Sonys Playstation konsoll er kjent for å ha rare og sprø reklamer for å promotere sine forskjellige systemer. Hele greia er vel at Sony vil sett an en tone og holding til sitt produkt. Det er siktet inn mot voksne og de vil derfor utfordre seeren med annerledes reklame. Noen ganger funker det, andre ganger blir det bare for sprøtt. Her er noen eksempler.
En klassiker fra PS1 sin tid er denne reklamen. Ikke fult så rar eller wackey men uansett morsom. Sony har en del av slike reklamer som er bare morsomme men litt rare også. Reklamen er formet som en gammel info reklame fra USA. Se den her eller under.
Sony fikk flere kjente regisørrer som Chris Cunningham og David Lynch til å lage reklamer. Nå begynte reklamene til Sony til å virkelig å ta av. De handlet ofte ikke om konsollen eller spill. Du så ikke et bilde fra et spill. Det var mer å fronte PS2 som noe unikt, som oppfordret til en bestemt tankegang. Du var kul om du dreiv med dataspill og særlig på PS2.
Chris Cunningham er kjent for sære filmer og musikkvideoer og han skuffet ikke. Denne merkelig og forstyrrende reklamefilmen fikk folk til å sette kafeen i halsen når den kom. Bare hør på hva dama snakker om. Se den her eller under.
Så var det herr Gal, Mr. David Lynch sin tur. Han lagde flere fucka og rare reklamer. Den ene er som en syretrip til helvete. PS2 dreiv med disse reklamene å promoterte sloganet: The Third Place. Her var det tydelig at Ps2 førte deg til en annen verden hvor reglene ikke gjaldt. Jeg freaket ut big time når jeg så anden på slutten husker jeg. Se den her eller under.
Dette er den beste David Lynch reklamen for PS2. Elsker musikken. Se den her eller under.
Siste David Lynch reklamen var også forstyrrende. Nok engang, du får ikke se noen dataspill eller konsoller. Elsker blodet i vannet. Se den her eller under.
Men om du syntes Ps1 og PS2 reklamene var rare, så tok det helt av når PS3 kom. Sony kjørte virkelig på med reklame som var sprø, alternativ og merkelig. Mange av dere husker kanskje denne reklamen. Den gikk på norsk tv og var formet som en slags kunstfilm med talking heads. Fantastisk dialog. Se den her eller under.
Så kom det noen rare og skremmende reklamer med en PS3 i et hvit rom. PS3 har makt til å påvirke virkeligheten går som en rød tråd i disse reklamene. Denne korte reklamen med dukka skremmer meg virkelig. Se den her eller under.
Nok en gang en Ps3 i et hvit rom. Disse reklamene er kanskje grunnen til at jeg aldri har kjøpt en PS3. Se den her eller under.
Grunne til at jeg skriver dette blogg innlegget akkurat nå om PS sine reklamer er fordi Sony har laget nye reklamer for å promotere sin nye PS3 Slim utgave. Det er særlig den japanske reklamene som forsetter i samme gamle rare og skremmende stil. Lurer på hvordan jeg ser ut når jeg spiller. Se den her eller under.
Her er en USA reklame for Ps3 Slim og den er mer kjedelig og normal. Artig uansett. Se den her eller under.
Men min favoritt PS reklame er denne gamle for PS2. Den er laget som en naturvideo men bare meget merkelig. Fantastisk reklame. Se den her eller under.
For though I've led a double life, at least I can say:I've lived.
søndag 30. august 2009
lørdag 29. august 2009
Wii tilbehøret har nådd nye høyder av absurditeter
Wii var noe nytt når det kom i 2006 med sin unike bevegelses styrte håndkontrollere. Det var nå mulig å bevege deg foran tv-skjermen og dataspillet reagerte på dine bevegelser. Wii har jo vist seg å være en suksess, hvertfall i det korte løp. Jeg personlig sto i kø for å kjøpe den når den kom ut i Norge. Her kan du se bildet av køen jeg måtte stå og vente i.
.jpg)
Så Wii har to kontrollere. En Wiimote og en Nunchuk. Wiimoten er en slags fjernkontroll som registerter bevegelse og har knapper. Nunchucken er en addon som du kobler til Wiimoten. Den har også bevegelsedeteksjon pluss en styrespak og knapper. Se bildet på siden for å se hvordan de ser ut.Du kunne nå spille spill ved hjelp av å gjøre naturlige bevegelser. Som å slå en tennis ball med en slagbevegelse eller kaste en bowlingball med handen. Så begynte noen smarte fyrer å tenke på alt tilleggsutstyr de kunne selge til Wiien, Nintendo også. Man kunne plutselig kjøpe plast tennisracketer, plast golfkøller og plastfiskestanger som man kunne sette på Wiimoten. Det var ikke måte på ting man kan få kjøpte og galskapen har ikke stoppet men bare blitt verre. Det har nå blitt latterlig.
Personlig så ser jeg at nye ting som balansebrettet og Wii motion pluss er addons som tilbyr Wiien noe nytt i form av spillbarhet. Ha en plastikgolfkølle i handen tilbyr for eksempel Wii sport ikke en dritt. Da kan du for faen meg bare kjøpe en golfkølle og stikke og spille i virkligheten.Men Wii har satt rekord på ubrukelige og latterlige tilbehør, såkalte peripherals. Dataspill har alltid vært fulle av slike da særlig konsollene. Jeg leste nettopp på Joystiq denne uka om et nytt tilbehør som har blitt sendt inn pantent på i USA. En fuckings amerikansk fotball! Hvordan den skal funke sier tegningen ingen ting om men det virker bare som en teit gimmick.
Nintendo selv har hatt planer om mange teite Wii tilbehør. Bare sjekk ut noen av disse bildene fra Joystiq.
Men det er jo såklart noen som også har tenkt pervo når det kommer til ting man kan henge på de bevegelsestyrte kontrollene til Nintendo. Det kom ikke som noen overraskelse at man kunne nå kjøpe tilbehør som minner om pikker og en slags kvinnelig vagina (eller noe).
Ingen veit hvilken spill disse skal brukes til men jeg velger å tro at det er kødd.
Apropo kødd, sjekk denne videoen laget av ThinkGeek gutta. En hjelm du kan ha på hodet og spille Wii med hjelp av hodet! Bare tull så klart men med alle de dustetingene som har blitt laget til Wii så veit man aldri.
Du kan også sjekke ut nerdegutta i Screwattack som har laget en topp 10 liste over spillverdens VÆRSTE Gaming Peripherals. Husk at denne listen blei laget før Wii kom ut. Se den her eller under.
.jpg)
Så Wii har to kontrollere. En Wiimote og en Nunchuk. Wiimoten er en slags fjernkontroll som registerter bevegelse og har knapper. Nunchucken er en addon som du kobler til Wiimoten. Den har også bevegelsedeteksjon pluss en styrespak og knapper. Se bildet på siden for å se hvordan de ser ut.Du kunne nå spille spill ved hjelp av å gjøre naturlige bevegelser. Som å slå en tennis ball med en slagbevegelse eller kaste en bowlingball med handen. Så begynte noen smarte fyrer å tenke på alt tilleggsutstyr de kunne selge til Wiien, Nintendo også. Man kunne plutselig kjøpe plast tennisracketer, plast golfkøller og plastfiskestanger som man kunne sette på Wiimoten. Det var ikke måte på ting man kan få kjøpte og galskapen har ikke stoppet men bare blitt verre. Det har nå blitt latterlig. Personlig så ser jeg at nye ting som balansebrettet og Wii motion pluss er addons som tilbyr Wiien noe nytt i form av spillbarhet. Ha en plastikgolfkølle i handen tilbyr for eksempel Wii sport ikke en dritt. Da kan du for faen meg bare kjøpe en golfkølle og stikke og spille i virkligheten.Men Wii har satt rekord på ubrukelige og latterlige tilbehør, såkalte peripherals. Dataspill har alltid vært fulle av slike da særlig konsollene. Jeg leste nettopp på Joystiq denne uka om et nytt tilbehør som har blitt sendt inn pantent på i USA. En fuckings amerikansk fotball! Hvordan den skal funke sier tegningen ingen ting om men det virker bare som en teit gimmick.
Nintendo selv har hatt planer om mange teite Wii tilbehør. Bare sjekk ut noen av disse bildene fra Joystiq.
Men det er jo såklart noen som også har tenkt pervo når det kommer til ting man kan henge på de bevegelsestyrte kontrollene til Nintendo. Det kom ikke som noen overraskelse at man kunne nå kjøpe tilbehør som minner om pikker og en slags kvinnelig vagina (eller noe).
Ingen veit hvilken spill disse skal brukes til men jeg velger å tro at det er kødd.
Apropo kødd, sjekk denne videoen laget av ThinkGeek gutta. En hjelm du kan ha på hodet og spille Wii med hjelp av hodet! Bare tull så klart men med alle de dustetingene som har blitt laget til Wii så veit man aldri.
Du kan også sjekke ut nerdegutta i Screwattack som har laget en topp 10 liste over spillverdens VÆRSTE Gaming Peripherals. Husk at denne listen blei laget før Wii kom ut. Se den her eller under.
tirsdag 25. august 2009
Dagbøker fra old school dataparty
Jeg er født og oppvokst nerd. Så det betyr at jeg vokste opp med data, dataspill og generell nerdeoppførelse. Jeg holdt på med data før Internet var vanlig, før TP kabler, da man brukte DOS og brukte du Windows var du virkelig dum! Sitte opp hele helgen og rote med data var ofte noe som skjedde. Eller jeg og vennene tok pcen på en buss eller bil og stakk på et dataparty. Vi hadde det fett og opplevde mye.
Traff to av disse vennene i går over øl. Disse to vennene mine har jo nå bra jobber innen data eller underholdingsbransjen. Vi begynte å snakke om vår felles nerdefortid og han ene sa: Jeg er så jævla glad jeg holdt på med data når jeg var ung. Har gitt meg så mye fette opplevelser og muligheter. La meg nevne at disse to vennene mine aldri har framstått som typisk Hollywood klisjé nerder, både sosialt eller mentalt men er uansett nerder.
Etter noen øl kom jeg på at jeg skreiv dagbok fra alle våre netparties! Jeg skreiv det i txt filer og ofte var det fult av usammenhengende rable og nerdeprat. Full av skrivefeil og ofte skrevet på et tastatur uten norske bokstaver (hva faen var greie med det?). Vennene mine blei fra seg av nostalgi og ville lese loggene mine. Er kanskje ikke akkurat morsom lesning for folk som ikke har vokst opp med meg og mine men det gir vel uansett et innblikk i en nerds tankegang som ung. Gidder bare å legge ut noen få. Er som sagt fulle av skrivefeil som jeg ikke har giddet å rette. Er liksom en del av greia.
Jeg hadde skrevet en txt fil som en disclaimer. Den kan du lese under. Delte disse netloggene på datapartyer, veit a faen om noen lastet de ned.
Det er meg: H***** V***** alias Dagon som har skrivd disse partyloggene.
Det er kun noen faa partyer jeg skriver log om. Fordi jeg ikke gidder, er for
trott, er for dum, er opptatt osv osv osv. Det er mange skrive feil i loggene.
Jeg beklager dette. Men jeg prover kun aa fange opp den atmosfaren vi har paa
et netparty. God lesning!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Have no fear, Dagon is here.
En liten logg fra et lite netparty i kjelleren min.
23\1 1998 (MANDAG)
Meg, Godin og Knox. Knox har vært på Romantica 98 og han vant (ost).
Vel, han kom på andre plass (ost). Se om vi bryr oss!!! VAnt 800 spenn.
Knox lastet også ned en mp3 av Prodigy-Out of Space. Pikkhuet har spillt
det i hele kveld. Jeg blir gal!! Han og Godin krangler om fonter, bilder
og saker og ting. Grafikere og kodere kan suge meg i ræva. Det er faenma
noe forbanna tull alt sammen. Blood er kult. Særlig når du kan henrettet
dine motstander. De krangler så bysta fyker. Trur vi må legge oss snart.
Vi sover i en stor dobbeltseng. Kanskje jeg kan få netta litt føre
Ole Lukkøye kommer og misbruker meg i søvne!
Ps. Knox er Forelska i WIMPY! Han bruker et bilde av Wimpy i ett sett
Ekelt!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Log slutt
slutt
Dagon
Dett var loggen til det første Norvegia Dataparty tror jeg. Eneste jeg var med på arrangere. Var mye tungt arbeid men gøy.
7\11 1997 (fredag)
Jeg har båret og båret og båret. Helt sår i hendene! Dette kommer til
å bli en lllllllaaaaaaaannnnnnnnggggggg helg. Jeg trur det kommer til
å bli et helvete å rydde opp. ET sant helvete!!!!! Kommet en del folk.
En del med data og noen uten. Jævlig til bråk her. Akkurat som det
pleier å våre på datapartyer! Får se om det går til helvete.
(mellomrom i tid)
Quake kompoen har vært. Knox og Godin vant. Jeg kunne ikkke delta fordi
jeg satt vakt. Mangelen på søvn begynner å melde seg. Jeg trur jeg må
få meg noe søvn. Jævla til bråk!
log slutt
8\11 (lørdag)
Nettverket kommer og går. Ikke alle er på samme nettverk. Ikke noe inter
net ennå. Choice er god i quake. Ikke noe som er vært å laste ned. Bare
forpult søppel. Noe faens kødde helvete. Skulle hatt en en minigun.
