siste fan filmen jeg tenkte jeg skulle nevne er basert på COD: Modern warefare serien. Det har kommet 2 spill i serien og spillet er latterlig populært. Det er et klassisk FPS med høy adrenalin faktor. Så noen har jo såklart laget en høyoktan action kort film basert på serien. Filmen er delt opp i 2 deler. Nok en gang så er historien dårlig men estetikk er bra. Her har man fått med våpnene, lydene, utstyret og feelingen. Filmen har også til tider bra kameraføring. Effektene er også bra. Du kan se første del her eller under.
Andre del kan du se her eller under.
Dataspill har blitt en altoverskyggende kulturell makt. Stadig flere og flere aldersgrupper spiller mer og mer og dataspill har blitt allemannseie. Som følge av dette har noen dataspillserier fått kultstatus og mange fans. Som sikkert mange av dere også veit har dataspill blitt filmatisert som et ledd i å tjene penger på spillseriers popularitet. Og det har vel ikke blitt laget en eneste god dataspill filmatisering. Så fans har prøvd å fikse på dette selv. Jeg har nevnt half-life fan filmene før. Men det finnes andre like bra filmer. Jeg skal gi noen eksempler.Killzone: Extraction
Først ut er Killzone serien. Stor Playstation tittel med horder av fans. Spillserien er et Sci-fi FPS som er rimelig mørkt og hardt. Her er det fokus på våpen og mannlig prat. Serien har aldri blitt filmatisert av Hollywood men det kommer nok. Noen fans kunne ikke vente og har laget en kortfilm med tittelen Killzone: Extraction. Filmen er overraskende bra til å være en amatørfilm. Utstyret er bra og følger looken i spillene. Kostymene kunne fått en hvem som helst cosplayer til å bli misunnelig. Selve handlinger er ikke mye å skryte av men estetikk er meget bra. Koblingene til spillet er lett å se. Du kan se filmen her eller under
Fallout: Nuka Break
Fallout serien er en gammel dataspillserie med mange fans. Spillserien har blitt populær igjen med spillene Fallout 3 og Fallout New Vegas. Spillet er et sci-fi post apokalyptisk FPS spill. Det er særlig en fan film som er bra og den heter Fallout: Nuka Break. Samme som Killzone filmen er ikke historien mye å skryte av (selv om den er bedre). Men er filmen er gjennomført når det kommer på estetikk. Både kostymer, props, setting og lydeffekter er hentet fra spillet og ser meget bra. Liker også de animerte sekvensene som drar inn fallout fyren fra spillet. Dama i kortfilmen er også heit. Du kan se filmen her eller under.
Modern Warfare: Frozen Crossing
Siste fan filmen jeg tenkte jeg skulle nevne er basert på COD: Modern warefare serien. Det har kommet 2 spill i serien og spillet er latterlig populært. Det er et klassisk FPS med høy adrenalin faktor. Så noen har jo såklart laget en høyoktan action kort film basert på serien. Filmen er delt opp i 2 deler. Nok en gang så er historien dårlig men estetikk er bra. Her har man fått med våpnene, lydene, utstyret og feelingen. Filmen har også til tider bra kameraføring. Effektene er også bra. Du kan se første del her eller under.
Andre del kan du se her eller under.
Abonner på:
Innlegg (Atom)