Boktips: Armada

Jeg elsket boken Ready Player One av Ernest Cline. Så jeg måtte såklart lese den nye boken hans Armada som kom ut nå i sommer.

Har du ikke lest Ready Player One, så les den før du leser Armada. Ikke fordi bøkene henger sammen men fordi boken Ready Player One er så mye bedre. Ikke at Armada er dårlig men fordi den blir litt for mye hyllest av nerden med stor N for min smak.

Armada historie er ganske rett fram og det er en vri på en historie du har sett før i populærkulturen i filmer som The Last Starfighter, Tron og Iron Eagle. Nemlig at å spille masse dataspill vil gjøre deg klar til å bekjempe onde styrker som kommer for å ta over verden. Dataspill er ikke tidsfordriv men våpenet som kommer til å gjøre det til helten! Men boken Armada bruker alle disse filmene og bøkene i sin historie, for å forklare hvorfor nettopp de har blitt laget, for trene folk opp til mentalt godta at spilling kan redde verden og gi oss romvesen som fiendebilder som vi må bekjempe. Disse filmene, bøkene og dataspill har militarisert populærkulturen, slik at menneskene på jorden kunne godta sannheten når den blir avslørt når vi blir invadert. Kort fortalt handler historien om en nerd som spiller mye et superpopulært MMO spill (blant de beste) som hele verden er hekta på. Men det viser seg at denne MMO serien er laget av verdens regjeringer for å trene befolkingen opp å kontrollere droner som må kjempe imot en romvesen invasjon som man har vist vil komme i lang tid. Og dette er hva boken handler om. Vil dataspillnerden redde verden og vil helten få jenta?

Det som irretere meg litt med boken er den nesegru hyllesten til nerden og alle popkulturelle referansene. Boken hyller alle som spiller masse dataspill, at dette er heltene. Boken framstiller disse som utskudd som verden trenger for bli reddet. Alle nerder er helter, alle fortjener dama og all æren. Jeg synes det blir litt kjedelig og klisjeaktig. At alle nerder er geeks, at alle dataspillere kan tonnevis av nerdereferanser og ikke passer inn. For meg så blir det litt kunstig, samme med alle referansene Cline presser her og der. Som diskusjoner rundt Marvel helter. Selv om man er nerd og spiller dataspill, så betyr det ikke at man er en vandrende klisje. Slutten på boken er også litt brå, akkurat som forfatteren gikk lei og bare avsluttet litt halvhjertet når selve klimakset er over.

Men boken er enkel og lese og spennende nok, så jeg anbefaler den men den er ikke så god som Ready Player One.

Star Wars er ei hore og du er en horekunde

Jeg elsker Star Wars men ettersom jeg har blitt voksen, har jeg sett meg lei på det jævla maset om å kjøpe alle tingene som Star Wars franchisen spyr ut! Og nå som en ny film har kommet ut, så har det bare toppet seg med kjøpepress!

Funnet i min innboks fra en Star Wars pimp

Å være fan av noe er for meg at man virkelige digger det man er fan av. At man skaffer seg kunnskap, ser og hører på den tingen man liker alt for mye og har følelser ikke alltid er rasjonelle for det man har lagt sin elsk på (litt som kjærlighet). Å være fan betyr ikke man kjøper alt man kommer over fra dette produktet. Nerdekulturen idag er mer og mer preget av kjøpepress, av å fronter det man liker gjennom å eie dritt som blir pushet på deg gjennom alle kanaler. Star Wars er på mange måter den original Hora. Den som startet den kommersielle spin-off kulturen rettet mot fan og normale mennesker. Jo mer dritt du eier, jo mer fan er du.  

Jeg er ikke imot at folk kjøper spin-off produkter av filmer eller spill de liker. Herregud, jeg gjør det selv. Dog jeg må innrømme at jeg får det meste i gaver og jeg eier lite stuff. Jeg eier flere utgaver av Star Wars filmene (VHS, DVD og Blueray) men ikke kjøpt så mye mer. Sverd, masker osv har jeg fått i gaver fra venner og kjærester. Det er ikke noe jeg putter i stua men jeg kaster det ikke. Men jeg trenger ikke å kjøpe alle leketøyene, klærne osv fordi om jeg liker Star Wars. Tvert imot. Jeg føler all denne pushing av spin-off minsker gleden av å virkelig elske noe. Jeg trenger ikke å bruker penger for å vise at jeg er glad i noe(n).