(mellomrom i tid)
Nette virker og internet virker. Dette er livet. Det er gøy. Det er
skøy. Dette er så jævlig svettende. Jeg lukter faenma dritt!!!!!!!!!!
Folk kommer og går.
log slutt
9\11 (søndag)
Kristal natten er her! 71 reg. -4 =67, tror jeg. Er jævlig lei av å sitte vakt.
Kaldt å sitte vakt. Må rydde. ET Hælvete på Gymsaler. Faen ta menneskekroppen fordi den trenger
søvn, mat og hvile. Spill tar jævlig mye med plass. Alt for mye. Husker da et stort spill tok
30 megs! Fy faen det var tider. Kommer på papir og TV. Må ta vakt mi. Aleine
Log slutt
slutt
dagon
Dette er en logg fra de legendariske Sannes Partyene. Vi leide en liten skole og ba venner og nerdet helgene lang. Blei hengt opp et skilt som viste vei og det skilte henger fortsatt med skriften Sannes Party på. Langt inne i skauen i Telemark. Bildet er fra et Sannes Party.
27/12 1996 (fredag)
Det er 8 stykker her med data. Meg, Knox , hobbes, godin , Laban, Teleruin,
Bjorn kjetil og mardoch. Det er kaldt her. Veldig kaldt, men varmen fra pcene
slaar mot meg. Laban har formatert harddisken sin 4 ganger. Mardochs pc er
fucka opp. Teleruin har minsta haaret. Men alle er i godt humor. Det er
stor diskusjon her om windows95. Noen synes den suger (f.eks MEG) og noen
synes den er bra (Hobbes). Godin lager 3d pikker paa 3d studio4.
Sannes party vokser for hver gang. Leve Sannespartyene! Hipp hipp hurra!!!!
Det er mye simpsons wav ute aa gaar.
ps: Mardoch er homo!! Hilsen dagon.
log slutt.
28/12 (lordag)
Vi er 6 stykker naa. Knox og bjorn kjetil er reist. Det er forsatt javelig
kaldt her. Partyet begynner aa dabe av. Alle sitter aa mekker med sine egene
ting. Lufta er fyllet av musikk (smashing, rage, refused etc) og data lyder.
(mellomrom i tid)
Teleruin sitter aa spiller sanger paa gitaren til laban. Veldige nasjonalistiske
sanger. ingen vil nette. Alle er dume og teite!!!!
Vi har bestemt at vi skal holde paa til i mora. Hippy!!!!!
Javist skal sannespartyene leve. Godin dreit seg ut med faren til hobbes.
(mellomrom i tid)
harald har kommet og knox har kommet. Knox har med seg pc. Partyet er igang
igjen.Party on Dagon!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
log slutt.
29/12 (sondag)
vi er 5 stykker her med data. Allies i redalert er javelig bra. Baatene er for
javelig bra.Det gaar mot slutten. Alt gaar i opplosning. Alle er lei seg for at
det gaar mot slutten. Laban brast ut i taare naar vi saa at vi maa snart slutte.
Laban er litt femi.Godin har laget en javelig kul flicfilm! En klasiker!
Det er forsatt javelig kaldt her. Idiotene greier ikke aa lukke dora etter seg.
Vel, jeg trur at jeg har nevnt alt som er vert aa nevne. See ya!
log slutt.
slutt.
Dagon
Så var det TG da. Var der ikke så mange ganger. Begynte å bli eldre og orket ikke å sitte oppe så mye. Pluss at man var blitt mer opptatt av fest, kjærester og at man blei mer voksen. Denne loggen er fra TG98
8\5 1998 (onsdag) klokken 23.50
Ankom rundt 16.00. Kom rett inn. Netverket virker men det går jævlig
seint. Det går forpult seint. Internettet virker heller ikke. Det går
rykter om at alt skal være fixset klokken 24.00. Jævlig mange stygge
mennesker her. Mange nerder. Men det er PENE DAMER HER!!!!!!!!!!!!!!
Det skal ikke være pene damer på et dataparty, det strider imot reglene!!
Det virker som om noen tar med seg kjærsten sin på TG med vilje!!!!!
Hva faen feiler det folk? Syke mennesker. Finni Dark Reign! Kult spill.
Stor storkjerm. Et hav av lyd og lys. Blir tøft å sove her.
9\5 1998 (torsdag) Klokken 18.47
Det er JÆVLIG KALDT HER. De faens idiotene greier faenma ikke å lukke
den forpulte døra. Drep!!!!!!! Mr. Lee delte ut gratis nuddler. Han
er stor. Nette virker men internet kommer og går. Det lukter brennte
cder her. En kvalmende lukt som kryper opp nesa di og tvinger deg til å
spy opp lungene dine. Har hardisken full av dritt. Lurer på om jeg skal
betale noen til å forurense lufta med brent plast. Kim har for store
høytaler. Spiller Neun und neunzig luftbalong. Dø. Blir gal av all
teknoen. Fyller hodet og presser hjernen ut mellom ørene. Fy faen så
KALDT!!!!!
10\5 1998 (fredag)
Nette kommer og går. Det samme gjelder internet. Mange lamere her.
Det stinker deo her hvor jeg sitter. Alle har kronisk dårlig kropps-
lukt. Det er det som suger når du er på film her, sjansene for at du
må sitte medsina en datanerd som stinker svette er stor! Jeg får klaus.
Dårlig med penger og er kronisk sulten. Får ikke toastet maten min fordi
vakta er noen nazi-svin. Går med Sieg Heil på t-shortene sine. Syke
folk. Starship Tropper er et fast innslag her. Alle spill tar 1000
mgb. Klør i samtlige kroppshøl + at naboen (cj Mozart) spiller
Gun`s In Roses jævlig høyt!!!!!!!!!! To dager igjen. Lurer på om
jeg overlever?
11\5 1998 (lørdag)
Lever fortsatt, men er litt lei. Finni mye rart og sett mye rart.
Livet kommer aldri til å bli det samme etter tg98. Det stinker brennte
cder i lufta.Tonnevis med arbeidsgrupper på nettverket. Alt du vil ha
og vil drømme om er her å finne. Du må bare smøre deg med tollmodighet
og klikke ivei, så finner du nok det du leiter etter.
12\5 1998 (søndag)
Idag er det hjemtur. Jeg er jævlig sliten. Hodebank og skitt. Kroppen
føles slapp og ugrei. Jeg lengter etter en seng og en dusj.
log slutt
slutt
dagon
Traff to av disse vennene i går over øl. Disse to vennene mine har jo nå bra jobber innen data eller underholdingsbransjen. Vi begynte å snakke om vår felles nerdefortid og han ene sa: Jeg er så jævla glad jeg holdt på med data når jeg var ung. Har gitt meg så mye fette opplevelser og muligheter. La meg nevne at disse to vennene mine aldri har framstått som typisk Hollywood klisjé nerder, både sosialt eller mentalt men er uansett nerder.
Etter noen øl kom jeg på at jeg skreiv dagbok fra alle våre netparties! Jeg skreiv det i txt filer og ofte var det fult av usammenhengende rable og nerdeprat. Full av skrivefeil og ofte skrevet på et tastatur uten norske bokstaver (hva faen var greie med det?). Vennene mine blei fra seg av nostalgi og ville lese loggene mine. Er kanskje ikke akkurat morsom lesning for folk som ikke har vokst opp med meg og mine men det gir vel uansett et innblikk i en nerds tankegang som ung. Gidder bare å legge ut noen få. Er som sagt fulle av skrivefeil som jeg ikke har giddet å rette. Er liksom en del av greia.
Jeg hadde skrevet en txt fil som en disclaimer. Den kan du lese under. Delte disse netloggene på datapartyer, veit a faen om noen lastet de ned.
Det er meg: H***** V***** alias Dagon som har skrivd disse partyloggene.
Det er kun noen faa partyer jeg skriver log om. Fordi jeg ikke gidder, er for
trott, er for dum, er opptatt osv osv osv. Det er mange skrive feil i loggene.
Jeg beklager dette. Men jeg prover kun aa fange opp den atmosfaren vi har paa
et netparty. God lesning!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Have no fear, Dagon is here.
En liten logg fra et lite netparty i kjelleren min.
23\1 1998 (MANDAG)
Meg, Godin og Knox. Knox har vært på Romantica 98 og han vant (ost).
Vel, han kom på andre plass (ost). Se om vi bryr oss!!! VAnt 800 spenn.
Knox lastet også ned en mp3 av Prodigy-Out of Space. Pikkhuet har spillt
det i hele kveld. Jeg blir gal!! Han og Godin krangler om fonter, bilder
og saker og ting. Grafikere og kodere kan suge meg i ræva. Det er faenma
noe forbanna tull alt sammen. Blood er kult. Særlig når du kan henrettet
dine motstander. De krangler så bysta fyker. Trur vi må legge oss snart.
Vi sover i en stor dobbeltseng. Kanskje jeg kan få netta litt føre
Ole Lukkøye kommer og misbruker meg i søvne!
Ps. Knox er Forelska i WIMPY! Han bruker et bilde av Wimpy i ett sett
Ekelt!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Log slutt
slutt
Dagon
Dett var loggen til det første Norvegia Dataparty tror jeg. Eneste jeg var med på arrangere. Var mye tungt arbeid men gøy.
7\11 1997 (fredag)
Jeg har båret og båret og båret. Helt sår i hendene! Dette kommer til
å bli en lllllllaaaaaaaannnnnnnnggggggg helg. Jeg trur det kommer til
å bli et helvete å rydde opp. ET sant helvete!!!!! Kommet en del folk.
En del med data og noen uten. Jævlig til bråk her. Akkurat som det
pleier å våre på datapartyer! Får se om det går til helvete.
(mellomrom i tid)
Quake kompoen har vært. Knox og Godin vant. Jeg kunne ikkke delta fordi
jeg satt vakt. Mangelen på søvn begynner å melde seg. Jeg trur jeg må
få meg noe søvn. Jævla til bråk!
log slutt
8\11 (lørdag)
Nettverket kommer og går. Ikke alle er på samme nettverk. Ikke noe inter
net ennå. Choice er god i quake. Ikke noe som er vært å laste ned. Bare
forpult søppel. Noe faens kødde helvete. Skulle hatt en en minigun.
(mellomrom i tid)
Nette virker og internet virker. Dette er livet. Det er gøy. Det er
skøy. Dette er så jævlig svettende. Jeg lukter faenma dritt!!!!!!!!!!
Folk kommer og går.
log slutt
9\11 (søndag)
Kristal natten er her! 71 reg. -4 =67, tror jeg. Er jævlig lei av å sitte vakt.
Kaldt å sitte vakt. Må rydde. ET Hælvete på Gymsaler. Faen ta menneskekroppen fordi den trenger
søvn, mat og hvile. Spill tar jævlig mye med plass. Alt for mye. Husker da et stort spill tok
30 megs! Fy faen det var tider. Kommer på papir og TV. Må ta vakt mi. Aleine
Log slutt
slutt
dagon
Dette er en logg fra de legendariske Sannes Partyene. Vi leide en liten skole og ba venner og nerdet helgene lang. Blei hengt opp et skilt som viste vei og det skilte henger fortsatt med skriften Sannes Party på. Langt inne i skauen i Telemark. Bildet er fra et Sannes Party.
27/12 1996 (fredag)
Det er 8 stykker her med data. Meg, Knox , hobbes, godin , Laban, Teleruin,
Bjorn kjetil og mardoch. Det er kaldt her. Veldig kaldt, men varmen fra pcene
slaar mot meg. Laban har formatert harddisken sin 4 ganger. Mardochs pc er
fucka opp. Teleruin har minsta haaret. Men alle er i godt humor. Det er
stor diskusjon her om windows95. Noen synes den suger (f.eks MEG) og noen
synes den er bra (Hobbes). Godin lager 3d pikker paa 3d studio4.
Sannes party vokser for hver gang. Leve Sannespartyene! Hipp hipp hurra!!!!
Det er mye simpsons wav ute aa gaar.
ps: Mardoch er homo!! Hilsen dagon.
log slutt.
28/12 (lordag)
Vi er 6 stykker naa. Knox og bjorn kjetil er reist. Det er forsatt javelig
kaldt her. Partyet begynner aa dabe av. Alle sitter aa mekker med sine egene
ting. Lufta er fyllet av musikk (smashing, rage, refused etc) og data lyder.
(mellomrom i tid)
Teleruin sitter aa spiller sanger paa gitaren til laban. Veldige nasjonalistiske
sanger. ingen vil nette. Alle er dume og teite!!!!
Vi har bestemt at vi skal holde paa til i mora. Hippy!!!!!
Javist skal sannespartyene leve. Godin dreit seg ut med faren til hobbes.
(mellomrom i tid)
harald har kommet og knox har kommet. Knox har med seg pc. Partyet er igang
igjen.Party on Dagon!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
log slutt.
29/12 (sondag)
vi er 5 stykker her med data. Allies i redalert er javelig bra. Baatene er for
javelig bra.Det gaar mot slutten. Alt gaar i opplosning. Alle er lei seg for at
det gaar mot slutten. Laban brast ut i taare naar vi saa at vi maa snart slutte.
Laban er litt femi.Godin har laget en javelig kul flicfilm! En klasiker!
Det er forsatt javelig kaldt her. Idiotene greier ikke aa lukke dora etter seg.
Vel, jeg trur at jeg har nevnt alt som er vert aa nevne. See ya!
log slutt.
slutt.
