Steve Dillon er død

Jeg er en tegneseriefan. Ikke en stor fan men jeg har en fin samling grafic novels i stua og på soverommet. En tegner som gjorde at jeg blei en leser av slike tegneserier er Steve Dillon og han døde tragisk for ikke så mange dager siden.

Jeg blei for alvor interessert i grafic novels når jeg anskaffet meg albumet The Punisher - Welcome Back Frank. Jeg hadde vel kun lest litt Punisher i Agent X9 Spesial albumene fra før. Men historiene der var gove og tegningene var rimelig dårlige (dog ikke alle).

Jeg kan ikke huske hvorfor jeg kjøpte akkurat dette bladet av The Punisher men jeg tror det var coveret som er laget av Tim Bradstreet.

Jeg falt pladask for albumet såklart og blei hooked. Både på Garth Ennis sin evne til å fortelle en historie men også Steve Dillions tegninger. Hans streker var veldig tegneserieaktige men også på mange måter realistiske. Det var som jeg så verden, slik jeg ser den, men et lag av blekk over seg. Han fikk fram ansikter, følelser og vold på en flott måte, som passet Garth Ennis sin historier på en flott måte. Etter å ha lest Welcome Back Frank så kjøpte jeg religiøst alle album som Ennis og Dillon gav ut. Så fant jeg The Preacher.

The Preacher var alt jeg ville ha i en tegneserie. Vold, humor, satire og sex. Nok en gang så var det Steve Dillons tegninger som gjør at hele universet som Garth Ennis beskriver kommer til livet. Jeg kan ikke se for meg hvordan Garth Ennis sine karakter og historier kunne sett ut, uten at Steve Dillion hadde visualisert de. Etter dette blei jeg for alvir hooked på Steve Dillon (men også Garth Ennis). Jeg kjøpt nesten alt som han hadde laget som jeg fikk tak i. Ikke alt var like bra men Dillon sine tegninger gav meg alltid en estetisk nytelse

Når jeg leste på nettet sist helg at Steve Dillon var død som følge av blindtarmbetennelse så blei jeg nedfor. Selv om jeg ikke leser like mye tegneserier som før, så jeg alltid fram til nye ting komme fra Steve Dillon. Nå vil ingen ting komme. Ingen nye tegneserier fra Garth Ennis sammen med Steve Dillon. Ingen nye fargesprakende, voldelige karakterer som Dogwelder! Trist  

En veldig retro uke for en spillnerd

Min uke har vært utrolig kul og har hatt stort fokus på retro spill. Da særlig gamle arkademaskiner

På torsdag var jeg Sent på Teknisk museum. Her kom John Romero, mannen som var en av de som lagde Doom, Doom II og Quake. En levende legende og litt av en rockestjerne innen dataspillbransjen. Muligheten for å se ham i levende live var litt som å se en barndomshelt fra en svunnen tid. Doom og Quake har betydd utrolig mye for meg, derfor måtte jeg opp og se han. Saken var at det var veldig mange andre som også ville det. Jeg måtte stå 25 min i kø før jeg kom inn og køen blei vist verre utover kvelden. John Romero var med andre ord populær! Dessverre hadde ikke Teknisk Museum vært helt klar over hvor populært et slik besøk var, slik at det var alt for lang kø for å slippe inn og scenen de hadde var latterlig liten og veldig mange fikk ikke plass eller sett så mye.

Scenene var alt for liten og folk måtte stå bak og høre på

Selve intervjuet og spørsmålrunden var veldig bra og det virket som John Romero likte å prate. Fyren er jo kjent for å like rampelyset. Mange folk fikk signert og tatt bildene sine med han etterpå. Jeg var gira over å se han i levende live. Nå skal jeg lese Masters of Doom. Du kan se bilder fra fra besøket her på facebook siden. 

John Romero

Så nærme kom jeg at jeg nesten kunne ta på håret hans

Men man kunne også gå og se på Game on utstillingen på Teknisk museum, noe som var kult men jeg reagerte på at veldig mange av spillene de viste fram var ødelagt på en eller annen måte. Noe som var skuffende og uproft. Virker som Tekniske Museum må få fingeren ut og fikse alle maskinene som er ødelagt. Folk kommer jo for å teste ut spill, ikke møte svarte skjermer og ødelagte kontrollere. Skjerpings Teknisk museum!

Men heldigvis fikk jeg testet ut noen flotte vedlikeholdte arkademaskiner i helga. Jeg var bed til en privat fest her i Oslo. Den het Retrobonaza og her hadde en privat person med stor lidenskap for retrospill, særlig arkademaskiner bydd opp til fest. Konseptet var at han hadde fylt opp leiligheten sin med arkademaskiner og gamle spillkonsoller. Man betalte 50 kr, fikk så mye pizza grandiosa man ville og så kunne man bare spille i vei. Her snakker vi om flott vedlikeholdt arkademaskiner. Stemningen var topp og det var en magisk kveld for en spillnerd. Det var som var deilig var at gjennomsnittsalderen var godt over 40, slik at slapp unge spillnerder som ikke kunne spillene. Jeg fikk skikkelig lyst på skaffe meg en arkademaskin selv. Sjekk ut bildene under fra kvelden.

Så når er jeg en happy spillnerd og jeg skulle ønske hver uke var så full av deilig retromoro. Jeg får håpe min VIVE kommer til uka. Da blir det en annen type moro!