Litt spin-off eier jeg

Å være fan av noe er egentlig helt gratis. Det er så demokratisk og tilgjengelig som det går ann. Du bare digger noe og bruker energi på like det. Jeg likte egentlig Star Wars før jeg så filmene. Jeg så plakater på rommet til mitt søskenbarn på 1980-tallet og blei fascinert. Bygde meg mine egne historier rundt ikonografien jeg så og drømte meg vekk lenge før George Lucas trengte seg inn i hodet mitt. For å feilsitere Huey Lewis and the News: You don't need a creditcard to be a fan". Jeg forstår ikke helt hele denne kjøpepress og pushing av produkter som følger store filmer og dataspill for tiden. Altså, jeg forstår hele strategien godt fra et økonomisk perspektiv. Man vil tjene penger på folk kjærlighet og entusiasme. Jeg forstår ikke hvorfor fan og nerdekulturen har blitt så opptatt av all spin-off produktene?

Jeg vil helle bruke penger på fanhyllester enn plastleketøy

Så jeg sier nei takk til alle  dritten som blir pushet fra Disney og dets partnere rundt Star Wars. Jeg vil ikke ha kattelekene, spisepinner, pizzakjærer eller dusjhodet. GI FAEN MED SLIKT DRITT! Ikke pimp ut Star Wars på gata  for å dekke inn pengene som blei brukt for å kjøpe rettighetene. Lag noe kule ting til fansen, som er relevante for serien og la det være med det. LÆR OG SI NEI DISNEY! Og fans må besinne seg litt, vi må ta ansvar og kutte ned på all horekjøpene. Hvis ikke så blir det å være en Star Wars fan ikke noe annet enn å være en ekkel horekunde som føler seg skitten etter hvert besøk. Og jeg synes etterhvert det er vanskelige å si at man liker Star Wars fordi det har blitt en vanvittig kjøpefest som jeg føler er fremmedgjørende. Fordi hele konseptet med Star Wars er at jeg liker filmene, universet og historiene jeg så når jeg var liten. Hva faen har duct tape med Star wars å gjøre?

Jeg kjøper aldri Season Pass og det burde du heller ikke gjøre

Jeg liker Star Wars. Og jeg likte det jeg fikk testet i Beta av Star Wars Battlefront som EA slapp for noen uker siden. Men jeg har kjøpt spillet idag fordi det var 33% billigere og kommer hvertfall ikke til å kjøpe Season Pass til spillet. La meg forklare hva jeg mener.

Når man lager et dataspill, så skal man selge kopier og tjener penger. Dataspill er en bransje som skal ha penger av deg som forburker. Gjerne mest mulig. Dataspillbransjen er ikke verre enn andre bransjer men ofte så prøver man å gjemme vekk dette faktum gjennom å fokusere på glede, hype og at dataspill er gøy og ofte drevet av entusiasme til mediet av de som lager spill. Men dataspill skal tjene penger og bransjen har de siste årene startet med mange forskjellige måter for å få folk til bruke penger på dataspill. Man kjøper ikke lengre bare et dataspill og så spiller det. Man har mange andre måte å tjene penger på lenge ette man har kjøpt det. Man har Free 2 play, mikrotransaksjoner, DLC og forhåndskjøp. Alt dette er forsøk på få spillere til å betale mer enn det man normalt hadde gjort gjennom å bare kjøpe spillet. Et slik forsøk på få mer penger ut av spillere er Season Pass.

Greia er at store spill som blir sluppet idag blir også sluppet med Season Pass. Det betyr at du kan velge å kjøpe spillet OG alle DLC som spillskaperne lover de skal slippe. DLC betyr Dowloadable Content. Altså alt tilleggsmaterialet som selskapet kommer til å gi ut til hovedspillet etter det er sluppet. Slik at man skal få nye kart, moduser og innhold som man kan leke med. Høres kanskje ikke så dumt ut. I praksis betyr det at du betaler for 2 spill. Du betaler 499 kr for spill og så 499 kr for Season Pass, som gir deg tilgang til alt som blir sluppet til spillet senere, ofte gjennom et år.