Dagon
Så var det TG da. Var der ikke så mange ganger. Begynte å bli eldre og orket ikke å sitte oppe så mye. Pluss at man var blitt mer opptatt av fest, kjærester og at man blei mer voksen. Denne loggen er fra TG98
8\5 1998 (onsdag) klokken 23.50
Ankom rundt 16.00. Kom rett inn. Netverket virker men det går jævlig
seint. Det går forpult seint. Internettet virker heller ikke. Det går
rykter om at alt skal være fixset klokken 24.00. Jævlig mange stygge
mennesker her. Mange nerder. Men det er PENE DAMER HER!!!!!!!!!!!!!!
Det skal ikke være pene damer på et dataparty, det strider imot reglene!!
Det virker som om noen tar med seg kjærsten sin på TG med vilje!!!!!
Hva faen feiler det folk? Syke mennesker. Finni Dark Reign! Kult spill.
Stor storkjerm. Et hav av lyd og lys. Blir tøft å sove her.
9\5 1998 (torsdag) Klokken 18.47
Det er JÆVLIG KALDT HER. De faens idiotene greier faenma ikke å lukke
den forpulte døra. Drep!!!!!!! Mr. Lee delte ut gratis nuddler. Han
er stor. Nette virker men internet kommer og går. Det lukter brennte
cder her. En kvalmende lukt som kryper opp nesa di og tvinger deg til å
spy opp lungene dine. Har hardisken full av dritt. Lurer på om jeg skal
betale noen til å forurense lufta med brent plast. Kim har for store
høytaler. Spiller Neun und neunzig luftbalong. Dø. Blir gal av all
teknoen. Fyller hodet og presser hjernen ut mellom ørene. Fy faen så
KALDT!!!!!
10\5 1998 (fredag)
Nette kommer og går. Det samme gjelder internet. Mange lamere her.
Det stinker deo her hvor jeg sitter. Alle har kronisk dårlig kropps-
lukt. Det er det som suger når du er på film her, sjansene for at du
må sitte medsina en datanerd som stinker svette er stor! Jeg får klaus.
Dårlig med penger og er kronisk sulten. Får ikke toastet maten min fordi
vakta er noen nazi-svin. Går med Sieg Heil på t-shortene sine. Syke
folk. Starship Tropper er et fast innslag her. Alle spill tar 1000
mgb. Klør i samtlige kroppshøl + at naboen (cj Mozart) spiller
Gun`s In Roses jævlig høyt!!!!!!!!!! To dager igjen. Lurer på om
jeg overlever?
11\5 1998 (lørdag)
Lever fortsatt, men er litt lei. Finni mye rart og sett mye rart.
Livet kommer aldri til å bli det samme etter tg98. Det stinker brennte
cder i lufta.Tonnevis med arbeidsgrupper på nettverket. Alt du vil ha
og vil drømme om er her å finne. Du må bare smøre deg med tollmodighet
og klikke ivei, så finner du nok det du leiter etter.
12\5 1998 (søndag)
Idag er det hjemtur. Jeg er jævlig sliten. Hodebank og skitt. Kroppen
føles slapp og ugrei. Jeg lengter etter en seng og en dusj.
log slutt
slutt
dagon
lørdag 22. august 2009
World of Warcrack får ny utvidelse
World of Warcraft er det største og mest populær MMORPG på markede. Enkelt og greit. Det blir regnet med at ca 11 millioner spiller spillet. Så det betyr at det er mange spillere som venter på nyheter om ny utvidelser og rykter om spillet. Det har vært mange rykter rundt den nye utvidelsepakken Cataclysm. Idag kom det mer offisielle informasjon. Både VG og Dagbladet skriver mye om Cataclysm men også de store spillstedene som Gamer.no og Spiller.no.
Personlig har jeg brukt utrolig mange dager til sammen i WoW. Tror vel jeg nærmet meg over 100 dager til sammen på alle mine figurer. Jeg begynte å spille nesten 1 år etter utgivelsen og har spilte fast fram til våren 2008. Da blei jeg lei og sluttet og håpet på at AoC skulle bli bra (noe det ikke blei). Jeg begynte å spille igjen når Wrath of the Lich King utvidelsen. Men jeg blei lei og sluttet igjen etter 3 måneder. Siden det har jeg ikke deltatt i noe MMOG.
WoW er et utrolig bra spill. Det har meget god gameplay, bra community og jeg likte veldig godt stemmningen i spillet. Jeg hadde mange RL-venner som jeg spilte med og følte at spillet gav meg mye sosialt. Fikk også mange nye online venner. Jeg spilte også mye med min ex-samboer. Desverre følte jeg også at jeg blei fort lei av WoW. Det har veldig repeterende gameplay-funksjoner. Du må grinde mye (heldigvis ikke så mye lengre) for å få penger og utstyr. Jeg hadde etter ikke så mange månender sett og gjort alt spillet hadde å tilby (i grove trekk). Det som sto igjen var å raide end-instancer og får bedre gear. Noe jeg gjorde både i original WoW, The Burning Crusade og Wrath of the Lich King. Raidet ofte 2-3 ganger i uka med et veldig bra guild. Men til slutt så var jeg bare så lei av WoW og jeg følte at eneste grunnen til at jeg spilte det var for å treffe vennene mine. Så jeg sluttet, venne mine traff jeg jo uansett off-line. Men jeg merker at jeg savner å spillet et MMORPG spill og når det blir slått opp i alle aviser og spillsteder om den nye utgivelsen Cataclysm så merker jeg at jeg har lyst til å spille igjen. Jeg sluttet fordi jeg var lei av å gjøre det samme tinga om og om igjen i WoW, veit jeg at utvidelsen kommer til å gi meg nye opplevelser og nye ting å gjøre. Så jeg blir fristet. Men jeg veit jeg kommer til å gå lei igjen etter noen måneder.
Jeg kalte WoW for World of Warcrack i titlen, mye pågrunn av fokuset WoW har fått i media pågrunn av at folk blir avhengig av spillet. Personlig har jeg aldri vært avhengig av det men jeg har brukt mye tid på spillet. Rett og slett fordi det er et bra spill. Selv om jeg har sluttet fordi jeg syntes det blei kjedelig merker jeg dragninger mot spillet. Særlig når jeg leser om nye utgivelser. Vi får håpe utvidelsen blir bra. Hva tror dere?
Personlig har jeg brukt utrolig mange dager til sammen i WoW. Tror vel jeg nærmet meg over 100 dager til sammen på alle mine figurer. Jeg begynte å spille nesten 1 år etter utgivelsen og har spilte fast fram til våren 2008. Da blei jeg lei og sluttet og håpet på at AoC skulle bli bra (noe det ikke blei). Jeg begynte å spille igjen når Wrath of the Lich King utvidelsen. Men jeg blei lei og sluttet igjen etter 3 måneder. Siden det har jeg ikke deltatt i noe MMOG.
WoW er et utrolig bra spill. Det har meget god gameplay, bra community og jeg likte veldig godt stemmningen i spillet. Jeg hadde mange RL-venner som jeg spilte med og følte at spillet gav meg mye sosialt. Fikk også mange nye online venner. Jeg spilte også mye med min ex-samboer. Desverre følte jeg også at jeg blei fort lei av WoW. Det har veldig repeterende gameplay-funksjoner. Du må grinde mye (heldigvis ikke så mye lengre) for å få penger og utstyr. Jeg hadde etter ikke så mange månender sett og gjort alt spillet hadde å tilby (i grove trekk). Det som sto igjen var å raide end-instancer og får bedre gear. Noe jeg gjorde både i original WoW, The Burning Crusade og Wrath of the Lich King. Raidet ofte 2-3 ganger i uka med et veldig bra guild. Men til slutt så var jeg bare så lei av WoW og jeg følte at eneste grunnen til at jeg spilte det var for å treffe vennene mine. Så jeg sluttet, venne mine traff jeg jo uansett off-line. Men jeg merker at jeg savner å spillet et MMORPG spill og når det blir slått opp i alle aviser og spillsteder om den nye utgivelsen Cataclysm så merker jeg at jeg har lyst til å spille igjen. Jeg sluttet fordi jeg var lei av å gjøre det samme tinga om og om igjen i WoW, veit jeg at utvidelsen kommer til å gi meg nye opplevelser og nye ting å gjøre. Så jeg blir fristet. Men jeg veit jeg kommer til å gå lei igjen etter noen måneder.
Jeg kalte WoW for World of Warcrack i titlen, mye pågrunn av fokuset WoW har fått i media pågrunn av at folk blir avhengig av spillet. Personlig har jeg aldri vært avhengig av det men jeg har brukt mye tid på spillet. Rett og slett fordi det er et bra spill. Selv om jeg har sluttet fordi jeg syntes det blei kjedelig merker jeg dragninger mot spillet. Særlig når jeg leser om nye utgivelser. Vi får håpe utvidelsen blir bra. Hva tror dere?
fredag 21. august 2009
The Walking Dead blir tv serie!
Jeg har det siste året blitt en fan av tegneserien The Walking Dead. Den er smart skrevet, menneskelig og full av spenning og vold. Den bringer rett og slett en sjanger sårt tiltrengt dybde, menneskeliglighet og dialog. Robert Kirkman er han som skriver serien og han har flere ganger annonsert at serien kommer til å holde på lenge. Det har til nå kommet 10 album og du kan få kjøpt alle lett på nettet eller Outland.
Faktisk så har jeg kjøpt de 4 siste albumene for 2 dager siden og sitter og koser med dem nå den siste tiden av ferien min. Så det gledet mitt nerdehjerte når jeg leste Wired i dag at AMC har kjøpt rettighetene til The Walking Dead og skal lage en tv-serie basert på serien. Jeg gleder meg til å se Rick, Tyreese og Lori på skjermen, kjempende mot zombier. Hele greia med The Walking Dead er at man blir kjent med personen og at de plutselig og voldelig dør. Jeg lurer på om AMC kommer til å ha baller til å drepe hovedrollene slik tegneserien har gjort. Såklart kan hele tv-serien suger hardt men vi får se. Virker som Robert Kirkman er positivt til hele greia. Jeg krysser fingrene og slapper av med det faktum at jeg har tegneserien om tv-serien suger hardt.
Du kan lese Wired artikkelen her og se et intervju med Robert Kirkman her eller under.
Faktisk så har jeg kjøpt de 4 siste albumene for 2 dager siden og sitter og koser med dem nå den siste tiden av ferien min. Så det gledet mitt nerdehjerte når jeg leste Wired i dag at AMC har kjøpt rettighetene til The Walking Dead og skal lage en tv-serie basert på serien. Jeg gleder meg til å se Rick, Tyreese og Lori på skjermen, kjempende mot zombier. Hele greia med The Walking Dead er at man blir kjent med personen og at de plutselig og voldelig dør. Jeg lurer på om AMC kommer til å ha baller til å drepe hovedrollene slik tegneserien har gjort. Såklart kan hele tv-serien suger hardt men vi får se. Virker som Robert Kirkman er positivt til hele greia. Jeg krysser fingrene og slapper av med det faktum at jeg har tegneserien om tv-serien suger hardt.
Du kan lese Wired artikkelen her og se et intervju med Robert Kirkman her eller under.
tirsdag 18. august 2009
Nerdenes hyllest til Tarantino: Inglourious Plummers
Quentin Tarantino har alltid vært en regissør som har appelert til filmnerdene. Med sitt filmatiske språk og konstante intertekstuelle referanser har hans filmer vært en skattekiste for nerder. Dette er en mann som kan sin filmhistorie og veit å bruke den. I forhold til norske filmskapere.
Han oppfører seg ofte også som en overivrig nerd med enorme faktakunnskaper om film og fjernsyn pluss han har noen helt enorme morsome filmanalyser og ideer. Bare sjekk ut denne dialogen fra Sleep with Me (1994).
Uansett, Tarantino spyr ikke ut filmer og han nyeste film Inglorious Basterds har skapt endel buzz på nettet lenge før den var ferdig. Lenge før den var påstartet. Nerdesteder som Ain't it cool news var fra seg av glede lenge før filmen hadde fått mye oppmerksomhet i normal media (Ain't it cool news er jo så klart et hardcore nerdenettsted). Bare sjekk ut denne "repotasjen" fra settet her. Filmen har også fått gode omtaler fra norske medier.
Antar jeg som alle andre har sett fram til denne filmen og har sett traileren på nettet mange ganger. Den virker utrolig kul og har så klart skapt mange forventinger. Så at vi ville få en parodi/hyllets til Inglorious Basterds fra nerder er kanskje ikke så rart. Nettet er full av Quentin Tarantino hyllester. Noen nerder har tatt traileren for Inglorious Basterds og puttet den inn i Super Mario Bros sin verden. De har laget en trailer på samme lest som Inglorious Basterds og kalt den Inglourious Plummers. Personlig syntes jeg den var morsom men du må nok være ganske nerdete for å synes det. Men det er fin oppvarmning til Inglorious Basterds som kommer i morgen. Se den her eller under.
Original trailer for kan du se her eller under.
Han oppfører seg ofte også som en overivrig nerd med enorme faktakunnskaper om film og fjernsyn pluss han har noen helt enorme morsome filmanalyser og ideer. Bare sjekk ut denne dialogen fra Sleep with Me (1994).
Uansett, Tarantino spyr ikke ut filmer og han nyeste film Inglorious Basterds har skapt endel buzz på nettet lenge før den var ferdig. Lenge før den var påstartet. Nerdesteder som Ain't it cool news var fra seg av glede lenge før filmen hadde fått mye oppmerksomhet i normal media (Ain't it cool news er jo så klart et hardcore nerdenettsted). Bare sjekk ut denne "repotasjen" fra settet her. Filmen har også fått gode omtaler fra norske medier.
