søndag 3. juni 2018

Jeg likte Solo A Star Wars Story men .......

Jeg var ikke gira på Solo filmen som skulle komme i Star Wars universet. Trailerne gav meg ingenting. Jeg var negativt innstilt fordi jeg er litt lei hele Star Wars greia. Følelsen av at Disney bare spytter ut filmer for å tjene penger dreper gleden av å få mer Star Wars. Men etter å sett filmen, så syntes jeg den var bra.
Jeg er gammel Star Wars fan. Original filmene betydde mye for meg når jeg vokste opp. Jeg har til og med bedrevet litt EU utforsking gjennom tegneserier og bøker (veit du ikke hva Star Wars EU er for noe, så er du ikke SW fan). Jeg er ikke imot utforsking av universet som går utenfor Skywalker familien. Jeg likte godt Rogue One selv om den var koblet til Episode 4. Men alle disse stand alone filmene som er annonsert pluss hovedfilmene som kommer, gjør at jeg blir litt lei. Det er akkurat som Marvel og DC superhelt filmene. Hvor faens mange orker man å se? Og når går det utover kvaliteten å spy ut slike filmer? Akkurat slik følte jeg før Solo. Alt bråket rundt at man byttet regissører også gjorde at jeg ikke akkurat tenkte dette blir bra.

Jeg likte Solo fordi jeg kanskje hadde nulle forventinger. Lett å ikke bli skuffet da. Solo er ikke et mesterverk men bedre enn Episode 1-3. Ja, det er ting som er teit med filmen, som hvordan Han Solo får sitt etternavn, hvordan en karakter dør og litt annet småplukk (tempoet i starten av filmen også). Men det er en artig utforsking av SW sitt univers og hvordan Han Solo på mange måter blir den personen vi kjenner. Og ja, det er fan service i filmen men ikke for mye. Ikke så mye at det stopper filmen å fortelle og utvikle sine karakterer. Og twisten på slutten overrasket ikke med fordi jeg har fulgt med på Star Wars Clone Wars og Rebel (som er kanon). 
Jeg antar jeg er noe bekymret for alle Star Wars filmene som skal komme, særlig når man tenker på hvor kontroversiell The Last Jedi var. Jeg syntes bare Last Jedi var ok og følte ikke noe særlig fra eller til rundt hvordan den håndterte sin historie. Jeg håper bare at Disney roer litt ned på alle Star Wars filmene. Selv om Solo var en film SW film, så tror jeg ikke det er lurt å lage så mange. Folk blir lei og det dreper gleden rundt hele konseptet. Men jeg antar Disney ikke greier å holde fingrene unna med Boba Fett og Obi Wan filmer annonsert.

torsdag 26. april 2018

Nerdekultur er ikke bare for de utstøtte og sære

Jeg vil skrive om noe som jeg har tenkt på en stund angående nerdekultur. Hvordan noen personer ser på sin nerdehobby som noe som tilhører dem, en liten gruppe spesielle mennesker. Som noen som er for de utstøtte, sære og keite menneskene. For de som ikke er som alle andre. De som storsamfunnet har oversett. Jeg har sett mye av denne holdingene innenfor mange områder av nerdekulturen, som innen dataspill, rollespill, Magic the Gathering, film, manga osv. Og den kan skape problemer.
Jeg har spilt mer Magic the Gathering igjen de siste månedene. Jeg har spilt magic av og på siden 1997. Jeg har en fast liten kjerne som jeg spiller med nå og da. Noen har jeg vokst opp med, andre har jeg truffet etter jeg blitt voksen. Spill Magic er rimelig nerdete. Det er et samlekortspill som er avansert og krever både tid og penger for å bli god på. Produsenten Wizard of the Coast har vært flinke til å bygge opp et samfunn rundt sitt spill. Du kan spille turninger, konkurranser og delta på Friday Night Magic. Det er også et stort bruktmakred av spillere som kjøper og bytter kort. Men Magic er ikke noe sært fenomen lengre som kun nerder holder på meg. Det er stor industri med mange millioner spillere og er kjøpt opp av Hasbro. I 2013 regnet man med at det var 12 millioner aktive spillere globalt. Hvor sikre slik tall er usikkert men poenget mitt er at Magic har vokst og blir spilt av mer en hardkjerne av nerder. Magic samfunnet har merket denne veksten av spillere og taklet denne økningen av spillere til tider dårlig. Det har vært mye kontroverser innen Magic de siste årene og det virker som forskjellige fraksjoner av spillere "sloss om spillets sjel".

Jeg så en video på youtube denne uken fra Tolarian Community College. Det er en av de største youtubekanalene om Magic og er drevet av en voksne mann. Han la ut en trist video som forklarte hvordan han blei mobbet og utstøtt når han vokste opp. Hvordan han søkte tilflukt og trøst i Sci Fi litteratur og etterhvert Magic The Gathering. Sammen med andre mennesker som hadde samme opplevelse som han. Det er en vond video og du kan se den her eller under

Men hans video fikk meg til å tenke en holding og tankegang jeg ofte møter innen nerdekultur. Som ligger der som en slags usagt lov. En holding noen folk dyrker og tviholder på. Nemlig at min hobby og interesse er noe som er for oss særinger. For oss utstøtte og mobbeoffer. Som ikke er som alle andre. Denne hobbyen eller interessen reddet mitt liv og jeg har latt den definere en stor del av hvem jeg er eller hvordan jeg ser meg selv. Det er ikke noe nødvendigvis galt med dette men jeg personlig reagerer på denne holdingen fordi jeg synes den ikke er særlig konstruktiv. Og den skaper problemer når en nerdehobby vokser ut av skyggen og blir mainstream, som dataspill, magic eller rollespill. La meg forklare.