Dette er ikke så dumt tenker du, fordi du ser for deg at du kommer til å spille akkurat dette spillet mye og kommer til å kjøpe ekstra innholdet uansett. Men saken er at du ofte ikke veit hva et season pass inneholder av kvalitet eller mengde før du kjøpet det. Spill som Star Wars Battlefront eller BF4 er ofte ikke så veldig detaljerte hva de skal slippe etter spillet er ute. Så du kjøper egentlig i blinde. Og kanskje så får mange inntrykk av endel av innholdet du blir pushet på gjennom et Season Pass egentlig burde fulgt med i hovedspillet. Altså spillskaperen har tatt ut innhold av hovedspillet og prøver å pushe det på deg for å tjene mer penger. Følelsen av bli lurt er med andre ord stor og kjøpe Season Pass oppfordre til dårlig oppførsel fra selskapets side. Anmeldelser av Star Wars Battlefront peker på at spillet føles noe tomt, at Season Pass kommer til å tilføre spillet mer dybde enn det som finnes nå. Så man anbefaler at man venter 1 år for man kjøper det, slik at man får med alt innholdet og betaler lavere!

Jeg har ikke noe imot DLC. Jeg kjøper nedlastbare ting til fullprisspill jeg har kjøpt. Men jeg gjør det bare etter det er sluppet, etter jeg har sett hva det inneholder, hvordan anmeldere omtaler det og om det har noe jeg vil ha eller jeg føler burde vært i hovedspillet fra starten av. Jeg har spilt BF4 mye men ikke kjøpt noe av DLCene som var i Season Pass. Ei heller kjøpte jeg Season Pass når EA hadde senket prisen til 179 på Black Friday. Pushingen av Season Pass når spillet blir sluppet er noe jeg ikke synes noe om. Det tvinger folk til å kjøpe noe man ikke veit hva er, helt i starten for å få flere goder. Det deler også burkerbasen i online spill. Du har folk som spillet hovedspillet og så har du de som har kjøpt alt.Slik at det blir mindre folk å spille med og verre å finne server.

Det er mange som er kritisk til denne praksisen, du kan lese en her. Her blir det påpekt at hovedspillet i Star Wars Battlefront er for tynt og innholdet man lover gjennom Season Pass burde ha vært med i spillet fra starten av. Jeg skal spille Battlefront i kveld mens jeg varmer opp til filmen men jeg kommer nok til å ha en dårlig smak i munnen. Og jeg kommer ikke til å kjøpe noe Season Pass.

Digitale liv - Hva er spesielt med Spill? på Fritt ord

Jeg kom nettopp fra et arrangement i kveld som Fritt Ord holdt om dataspill og det var overraskende bra.

Det heit Digitale - Hva er spesielt med Spill? Det var en paneldebatt med bra deltakere med forskjellige bakgrunner. Du kan lese mer om disse på facebook siden som du finner her. Målet med arrangement var å diskutere hvorfor og hvordan dataspill blir debattert og omtalt i norsk offentlighet. Et stor tema men som fikk en spesielle vinkling rett noen dager før på grunn av nyheten om at LevelUp på VG.no blir lagt ned og Dagbladet Pressfire kanskje blir også lagt ned. Plutselig var spilljournalistikken i flere av de store norske mediehusene nesten vekk. Så dette preget diskusjonene i panelet men også spørsmål fra salen.

Arrangementet var på Fritt Ord sine lokaler og det var litt rart å sitte i disse lokalene og høre på debatten. Fritt ord er kanskje noe man forbinder mer med ytringsfrihet, bøker, presse og kulturkjendiser. Ikke dataspill. Men som leder Knut Olav Åmås påpekte i sin innledning, så er dataspill ikke lengre noe smalt kulturuttrykk. Det er noe all gjøre og det kan formidle så mye, at det er noe Fritt Ord skal satse mer på. Så forvent flere slike ting fra Fritt Ord i framtiden. Noe som jeg personlig synes er bra. Og det var full sal, så det er helt tydelig at mange er opptatt av dette.

Diskusjonen blant panelet var god, innsiktsfull og høflig. Her blei tung ting som etikk, Gamergate, feminisme, nisjepreg, e-sport, norsk spilljournalistikk og gamle dataspill diskutert uten at noen fikk anfall. Alle var høffelige, lyttende og kom med sine perspektiv. Det var deilig å bli minnet på at man kan snakke om heavy ting uten at ting blir usaklig, personlige og skyttergravpreget. Diskusjoner er best i levende liv spør du meg.