Antar jeg som alle andre har sett fram til denne filmen og har sett traileren på nettet mange ganger. Den virker utrolig kul og har så klart skapt mange forventinger. Så at vi ville få en parodi/hyllets til Inglorious Basterds fra nerder er kanskje ikke så rart. Nettet er full av Quentin Tarantino hyllester. Noen nerder har tatt traileren for Inglorious Basterds og puttet den inn i Super Mario Bros sin verden. De har laget en trailer på samme lest som Inglorious Basterds og kalt den Inglourious Plummers. Personlig syntes jeg den var morsom men du må nok være ganske nerdete for å synes det. Men det er fin oppvarmning til Inglorious Basterds som kommer i morgen. Se den her eller under.
Original trailer for kan du se her eller under.
mandag 17. august 2009
Dataspill mot kjærlighetssorg
Å ha kjærlighetssorg er en del av livet. Dessverre. Det har ikke noe å si om du er 14 eller 40. Kjærlighetssorg kan komme når som helst. Folk drar fra hverandre for mange grunner. Så vi har en hel populærkultur som omhandler eller skal hjelpe mot kjærlighetssorg. Dataspill er kanskje ikke et medium folk forbinner med kjærlighetssorg. Tårer og en spillkontroller er vel ikke en perfekte macth men jeg har noen dataspill eller dataspill tips som kan hjelpe å spille deg gjennom sorgen.
Max Payne og Max Payne 2: The Fall of Max Payne
Begge spillene passer perfekt om du trenger å ventilere følelser etter at dama/gutten har dumpa deg. Max Payne 1 har en historie som handler om det å mistet noen man er glad i og etterpå springe rundt full, desillusjonert og bitter med masse våpen og straffe de som har tatt fra man det man elsker.
Spillet har en flott melankolsk stemning og dialogen er perfekt. Greit nok, det er et hardkokt skytespill men å kaste seg rundt i slow mo mens man skyter skurker som har drept dama di er en fin måte å få ut følelser på.Max Payne 2: The Fall of Max Payne har den samme stemningen og feelingen som eneren men den har nå en kjærlighetshistorie med ei dama som lever. Den tøffe og sexy leiemorder dama Mona Sax utvikler du nå et kjærlighetsforhold til og det er riktig så heftig. Men det er hele tiden bittersøt siden dere ikke kan egentlig få hverandre og til slutt så skjer det noen som river dere fra hverandre. En slags dødsdømt kjærlighetshistorie. Nok en gang er det gode muligheter for å leve seg inn og gråte en tåre for Max Payne sitt bedritne liv og ”love life” med mange muligheter for vold.
Singles: Flirt Up Your Life
Et spill som kom i 2004 og er en slags samlivs simulator. En rip-off av Sims men har et mer fokus på voksent innhold. Hovedfokuset i spillet er å møte ei dama/mann og utvikle et forhold til denne personen. Spillet inneholder nakenhet og sex (selv om det er rimelig uskyldig). Så har kan du spillet ut ditt forhold med personen som forlot deg og kanskje gjøre ting andreledes eller heller dumpe dama før henne dumper deg slik hun gjorde i virkeligheten. Spillet erotiske del kan også kompensere for mangel på sex og erotikk i det eget liv siden du nå er singel (men advarsel, du føler deg sikkelig som en taper når din dataspill alterego har sex med dama når du ikke har sex selv i det virkelige liv).
Spill dataspill med sexy damer/menn i hovedrollen
Dataspill gir jo deg muligheten til å kontrollere og identifisere deg med mange deilige, sexy og ofte dødelige hovedpersoner. Så om ditt hjerte har blitt knust så sett deg ned med din favoritt dataspill personlighet og tilbring noen timer med han/henne. Bare får å få deg til å huske at det er mange andre personer der ute og at den person som knuste ditt hjerte ikke er den eneste. Mine personlige dataspillkvinner som kan få meg til å glemme dama som dumpet meg er Lara Croft, Rayne, Alyx Vance og Samus Aran. Nå virker det som om jeg også kommr til å tilbringe litt kvalitetstid med Rubi Malone fra Wet når det kommer ut. Virker som spillets reklame legger opp til at hun er en sexy og dødelig dama. Se morsom trailer her eller under.
Et av Final Fantasy spillene
Alle Final Fantasy spillene har en eller annen kjærlighetshistorie. Noen ganger går de bra, andre ganger går det dårlig. Her kjører man på med musikk, svulstig dialog og mye tårer og snørr. Og alle personene har Manga look’en. Final Fantasy spillene er også ofte latterlig store, så siden du har blitt singel og har mye tid for hånden så kan et Final Fantasy spill fylle opp tiden. Det er vel særlig de siste spillene som egner seg best for et knust hjerte.
Spill et meget voldelig dataspill
Så, du har kjærlighetssorg fordi du har blitt dumpa. Vel, slikt kan føre til at du blir litt aggressiv og forbannet. Da særlig på han eller henne som knuste ditt hjerte. Helt naturlig men da er det lurt å lufte ditt sinne på en ikkevoldelig og sosialt akseptert måte. Her kommer dataspill inn. Det finnes tonnevis av voldelige dataspill du kan skyte, sprenge og knuse deg igjennom. Personlig graver jeg opp Soldier of Fortune 1, Hitman 2 og The Punisher trenger jeg å få ut litt aggresjon. Er du jente som har blitt dumpa av en drittsekk av en mann så har du hvert fall flaks, siden 90% av alle folkene som du kan skyte i slike spill er menn.
Har du noen dataspill du har spilt som har hjulpet mot kjærlighetssorg? Gi tips i kommentarfeltet!
Max Payne og Max Payne 2: The Fall of Max Payne
Begge spillene passer perfekt om du trenger å ventilere følelser etter at dama/gutten har dumpa deg. Max Payne 1 har en historie som handler om det å mistet noen man er glad i og etterpå springe rundt full, desillusjonert og bitter med masse våpen og straffe de som har tatt fra man det man elsker.
Spillet har en flott melankolsk stemning og dialogen er perfekt. Greit nok, det er et hardkokt skytespill men å kaste seg rundt i slow mo mens man skyter skurker som har drept dama di er en fin måte å få ut følelser på.Max Payne 2: The Fall of Max Payne har den samme stemningen og feelingen som eneren men den har nå en kjærlighetshistorie med ei dama som lever. Den tøffe og sexy leiemorder dama Mona Sax utvikler du nå et kjærlighetsforhold til og det er riktig så heftig. Men det er hele tiden bittersøt siden dere ikke kan egentlig få hverandre og til slutt så skjer det noen som river dere fra hverandre. En slags dødsdømt kjærlighetshistorie. Nok en gang er det gode muligheter for å leve seg inn og gråte en tåre for Max Payne sitt bedritne liv og ”love life” med mange muligheter for vold. 
Singles: Flirt Up Your Life
Et spill som kom i 2004 og er en slags samlivs simulator. En rip-off av Sims men har et mer fokus på voksent innhold. Hovedfokuset i spillet er å møte ei dama/mann og utvikle et forhold til denne personen. Spillet inneholder nakenhet og sex (selv om det er rimelig uskyldig). Så har kan du spillet ut ditt forhold med personen som forlot deg og kanskje gjøre ting andreledes eller heller dumpe dama før henne dumper deg slik hun gjorde i virkeligheten. Spillet erotiske del kan også kompensere for mangel på sex og erotikk i det eget liv siden du nå er singel (men advarsel, du føler deg sikkelig som en taper når din dataspill alterego har sex med dama når du ikke har sex selv i det virkelige liv).
Spill dataspill med sexy damer/menn i hovedrollen
Dataspill gir jo deg muligheten til å kontrollere og identifisere deg med mange deilige, sexy og ofte dødelige hovedpersoner. Så om ditt hjerte har blitt knust så sett deg ned med din favoritt dataspill personlighet og tilbring noen timer med han/henne. Bare får å få deg til å huske at det er mange andre personer der ute og at den person som knuste ditt hjerte ikke er den eneste. Mine personlige dataspillkvinner som kan få meg til å glemme dama som dumpet meg er Lara Croft, Rayne, Alyx Vance og Samus Aran. Nå virker det som om jeg også kommr til å tilbringe litt kvalitetstid med Rubi Malone fra Wet når det kommer ut. Virker som spillets reklame legger opp til at hun er en sexy og dødelig dama. Se morsom trailer her eller under.
Et av Final Fantasy spillene
Alle Final Fantasy spillene har en eller annen kjærlighetshistorie. Noen ganger går de bra, andre ganger går det dårlig. Her kjører man på med musikk, svulstig dialog og mye tårer og snørr. Og alle personene har Manga look’en. Final Fantasy spillene er også ofte latterlig store, så siden du har blitt singel og har mye tid for hånden så kan et Final Fantasy spill fylle opp tiden. Det er vel særlig de siste spillene som egner seg best for et knust hjerte. Spill et meget voldelig dataspill
Så, du har kjærlighetssorg fordi du har blitt dumpa. Vel, slikt kan føre til at du blir litt aggressiv og forbannet. Da særlig på han eller henne som knuste ditt hjerte. Helt naturlig men da er det lurt å lufte ditt sinne på en ikkevoldelig og sosialt akseptert måte. Her kommer dataspill inn. Det finnes tonnevis av voldelige dataspill du kan skyte, sprenge og knuse deg igjennom. Personlig graver jeg opp Soldier of Fortune 1, Hitman 2 og The Punisher trenger jeg å få ut litt aggresjon. Er du jente som har blitt dumpa av en drittsekk av en mann så har du hvert fall flaks, siden 90% av alle folkene som du kan skyte i slike spill er menn.
Har du noen dataspill du har spilt som har hjulpet mot kjærlighetssorg? Gi tips i kommentarfeltet!
søndag 16. august 2009
Kinobillett for en takk
Jeg ser mye film og mye av det er på kino. Jeg har en utdanning som gjør at jeg har studert film i 5 år pluss at min jobb de siste 3 årene har krevd at jeg må se mye film. Jeg blir faktisk oppfordret til å se film i min arbeidstid og jobben har betalt halvparten av min kinobillett. Pluss at jeg er en filmnerd så det betyr at jeg ser veldig mye film.
Greia er at jeg går og ser film aleine om jeg føler for det. Jeg må som sagt se mye film, aktuell som gammel. Så nye filmer ser jeg på kino. Jeg har mange venner og noen av de jobber med film eller er filmnerder som meg pluss alle mine ”normale” venner så jeg har mange å gå med. Men saken er at jeg kanskje 40-50% av gangene går aleine. Jeg liker å gå og se en kino aleine. Særlig på dagtid, fordi alle andre er på jobb. Jeg bor rett ved Ringen kino i Oslo som sender mye film på dagen. Men også på kvelder kan jeg helt spontant se en kino om jeg ikke har planer.
Kino er for mange en sosial greie, vel for så å si alle. Man går på kino med venner, kjærester eller barn og sitter i kinomørket og nyter/hater/kjeder seg til filmen sammen. Og etterpå så snakker man om filmen, i bilen hjem, på kafé eller i senga. Jeg har mange venner som aldri har gått på kino aleine og hadde heller aldri tenkt tanken. De føler at de er venneløse, patetiske og nerder om de ser en film aleine. Å se en DVD eller film på tv aleine derimot er greit men ikke ute på kino. Jeg er ganske sikker på at de fleste mennesker føler det slik også. Og tydeligvis de ansette på kino. Som sagt, siden Ringen har vært åpent har jeg gått der for å se film aleine. Alltid når jeg skal kjøpe billetter så får jeg spørsmål om jeg skal ha to billetter. Selv om jeg sier til jenta/gutten at jeg skal ha kun en. Til og med når jeg er der på dagtid og det er ingen i kø bak meg får jeg spørsmålet om jeg skal ha to billetter. Det virker som jeg bryter et enormt sosialt tabu med å gå på kino aleine. Særlig jentene ser på meg med litt triste øyne. Akkurat som jeg var en liten valp uten eier. Ene dama sa faktisk en gang: Ah… bare en ja, den var sjelden. Hadde jeg hatt sosiale antenner (noe jeg har men jeg liker å trekke de inn nå og da) så hadde jeg vel blitt flau. Men som sagt, jeg liker å se film aleine pluss at det er en jobb/hobby. De gangene jeg føler meg litt som en sosial outcast får jeg bare lyst til å flashe ansattkortet mitt og rope: Jeg forsker på film, det er faens jobben min!!!
Jeg var på kino i går kveld, aleine fordi jeg ville være av aleine og den pene jenta bak disken spurte om jeg ville ha to billetter selv om jeg hadde sagt en. Pluss at det var lørdag kveld og jeg nettopp har blitt dumpa av dama så akkurat der og da så følte jeg at kino for en var litt sårt.
Ps: Jeg veit at grunnen til at alle som selger billetter på kino spør og går ut ifra at jeg skal ha billetter til 2 eller flere er fordi nettopp sikkert 90% av alle som går på kino går med andre. De gjør det bare av rein refleks.
Greia er at jeg går og ser film aleine om jeg føler for det. Jeg må som sagt se mye film, aktuell som gammel. Så nye filmer ser jeg på kino. Jeg har mange venner og noen av de jobber med film eller er filmnerder som meg pluss alle mine ”normale” venner så jeg har mange å gå med. Men saken er at jeg kanskje 40-50% av gangene går aleine. Jeg liker å gå og se en kino aleine. Særlig på dagtid, fordi alle andre er på jobb. Jeg bor rett ved Ringen kino i Oslo som sender mye film på dagen. Men også på kvelder kan jeg helt spontant se en kino om jeg ikke har planer.