Brian Lewis heter person som snakker i videoen. Han sier blant annet i videoen: "Magic is a game that we outsiders are drawn to. We are often the outcasts, the freaks, the misunderstood, the abused, the frightend, the deeply, deeply lonley". Det er sterke ord, som framhever hvordan han ser på magic og hvor viktig den er for hand. Det er såklart farget av hans bakgrunn som mobbeoffer. Men dette synet synes jeg KAN var problematisk. For det første er den med på opprettholde klisjeen om at nerdekultur som Magic er noe for de som er utstøtt eller har/hatt problemer. For oss som ikke er som alle andre. Den er med på holde et kunstig skille mellom dem (normale) og oss (sære nerder). At folk som ikke har den samme bakgrunnen som nevnt ovenfor, de vil ikke forstå min hobby slik som meg. For meg som har spilt magic i 21 år, så kjenner jeg meg ikke igjen i denne beskrivelsen.
Jeg har alltid likt nerdete hobbyer og interesser. Jeg leste masse Sci Fi og Fantasy når jeg vokste opp. Jeg elsker film, sære filmer. Jeg sett masse Star Wars og Star Trek. Leser tegneserier og spiller mye dataspill. Jeg spiller rollerspill, samler gameboyer og spiller Magic. Og mye mer. Jeg kaller meg selv også for en nerd. Men jeg har mange flere interesser enn nerdeting. Jeg blant annet jakter, vært aktiv i forsvaret i mange år på deltid, trener kampsport, restaurer en gammel tømmerhytte og skriver. Jeg har aldri med andre ord latt meg definere av mine hobbyer og interesser. Jeg har aldri følt at jeg har vært en gamer, en magic spiller eller Trekkie. Jeg har aldri brukt mine nerdeinteresser som en måte å identifisere seg på eller lat det definere hvem jeg er. Det kan kanskje virke rart med tanke på navnet på bloggen jeg skriver på, men denne bloggen er bare om noen sider av mitt liv.

Derfor har jeg aldri følt meg hjemme på Outland eller Avalon, spillende Friday Night Magic. Eller brydd meg noe om gamerkulturen på internet. Eller vært med i noe rollespillmiljø. Jeg har noen ganger følt at jeg ikke er sær nok eller nerd nok til identifisere meg disse samfunnene som er på nettet eller i RL rundt slike hobbyer og interesser. Men jeg har også aldri vært mobbet, aldri hatt problem hjemme, alltid hatt venner, er utadvent, hatt dame, jobb, vært frisk. Jeg har alltid vært en normal nerd. Hvertfall slik jeg har sett meg selv (er ikke sikkert alle andre som kjenner meg tenker det samme). Det betyr at jeg har aldri funnet trøst eller hjelp i slike nerdehobbyer som Brian Lewis. Det er ikke noe galt i at folk som sliter finner noe som gir de trøst, fellesskap, venner og gleder. Det jeg ikke liker at noen mennesker dyrker den holdingen at nerdekultur er primært noe folk som har opplevd slike traumatiske ting i sitt liv. Jeg personlig passer ikke inn i disse beskrivelsene og har alltid gjort at jeg har hatt et skråblikk på alt som kommer rundt disse mer nerde interessene. Jeg passer ofte ikke inn i den typologien som kan bli dyrket fra innsiden av nerdekulturen.

Idag har mye av nerdekulturen som før var noe få hold til på med blitt mer mainstream og tiltrekker seg mennesker fra alle slags bakgrunner. Og da kan det fort skape gnisinger mellom de som ser på sin hobby som noe primært tilhører noen få, men en spesielle holding eller bakgrunn enn alle andre. Alt bråket i 2014 rundt gamergate er et godt eksempel hvordan enkelt mennesker innen spillverden ikke hadde innsett at dataspill var blitt et mainstream, globalt fenomen som nå besto av alle slags mennesker. At dataspill vill få omtale, kritikk og fokus fra alle type mennesker. Andre nerdeområder har opplevde det samme. Magic The Gathering sliter med det samme, samme innen Sci Fi litteratur, fans av store franchiser.

Hva er det jeg vil fram til? At folk som passer inn i beskrivelsen som Brian Lewis skal bare holde kjeft om hvordan en nerdehobby som blant annet Magic "reddet" dem fra en hverdag som sugde? Nei, ikke i det hele tatt. Men bare pass på at man ikke skaper og dyrker en vis stereotyp eller oppfattelse at du må være slik eller slik for å holde på eller være opptatt av dette. Det skaper bare problemer for når det man holder på med blir tiltrekker seg mange typer forskjellige folk. Pluss det kan gjøre at folk som liker det samme som deg, men er har en annen bakgrunn enn deg kanskje ikke gidder å holde på med det du liker. Og det er jo dumt.