Så hva sitter jeg igjen etter Fritt Ord sitt arrangement? Vel, mange ting. For det første så synes jeg det er et stort problem at norske spilljournalister forsvinner. Spillmediet trenger journalister som kan skrive kritisk og uavhengig om spill, komme med anmeldelser men også dypere analysere på norsk. Jeg mener at dataspill er alt for seriøst og stort til å bli overlatt til bloggere og youtubere. Det blir for navlebeskuende og overfladisk. Her er det liten reel kunnskap om dataspill som medium. Man mangler analytisk innsikt og forståelse. Det er lite utdanning og kunnskap. Særlig det å jobbe fram spillkritikker er i mine øyner viktig, for at man kan få bedre og mer modne spill men også hvordan vi snakker om spill.

Men det slo meg også at jeg tror mange av de som var i salen representere et problem dataspill opplever. Mange stilte spørsmål rundt hvorfor dataspill ikke blei sett på som kultur, hvorfor ingen tør å si at de spiller, at det ikke er akseptert for at man spiller osv. Da satt jeg og tenkte hvilken virkelighet disse primært mannlige 20 åringen lever i. Fordi det er ikke min virkelighet som spiller og spillforsker. Ei heller tror jeg det er virkeligheten for vanlige folk. Det er lenge siden dataspill har blitt mainstream. Dataspill er NOE alle gjør idag. Medietilsynets undersøkelse Barn og Medier fra 2014 kom med tall som viser at 94 prosent av alle barn i alderen 9 til 16 år at de spiller dataspill på fritiden. Nesten alle gutter (98 prosent) spiller, men også svært mange jenter (90 prosent) oppgir at de spiller dataspill på fritiden. 

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet kvinnelige spillere i aldersgruppen 16–79 år har økt fra 27 prosent i 2007 til 44 prosent i 2013. Til sammenligning spiller 50 prosent av mennene i samme aldersgruppe dataspill i løpet av en uke. 47% av alle i aldersgruppen 16-79 år bruker spill i løpet av uke i 2013. Vi bruker også mye mer tid på dataspill i denne aldersgruppen. I 2007 så brukte man 1,3 timer. I 2013 så brukt man 6 timer. Dataspillmelding fra Kulturdepartementet kom i 2008 og slo fast at dataspill er kultur, som staten skal satse på, noe de også har gjort med spillstøtte.   

Jeg kunne vist til mye mer statistisk rundt hvem som spiller og hvor mye. Hvor mye penger dataspillbransjen tjener hvert år. Hint: Det er anslått at spillbransjen vil globalt tjente 111 billioner dollar i 2015. Det hadde de ikke gjort om ikke dataspill hadde slått gjennom på alle samfunnslag og land. Spill er ikke nisje lengre og jeg blei forbauset når jeg hører 21 åringer kommer med slike uttalelser, når det har skjedd så mye og skjer mye rundt dataspill. Kanskje her er et av problemene med dataspill, nemlig at folk som er lidenskapelige opptatt av spill egentlig ikke vil at dataspill skal bli allemannseie. Det er mye kulere om det er noe som bare noen få gjøre. Noe som er vårt, som ingen forstår, slik at vi kan ha det for oss selv. Derfor får man slike Gamegate reaksjoner som vi har hatt nå. Slik reaksjonære reaksjoner, som prøver å si at dataspill er bare noe jeg skal holde på med. Som når du var fan av et sært band som plutselig blei stort over natten og alle likte det. Du ville mye heller at banden skulle være smal og sært som bare du likte. Men det er for seint for slik. Dataspill er for lengt blitt noe alle gjør. Candy Crush hadde i 2014 over 93 millioner daglige brukere. Noe som gjør at spill som GT5 og Fallout4 blir små indiespill i sammenligning. Det er som hardcore gamere ikke har fått med seg at alle sitter og spiller på mobiltelefonen sin på bussen. 

Som dere forstår, så var det et bra arrangement, siden det fikk meg til å tenke rundt utfordring tilknyttet dataspill. Jeg håper vi får mer norsk spilljournalistikk men også mer spillkritikk, som tør å bringe perspektiv og tanker til dataspill, ikke bare anmeldelser. Jeg vill ha litt Montages.no, men bare for spill. Pluss jeg tror vi trenger et nytt ord for folk som er opptatt av spill og vil virkelige analysere og diskutere mediet, ikke bare være spillbuff eller fanboy. I film så snakker man om cinephile eller cineaste. Spill trenger noe slikt, kanskje ludophile eller ludoeaste? 

Åh ja, Fritt Ord arrangere også en konkurranse kalt Digitale liv - Nye ord om dataspill. Sjekk det ut her.