Kino er for mange en sosial greie, vel for så å si alle. Man går på kino med venner, kjærester eller barn og sitter i kinomørket og nyter/hater/kjeder seg til filmen sammen. Og etterpå så snakker man om filmen, i bilen hjem, på kafé eller i senga. Jeg har mange venner som aldri har gått på kino aleine og hadde heller aldri tenkt tanken. De føler at de er venneløse, patetiske og nerder om de ser en film aleine. Å se en DVD eller film på tv aleine derimot er greit men ikke ute på kino. Jeg er ganske sikker på at de fleste mennesker føler det slik også. Og tydeligvis de ansette på kino. Som sagt, siden Ringen har vært åpent har jeg gått der for å se film aleine. Alltid når jeg skal kjøpe billetter så får jeg spørsmål om jeg skal ha to billetter. Selv om jeg sier til jenta/gutten at jeg skal ha kun en. Til og med når jeg er der på dagtid og det er ingen i kø bak meg får jeg spørsmålet om jeg skal ha to billetter. Det virker som jeg bryter et enormt sosialt tabu med å gå på kino aleine. Særlig jentene ser på meg med litt triste øyne. Akkurat som jeg var en liten valp uten eier. Ene dama sa faktisk en gang: Ah… bare en ja, den var sjelden. Hadde jeg hatt sosiale antenner (noe jeg har men jeg liker å trekke de inn nå og da) så hadde jeg vel blitt flau. Men som sagt, jeg liker å se film aleine pluss at det er en jobb/hobby. De gangene jeg føler meg litt som en sosial outcast får jeg bare lyst til å flashe ansattkortet mitt og rope: Jeg forsker på film, det er faens jobben min!!!
Jeg var på kino i går kveld, aleine fordi jeg ville være av aleine og den pene jenta bak disken spurte om jeg ville ha to billetter selv om jeg hadde sagt en. Pluss at det var lørdag kveld og jeg nettopp har blitt dumpa av dama så akkurat der og da så følte jeg at kino for en var litt sårt.
Ps: Jeg veit at grunnen til at alle som selger billetter på kino spør og går ut ifra at jeg skal ha billetter til 2 eller flere er fordi nettopp sikkert 90% av alle som går på kino går med andre. De gjør det bare av rein refleks.
lørdag 15. august 2009
Viral marketing blant bilprodusenter
Reklame har vært viktig i den kommersielle og kapitalistiske økonomien siden starten. Men de fleste ser på reklame som støy og falskt. Så man prøver å ”skjule” reklame og snike det inne der man ikke forventer det. En slik form for reklame er ”viral marketing” og du finner slik reklame ofte på nettet.
Så hva er ”viral marketing”? Det ligger i ordet egentlig. Det er markedsføring som er avhengig av å bli spred gjennom sosiale nettverk, da særlig på nett som blogger, mail, facebook eller myspace. Det er ikke noe reklameselskap som aventerer reklamen eller mediekanaler som viser reklamen. Det er rett og slett avhengig at reklamene skaper en buzz på nettet og blir spredd gjennom sosiale nettverk. Akkurat som et virus som sprer seg og infiserer flere og flere mennesker. Det er avhengig av at folk synes reklamen er smart, morsom eller sjokkerende til å videreformidle til venner og kjente. Ofte er reklamen også vanskelig å identifisere som reklame.
Dette er en billig form for reklame og kan være utrolig suksessfull. Det koster nesten ingen ting siden reklamen blir spredd gratis av folk. MEN det som gjør reklamen så effektiv er at vi får den fra venner og kjente. Altså folk vi stoler på. Så vi bruker tid på å se videoen, lese teksten eller se bildet siden det er bestevennen som har sendt det på facebook og har sagt at dette er utrolig morsom/sykt/provoserende. Reklamene sniker seg med andre ord inn bakveien.
Slik form for reklame er blitt vanvittig populært. Et godt eksempel på en slik reklame er de små babyene på rulleskøyter. Men det var særlig rundt 2003-04 at flere bilprodusenter prøvde seg med viral videos på nettet for å markedsføre sine nye biler.
Først ute var Ford i 2003. De skulle lansere en ny utgave av Ka, SportKa. Så de lagde to ganske spesielle reklamevideoer og slapp de på nett. Begge vidoene skapte masse oppstyr og blei sendt til millioner av mennesker. Den ene reklamefilmen viser en katt som får hodet kuttet av en SportKa og den andre viser en due som blir drept av samme bilen. Taglinenen på reklamen var "The Ka's Evil Twin." Så bilen hadde sin egen vilje og drepte dyr som kom i nærheten av den. Så klart var det mange dyrevernsorganisasjoner som blei rassende pluss masse andre mennesker. Ford fikk masse gratis reklame og bedyret sin uskyld. Ford påsto at det var et reklamebyrå som hadde utviklet reklamene og at de aldri hadde godkjent det fordi den var for ekstremt. En eller annen i reklamebyrået hadde lekket filmene på nett og det var ikke Fords feil. En klassisk viral marketing trekk. Man understrekker at det ikke er reklame og vasker sine hender men folk ser reklamene og merket får masse oppmerksomhet. Du kan se vidoen med katten her eller under.
Videoen med duen kan du se her eller under.
Ford KA Hilarious Banned Commercial - The most amazing home videos are here
Så var det Volkswagen sin tur. I 2004 begynte en reklamevideo av Volkswagen Polo å sirkulere på nett. Den viste en selvmordsbomber som satte seg i en Polo, kjørte den til en gatekafé og sprengte seg i luften. Men Poloen er så tøff at mannen bare sprenger seg utover vinduene i bilen, resten av bilen er like hel. Taglinenen på reklamen var "Small but tough". Reklamene skaper en mediestorm som Ford bare kan misunne. Til og med norske medier omtaler kampanjen. Så klart benekter Volkswagen hele greia. De påstår at det var et reklamebyrå som hadde pitchet ideen men de hadde aldri godkjent reklamene og noen hadde lekket den på nett. Nok en gang så millioner reklamene og merket fikk enormt mye reklame. Nok et vellykket viral marketing stunt. Videoen kan du se her eller under.
Disse videoen var rimelig lett å identifisere som reklame selv om selskapene påsto at det ikke var offisielle reklamer eller at de hadde godkjente reklamene. Jeg skal skrive om flere slike viral marketing stunts som har vært populær men vanskelig å forstå hva de reklamerer om.
Så hva er ”viral marketing”? Det ligger i ordet egentlig. Det er markedsføring som er avhengig av å bli spred gjennom sosiale nettverk, da særlig på nett som blogger, mail, facebook eller myspace. Det er ikke noe reklameselskap som aventerer reklamen eller mediekanaler som viser reklamen. Det er rett og slett avhengig at reklamene skaper en buzz på nettet og blir spredd gjennom sosiale nettverk. Akkurat som et virus som sprer seg og infiserer flere og flere mennesker. Det er avhengig av at folk synes reklamen er smart, morsom eller sjokkerende til å videreformidle til venner og kjente. Ofte er reklamen også vanskelig å identifisere som reklame.
Dette er en billig form for reklame og kan være utrolig suksessfull. Det koster nesten ingen ting siden reklamen blir spredd gratis av folk. MEN det som gjør reklamen så effektiv er at vi får den fra venner og kjente. Altså folk vi stoler på. Så vi bruker tid på å se videoen, lese teksten eller se bildet siden det er bestevennen som har sendt det på facebook og har sagt at dette er utrolig morsom/sykt/provoserende. Reklamene sniker seg med andre ord inn bakveien.
Slik form for reklame er blitt vanvittig populært. Et godt eksempel på en slik reklame er de små babyene på rulleskøyter. Men det var særlig rundt 2003-04 at flere bilprodusenter prøvde seg med viral videos på nettet for å markedsføre sine nye biler.
Først ute var Ford i 2003. De skulle lansere en ny utgave av Ka, SportKa. Så de lagde to ganske spesielle reklamevideoer og slapp de på nett. Begge vidoene skapte masse oppstyr og blei sendt til millioner av mennesker. Den ene reklamefilmen viser en katt som får hodet kuttet av en SportKa og den andre viser en due som blir drept av samme bilen. Taglinenen på reklamen var "The Ka's Evil Twin." Så bilen hadde sin egen vilje og drepte dyr som kom i nærheten av den. Så klart var det mange dyrevernsorganisasjoner som blei rassende pluss masse andre mennesker. Ford fikk masse gratis reklame og bedyret sin uskyld. Ford påsto at det var et reklamebyrå som hadde utviklet reklamene og at de aldri hadde godkjent det fordi den var for ekstremt. En eller annen i reklamebyrået hadde lekket filmene på nett og det var ikke Fords feil. En klassisk viral marketing trekk. Man understrekker at det ikke er reklame og vasker sine hender men folk ser reklamene og merket får masse oppmerksomhet. Du kan se vidoen med katten her eller under.
Videoen med duen kan du se her eller under.
Ford KA Hilarious Banned Commercial - The most amazing home videos are here
Så var det Volkswagen sin tur. I 2004 begynte en reklamevideo av Volkswagen Polo å sirkulere på nett. Den viste en selvmordsbomber som satte seg i en Polo, kjørte den til en gatekafé og sprengte seg i luften. Men Poloen er så tøff at mannen bare sprenger seg utover vinduene i bilen, resten av bilen er like hel. Taglinenen på reklamen var "Small but tough". Reklamene skaper en mediestorm som Ford bare kan misunne. Til og med norske medier omtaler kampanjen. Så klart benekter Volkswagen hele greia. De påstår at det var et reklamebyrå som hadde pitchet ideen men de hadde aldri godkjent reklamene og noen hadde lekket den på nett. Nok en gang så millioner reklamene og merket fikk enormt mye reklame. Nok et vellykket viral marketing stunt. Videoen kan du se her eller under.
Disse videoen var rimelig lett å identifisere som reklame selv om selskapene påsto at det ikke var offisielle reklamer eller at de hadde godkjente reklamene. Jeg skal skrive om flere slike viral marketing stunts som har vært populær men vanskelig å forstå hva de reklamerer om.
torsdag 13. august 2009
Gratis dataspillet Heroes tjener penger
Alle dataspill pleier å koste penger. Er jo logisk det. Så når Dice lanserte at de ville slippe Battlefield Heroes gratis blei mange skeptiske. Man skulle tjene penger på spillet via små microtransaksjoner i spillet. Man skulle kunne kjøpe klær og emotes for ekte penger. Man skulle ikke kunne kjøpe ting som forbedret din sjanse mot andre spiller som bedre våpen. . Jeg har før skrevet om MJ og Heores, hvor du kunne kjøpe MJ kostymer. Mange var skeptisk (meg inkludert) om det var mulig å tjene penger på dette. Nå har svaret kommet.
Heroes har vært åpent for alle siden midten av juni og har fått bra omtale både av norsk og internasjonal spillpresse. Personlig har jeg kastet bort mange timer i spillet og synes selv at det er gøy. Så grunnlaget for å tjene penger burde være der når spillet er bra. Jeg personlig har ikke kjøpt noe klær eller annet for ekte penger, siden jeg ikke har sett behovet. Jeg har registert at mange av mine medspillere springer rundt i klær som de har kjøpt og har lurt på om Heroes har vært en suksess. En ting er at mange spiller det men eneste måten Dice og EA kan tjene penger er om folk kjøper ting inne i spillet.
I går slapp EA en del tall koblet til Heroes og det virker som ting går bra. Spillet har over 1,5 millioner spillere. Hva de måler som spillere veit jeg ikke. Kan være alt fra alle som har skapt en konto til regelmessige spillere. Uansett, det er mange som spiller. Men det som kom som en overraskelse på meg er at en spiller har brukt gjennomsnittlige $20 hver! Dette blir slik for mange penger når du har 1,5 millioner spillere. IGN regner med at Heroes har dratt inn til nå $30 millioner. Noe som ikke er dårlig når du tenker på at spillet er ”gratis”. Om denne trenden forsetter kan Heroes bli en fin melkeku men vi får se. Uansett så tjener EA penger på å gi folk gratis dataspill. Du kan lese om flere tall fra Heroes her på IGN.
At dataspill kommer til å bli gratis som Heroes er nok lite sannsynlig men det åpner jo opp for at microtransaksjoner er en måte dataspillfirmaer kan tjene penger. Og det kan jo bety billigere spill. Vi får se.
Heroes har vært åpent for alle siden midten av juni og har fått bra omtale både av norsk og internasjonal spillpresse. Personlig har jeg kastet bort mange timer i spillet og synes selv at det er gøy. Så grunnlaget for å tjene penger burde være der når spillet er bra. Jeg personlig har ikke kjøpt noe klær eller annet for ekte penger, siden jeg ikke har sett behovet. Jeg har registert at mange av mine medspillere springer rundt i klær som de har kjøpt og har lurt på om Heroes har vært en suksess. En ting er at mange spiller det men eneste måten Dice og EA kan tjene penger er om folk kjøper ting inne i spillet.
I går slapp EA en del tall koblet til Heroes og det virker som ting går bra. Spillet har over 1,5 millioner spillere. Hva de måler som spillere veit jeg ikke. Kan være alt fra alle som har skapt en konto til regelmessige spillere. Uansett, det er mange som spiller. Men det som kom som en overraskelse på meg er at en spiller har brukt gjennomsnittlige $20 hver! Dette blir slik for mange penger når du har 1,5 millioner spillere. IGN regner med at Heroes har dratt inn til nå $30 millioner. Noe som ikke er dårlig når du tenker på at spillet er ”gratis”. Om denne trenden forsetter kan Heroes bli en fin melkeku men vi får se. Uansett så tjener EA penger på å gi folk gratis dataspill. Du kan lese om flere tall fra Heroes her på IGN.
At dataspill kommer til å bli gratis som Heroes er nok lite sannsynlig men det åpner jo opp for at microtransaksjoner er en måte dataspillfirmaer kan tjene penger. Og det kan jo bety billigere spill. Vi får se.
onsdag 12. august 2009
mandag 10. august 2009
Faens Lotta reklame på Spotify
Jeg bruker Spotify. Jeg elsker Spotify. Genialt musikkprogram og det er lovelig. Har ikke lastet ned en eneste MP3 fil ulovelig siden jeg har skaffet meg programmet. Jeg bruker gratis versjon. Så jeg må høre på litt reklame nå og da. Big deal tenkte jeg. Syntes reklamen var helt grei i starten. Faktisk syntes jeg det var ganske bra reklame. Om ting jeg hadde lyst til å høre om, som nye mobiltelefoner eller konserter i Oslo. Jeg tenkte at Spotify kanskje bare kom til å sende reklame som var rett mot mine interreser og musikksmak. Jeg takler reklame mye bedre når det er om ting om jeg tross er opptatt av og har lyst til å kjøpe. En av grunnene til at jeg mottar så mange nyhetsbrev og reklame på mail fra forskjellige nettsteder som Komplett.no eller Amazon. Særlig på Amazon har en historikk over hva jeg har sett på og har kjøpt slik at de anbefaler nye ting til meg som jeg faktisk ofte har lyst til å kjøpe. Sikkelig målrettet reklame. Jeg tenkte at kanskje Spotify kom til holde på slik. De viste jo tross alt en del om jeg pluss de har jo oversikt over hva jeg hører på. Så for meg virket gratis modellen med reklame som ganske fristende. Gjett om det har forandret seg! Faens Spotify har i det siste startet å sende reklame som er så totalt utenfor min målgruppe. Jeg hører på metal, hardocre og punk. Ganske smale og harde saker og jeg har aldri hørt på en pop sang på Spotify. Så for litt siden når jeg sitter å høre på metal-playlisten min kommer en reklamesnutt etter Slayers Disciple.
Det er noe helt forjævelig tyggegummi pop. Det er reklame for en tenåringsartist som heter Lotta og hennes sjelløse overproduserte album Min Egen Stil. HVA FAEN! Reklamen er alt for høy og spyr ut den forferdelige musikk og stemmen til denne stakkers jenta som har blitt kidnappet og voldtatt av platebransjen. Hvorfor i helvete pusher Spotify slik reklame på meg? Jeg kommer ALDRI til å kjøpe eller høre på slik musikk, noe faens Spotify veit fordi de har flere måneder med historikk over hva jeg hører på. Jeg veit at Spotify sliter med å tjene penger og at ”alle” bruker gratisversjonene og at de ikke tjener nok penger. Men herregud, de må vel ha flere reklamespoter de kan sende enn faens Lotta til en 30 år gammel metal/punk fan. Hele poenget med Spotify er jo at de kan har en gylden mulighet til å kunne tilby potensielle kunder ganske detaljert info og målgrupper av sine brukere. De kunne ta mer betalt fordi de VEIT at de som hører faktisk er innenfor målgruppen og sjansen er slik større for at reklamene funker. Det er jo slik fjernsyn har holdt på de siste 25 årene, med detaljerte innformasjon om hvem som ser hva og når på tv, slik at annonsørene betaler mer og treffer sitt segment. Enten må faens Spotify skaffe seg en bedre reklameavdeling eller finne flere og mer aktuelle annonsører slik at folk som er så TOTALT utenfor målgruppen for Lotta reklamen får annen og mer aktuell reklame som ikke gjør at de blir fysisk syke, fornærmet eller forbannet. Jeg er faktisk ganske nærme med å avinstallere hele Spotify til de har fått mer skikk på sin reklamekampanjer. Dette er tross alt 2009 og målrettet reklame er blitt faens normen, ikke slik gammeldags reklamekampanje mentalitet som var før når hele faens Norge fikk den samme reklamen i posten! Og ja jeg veit jeg kan bare kjøpe abonnementet som koster 99 kr i månenden så slipper jeg reklame. Greia er at jeg er ikke villig til å betale den summen når jeg veit jeg kan få musikk gratis. Jeg har heller ikke noe imot reklame heller, det er bare at Spotify har tydeligvis pisser vekk en gylden mulighet for å sende reklamespoter til riktig målgruppe. Slik går de glipp av enorme summer og jager vekk brukere med drittreklame.
PS: Tror du ikke faens Lotta reklamen kom igjen etter at Insense Soothing Torture hadde blitt spilt mens jeg skreiv dette blogginnlegget! FAEN!
lørdag 8. august 2009
BMX XXX – Billig sex gimmick for å selge dårlig dataspill
Som jeg har nevnt før, er ikke sex og nakenhet noe nytt i dataspill. Men ofte er det ikke nødvendig eller har noen særlig gameplay funksjon. Det er bare totalt spekulativt og ofte brukt for å selge flere eksemplarer av et dårlig spill. BMX XXX fra 2002 er et slikt spill som blei sluppet til Xbox, Nintendo GameCube, og PlayStation 2.
BMX XXX er et BMX triksespill. Sånn som Dave Mirra Freestyle BMX 2 spill. Samme gameplay som alle disse skatespillene som finnes. Du kan farte rundt og trikse eller kjøre konkurranser. Men BMX XXX er full av banning og du kan kjøre rundt som toppløse damer i g-streng. Pluss at du kan låse opp videoklipp av ekte stripper som stripper for deg. De tar av seg alle klærne. En slags gulrot for å spille spillet mye, jo mer du låser opp, jo mer tar de av seg klærne. Disse klippene har god nok kvalitet men du lurer på hva som er vitsen. Du kan se en uskyldig versjon her eller under.
Spillet i seg selv fikk greie til dårlige anmeldelser. IGN gav det 6.8. Rykte vil ha det til at produsenten Acclaime viste at de hadde et middelmådig spill og slang inn banningen og nakenheten bare for å skape ramaskrik og forhåpentligvis selge flere kopier. Og gjett om det blei ramaskrik. De fleste store dataspillkjedene i USA nektet å selge spillet og det blei mye bråk i USA (stor overraskelse). Spillet blei også nektet å bli sluppet til PS2 før de sensurerte all nakenheten. Europa blei spillet solgt usensuret men skapte ikke noe debatt eller solgte bra. Det var rett og slett en flopp. Et sørgelig forsøk på skjule at gameplayet i spillet var dårlig eller i beste fall helt greit. Dave Mirra blei også rasende over at hans navnt blei koblet til spillet og saksøkte Acclaime.
Acclaime sleit allerede i 2002 med dårlige salgstall og BMX XXX blei bare nok en spiker i kista. Acclaime gikk konkurs i 2004. Moralen må være at bruk sex og nakenhet i et dataspill med måte eller så kan det går riktig så galt.
Du kan skaffe spillet i dag brukt på nettet eller laste det ned og spille det på en emulator. Vil anbefale en europeisk versjon av spillet på Xbox fordi der finner du alt usensuret. Det er vel den enste grunne til å spille spillet i dag er jo pågrunn av at du kan se litt pupper og lår. Du kan se traileren her eller under for å få en feeling av spillets trashy gameplay.
BMX XXX er et BMX triksespill. Sånn som Dave Mirra Freestyle BMX 2 spill. Samme gameplay som alle disse skatespillene som finnes. Du kan farte rundt og trikse eller kjøre konkurranser. Men BMX XXX er full av banning og du kan kjøre rundt som toppløse damer i g-streng. Pluss at du kan låse opp videoklipp av ekte stripper som stripper for deg. De tar av seg alle klærne. En slags gulrot for å spille spillet mye, jo mer du låser opp, jo mer tar de av seg klærne. Disse klippene har god nok kvalitet men du lurer på hva som er vitsen. Du kan se en uskyldig versjon her eller under.
Spillet i seg selv fikk greie til dårlige anmeldelser. IGN gav det 6.8. Rykte vil ha det til at produsenten Acclaime viste at de hadde et middelmådig spill og slang inn banningen og nakenheten bare for å skape ramaskrik og forhåpentligvis selge flere kopier. Og gjett om det blei ramaskrik. De fleste store dataspillkjedene i USA nektet å selge spillet og det blei mye bråk i USA (stor overraskelse). Spillet blei også nektet å bli sluppet til PS2 før de sensurerte all nakenheten. Europa blei spillet solgt usensuret men skapte ikke noe debatt eller solgte bra. Det var rett og slett en flopp. Et sørgelig forsøk på skjule at gameplayet i spillet var dårlig eller i beste fall helt greit. Dave Mirra blei også rasende over at hans navnt blei koblet til spillet og saksøkte Acclaime.
Acclaime sleit allerede i 2002 med dårlige salgstall og BMX XXX blei bare nok en spiker i kista. Acclaime gikk konkurs i 2004. Moralen må være at bruk sex og nakenhet i et dataspill med måte eller så kan det går riktig så galt.
Du kan skaffe spillet i dag brukt på nettet eller laste det ned og spille det på en emulator. Vil anbefale en europeisk versjon av spillet på Xbox fordi der finner du alt usensuret. Det er vel den enste grunne til å spille spillet i dag er jo pågrunn av at du kan se litt pupper og lår. Du kan se traileren her eller under for å få en feeling av spillets trashy gameplay.
torsdag 6. august 2009
Twitt meg hardt baby!
Ok, jeg liker virkelig sosiale medier som facebook, youtube, myspace, blogger og underskog. Hele Web 2.0 mener jeg er en bra greie som blant annet har gjort at mennesker kan lettere holde kontakt med hverandre i en hverdag som er så hektisk at ansikt til ansikt tid er blitt vanskeligere. Mennesker er av natur sosiale og nysgjerrige og teknologi kan slik være med på å tilfredestille disse lystene. Vi mennesker har også behov for å bli sett og hørt, noe som også kan være vanskelig i det dagelige livet. Nok en gang kan dette behovet bli tilfredstilt via nettet. Men mange av disse sosiale nettstedene har i det siste blitt angrepet for å framheve en stygg narsistisk trend, da særlig twitter har blitt mye omtalt.
Twitter er et gratis sosialt nettverk og micro-blogging tjeneste som gir brukere liv til å skrive 140 tegn store beskjeder, såkalte tweets. Slik kan du oppdatere verden på hva du gjør akkurat nå. Tjenesten er lett å bruke på mobiltelefoner og pågrunn av de korte meldingene du kan skriver så handler tjenesten ofte om deg selv og private gjøremål. Twitter har på ganske kort tid blitt enormt populært, hvertfall i form av medieomtale men kanskje ikke når det kommer til brukere. Twitter har fått en enorm hype. Dette har jo såklart ført til at mange har lurt på hva i helvete dette er for noe, meg inkludert. Dagbladets teknologi kommentator Jan Omdahl har omtalt fenomenet flere ganger i blant annet denne artikkelen: Er Twitter en forfengelighetsmaskin? Her stiller Jan Omdahl seg skepsis til hele tjenesten hvor han omtaler at tjenesten appellere til vårt behov for å bli sett. Sitat: ”Vi vil så inderlig gjerne bli sett, og elsket.” Men så er Jan Omdahl selv på twitter og innrømmer glatt at han vil gjerne ha flere listeplasseringer og høyere antall følgesvenner enn sine kolleger. Han signer også alle sine artikler med sin twitter adresse: Twitter.com/janomdahl
En annen sterk kritikker av nettsamfunn og da særlig Twitter er Andrew Keen. Han mener sosiale medier skaper et samfunn der alle snakker, og ingen lytter. Han mener at sosiale medier og brukerskapt innhold faktisk dreper kulturen, fordi vi alle er så travle med å kringkaste oss selv at vi ikke lenger er villige til å betale for «ordentlig» kultur. Keen har framstått som den fremste kritikkeren av web 2.0 med boken «The Cult of The Amateur: How today's Internet is killing our culture». Dog bokens kvaliteter er omstridt og blant annet Lawrence Lessig har sagt dette om boken: "What is puzzling about this book is that it purports to be a book attacking the sloppiness, error and ignorance of the Internet, yet it itself is shot through with sloppiness, error and ignorance.” Keen kan fort virke som han er negative bare for å være negative men han har noen poenger. Da særlig når han påpeker at vi lever i den digitale narcissismens tidsalder, der vi alle er mest forelsket i vår egen stemme.
Nå har Twitter vist seg de siste halv året at den er mer en navlebeskuende meldinger fra kjendiser som Aston Kutcher og sinnagærne fotballspillere. Bråket i Iran har vist at Twitter har en funksjon utenom det rent private. Den kan rett og slett spille en viktig rolle i samfunnet og hvordan det utvikler seg. I Iran har den hatt en enorm betydning for de protestene og vitnesbyrdene som har kommet fram etter ”valget” i 2009. Ved hjelp av Twitter kunne folk i Iran koordinere protester, advare hverandre om politi som arrestert folk og formidle hva som skjedde i landet etter at verdenspressen blei kastet ut. Internett og sosiale medier blei med andre ord viktig utover det rent personlige. Det berømte diktet "The Revolution Will Not Be Televised" som har stått som en bauta over at media ikke er styrt av folket men de med makta har nå mistet deler av sin betydning. Man kan heller si at "The revolution will broadcasted on internet". En av grunnen til at diktaturer som som Kina og Iran prøver å sensurer internet.
Personlig så har jeg aldri fått taket på Twitter. Jeg synes veldige mye er navlebeskuende der og jeg har ikke noe behov for å følge med på hva folk gjør hele tiden. Facebook og Myspace er nesten for privat og intimt for meg. Men det virker som alle er på Twitter så jeg har lurt på om jeg må skaffe meg en konto. Men nå viser det seg at Twitter er ikke så stort som hypen vil ha det til. En ny undersøkelse foretatt av mediemålingsinstituttet Nielsen viser at det er svært få tenåringer kortmeldingstjenesten. Bruker tallene til Twitter er også meget små i sammenligning med Facebook selv om det vokser stort. Twitter har rundt 4,5 millioner kontoer. Hubspot melder også at de fleste av brukere på Twitter bruker ikke tjenesten. Så Twitter er fortsatt en hypa tjeneste som de fleste ikke bruker men bare leser om. Så ikke få følelsen av at du ikke er hipp eller kul om du ikke er på Twitter. Sannsynligvis kommer ingen til å gå glipp av noe selv om Twitter har blitt utsatt for et DoS angrep idag. Man kan bare oppdatere facebook isteden.
John Stewart, programlederen på The Daily Show er vel uansett den som har greid å si det som kan sies om Twitter og hele sosiale medier trenden på en riktig så satirisk måte. Som vanlig.
Twitter er et gratis sosialt nettverk og micro-blogging tjeneste som gir brukere liv til å skrive 140 tegn store beskjeder, såkalte tweets. Slik kan du oppdatere verden på hva du gjør akkurat nå. Tjenesten er lett å bruke på mobiltelefoner og pågrunn av de korte meldingene du kan skriver så handler tjenesten ofte om deg selv og private gjøremål. Twitter har på ganske kort tid blitt enormt populært, hvertfall i form av medieomtale men kanskje ikke når det kommer til brukere. Twitter har fått en enorm hype. Dette har jo såklart ført til at mange har lurt på hva i helvete dette er for noe, meg inkludert. Dagbladets teknologi kommentator Jan Omdahl har omtalt fenomenet flere ganger i blant annet denne artikkelen: Er Twitter en forfengelighetsmaskin? Her stiller Jan Omdahl seg skepsis til hele tjenesten hvor han omtaler at tjenesten appellere til vårt behov for å bli sett. Sitat: ”Vi vil så inderlig gjerne bli sett, og elsket.” Men så er Jan Omdahl selv på twitter og innrømmer glatt at han vil gjerne ha flere listeplasseringer og høyere antall følgesvenner enn sine kolleger. Han signer også alle sine artikler med sin twitter adresse: Twitter.com/janomdahl
En annen sterk kritikker av nettsamfunn og da særlig Twitter er Andrew Keen. Han mener sosiale medier skaper et samfunn der alle snakker, og ingen lytter. Han mener at sosiale medier og brukerskapt innhold faktisk dreper kulturen, fordi vi alle er så travle med å kringkaste oss selv at vi ikke lenger er villige til å betale for «ordentlig» kultur. Keen har framstått som den fremste kritikkeren av web 2.0 med boken «The Cult of The Amateur: How today's Internet is killing our culture». Dog bokens kvaliteter er omstridt og blant annet Lawrence Lessig har sagt dette om boken: "What is puzzling about this book is that it purports to be a book attacking the sloppiness, error and ignorance of the Internet, yet it itself is shot through with sloppiness, error and ignorance.” Keen kan fort virke som han er negative bare for å være negative men han har noen poenger. Da særlig når han påpeker at vi lever i den digitale narcissismens tidsalder, der vi alle er mest forelsket i vår egen stemme.
Nå har Twitter vist seg de siste halv året at den er mer en navlebeskuende meldinger fra kjendiser som Aston Kutcher og sinnagærne fotballspillere. Bråket i Iran har vist at Twitter har en funksjon utenom det rent private. Den kan rett og slett spille en viktig rolle i samfunnet og hvordan det utvikler seg. I Iran har den hatt en enorm betydning for de protestene og vitnesbyrdene som har kommet fram etter ”valget” i 2009. Ved hjelp av Twitter kunne folk i Iran koordinere protester, advare hverandre om politi som arrestert folk og formidle hva som skjedde i landet etter at verdenspressen blei kastet ut. Internett og sosiale medier blei med andre ord viktig utover det rent personlige. Det berømte diktet "The Revolution Will Not Be Televised" som har stått som en bauta over at media ikke er styrt av folket men de med makta har nå mistet deler av sin betydning. Man kan heller si at "The revolution will broadcasted on internet". En av grunnen til at diktaturer som som Kina og Iran prøver å sensurer internet.
Personlig så har jeg aldri fått taket på Twitter. Jeg synes veldige mye er navlebeskuende der og jeg har ikke noe behov for å følge med på hva folk gjør hele tiden. Facebook og Myspace er nesten for privat og intimt for meg. Men det virker som alle er på Twitter så jeg har lurt på om jeg må skaffe meg en konto. Men nå viser det seg at Twitter er ikke så stort som hypen vil ha det til. En ny undersøkelse foretatt av mediemålingsinstituttet Nielsen viser at det er svært få tenåringer kortmeldingstjenesten. Bruker tallene til Twitter er også meget små i sammenligning med Facebook selv om det vokser stort. Twitter har rundt 4,5 millioner kontoer. Hubspot melder også at de fleste av brukere på Twitter bruker ikke tjenesten. Så Twitter er fortsatt en hypa tjeneste som de fleste ikke bruker men bare leser om. Så ikke få følelsen av at du ikke er hipp eller kul om du ikke er på Twitter. Sannsynligvis kommer ingen til å gå glipp av noe selv om Twitter har blitt utsatt for et DoS angrep idag. Man kan bare oppdatere facebook isteden.
John Stewart, programlederen på The Daily Show er vel uansett den som har greid å si det som kan sies om Twitter og hele sosiale medier trenden på en riktig så satirisk måte. Som vanlig.
| The Daily Show With Jon Stewart | Mon - Thurs 11p / 10c | |||
| Twitter Frenzy | ||||
| ||||
En gammel Sci Fi novelle
Jeg har alltid vært en Sci Fi nerd. Jeg elsket å lese Sci Fi når jeg var ung. Jeg leste tonnevis av bøker på mitt bibliotek når jeg vokste opp. Til slutt hadde jeg lest alle bøkene i Sci Fi delen når jeg var 18-19 år. Og som alle andre nerder så skriver jeg på fritiden min. Har tonnevis av noveller og filmmanus på min pc, til og med noen romaner. I går så åpnet jeg en gammel mappe med historier, ting jeg skreiv når jeg gikk på ungdomskolen. Det var mye rart der. Tenkte derfor jeg skulle dele med dere en av mine gamle noveller som jeg fant der. Den er ikke noe særlig bra og men jeg likt den uansett. Jeg tror jeg var 16-17 år når jeg skrev denne. Prøv å gjett hvem bøker jeg hermet etter når jeg skreiv denne.
Slettet
Men jeg var ikke død. Men det sto i avisen. Jeg så ned på min egen nekrolog med forferdelse.
«Per Knutsen døde i går, 59 år gammel. Han døde av et hjerteanfall. Hans kamerater vil huske hans iherdighet og trofasthet i kampen mot Eurocorp! Han ofret 40 år av sitt liv i kampen for å skape en bedre verden! En samfunnsborger som vil bli savnet!»
Død? Hjerteanfall? Hva var dette? Det måtte være en feil? Jeg var ikke død! Jeg leste nøye gjennom nekrologen min igjen. Jo, det sto Per Knutsen. Det var ikke til å ta feil av! Jeg følte meg kvalm. Hadde jeg blitt slettet? Jeg hadde hørt rykter om folk som hadde blitt «slettet», men jeg hadde alltid ledd av slike rykter. «Bare tøv som Eurocorp sprer for å skape splid blant Utopias trofaste styrker» hadde jeg sagt til mine nervøse kolleger. «Utopia Corp verdsetter sine trofaste arbeidere! Arbeid hardt og ikke spre slike rykter, så vil Utopia Corp belønne dere når krigen er vunnet.» Jeg hadde aldri i mitt liv tvilt på selskapets moral og integritet. Jeg hadde stolt blindt på hva jeg ble fortalt. Slike rykter om at når du nådde en viss alder, så ble du «slettet» fordi du ikke lenger var produktiv nok, bare fordi du var blitt for gammel, hadde jeg aldri trodd på. Jeg skjøv disse tankene vekk. Det var bare en feil. Jeg trengte bare å gå på jobb og snakke med min avdelingssjef på Krigsministeriet! Han ville ordne opp i alle misforståelser. Jeg spiste opp min frokostrasjon selv om jeg hadde mistet matlysten. Jeg kom til å trenge energien hvis selskapets kamp mot Eurocorp skulle lykkes. Frokosten var jo tros alt det viktigste måltidet om dagen.
Jeg gikk ned til Elbanen slik som jeg hadde gjort hver dag de siste 40 årene. Flere hundre andre mennesker sto og ventet på Eltoget. Alle var kledd i Utopias grønne og svarte uniformer. Jeg følte meg mye roligere da jeg så at alt var som det pleide. Alle sto og ventet på Eltoget som skulle bringe dem til Utopia Corps sine store arbeidsanlegg. Jeg måtte trekke på smilebåndet når jeg tenkte på panikken som hadde grepet meg da jeg leste min egen nekrolog i FredsAvisen. Så klart det var en feil! Alt ville rette seg opp igjen når jeg fikk snakket med min avdelingssjef. Eltoget kom kjørende lydløst inn på stasjonen og stoppet opp. Alle gikk på. Snart startet Eltoget opp igjen og kjørte avgårde.
Da jeg kom fram til Krigsministeriet var klokken akkurat 6.54. Alle som jobbet for Utopia Corp startet å jobbe klokken 7. De som kom for sent ble straffet med ti elsjokk. Utopia Corp kunne ikke tolerere at arbeidere kom for sent til arbeid. Tapt tid betydde at Eurocorp fikk et overtak. Noe som kunne bety at krigen ville gå tapt. Jeg hadde aldri kommet for sent. Jeg gikk fram til identifikasjonsmaskinene som sto ved inngangen til Krigsministeriet. Jeg la hånda på dataskjermen slik at maskinen kunne undersøke mine fingeravtrykk for å se om jeg jobbet i Krigsministeriet. Jeg hadde gjort dette tusen ganger før. Datamaskinen undersøkte min håndflate og henvendte seg til meg med en kvinnelig stemme «Du er ikke autorisert til å jobbe her. Vennligst vent her til vakten kommer og anholder deg» Hva! Ikke autorisert! Det måtte være noe galt. Jeg hadde jobbet her i 40 år. Jeg hadde aldri blitt stoppet. Panikken grep tak i meg. En kraftig neve ble lagt på min rygg. «Vil du være så vennlig å komme med meg!» Stemmen og neven tilhørte vakten. En kraftig mann med et hardt ansikt. Han var kledd i Utopias grønne sikkerhetsuniform. I beltet hang elpistolen. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å lystre.
Vakten førte meg igjennom mange lange, sterile ganger. Til slutt stoppet han foran en dør og åpnet den. «Gå inn og sett deg» sa han med en lav stemme. Jeg gikk inn i det kvadratiske rommet og satte meg ned på en stol som sto midt på gulvet. Stolen var det eneste som var i rommet. Vakten lukket igjen døren. Rommet var lite og minnet om en fangecelle. Kun en lyspære lyste opp rommet. Jeg merket svetten rant nedover ryggen. Hva var det som skjedde? En stemme fylte rommet. «Per Knutsen?» Stemmen kom fra taket av og hadde en hard, autoritær klang. «Ja?» fikk jeg stammet fram. «Du har vært en lojal arbeider for selskapet hele ditt liv. Vi setter pris på din offervilje. Takk være din innsats har Utopia Corporation vunnet mange seire over Eurocorp. Krigen mot det imperialistiske Eurocorp er langt fra over. For å vinne krigen må vi ha arbeidere som ikke sluntrer unna arbeidet. Vi trenger effektivitet. Vi trenger et velsmurt apparat som kan en dag knuse Eurocorp, slik at det er kun Utopia Corporation som eksisterer. Slik at verden kan bli samlet under et selskap! Det er kun slik vi kan oppnå fred! Etter våre kalkyler blir den mannlige arbeiders effektivitet redusert med 1 % etter at han har fyllet 59 år. Hvert år blir han 1 % mindre effektiv. Dette kan ikke tolereres hvis vi skal vinne kampen om verden! Derfor har Utopia bestemt at alle mannlige personer over 59 år skal bli slettet! Det betyr at du vil bli erklært død! Alle dine privilegier som arbeider vil opphøre. Du vil bli fjernet fra alle register og du vil opphøre å eksistere. Utopia Corporation takker deg igjen for din innsats!» Stemmen opphørte like brått som den hadde begynt. Jeg gled ned fra stolen og sank sammen på gulvet. Det var sant! Jeg kunne ikke tro det! Alle ryktene jeg hadde hørt var sanne! Jeg hadde blitt slettet!!
Dataoperatøren som satt ved datamaskin nr.9548676 på Informasjonsministeriet fikk beskjed over teleskriveren om å slette all informasjon på en person ved navnet Per Knutsen, personnummer 285694304. Dataoperatøren sukket. Å slette en person fra det elektroniske minne tar flere timer. Det var kjedelig og møysommelig arbeid. Han kikket en gang til over beskjeden. Personen som skulle bli slettet var dømt for høyforræderi mot Utopia Corp. Han var satt opp til å bli henrettet i morgen kl.12. Dataoperatøren lurte på hva personen hadde gjort. Det var ikke første gangen han slettet en person som var dømt for høyforræderi. Dataoperatøren leita i det elektroniske arkivet og fant fram personfilen til Per Knutsen. Han kikket raskt over filen og trykte på delete knappen. Dataoperatøren hadde aldri tenk over at alle personen han hadde slettet, var over 59 år.
Men jeg var ikke død. Men det sto i avisen. Jeg så ned på min egen nekrolog med forferdelse.
«Per Knutsen døde i går, 59 år gammel. Han døde av et hjerteanfall. Hans kamerater vil huske hans iherdighet og trofasthet i kampen mot Eurocorp! Han ofret 40 år av sitt liv i kampen for å skape en bedre verden! En samfunnsborger som vil bli savnet!»
Død? Hjerteanfall? Hva var dette? Det måtte være en feil? Jeg var ikke død! Jeg leste nøye gjennom nekrologen min igjen. Jo, det sto Per Knutsen. Det var ikke til å ta feil av! Jeg følte meg kvalm. Hadde jeg blitt slettet? Jeg hadde hørt rykter om folk som hadde blitt «slettet», men jeg hadde alltid ledd av slike rykter. «Bare tøv som Eurocorp sprer for å skape splid blant Utopias trofaste styrker» hadde jeg sagt til mine nervøse kolleger. «Utopia Corp verdsetter sine trofaste arbeidere! Arbeid hardt og ikke spre slike rykter, så vil Utopia Corp belønne dere når krigen er vunnet.» Jeg hadde aldri i mitt liv tvilt på selskapets moral og integritet. Jeg hadde stolt blindt på hva jeg ble fortalt. Slike rykter om at når du nådde en viss alder, så ble du «slettet» fordi du ikke lenger var produktiv nok, bare fordi du var blitt for gammel, hadde jeg aldri trodd på. Jeg skjøv disse tankene vekk. Det var bare en feil. Jeg trengte bare å gå på jobb og snakke med min avdelingssjef på Krigsministeriet! Han ville ordne opp i alle misforståelser. Jeg spiste opp min frokostrasjon selv om jeg hadde mistet matlysten. Jeg kom til å trenge energien hvis selskapets kamp mot Eurocorp skulle lykkes. Frokosten var jo tros alt det viktigste måltidet om dagen.
Jeg gikk ned til Elbanen slik som jeg hadde gjort hver dag de siste 40 årene. Flere hundre andre mennesker sto og ventet på Eltoget. Alle var kledd i Utopias grønne og svarte uniformer. Jeg følte meg mye roligere da jeg så at alt var som det pleide. Alle sto og ventet på Eltoget som skulle bringe dem til Utopia Corps sine store arbeidsanlegg. Jeg måtte trekke på smilebåndet når jeg tenkte på panikken som hadde grepet meg da jeg leste min egen nekrolog i FredsAvisen. Så klart det var en feil! Alt ville rette seg opp igjen når jeg fikk snakket med min avdelingssjef. Eltoget kom kjørende lydløst inn på stasjonen og stoppet opp. Alle gikk på. Snart startet Eltoget opp igjen og kjørte avgårde.
Da jeg kom fram til Krigsministeriet var klokken akkurat 6.54. Alle som jobbet for Utopia Corp startet å jobbe klokken 7. De som kom for sent ble straffet med ti elsjokk. Utopia Corp kunne ikke tolerere at arbeidere kom for sent til arbeid. Tapt tid betydde at Eurocorp fikk et overtak. Noe som kunne bety at krigen ville gå tapt. Jeg hadde aldri kommet for sent. Jeg gikk fram til identifikasjonsmaskinene som sto ved inngangen til Krigsministeriet. Jeg la hånda på dataskjermen slik at maskinen kunne undersøke mine fingeravtrykk for å se om jeg jobbet i Krigsministeriet. Jeg hadde gjort dette tusen ganger før. Datamaskinen undersøkte min håndflate og henvendte seg til meg med en kvinnelig stemme «Du er ikke autorisert til å jobbe her. Vennligst vent her til vakten kommer og anholder deg» Hva! Ikke autorisert! Det måtte være noe galt. Jeg hadde jobbet her i 40 år. Jeg hadde aldri blitt stoppet. Panikken grep tak i meg. En kraftig neve ble lagt på min rygg. «Vil du være så vennlig å komme med meg!» Stemmen og neven tilhørte vakten. En kraftig mann med et hardt ansikt. Han var kledd i Utopias grønne sikkerhetsuniform. I beltet hang elpistolen. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å lystre.
Vakten førte meg igjennom mange lange, sterile ganger. Til slutt stoppet han foran en dør og åpnet den. «Gå inn og sett deg» sa han med en lav stemme. Jeg gikk inn i det kvadratiske rommet og satte meg ned på en stol som sto midt på gulvet. Stolen var det eneste som var i rommet. Vakten lukket igjen døren. Rommet var lite og minnet om en fangecelle. Kun en lyspære lyste opp rommet. Jeg merket svetten rant nedover ryggen. Hva var det som skjedde? En stemme fylte rommet. «Per Knutsen?» Stemmen kom fra taket av og hadde en hard, autoritær klang. «Ja?» fikk jeg stammet fram. «Du har vært en lojal arbeider for selskapet hele ditt liv. Vi setter pris på din offervilje. Takk være din innsats har Utopia Corporation vunnet mange seire over Eurocorp. Krigen mot det imperialistiske Eurocorp er langt fra over. For å vinne krigen må vi ha arbeidere som ikke sluntrer unna arbeidet. Vi trenger effektivitet. Vi trenger et velsmurt apparat som kan en dag knuse Eurocorp, slik at det er kun Utopia Corporation som eksisterer. Slik at verden kan bli samlet under et selskap! Det er kun slik vi kan oppnå fred! Etter våre kalkyler blir den mannlige arbeiders effektivitet redusert med 1 % etter at han har fyllet 59 år. Hvert år blir han 1 % mindre effektiv. Dette kan ikke tolereres hvis vi skal vinne kampen om verden! Derfor har Utopia bestemt at alle mannlige personer over 59 år skal bli slettet! Det betyr at du vil bli erklært død! Alle dine privilegier som arbeider vil opphøre. Du vil bli fjernet fra alle register og du vil opphøre å eksistere. Utopia Corporation takker deg igjen for din innsats!» Stemmen opphørte like brått som den hadde begynt. Jeg gled ned fra stolen og sank sammen på gulvet. Det var sant! Jeg kunne ikke tro det! Alle ryktene jeg hadde hørt var sanne! Jeg hadde blitt slettet!!
Dataoperatøren som satt ved datamaskin nr.9548676 på Informasjonsministeriet fikk beskjed over teleskriveren om å slette all informasjon på en person ved navnet Per Knutsen, personnummer 285694304. Dataoperatøren sukket. Å slette en person fra det elektroniske minne tar flere timer. Det var kjedelig og møysommelig arbeid. Han kikket en gang til over beskjeden. Personen som skulle bli slettet var dømt for høyforræderi mot Utopia Corp. Han var satt opp til å bli henrettet i morgen kl.12. Dataoperatøren lurte på hva personen hadde gjort. Det var ikke første gangen han slettet en person som var dømt for høyforræderi. Dataoperatøren leita i det elektroniske arkivet og fant fram personfilen til Per Knutsen. Han kikket raskt over filen og trykte på delete knappen. Dataoperatøren hadde aldri tenk over at alle personen han hadde slettet, var over 59 år.
onsdag 5. august 2009
The cake is a lie
Filmer, bøker og tv-serier har alle produsert berømte sitat som blir brukt i det dagelige liv for å frambringe meninger og bilder. Sitat som:”I’ll be back” fra filmen The Terminator (1984), “Off with her head!” fra boken Alice's Adventures in Wonderland (1865) eller “No soup for you!” fra tv-serien Seinfeld (1995). Men det har vært sjeldent dataspill har kommet noe dialog eller tekst som har blitt allmennkunnskap og et fast referansepunkt. Dette har forandret seg med spillet Portal (2007).
Noen gang hørt noen si eller skrive ”The cake is a lie”? Personlig har jeg hørt og lest dette utsagnet mange ganger. Ikke bare fra datanerder men av folk som når jeg har spurt de ikke helt veit hvor utsagnet kommer fra. For å ta hva sitatet betyr så kan du slå opp i urban dictionary. Her står det: “Roughly translates to "your promised reward is merely a fictitious motivator". Popularized by the game "Portal" (found on Half-Life 2's "Orange Box" game release for PC, X-Box 360, and PS3). During the game, an electronic voice encourages you to solve intricate puzzles using cake as a motivating perk. When you have "broken out" of the game's initial testing phase (from threat of death), you find scrawls on walls of the innards of the testing center warning you that "the cake is a lie".”
Eksempel på bruk:
Employee #1: Yo, Dave, manager says we will probably get a promotion if we meet the sales expectations for this quarter.
Employee #2: Yeah, so, don't get your hopes up on that one, Ed. The cake is a lie.
Employee #1: Really, aw crap.
Har du spilt det geniforklarte spillet Portal så har du nok fått et spesielt forhold til nettopp denne setningen. Hele spillet gjennom blir du lovet kake om du kommer til mål, men til slutt viser det seg at alt er løgn og du blir forsøkt tatt liv av. Jeg falt med en gang for setningen. Det gjorde også setningen fikk mer tyngde når en psykopatisk datamaskin kalt GLaDOS hele tiden snakker om kaken som venter på slutten. For meg symboliserte setningen alle de små livsløgnene vi forteller oss selv og blir fortalt gjennom livet. Alle de tingene vi blir lovet men som aldri kommer. Det kan gjelde alt for Himmelen til giftemålet som partneren din lovet kommer.
Etter hvert har ”The cake is a lie” blitt allemannseie. På forumdiskusjoner, hjemmesider og aviser kan du finne dette sitatet brukt om løfter som har blitt brukt eller ikke er realistisk blir oppfylt. Den norske valgkampen er et godt eksempel. Jeg husker fortsatt i 2008 hvor jeg måtte informere mine studenter om at et planlaget seminar måtte bli avlyst, hvor en av studentene sa ganske høyt: The cake is a lie. Noe jeg syntes var rimelig morsomt.
Uansett, som den nerden jeg er har jeg skaffet meg en t-skjorte med skriften på. Det er utrolig mange mennesker som reagerer på den. Du kan få kjøpt den på Jinx for en billig penge.
Portal greide også å få en original sang som blir brukt i slutten av til å bli meget populær. Sangen heter Still Alive og er skrevet av Jonathan Coulton. Antar at de som hører på den er det som har spilt spillet men sangen er virkelig fengende. Høre sangen her eller under.
Noen gang hørt noen si eller skrive ”The cake is a lie”? Personlig har jeg hørt og lest dette utsagnet mange ganger. Ikke bare fra datanerder men av folk som når jeg har spurt de ikke helt veit hvor utsagnet kommer fra. For å ta hva sitatet betyr så kan du slå opp i urban dictionary. Her står det: “Roughly translates to "your promised reward is merely a fictitious motivator". Popularized by the game "Portal" (found on Half-Life 2's "Orange Box" game release for PC, X-Box 360, and PS3). During the game, an electronic voice encourages you to solve intricate puzzles using cake as a motivating perk. When you have "broken out" of the game's initial testing phase (from threat of death), you find scrawls on walls of the innards of the testing center warning you that "the cake is a lie".”
Eksempel på bruk:
Employee #1: Yo, Dave, manager says we will probably get a promotion if we meet the sales expectations for this quarter.
Employee #2: Yeah, so, don't get your hopes up on that one, Ed. The cake is a lie.
Employee #1: Really, aw crap.
Har du spilt det geniforklarte spillet Portal så har du nok fått et spesielt forhold til nettopp denne setningen. Hele spillet gjennom blir du lovet kake om du kommer til mål, men til slutt viser det seg at alt er løgn og du blir forsøkt tatt liv av. Jeg falt med en gang for setningen. Det gjorde også setningen fikk mer tyngde når en psykopatisk datamaskin kalt GLaDOS hele tiden snakker om kaken som venter på slutten. For meg symboliserte setningen alle de små livsløgnene vi forteller oss selv og blir fortalt gjennom livet. Alle de tingene vi blir lovet men som aldri kommer. Det kan gjelde alt for Himmelen til giftemålet som partneren din lovet kommer.
Etter hvert har ”The cake is a lie” blitt allemannseie. På forumdiskusjoner, hjemmesider og aviser kan du finne dette sitatet brukt om løfter som har blitt brukt eller ikke er realistisk blir oppfylt. Den norske valgkampen er et godt eksempel. Jeg husker fortsatt i 2008 hvor jeg måtte informere mine studenter om at et planlaget seminar måtte bli avlyst, hvor en av studentene sa ganske høyt: The cake is a lie. Noe jeg syntes var rimelig morsomt.
Uansett, som den nerden jeg er har jeg skaffet meg en t-skjorte med skriften på. Det er utrolig mange mennesker som reagerer på den. Du kan få kjøpt den på Jinx for en billig penge.
Portal greide også å få en original sang som blir brukt i slutten av til å bli meget populær. Sangen heter Still Alive og er skrevet av Jonathan Coulton. Antar at de som hører på den er det som har spilt spillet men sangen er virkelig fengende. Høre sangen her eller under.
Abonner på:
Innlegg (Atom)